Innkjøp og pedagogikk

Røros Ressurs har Grunnstudium i pedagogikk og Innkjøpsledelse på kursplanen. Begge kursene er gratis og åpne for alle. Det nærmer seg siste frist for å melde seg på kursene, og det er ledige plasser.

Røros Ressurs tilbyr Grunnstudium i pedagogikk i samarbeid med Studiesenteret.no og Universitetet i Nord.

Et annet kurs på planen tar for seg Innkjøpsledelse. Dette er et kurs for de jobber med innkjøp i bedriftene.

 

Starter i drømmejobben i dag

I dag starter Samareh Granqvist i jobben som administrasjon- og kommunikasjonsansvarlig i Rørosregionens Næringshage. Samareh som ser på seg selv som en organisator gleder seg til å starte i ny jobb.

– Dette er min drømmejobb, sier Samareh Granqvist til Rørosnytt.

Samareh er født i Iran. Hun kom til Norge i 1989, det året hun fylte 9 år. Faren hadde da bodd i Norge i noen år. Samareh kom til Norge som flyktning, og familien ble tildelt Ringebu som det stedet de skulle bo på.

– Jeg trivdes der, vi ble kastet inn i det norske da det ikke var mange utledninger i Ringebu, og i hvertfall ikke fra Iran, sier Samareh. Hun legger til at det var positivt å komme til en så liten plass, hun måtte lære seg norsk. Hun hadde en spesiallærer som fulgte henne halve dagen.

Etter 1,5 år i Ringebu flyttet familien til Trondheim. Foreldrene ønsket å flytte dit pga. utdanning for henne og søsteren. Men etter å ha gått videregående skole i Trondheim flyttet Samareh tilbake til Oppland, denne gangen til Lillehammer der hun tok bachelor i reiselivsfaget. Etterpå flyttet hun tilbake til Trondheim igjen. Først ble det noen småjobber her og der før hun fikk fast stilling i resepsjonen på Rica Nidelven. Hun var med fra oppstarten til hotellet.

– Det er artig å se tilbake nå, og se at man har vært med å bygge opp en suksess. Vi var kjent som ”Smilet ved Nidelven”, sier Samareh.

Hun jobbet tre år i resepsjonen på Rica Nidelven. I løpet av de årene rakk hun å møte sin mann og fikk et barn. Etter permisjonen hadde hun lyst til å ha en 8 – 16 jobb. Mannen jobbet i restaurantbransjen. Samareh fikk jobb som servicemedarbeider hos en eiendomsmegler. Men det ble dårlige tider for eiendomsbransjen, og det ble nedkuttinger. Da kom hun tilbake til Rica Nidelven, denne gangen som bookingmedarbeider. Der jobbet Samareh i 7-8 måneder, til hun og mannen fikk tilbud om å bli drivere av Vertshuset Røros. Dette var en sjanse som de ikke kunne si nei til.

– Vi tok den sjansen og flyttet familien på 4 til Røros i 2010, sier Samareh. Hun legger til at det var lærerikt, krevende og spennende å drive Vertshuset Røros. Hun lærte veldig mye på de tre årene de drev Vertshuset. Hun hadde ansvaret for hotelldriften, kurs og konferanser, booking og restauranten.

I september 2013 startet Samareh i jobben som leder for kundeservice på Håg. Der har hun jobbet frem til i vår.

Samareh trives veldig godt på Røros. Hun er imponert over alt Røros får til. Ungene som snart er 8 og 10 år gamle trives også godt her.

I dag gleder Samareh seg til første dag i ny jobb.

– Det er en nyopprettet stilling som jeg får være med å forme litt selv. Det er et lite miljø på Næringshagen med mye kompetanse og kreativitet. Jeg liker å ha mye å gjøre. Dette blir spennende, avslutter Samareh.

Søknaden er sendt

Tretti bedrifter og organisasjoner leverte torsdag kveld sin søknad til klynge-programmet ARENA. ARENA Røros samler bedrifter og organisasjoner fra fire ulike bransjer rundt tesen om at smart samhandling for unike kundeopplevelser gir sunn vekst. Slik vil de sikre økt verdiskaping i en bærekraftig utvikling.

Reiseliv, kulturliv, lokalmat og industri på Røros har samarbeidet lenge. Gjennom uformelle kanaler og enkeltprosjekt har det grodd fram en kultur for å dele og lære av hverandre. Nå setter 30 bedrifter samarbeidet i et større system og utvikler en modell for samhandling innen opplevelsesbasert verdiskaping.

Fra hele Norge kommer folk på studiebesøk for å se hva reiselivet, lokalmatnæringa og industrien på Røros lykkes med – og hvordan denne samme lille kommunen også er Norges beste på kultur. Nøkkelen ligger i ett eneste ord: samarbeid.

De siste månedene har 30 sentrale bedrifter samlet seg om å stake ut en ny og organisert form for samarbeid. Visjonen er at unike kundeopplevelser og smart samhandling vil gi dobbel verdiskaping – for alle. Nå sitter musikkteateret Elden og stol-produsenten SB-Seating ved samme bord for å lære av hverandre.

At lokalmatnæring og reiselivet samarbeider er ikke nytt. Nå legges det enda større vekt på langsiktige løsninger og metoder for samarbeid som bidrar til økt verdiskaping for den enkelte bedriften. Målet er å etablere en varig struktur for gode måter å samhandle på. Et samarbeid som setter kundens behov i sentrum og lager unike opplevelser for kundene.

I februar leverte bedriftene en skisse til ARENA-programmet. ARENA-programmet er en del av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Sivas satsing på klynger. Skissen fra bedriftene ble godt mottatt, og Innovasjon Norge har oppfordret bedriftene til å levere en komplett ARENA-søknad i slutten av april, og søknaden ble sendt i kveld.

For bedriftene på Røros er ARENA søknaden en virkelig stor satsning. Da de 30 bedriftene møttes til felles møte i begynnelsen av april var de enige om at dersom Arena-søknaden ikke skulle gå igjennom på første forsøk, er denne måten å samarbeide på så viktig at det vil fortsette videre uansett.

Svar på søknaden er forventet i slutten av juni.

FAKTA:

ARENA- programmet

Arena er et av tre nivåer i programmet Norwegian Innovation Clusters som  eies i samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet finansierer programmet.

Arena-nivået tilbyr finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Formålet er å stimulere til økt innovasjon og styrket konkurranseevne basert på samarbeid mellom bedrifter, FoU- og utdanningsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. Det tas hvert år inn nye klyngeprosjekter basert på åpne utlysninger. Prosjektperioden er 3 år, som i spesielle tilfelle kan forlenges til 5 år. Det finnes per i dag 22. Klyngeprosjekt på Arena-nivå i Norge. Søknadsfristen for 2016 er 29. april.

ARENA RØROS: Opplevelsesbasert verdiskaping er en bredt sammensatt klynge med bedrifter og organisasjoner. Oversikten viser de som foreløpig har gitt sint tilslutning til klyngen. En rekke andre potensielle deltagere er identifisert i tillegg, og det er et klart mål at klyngen skal vokse seg større.

Røros Vinduer og Dører AS, Røros Produkter AS, Røros Tweed AS, Røros Metall AS, Scandinavian Business Seating AS, Røros Slakteri AS, Røroskjøtt AS, Røros Food & Beverage Group AS, Rørosvatn AS, Røros Delikatesser AS, Femundfisk AS, Galåvolden Gård AS, Rørosbaker’n AS,Rørosmeieriet as, Rørosmat SA,Røros Hotell AS (inkl. Kaffestuggu, Vertshuset Røros, ErzscheiderGården AS) Bergstadens Hotel AS, Vauldalen Fjellhotell AS, AS Fæmund, Explore Røros AS, RørOs Alpinsenter Hummelfjell AS, Røros Hummelfjell Utvikling AS, Stiftelsen Elden, Stiftelsen Vinterfestspill i Bergstaden, Destinasjon Røros, MIST Rørosmuseet, Infonett Røros AS, SINTEF Teknologi og samfunn og Rørosregionen Næringshage as.

Arena-samarbeidet har styringsgruppe:

– Tor Lømo-Hansen, Røros Vinduer og Dører  / Isola

– Mona W. Slettum, SB-Seating

– Trond Vilhelm Lund, Rørosmeieriet

– Marit Evanger, Rørosmat

– Mikael Forselius, Røros Hotell

– Hilde Charlotte Solheim, styreleder Destinasjon Røros

– Odd Sletten, MIST Rørosmuseet

– Hans Vintervold, ordfører i Røros kommune – observatør

Formell søker og avtalepartner på vegne av klynge-samarbeidet er Rørosregionen Næringshage as.

Enig med kommunen om prisen for rehabsenteret

LHL er enig med Røros kommune om prisen for Røros Rehabiliteringssenter og Moan gård. Det sa generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Frode Jahren til de fremmøtte på kveldens medlemsmøte i Røros LHL. Det som gjenstår nå, er at kommunen klarer å reise kapital, og at kjøpet går igjennom politisk behandling i kommunen.

Milano er reddet

Milano Ristorante er reddet, og driften går videre. Bedriften ble begjært konkurs av skattemyndighetene på grunn av skyldig MVA og skatt. Behandlingen av konkursbegjæringen ble utsatt i forbindelse med arbeid med refinansiering av bedriften.

– Nå har vi fått til en løsning, sier Cengiz Kücükcelik til Rørosnytt.

Eter det Rørosnytt erfarer vil Beauty eiendom også kjøpe nabohuset. Foto: Tore Østby
Eter det Rørosnytt erfarer vil Beauty eiendom også kjøpe nabohuset. Også her er
Cengiz Kücükcelik selger. Foto: Tore Østby

Etter det Rørosnytt kjenner til, har Cengiz Kücükcelik solgt huset Milano resturante har tilhold i, til Beauty eiendom ved Frode Røste. Samme kjøper har også kjøpt nabohuset. Det er penger fra salget av de to husene, som nå brukes til å betale ned gjeld, og som settes inn i videre drift av Milano Ristorante, som heretter vil leie lokalene av Beauty eiendom.

Milano Ristorante, og eierne Cengiz Kücükcelik, Bülent Kücükcelik og Lütfi Kücükcelik, ble skjønnslignet, og fikk tilleggsavgift og tilleggsskatt, etter et bokettersyn i 2013. De avviste kravet, men fikk ikke medhold i tingretten. Saken er anket til lagmannsretten. Det meste av skattekravet er nedbetalt. Om Milano vinner i Lagmannsretten, vil det som er innbetalt bli tilbakebetalt.

Kjøpet av naboeiendommen gir også et fint uteområde ved siden av Milanohuset. Foto: Tore Østby
Kjøpet av naboeiendommen gir også et fint uteområde ved siden av Milanohuset.
Foto: Tore Østby

– Kassarutinene knyttet til det gamle kassaapparatet, som var godkjent av skatteetaten, og internkontrollen knyttet til dette, var i følge skatteetaten ikke god nok, og vi ble straffet hardt av skatteetaten for det. Dette har rammet driften av Milano hardt, og vi selger nå husene, for å redde bedriften. Nå ser vi framover, og vil satse alt på å levere god mat til kundene her på Milano, sier daglig leder Cengiz Kücükcelik til Rørosnytt. Om vi vinner i lagmannsretten, og får tilbake de pengene vi mener er urettmessig krevd inn, blir det en stor bonus for driften.

Rørosnytt har i dag vært i kontakt med Frode Røste, men har ikke fått noen kommentar til handelen.

 

 

Deltar på NM

Ungdomsbedriften Kortskjul UB deltar i dag og i morgen på NM for Ungdomsbedrifter 2016 som avholdes i Lillestrøm. På NM møtes de beste ungdomsbedriftene fra hele landet for å konkurrere. Norges Beste Ungdomsbedrift 2016 skal representere Norge på EM for Ungdomsbedrifter i Sveits 25-28. juli. På NM syder det av kreativitet, skaperglede og ikke minst konkurransementalitet.

Det er et lekkert produkt, jentene i Kortskjul UB kommer med.
Det er et lekkert produkt, jentene i Kortskjul UB deltar i NM med. 

Ungdomsbedriften Kortskjul UB løfter tradisjonsrike kortspill frem i lyset. De har laget en kortskjuler med spilleregler og beskrivelse på kortspill som “Gammel Jomfru” og “Games’’ er med. Med flotte og tradisjonelle bilder og et unikt design, har Kortskjul UB produsert et produkt som passer til hyttekos og spillekvelder. Kortskjul er et dialektord som beskriver en person som er ekstra glad i å spille kort.

Kortskjul UB har laget en bok med fremgangsmåter på kortspill og en tilhørende kortstokk. Denne boka inneholder både gamle og nye kortspill. Kortskjul UB synes det er viktig og ta vare på de gamle tradisjonene som hjemstedet deres har å tilby. I boka er det med bilder fra hele fjellregionen, med fokus på Røros.

Kortskjul mener at dette produktet passer perfekt til å få opp interessen for kortspilling. Galleri Galåen har tatt bildene på den tilhørende kortstokken med bilder fra Røros-området, mens bildene i boka er tatt av forskjellige fotografer.

Jentene går andreåret studispes ved Røros Videregående skole. Deler av bedriftens overskudd går til Kreftforeningen.

Sølvpokal til FIXIT Frisør

FIXIT Frisør fikk sølvpokal i Midt-Norsk mesterskap på Design og Håndverk forrige fredag. Mesterskapet ble arrangert på Charlottenlund videregående skole. FIXIT Frisør er drevet av Frisørlinja på Røros videregående skole.

Det var tre elever som deltok i Midt-Norsk mesterskap, An-Magritt Eidsvåg Bakken, Vivian Dahl og Elis Engesvold. An-Magritt og Vivian deltok med oppsetting av langt hår, de hadde 45 minutter på seg til å sette opp håret. Elis deltok med permanentvikling. Det var dukker som elevene jobbet med. Elevene fra Røros videregående skole kom hjem til Røros med sølvpokal og diplom.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

– Det var veldig artig, og lærerikt å delta. Men det var litt stress da vi stod der, sier elevene til Rørosnytt. De legger til at de hadde øvd mange dager i forveien, og øvd mest på den samme frisyren for å få den fin.

Lærer Aina Engan Døhl synes det er positivt at elevene deltok på Midt-Norsk mesterskap på Design og Håndverk.

– Det gir økt mestring og læring å delta i en slik konkurranse. Øvelse gjør mester. Elevene blir motivert på en annen måte, sier Aina Engan Døhl.

I tillegg til Røros videregående skole deltok Levanger videregående skole, Olav Duun videregående skole, Aglo videregående skole og Charlottenlund videregående skole. Dette var første gang Midt-Norsk mesterskap på Design og Håndverk ble arrangert.

Det var frivillig for elevene å delta i konkurransen. De som ikke deltok i konkurransen var med til Trondheim og heiet på sin klasse.

 

Her kan du våkne opp på 60-tallet

Av Kjell M. Kaasa/Newswire

Akkurat slik hadde bestemor det hjemme, sier yngre gjester som tar inn på Solheim pensjonat på Røros. Her har tiden stått stille i flere tiår.

Det særegne pensjonatet i gjennomført retrostil finnes det neppe mange av andre steder i landet. Her vil mange kunne nikke gjenkjennende til kommoder, kjøkkenskap, kaffekopper og sofaputer som de ikke har sett på noen tiår. Interiøret er fra 1950-, 60- og 70-årene.

– Det er mye gjensynsglede hos gjestene når de kommer inn døra. Godt voksne kjenner igjen egen barndom. Andre utbryter at det var nettopp slik det så ut hjemme hos besteforeldrene, sier Berit Selboe-Coote, den ene av fire drivere.

Sjeldne farger

På pensjonatet skal du lete lenge etter å finne noe nytt. Her er tunge spisestuemøbler i kirsebærtre. På veggene henger stormønstrete tapeter som de fleste malte over 1980-tallet. Tettheten av teakmøbler, respatexbord og nupereller er høy.

Pensjonatdriften er helt fra 1939. Da de nåværende eierne tok over i 2011, bestemte de seg for å restaurere fremfor å pusse opp med nytt.

– Det betyr for eksempel at alle vinduer er beholdt. Gammel maling på karmene er skrapt av, ny er påført i flere lag, og vinduene er kittet på nytt, sier Selboe-Coote.

Med to restaureringssnekkere og to spesialister på restaureringsmaling som eiere, var interessen og forutsetningene på plass fra start for å beholde tidsånden.

– Fargene er valgt og blandet ut fra hvordan det var for 60 år siden. Alle innvendige vegger er malt med kost, rulle vil gitt feil struktur, sier Selboe-Coote.

Ikke museum

Staten har gitt støtte til restaureringen gjennom Norsk kulturminnefond.

– Solheim pensjonat er et godt eksempel på vern av fortida gjennom aktiv bruk. Kulturminner skal ikke bare stå der som museer. De bevares best når eieren skaper næring og aktivitet i bygget. Da blir det også økonomi til videre vern, sier Torhild Aarbergsbotten (H) i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, som har kulturvernansvaret.

De fleste av landets rundt 500 000 kulturminner er i privat eie. Det er bygninger, men også fartøyer, brygger, kulturstier og historiske anlegg. Over 900 søknader om støtte kom inn til Kulturminnefondet i siste søknadsrunde.

– Pensjonatet dokumenterer hvordan man bygget og levde i årene rett etter krigen. De fleste søknadene om midler til restaurering vi får inn, gjelder eldre bygg enn dette. Men vi er også opptatt av å bevare historie fra nyere tid, sier Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Som hjemme

Poenget er å bevare levende historie for ettertiden, og de stilsikre bildene fra pensjonatet lokker nye generasjoner.

– En del av de yngre gjestene har funnet fram til oss via Instagram, sier Berit Selboe-Coote ved Solheim pensjonat.

For driverne er miljøfaktoren en nesten like viktig beveggrunn for bevaring som dokumentasjon av etterkrigsestetikken. Gjenbruk og restaurering i stedet for å kjøpe nytt, er miljøvennlig. Miljøvern og bevaring preger også driften.

– Vi er, som mange, lei av bruk og kast-mentaliteten, og har god samvittighet for å gjøre vår lille del for å bidra til et godt miljø. Da vi først satt oss ned for å planlegge driften på Solheim pensjonat, var det også en selvfølge for oss alle at vi skulle ha resirkulering, kompost og økologisk mat, sier Selboe-Coote.

Eierne hadde en naturlig vei til anskaffelse av det spesielle interiøret.

– Vi har det faktisk sånn hjemme alle sammen. Vi hadde mye selv, og i tillegg har folk kommet til oss med gamle møbler, servise, lamper og annet tidsriktig interiør fra etterkrigstiden, sier Berit Selboe-Coote.

Rundt én million turister finner veien til Røros hvert år. Etter hvert har kafédrift, intimkonserter og kulturarrangement også blitt en viktig del av næringsgrunnlaget til Solheim pensjonat. De hjemmekoselige stuene kan også leies ut som selskapslokale.