Domus teaser

+ Butikk siden 1889

I høst ble Coop Marked Glåmos kåret til årets butikk i kjeden. Butikksjef for vinnerbutikken er Ingunn Klemmetvoll Nilsgård. Hun er født og oppvokst på Glåmos. Ingunn begynte som butikksjef for Coop Marked Glåmos i 1996, men hun har jobbet i butikken siden august 1988. Da Ingunn var ferdig med videregående skole var det ledig et vikariat på butikken. Hun fikk jobben og fikk dermed en fot innenfor, siden har hun vært der. 

– Jeg trivdes kjempegodt, sier Ingunn. Hun liker kontakten med kundene. 

Butikksjef

Etter 12 år ble Ingunn butikksjef. Hun som hadde hatt jobben tidligere ble pensjonist, og Ingunn ble spurt om å ta over. Butikken har hele tiden tatt små skritt fremover, men etter at butikken ble påbygd i 2017, ble det tatt noen store skritt. Da ble butikken fornyet. 

Ingunn er glad for at Glåmosingene er flinke til å bruke butikken sin. I tillegg er hyttefolket flinke til å bruke Coop Marked Glåmos. 

Jensvold Forbruksforening

Bygget som butikken er i nå, ble tatt i bruk julen 1978. Tidligere var butikken litt lenger bort. Butikken på Glåmos har ei lang historie, helt tilbake til 1800-tallet. I dag er den en av de eldste butikkene som drives. Butikken startet som Jensvold Forbruksforening. Ingunn sin tippoldefar, Iver O. Kuraas var med å starte Jensvold Forbruksforening 13. april 1889. Butikken har blant annet vært i lokhuset på stasjonen. 

Kaffekrok

I dag har butikken fire ansatte, i tillegg har de vikarer og sesongmedarbeidere. Butikken er en dagligvarebutikk, men den har også en populær kaffekrok. I butikken er det Tipping, og Coop Marked Glåmos er en avdeling til Røros Apotek med medisinutsalg. Lokalmatdisken med fryst lokalmat er populær, spesielt for hyttefolket. 

Ved utbyggingen i 2017 ble det bygd en kaffekrok, som er blitt veldig populæ. Det er blitt en sosial møteplass i bygda. Et kundetoalett kom også på plass ved utbyggingen. 

Julehandel

Fordi Coop Marked Glåmos er en dagligvarebutikk merker de ikke julehandelen før like innpå jul. Det er ikke så mye julegavehandel. Søndag før julaften er det som regel søndagsåpent. Da er det også en del hyttefolk som kommer innom siden det er langhelg. Ønsket om ei hvit jul er stor, og i Glåmos-området er det store muligheter for det. Derfor er det mange som feirer julen på hytta. 

Det er mange som er innom i førjulstiden i forbindelse med at butikken har Post i butikk. Det er mange pakker og julekort som skal sendes og tas imot. Særlig antall pakker øker fra år til år. Butikken tar også imot pakker for Post Nor, som kundene henter der. 

Kåring

I høst ble Coop Marked Glåmos kåret til årets butikk i kjeden. Hvert år kårer Coop Marked-kjeden den beste av de beste blant landets 187 butikker. Kriteriene favner alt fra kundeopplevelse, de ansattes prestasjoner, omsetningsutvikling og lønnsomhet. 

– Vi er stolt av å bli kåret til årets butikk. Det var artut. Det er veldig stas. Klapp på skuldra, og motiverende for å fortsette, sier Ingunn. At butikken vant denne prisen tror hun har mye med trivsel og samarbeid mellom de ansatte å gjøre. 

– De er et supert team å ha med seg. Vi tøyser og tuller og har det arti. Vi gleder oss til å gå på arbeid, sier butikksjefen. De ansatte prøver å tilfredsstille kundene så godt de kan, og strekker seg etter å få til det som blir etterspurt, og hjelpe dem med det meste. Ingunn tror at butikken er veldig viktig for bygda. 

– Skole, barnehage og butikk er det som holder bygda sammen. Det er limet, sier Ingunn. 

Den gamle butikken som var før dagens butikk. Foto: Privat
Astrid V. Mortensen, Ingunn Klemmetvold Nilsgård, Rita Jensvold og Siri Ertzås. Foto: Hege Anita Tronsmo.

+ Dårlig tidspunkt å selge slakteriet

I kommunestyremøtet i kveld ble det lansert et endringsforslag fra Arbeiderpartiet og Røroslista om å komme tilbake til spørsmålet om eierskapet i slakteriet i 2021.

– Det er dårlig timing og til og med nesten dårlig forretningsskikk å gjøre dette nå. På vegne av Røros Ap og Røroslista lanserer jeg et endringsforslag der vi skal komme tilbake til eierskapsspørsmålet i 2021. Det vil være den forsvarlige holdningen vi skal ha til eierskapet i denne emisjonen, sa Oskar Tørres Lindstad.

Bakgrunn

Røros kommune er medeier i Røros Slakteri AS. Det er avholdt ekstraordinær generalforsamling i selskapet der det ble besluttet å gjennomføre en rettet emisjon. Protokollen og informasjon om emisjonen ligger vedlagt. Røros kommune har mottatt informasjon om kapitalforhøyelsen sammen med en beskrivelse av bakgrunnen for denne.

Røros kommune eier i dag knapt 10 % av aksjene i Røros Slakteri AS og er selskapets største eier. Emisjonen i Røros Slakteri som Røros kommune er invitert til å bli med på og som er beskrevet ovenfor, betyr at kommunen vil måtte kjøpe 175 av de nye aksjene som selskapet legger ut for å opprettholde eierandelen. Dette vil koste kommunen kr 700 000. Denne summen vil måtte finansieres gjennom overføringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet da kommunen ikke har frie investeringsmidler som ikke allerede er bundet opp i vedtatte investeringer.

Sett i lys av budsjett og økonomiplan som kommunedirektøren har fremlagt for formannskap og kommunestyre, er det viktig å sette disse vurderingene opp imot hverandre. Det er fortsatt mulig for kommunen å stå som eier i selskapet uten å bli med på emisjonen. Det vil bety at kommunens eierandel totalt sett går ned.

Røros Slakteri har behov for eiere som sammen gir selskapet den farten det har behov for – både for en langsiktig strategisk utvikling og for utvikling av samarbeidet med leverandørene slik at markedsandelen kan økes. Og ikke minst trenger selskapet eiere som også har mulighet for å være med å bidra til en bedre økonomisk situasjon.

Kommunedirektøren ser med all tydelighet viktigheten av selskapet Røros Slakteri AS. Men med bakgrunn i argumentasjonen over ser kommunedirektøren det som helt nødvendig å anbefale at Røros kommune ikke blir med på emisjonen i Røros Slakteri AS og videre at Røros kommune selger seg ut av selskapet. Samtidig anbefales det sterkt å gå i dialog med ledelsen i Røros Slakteri og ta den tiden som trengs for å legge til rette for en god prosess slik at selskapet totalt sett kan komme styrket ut av at kommunens eierandel kommer over på nye hender.

Vedtak/innstilling:

  1. Røros kommune takker nei til emisjonen med tegningsfrist 20.1.2021 i Røros Slakteri AS.
  2. Røros kommune ved kommunestyrets eierrepresentant informerer Røros Slakteri AS om at kommunen ønsker å tre ut av eierskapet med bakgrunn i at selskapet opererer i et direkte konkurranseutsatt marked.
  3. Kommunedirektøren får i oppdrag å gå i dialog med styret i Røros Slakteri om hvordan Røros kommune best kan avhende sine aksjer i selskapet slik at selskapet kan komme styrket ut av at kommunens eierandel kommer over på nye hender.
  4. Kommunestyret gir kommunedirektøren i oppdrag å komme tilbake til kommunestyret med en egen sak om salg av aksjene i Røros Slakteri AS. Kommunestyret ber om at sakes fremmes så snart det finnes en aktuell kjøper for kommunens aksjer og senest den 31.12.2021.

Endringsforslaget ble vedtatt mot ni stemmer og gjaldt punkt to, tre og fire med et nytt punkt to.

+ Vil selge tomteselskapet

I kommunestyremøtet i kveld under behandlingen av eierskapsmeldingen av kommunen kom Rob Veldhuis (H) med et endringsforslag om å selge kommunen sine aksjer i Røros Tomteselskap AS.

– Det er en uheldig situasjon og en blanding av roller som vi har sett i saken med utbygging av Gjøsvika 5. For meg et bevis at konkurranse på like vilkår i praksis ikke finnes her på Røros. Derfor mener jeg at eierskapet i Røros Tomteselskap er konkurransevridende, og lanserer derfor et endringsforslag om å tre ut av selskapet, sa Veldhuis.

Christian Elgaaen (Sv) og flere representanter fra AP sa seg uenig i forslaget og ville heller se på strategien og rollen til selskapet.

Kommunalsjef Elisabeth Heidtmann sa at det er viktig moment at en eierskapsmelding skal kunne være offentlig.

– Det er et poeng at en eierskapsmelding skal kunne legges frem offentlig. Det kommer eksempel på enkeltsaker på selskaper og eierskap gjennom året der det ikke er slik. Det er saker som per definisjon er unntatt offentlig innsyn, og som inneholder selskapsintern informasjon, sa kommunalsjef Elisabeth Heidtmann som var saksbehandler i saken.

Bakgrunn

Kommuner er gjennom kommuneloven pålagt å utarbeide en eierskapsmelding minst en gang i valgperioden. Den skal vedtas av kommunestyret skal som et minimum inneholde:

a) kommunens prinsipper for eierstyring

b) en oversikt over selskaper som kommunen har eierinteresser i

c) kommunens formål med sine eierinteresser

Røros kommune vedtok en eierpolitikk i 2019. Denne ligger vedlagt. Eierpolitikken beskriver hvilke prinsipper som skal ligge til grunn når kommunen er eier i selskaper og hvordan kommunen skal forvalte sine eierskap. For å sikre en best mulig folkevalgt styring og for å sikre at alle eierskap er politisk forankret, er det i eierpolitikken fastlagt at det skal utarbeides en årlig eierskapsmelding. Slik får kommunestyret en god mulighet til å legge helhetlige føringer for det kommende årets arbeid med de ulike eierskapene kommunen har.

Saksvurdering:

Forrige gang kommunestyret i Røros kommune vedtok en eierskapsmelding var i 2011. Det er 9 år siden, og mye har skjedd med både eierskapet og bedriftene siden den gang. Derfor er det startet helt på nytt med å gi eierskapsmeldingen form og innhold. Dette er et ressurskrevende arbeid. Det foretatt en vurdering (risiko- og vesentlighetsvurdering) av hvor viktig kommunens eierskap i de ulike selskapene er. Ut ifra dette er det tatt en vurdering av hvor intensivt kommunedirektørens arbeid med innhenting av grunnlagsdata fra selskapene skal være.

Kriterier som er vurdert er:

  • Eierskapets påvirkning på kommunens tjenesteproduksjon
  • Eierskapets påvirkning på kommunens rolle som samfunnsutvikler
  • Eierskapets påvirkning på kommunens økonomiske situasjon

I formannskapet i forrige uke fremmet Guri Heggem forslaget om å se på tomteselskapets vedtekter og formål i løpet av våren 2021.

Repr. G. Heggem fremmet følgende tilleggsforslag til Tomteselskapet punkt 1:

Som en del av denne diskusjonen sees det også på selskapets vedtekter og formål i løpet av våren 2021.

Endringsforslaget til Veldhuis ble nedstemt mot fire stemmer og dermed resten av innnstillingen vedtatt med 23 stemmer.

Tilsyn viser at serverings- og utestedene i Røros er flink med smitteverntiltakene

Pressemelding fra Røros kommune

Vi ønsker å gi en stor ros til de lokale serverings- og utestedene i Røros for den gode og viktige jobben de gjør for å ivareta smittevernet i sine virksomheter.

I november utførte vi tilsyn ved 10 serveringssteder i Røros kommune. Dette ble gjort på grunn av kommunenes tilsynsansvar overfor restaurant- og serveringsbransjen etter Covid-19 forskriften. Kommunens plikt til å føre tilsyn med serveringssteder er særskilt regulert i Covid-19 forskriften §18:

Kommunen fører tilsyn med at virksomhetene som nevnt i denne forskriften kapittel 3 og 4 driver smittevernfaglig forsvarlig. Kommunen kan gi pålegg etter smittevernloven § 7-1 eller folkehelseloven kapittel 3.

I tillegg er kommunen pliktig til dette etter smittevernloven§ 7-1.

Tilsynet ble utført på totalt 10 serveringssteder

Tilsynet ble utført av helsevakt, delegert fra kommuneoverlege. Tilsynet ble forhåndsvarslet den 15.10.20. En sjekkliste for tilsyn ble benyttet, og alle serveringssteder fikk uanmeldte besøk. Sjekkliste ble gjennomgått, og lokaler og smitteverntiltak ble observert og sjekket.

Ingen av serveringsstedene har brudd på Covid-19 forskriften

Det er generelt svært god oppfølging av smitteverntiltak på serveringsstedene. Alle har satt i gang tiltak som skal forhindre smitte. De viser også god kunnskap om smittevern, og et ønske om å følge krav til god smittevernfaglig drift.

Det konkluderes derfor med at alle serveringsstedene driver smittevernfaglig forsvarlig, og oppfyller kravene i Covid-19 forskriften.

+ Mye mat under treet i år

Norge er kjent som matpakkelandet, på grunn av tradisjonen med å ha med seg nistemat på jobb. I år er den store julegavetrenden matpakker også under juletreet. Kjetil Kvarteig, som er ansvarlig for lokalmat i Coop Midt-Norge har sett denne trenden utvikle seg over år. Han har derfor tatt initiativ for å få lokalmatprodusentene til å lage pakkeløsninger.

Disse pakkeløsningene har allerede vist seg å være en kjempesuksess.

+ «Olav» tilbake på Røros

Den gruvelagrede akevitten “Olav” fra Atlungstad Brenneri på Stange kommer til Vinmonopolet på Røros denne uken.

Akevitten har vært lagret i Olavsgruva i tett på to år og ble hentet ut tidligere i høst. Vinmonopolet på Røros har bestilt opp brorparten av produksjonen sier daglig leder for Atlungstad Brenneri Romain Jourdan.

– Vinmonopolet på Røros har bestilt litt over 1000 flasker (av 1332), så det blir forhåpentlig nok til alle, sier Jourdan til Rørosnytt.

Atlungstad samarbeider med Røros Bryggeri- og Mineralvannfabrikk om salg og produksjon av denne akevitten. Akevitten “Olav” fører seg inn i rekken av småskala serier med akevitt som brenneriet på Stange har gitt ut.

Etiketten er designet av Røros Bryggeri- og Mineralvannsfabrikk. Foto: Atlungstad Brenneri.

Årsaken til at akevitten ble lagret i Olavsgruva er at luftfuktigheten der er perfekt for å modne akevitt. Hvis det er for tørr luft fordamper vannet og man får for sterk blanding med for mye alkohol.

Er det riktig luftfuktighet som i gruva, så fordamper alkoholen raskere enn vannet og dermed får man et bedre resultat med den smaken man ønsker.

+ Ulvejakt i Härjedalen

Länsstyrelsen i Jämtlands län har gitt grønt lys for jakt på to ulver i vår nabokommune i øst, Härjdalen. Fellingstillatelse er gitt etter at reinsdyr er tatt av ulv i Tåssåsens sameby nord for Funäsdalen. Det er samebyenen som har søkt om fellingstillatelse på de to ulvene.

Fellingstillatelse er gitt fram til 12. desember. Det er funnet tre reinsdyr som er drept av ulv rundt Björnrike. Det er også funnet et ulvedrept reinsdyr i nærheten av Rätan. Det er funnet spor etter to ulver i området.

Det er to ulverevir i Jämtlands län. Begge disse revirene ligger helt øst i länet og går over i Gävleborgs län. Det anslås å være 16 dyr til sammen i de to flokkene. Det hender innimellom at ulvene legger ut på vandring langt utenfor revirene, og det har også hendt at det har kommet ulv over på norsk side av grensen.

Det har kommet ulv inn i reinbeiteområdene også tidligere i vinter. Også da innvilget länsstyrelsen fellingstillatelse, men den ble omstøtt i Forvaltningsrätten.

+ Åpnet midt under julekatalogen

I høst ble Kitch´n Røros kåret til årets faghandelsbutikk for 2019 i Coop Midt-Norge. Butikken leverte sterke tall og gode resultater i fjor. Butikksjef Marte Knutsdatter S. Skancke og hennes ansatte har høyt kundefokus, og er hele veien opptatt av å videreutvikle butikken. Butikksjefen setter pris på å bli kåret til årets faghandelsbutikk. 

– Det var artig! Veldig glad for det, sier Marte Knutsdatter S. Skancke. Hun ble veldig overrasket fordi det var konkurranse i faghandel i hele Coop Midt-Norge, og det er noen butikker. Så Marte og hennes ansatte trodde ikke at de skulle klare det. De prøver hele tiden å fokusere på kostnader og at de skal ha en fin butikk som er ryddig og som følge konseptet til Kitch´n.

Julekatalog

Kitch´n Røros startet i november 2012, da var butikken i andre etasjen på kjøpesenteret. Butikken åpnet med et heidundrende julesalg, midt under julekatalogen i 2012. I dag er butikken i første etasjen. Dit flyttet den i 2015. Marte har vært leder for butikken hele tiden.

– Da jeg begynte, visste jeg ikke hva jeg gikk til. Ei stekepanne var ei stekepanne liksom. Men jeg har lært litt etterhvert, sier Marte  

Kjøkken

Det er kjøkken som er hovedtema i butikken. Det har de det meste til, og i alle prisklasser. Det er litt av konseptet til Kitch´n at alle skal kunne handle der til forskjellige prisnivå. 

Marte liker å være leder for Kitch´n Røros. Kitch´n en kjede som er fremoverlent, og veldig på. Det er aldri noe som er for dumt å spørre om. Dersom man er ny og tar kontakt med kjeden så er de bestandig parat til å hjelpe deg dersom det er noe. 

Det skjer mye i kjeden. De har nye kampanjer nesten hver måned, med ny katalog og nye utstillinger skal på plass. 

– Det blir ikke kjedelig, vi har alltids noe å holde på med. Det liker jeg, synes det er artig å sette utstillinger og lage nye podier. Trives veldig godt med det, sier Marte. 

Julen

Førjulstiden er ei travel tid. Mellom 30 – 40 % av årsomsetningen til butikken kommer i forbindelse med julen. Julekatalogen kom i slutten av oktober. Da går det noen dager, så begynner handelen, som varer til og med nyttårsaften. 

– Det er ei travel, men fryktelig artig tid. Det er mye varer som skal ut, mange fine kampanjer og mange trivelige kunder, sier Marte. Før jul kjøper folk alt fra gryter til krydder. Julegaver, nye vinglass, nytt juleservise, og gå bort-gaver er populært. 

Hagaen

Marte er født og oppvokst på Røros. I følge Marte bor hun på verdens beste plass, som er Hagaen. Hun har en del dyr, blant annet hunder. Om vinteren kjører hun hunder. Hun har en samboer. Ingen barn, men mange tante Pose-barn.

+ Mye folk i gatene

Jul på Røros ser ut til å ha slått veldig godt an. Nå i dag har det vært veldig mye folk i gatene. Rørosnytt har fått henvendelser fra flere bekymrede lesere, som spør om dette er trygt. En leser skriver at vi får bare håpe at ikke alt for mange blir smittet. En annen spør om dette kan være lov.

Det er gjort en del tiltak, for å hindre smittespredning. Ved noen av butikkene er det tellenisser, som passer på at det ikke er for mange inne i butikkene samtidig. Reglene fra folkehelseinstituttet sier at folk skal holde en avstand på minst en meter. De som kommer fra områder med mye smitte, skal holde to meter. Ut fra bildene Rørosnytt har fått tilsendt, kan det tyde på at avstandsreglene kan by på utfordringer.

Jul på Røros ble til, for å få større spredning på besøket. Julemarked på Røros var opprinnelig planlagt å finne sted denne helga. Tilstrømningen kan kanskje tyde på at ikke alle har fått med seg at julemarkedet er avlyst.

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad har vært i kontakt med lederen i handelstanden og senterlederen på Domus. Hun er beroliget over det hun har fått høre derfra, og ikke veldig bekymret nå.

— Det har fungert med tellenisser og begrensning i hvor mange som er sluppet inn i butikkene. Butikkene har god kontroll, og det samme gjelder serveringssteder og hoteller. Det som kan gjøres er gjort, og folk må også ta ansvar selv for å holde avstand utendørs, sier Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

+ Flygerforbundet krever svar fra Samferdselsdepartementet

Norsk Flygerforbund har skrevet brev til Samferdselsdepartementet om driften av Flyruta mellom Røros og Oslo. Forbundet spør om wet-leasing er i samsvar med loven, og om personalets vilkår har vært ivaretatt. Air LEAP wet-leaset flyvningene mellom Oslo og Røros samt Oslo og Ørland til selskapet Sveaflyg/Lipican Air en periode. Dette ble gjort etter avtale med Samferdselsdepartementet..

Wet-leasing vi si at man leier inn et annet selskap som stiller med fly, mannskap, drivstoff og alle sertifikatene som trengs. Selskapet utfører så oppdraget til en avtalt pris. Denne løsningen ble valgt på Røros, i forbindelse med at flyrutene mellom Oslo og Røros ble slått sammen med flyruta mellom Oslo og Ørland. Fordi anbudet stiller krav om at det skal tilbys et minsteantall flyseter (20 500 seter per vei per år, eller omtrent 56 seter daglig) ble flyene til Air Leap for små. Selskapet måtte da enten fly ruten flere ganger om dagen eller operere ruten med en større flymaskin. Air Leap leide siden inn en Saab 2000 (50 seter) fra det svenske selskapet Sveaflyg. Sveaflyg har ikke egne fly eller egen driftstillatelse (AOC). Sveaflyg leide fly og mannskap fra det slovenske selskapet Lipican Aer. Disse flyene (registrering SE-LOM og SE-KXK) og har trafikkert ruten OSL-RRS-OLA siden august.

Sammenslåingen av de to rutene og løsningen med Wet-leasing av et større fly, var avklart med Samferdselsdepartementet. Dette ble godkjent som et koronatiltak. Ordningen med wet-leasing opphørte 22. november, og Air Leap flyr nå ruta med egne fly og eget personale.

I brevet til Samferdselsdepartementet går det fram at Flygerforbundet er svært kritisk til denne løsningen.

– Norsk Flygerforbund er bekymret for at ruten mellom Oslo og Røros ikke opereres i henhold til kravene i anbudet. Spesielt bekymret er forbundet for bruken av wetlease. Det har tidligere vist seg at wetlease gjør det vanskelig å føre kontroll med ansattes arbeidsforhold, og det kan potensielt skape uklarheter hva gjelder tilsyn av selskapet. NF er bekymret for at dette kan føre til at det opererer flygende personell i Norge på vilkår som hverken harmonerer med European Pillar of Social Rights, eller den norske arbeidslivsmodellen. Norsk Flygerforbund har dokumentasjon på at det allerede har forekommet operasjoner på norsk jord med aktører som undergraver norske arbeidsvilkår, og av hensyn til flysikkerheten, er vi av den oppfatning at det er viktig å skape bevissthet rundt denne problemstillingen snarest, skriver Flygerforbundet i brevet.

Norsk Flygerforbund ber Samferdselsdepartementet redegjøre for følgende punkter:

– Opererer Air Leap ruten mellom Oslo og Røros i henhold til regler og krav som stilles i konkurransegrunnlaget.

– Er det gitt sin aksept forbruk av wet-lease på ruten Oslo-Røros. Er dette eventuelt avgrenset i tid

– Muliggjør tilbudet til Air Leap bruk av wet-lease. Hvordan sikkerstilles det i så fall at arbeidsforholdene i eventuelle wet lease underleverandører ikke undergraver norske arbeidsforhold, heter det i brevet, som er signert av Forbundsleder Yngve Carlsen.

– Vi har tillstånd från Samferdselsdepartementet att wet-leasa Sveaflyg/Lipican. De har operativt tillstånd från norska Transportstyrelsen att operera på Röros. piloterna är anställda på svenska avtalsvillkor och cabin crew har varit våra egna, sier CEO and Accountable Manager i Air LEAP Jon Melkerson til Rørosnytt.

Air Leap ble i juni 2019 tildelt kontrakt på FOT-ruten Røros-Oslo (RRS-OSL) for perioden 1. april 2020 – 31.mars 2024.