Ja til privatskole på Glåmos

Undervisningsdirektoratet har godkjent søknaden fra ei gruppe foreldre, om etablering av Montesorriskole på Glåmos. I flere år har Glåmos skole vært nedleggingstruet. For å se på hva som kunne gjøres med situasjonen ble det i januar 2015 arrangert et allmøte i regi av FAU Glåmos sammen med FAU Brekken skole. Der ble det informert om montessoripedagogikken og hvordan man starter en montessoriskole.

Et spørreskjema i etterkant av møtet viste at det store flertall var positiv til intitativet og det ble dannet en arbeidsgruppe som skulle jobbe med å sende inn søknad til Utdanningsdirektoratet om å få etablere en friskole på Glåmos.

Søknaden ble sendt og er nå ferdigbehandlet, og undervisningsdirektoratet har gitt tillatelse til oppstart av montessoriskole på Glåmos. Foreldrene som skal ha barna sine på Glåmos skole i årene framover må derfor ta stilling til om etablering av en friskole er aktuelt.

SB Seating satser på Røros

Scandinavian Business Seating satser videre på fabrikken på Røros ved å investere 8 millioner kroner i utvikling av produksjonsløsninger og produksjonsutstyr.

Scandinavian Business Seating eier varemerkene HÅG, RH, BMA og RBM, og er skandinavisk markedsleder innen design og produksjon av sittemøbler til private og offentlige kontormiljøer. Alle 550 ansatte gjør en felles innsats for å realisere selskapets visjon: “Making the world a better place to sit!”

Scandinavian Business Seating har hovedkontor i Oslo og produksjonsenheter på Røros i Norge, Zwolle i Nederland og i Nässjö i Sverige. Selskapet har i tillegg datterselskaper i Danmark, Tyskland, Nederland, Storbritannia, Frankrike, Sveits, Singapore, Kina, Hong Kong og Australia.

SB Seating produserer sine sitteløsninger etter prinsippene for «Masseprodusert Skreddersøm» (Mass Customization). Fabrikken på Røros blir regnet blant de aller fremste innen masseprodusert skreddersøm, og har gjort seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt innen området.

Nytt pulverlakkeringsanlegg

For å sikre framtidig konkurransekraft investeres det i nytt pulverlakkeringsanlegg på fabrikken på Røros. Det nye anlegget er en vesentlig oppgradering, og sikrer at SB Seating vil kunne levere miljømessig riktige kvalitetsprodukter med stor grad av lokal verdiskapning. Anlegget vil levere produkter i pulverlakkert stål og aluminium, primært til SB Seatings fabrikker. Anlegget vil i tillegg til å øke kapasiteten på pulverlakkering med ca 40%, også redusere energiforbruk vesentlig gjennom bedre utnyttelse av tilført energi.

Videreutvikling av produksjonssystem for Masseprodusert Skreddersøm 

SB Seating Røros produserer etter prinsippene for masseprodusert skreddersøm , og etterstreber å kunne produsere alle hovedmodeller uten omstilling i produksjonen. Stadig økende kompleksitet i produktporteføljen fører til behov for kontinuerlig å utvikle smartere produksjonssystemer. For å fortsatt kunne produsere hvilken som helst kundespesifisert stol uten effektivitetstap, utvikler vi nå neste generasjons produksjonssystem Superflex 2.0. I april starter implementering av den tekniske løsningen, som skal bidra til økt produktivitet på eksisterende produktportefølje. Med dette sikrer vi at vi også i framtiden kan produsere 1000 ulike stoler like raskt og effektivt som 1000 identiske stoler , skriver SB Seating i en pressemelding.

Uforutsigbarhet hemmer utvikling av bærekraftig biodrivstoff

Leserinnlegg av Erik Lahnstein, adm direktør i Norges Skogeierforbund.

NRK har de siste dagene satt søkelys på at en del av biodrivstoffet som selges i Norge er basert på produkter fra palmeoljeproduksjon. Klimagevinsten og bærekraften ved dette råstoffet er omdiskutert.

De mange skiftene og den store usikkerheten i rammevilkårene for biodrivstoff er en direkte årsak til at arbeidet med å utvikle biodrivstoffproduksjon basert på nasjonale bærekraftige kilder ikke har kommet lenger. Vinglingen i politikken innebærer at kostnadene og risikoen for alle aktører som skal produsere, distribuere og bruke biodrivstoff øker. Da uteblir investeringene, arbeidsplassene og de miljømessig beste løsningene, og man baserer seg heller på å importere drivstoff eller enkel produksjon basert på importert matolje.

Da den rødgrønne regjeringen i statsbudsjettet for 2010 overraskende innførte halv veibruksavgift på biodrivstoff, gikk de bedriftene som hadde investert i biodrivstoffproduksjon konkurs. Norske Skogs datterselskap Xynergo, som arbeidet med å starte storskala produksjon av biodrivstoff basert på skogsråstoff på Hønefoss, ble avviklet. Overgangen til bruk av biodrivstoff i store lastebilflåter stoppet opp eller ble reversert.

Partiene som den gangen var i opposisjon, brukte store ord om hvor ødeleggende et slikt uforutsigbart skifte var. Etter et godt lobbyarbeid og ikke minst et sterkt påtrykk fra Venstre og Kristelig Folkeparti ble det i budsjettavtalen for 2015 enighet om igjen å frita biodiesel for veibruksavgift. Regjeringen gikk i sitt fremlegg til revidert budsjett for 2015 likevel inn for «å ikke følge opp» Stortingets vedtak. Alle midlene som var avsatt for å gjennomføre tiltaket fra 1. juli, var trukket inn, og det ble ikke gitt noen signaler om hvilke ambisjoner man hadde for den videre biodrivstoffsatsingen.

Gjennom forhandlingene i Stortinget kom det på plass en god løsning. Bare det biodrivstoffet som blir solgt utover det som er nødvendig for å ivareta omsetningspåbudet (som krever at 5,5 prosent av alt drivstoff som selges er biodrivstoff), skal være fritatt for veibruksavgift. Men i sin merknad til budsjettet skriver stortingsflertallet at man «ønsker å stimulere til bruk av biodrivstoff inntil videre» (vår utheving), og det vises til at det skal foretas en «helhetlig evaluering» av veibruksavgiften i 2020. Er det rart om investorer kan bli usikre på hva fremtiden vil bringe?

Gjennom en tverrpolitisk enighet har Stortinget sikret forutsigbare og svært gode rammevilkår langt utover én stortingsperiode for å fremme bruken av elektriske kjøretøy. Resultatene er formidable. Norge er blitt et av de drivende markedene for en hel internasjonal industri. Men all kompetanseutvikling og alle industriarbeidsplasser kommer utenfor landet.

Når det nå brukes milliarder på å fase inn mer biodrivstoff, må dette skje på en måte som skaper forutsigbarhet og som legger grunnlaget også for norske arbeidsplasser og mer miljøgunstige alternativer.

Statkraft arbeider med å realisere storskala biodrivstoffproduksjon på Hurum basert på skogråstoff, Viken Skog arbeider for produksjon på Hønefoss og SynSel ønsker å etablere flere anlegg i noe mindre skala blant annet i Telemark og Agder.

Klima- og miljøministeren bør sammen med Næringsministeren invitere skognæringen, sentrale industriaktører og andre nøkkelaktører til dialog. For å tilrettelegge for produksjon basert på nasjonale bærekraftige bioressurser bør regjeringen legge fem en helhetlig plan for hvordan biodrivstoffpolitikken skal utformes over tid. På samme måte som el-bilpolitikken bør planen forankres gjennom et bredt forlik i Stortinget slik at investorene får forutsigbarhet og rammer til å kunne investere i mer avansert og miljøvennlig produksjon i Norge.

Erik Lahnstein, adm direktør i Norges Skogeierforbund

 

 

38,2 millioner i overskudd

Resultatet før skatt ble 38, 2 millioner kroner. Forretningskapitalen økte med 2,5% til 5,5 milliarder kroner. Tallenes tale er klar. 2015 ble et godt år for Rørosbanken.

Mandag 29. februar ble det avholdt møte i forstanderskapet hvor bankens årsregnskap for 2015 ble gjennomgått og godkjent.

– En fortsatt god drift med tilsvarende overskudd gir RørosBanken mulighet til å være den aktive støttespiller for lokalt næringsliv. Videre gir dette også RørosBanken mulighet til å tilbakeføre betydelig midler i form av gaver til allmennyttige formål herunder bankens næringsfond som RørosBankens forstanderskap avsatte samlet kr. 1,7 millioner på forstanderskapsmøte.

I tillegg kommer vesentlige midler som årlig blir benyttet til sponsing av ulike prosjekter og arrangementer. Det ble videre gjennomført en rekke valg herunder valg av representanter til RørosBankens styre.

Styret består av Erling Mjelva (leder), Ingulf Galåen (nestleder), Nils Martin Tidemann, Bente Sundt, Torill Bakken, Hilde Kristin Bonde og Erling Skogås (ansatterepresentant). Fast møtende vararepresentanter er Jon Birger Tronsaune og Hilde Flatås Dahlen (ansatterepresentant), heter det i en pressemelding fra banken i dag.

Slik blir nye Øgle

Ombyggingen av Øgle til leilighetskompleks er i full gang. Alt inne i huset er fjernet, og inne i tømmerkassen settes det opp nye skillevegger. Fasaden endres også en del. Det mest iøynefallende, blir det nye heis og trappehuset på siden mot Milano. Det kommer også en loftsgang, med inngang til leilighetene i andre etasje.

De kommer 10 leiligheter i bygget. Det blir fire i første etasje, fire i andre etasje, og det blir to loftsleiligheter. Leilighetene blir universelt utformet, og leilighetskomplekset får heis.

Rørosnytt har møtt Byggentrepenør Ivar Näs, og fått en rundtur i bygget halvveis i byggeproessen.

Stor monteringsjobb

Det er mange fisker, som skal på plass før hele stimen med fisker er montert under taket i det nye badeanlegget ved Røros Hotell. Som Spiderman ligger Per Lysgård på alle fire og fester fiskene møysommelig. Når badegjestene ligger på ryggen og ser på fiskestimen som svømmer i lufta under taket, skal de gjøre det trygt, uten å riskere å få en fisk i hodet.

Utsmykning, skal også tåle nærkontekt med baller og lignende, uten å floke seg.

Fiskene er også meget sentrale i lanseringskampanjen for det nye badeanlegget.

Fiskene-3 Fiskene-2 Fiskene

 

Åpner i dag

I dag åpner Røros Hud og Velvære. Driver er Berit Skogås som er utdannet hud og spaterapeut. Hun var ferdig utdannet i 2007. Og nå starter hun egen salong i utleiefløyen til LHL-Klinikkene Røros. Der blir hun i miljø sammen med frisør, kiropraktor, massør og Bedrifthelsetjenesten.

Berit har jobbet 5 år på Parfymeriet i Kjerkgata. Der hadde hun hud og fotpleie. Det siste året har Berit jobbet i resepsjonen på LHL-Klinikkene Røros, og fulgt med på etterspørselen på slike behandlinger som hun kan gi.

– Nå ønsker jeg å gi deltakerne på LHL-Klinikkene Røros og andre på Røros hud og velværebehandlinger, sier Berit til Rørosnytt.

I salongen sin skal Berit tilby fotpleie, hudpleie, neglepleie og farging og forming av vipper og bryn. I tillegg har hun noen nye planer utover høsten.

– Markedet er stort nok til å starte en egen salong. Og jeg er lett tilgjengelig for deltakerne på LHL-Klinikkene og omsorgsboliger, sier Berit. Hun legger til at når lokalene ble ledig var det bare å hive seg rundt. Det er dette hun ønsker å jobbe med, og dette er hun flink til.

 

 

Senere morgenfly

Fra første april kommer morgenflyet fra Røros til Oslo til å lette 45 minutter senere på dagen. På søndager vil flyet fr Røros til Oslo gå nesten fire timer tidligere på dagen. Det er også flere andre justeringer i rutetidene, men antall flyvninger endres ikke.

Dette er Widerøe som opererer flyvningene til og fra Røros nå.

Man-tor Man-tor  Fre  Fre Fre Lør Søn Søn
Fra Røros 06:15 14:23  06:15  14:43 19:58 17:58
ankomst Oslo 07:10 15:15  07:10  15:35 20:50 18:50
Fra Oslo 13:10
19:50
 13:30  18:50 16:45  20:25
ankomst Røros 14:03 20:43  14:23  19:43 17:38 21:18

 

Her er de nye rutetidene, som gjelder fra 1. april 2016.

Man-tor Man-tor  Fre  Fre Fre Lør Søn Søn
Fra Røros 07:00 14:13  07:00  14:43 19:58 14:18
ankomst Oslo 07:55 15:05  07:55  15:35 20:50 15:10
Fra Oslo 13:00
18:35
 13:30  18:50 13:05  18:35
ankomst Røros 13:53 19:28  14:23  19:43 13:58 19:28

Provosert av skiltfjerning

Arbeiderpartiets leder, Jens Ivar Tronshart, reagerer kraftig på at ForBo Gruppen har fjernet parkeringsskilt satt opp i Finneveta.

– Det er heldigvis sjelden at privatpersoner så til de grader tar seg rette ved å fjerne offentlige P-skilt. Men det har nå skjedd på Røros ved at eier av Finnegården, ForrBo gruppen, på egen hånd har fjerne P-skilt i Finneveta. Jeg  tør minne om det som ble sagt av ordfører Hans Vintervoll som svar på en interpellasjon i Røros kommunestyre 26.03.2015: ”Det er ikke funnet dokumentasjon i kommunens arkiver på at eiendom nr. 8 i ”Storgata” skulle være overdratt til annen eier enn Røros kommune. Det er åpenbart ikke samsvar mellom det som står i grunnboka (dvs. at eiendommen ble kjøpt av Røros kommune) og kartet, der det går fram at eiendommen fremstår som en del av gnr. 160/bnr 12”, sier Tronshart til Rørosnytt.

 Det var Reidun Roland, som reagerte på at den åpne plassen ved Finneveta ble skiltet som Privat parkering, mens Rørosbanken sto som eier av Finnegården. Roland hevdet da at dette er kommunal og ikke privat eiendom.

Styret i eiendomsselskapet J Engzelius & Søn AS som kjøpte Finnegården i 2012 ble av ordføreren bedt om å fremskaffe annen dokumentasjon enn det som fremgår av grunnboka, men en kjenner ikke til at slik dokumentasjon er fremskaffet. 

 Ordføreren sa videre i kommunestyremøtet 26.03.2015: ”Det vil være naturlig at det aktuelle arealet blir offentlig parkeringsareal underlagt samme regulering og blir avgiftsbelagt som annen offentlig parkering i Røros sentrum”. 

Etter at kommunen fattet delegert vedtak om offentlig parkering i des. 2015, ble det så satt opp off. P-skilt. ForrBo gruppen har imidlertid ikke akseptert dette og fjernet skiltene. Dette er en type handling som er helt uakseptabel. Dersom eier av Finnegården mener å ha annen dokumentasjon om eierforholdet enn det kommunen har, må de kontakte kommunen og ikke ta seg til rette på en slik måte som har skjedd, sier Tronshart.

Her er skiltet som Røros kommune satte opp ved den åpne plassen i Finneveta. Nå står det lent mot veggen i bakgården til Finnegården. Foto: Tore Østby
Her er skiltet som Røros kommune satte opp ved den åpne plassen i Finneveta. Nå står det lent mot veggen i bakgården til Finnegården.
Foto: Tore Østby

Skilt satt opp og fjernet

Striden om parkeringsplassene ved Finnegården har tatt en ny vending. Før helga satte kommunen opp parkeringsskilt, som regulerte parkeringsplassene inn under Røros Parkering. Nå har eieren av Finnegården, ForrBo Gruppen, fjernet skiltet. Nå står det støttet opp mot veggen i Finnegården.

De omstridte parkeringsplassene var med i kjøpekontrakten, da Rørosbanken solgte Finnegården. Rørosbanken hadde også, i den tiden de sto som eier, skiltet privat parkering på stedet.

Reidun Roland reagerte på dette, da det omstridte området i følge offisielle papirer er Røros kommunes eiendom. Hun fikk støtte for dette fra kommuneadministrasjonen og senere også fra de andre politiske partiene. Det ble vedtatt å legge området under Røros parkering, men da tok det lang tid før P-skilt kom på plass.

Jens Ivar Tronshart tok dette opp i formanskapet, og fikk da til svar at det hadde tatt tid, fordi kommunens folk manglet nødvendig kurs. Til slutt kom skiltene opp, men det gikk ikke lang tid før de ble fjernet igjen. Nå står de på vent i bakgården, mens parkeringsplassen fortsatt er uten skilting.