+ Drøftet innsigelser rundt vern av natur

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Vil utvide Femundsmarka nasjonalpark

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Fornøyd med bøtelegging etter hogst av trær Femundsmarka

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ 29 sekundmeter vind i mars

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Landbruk, jordvern og fjørfe

Kronikk av Statsforvalteren i Trøndelag

Tilgang på dyrka jord er essensielt for å sikre framtidig matproduksjon. De fleste er gjennom media godt kjent med at utbygging av veier, industri og boliger fører til nedbygging av dyrkajord.

Mindre kjent er det at Landbruket selv står ca. 1/5 av den totale omdisponeringen av jordbruksarealer. Dette skjer ved at det etableres driftsbygninger, landbruksveier o.l. på dyrka jord.

Dette fanges ikke opp på samme måte som andre tiltak som medfører omdisponering av jord, fordi nødvendige driftsbygninger og en del andre landbrukstiltak regnes for å være jordbruksproduksjon i jordlovens forstand.

I jordloven § 9 står det “at dyrka jord ikke skal brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon”. Dette innebærer at myndighetene har et dårligere grunnlag når det gjelder å styre nye driftsbygninger bort fra dyrka jord.


Formålet med husdyrkonsesjonsloven er å legge til rette for spredning av produksjonen på flere enheter gjennom å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte bonde. Dette er produksjoner med store stordriftsfordeler.

Dersom vi vil vite hvordan strukturen hadde sett ut uten disse reguleringene kan vi ta en titt både på våre naboland (jf. bl.a. Agrianalyse rapport 4 2019) og mange andre vestlige land. Der finner vi anlegg med helt andre dimensjoner, og en sterk konsentrasjon av produksjonen.

I en del år har vi sett en tendens til at det blir etablert stadig flere nye foretak med anlegg for fjørfeproduksjon på egne utskilte tomter i flere områder. Ofte skjer denne knoppskytinga i tilknytning til gårdsbruk som allerede har slik produksjon, og med det resultat at vi får en konsentrasjon av flere anlegg som ofte drives av familiemedlemmer eller andre med nære relasjoner seg imellom. En del av disse etableringene har også skjedd på dyrka jord. Det er et paradoks at disse utbyggingene fører til at vi både bygger ned dyrka jord samtidig som husdyrkonsesjonsloven utfordres.

Statsforvalteren har ansvar for å følge opp husdyrkonsesjonsloven og bl.a. kontrollere at disse foretakene ikke samarbeider for tett og i strid med regelverket. Dagens utvikling fører likevel til at produksjonen konsentreres. Det gir økt omfang av kontrollarbeid og økt usikkerhet hos de enkelte produsenter.

Summen av dette kan over tid føre til at regelverket blir krevende å håndheve. Noe som på sikt kan føre til at det stilles spørsmål ved hele ordningen.

De færreste i landbruket har til nå ønsket seg tilstander som vi ser i mange andre vestlige land med industripreget produksjon strekt konsentrert på få eierhender. Spredning av produksjonen for å oppnå landbruk over hele landet er viktige målsettinger som styrker landbrukets rolle i distriktspolitikken vår.

En kan spørre seg om norsk landbruk er tjent med at disse målsettingene utfordres i økende grad, slik det skjer nå, og om det er behov for å utstyre myndighetene med sterkere virkemidler for å styre utviklinga i ønsket retning?

+ Mange år bak i overgangen til El-bil

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

FIAS har kåret årets matredder i Fjellregionen

Pressemelding fra FIAS

For å inspirere til å kaste mindre spiselig mat, har FIAS hatt en konkurranse på Instagram for å kåre årets matredder i Fjellregionen. Nå er vinneren kåret, dvs. to vinnere. Kristin Slettmoen med kontoen _kristinnutrion, og Oda Martine Øverhaug og Rickard Kowalik med kontoen _vestheim.  De har lagt ut poster på Instagram  med emneknaggen #matredderfjellregionen, og på den måten vært ekstra ivrige med å vise kreative løsninger for å bruke opp mat. -Her er det mange gode oppskrifter og gode ideer til å bruke opp maten, skryter informasjonsrådgiver Berit Selboe-Coote i FIAS.

En av vinnerne er Kristin Slettmoen fra Røros. Et av hennes viktigste tips til å hindre at mat blir dårlig, er å putte dem i fryseren. En favoritt er bananskiver fra fryseren med peanøttsmør imellom og sjokoladesaus på toppen. Nam! For Oda Martine Øverhaug og Rickard Kowalik, har reduksjon av matsvinn vært viktig lenge, og de har blitt veldig gode på å ikke kaste mat. De dyrker mat i selvbygd drivhus og skriver ukeplan for middager. De har også laget en ekstra utfordring til seg selv ved at de skriver en matkasteliste som henger på kjøkkenet.  Lista gjør at de blir motivert til å bli enda bedre framover, den skal bli så kort som mulig.

Rørosmeieriet var eneste bedrift som var med på Årets matredder i 2020, med bla. reste-oppskrifter på melkekartongene sine. 

– Vi håper enda flere bedrifter vil bli med og vise engasjementet sitt i 2021, sier Berit Selboe-Coote.

Selv om du nå kan kildesortere matavfall, oppfordrer vi til ikke å kaste spiselig mat, sier Selboe-Coote. Så FIAS vil også i år kåre årets matredder i Fjellregionen. Du deltar i konkurransen ved å lage innlegg i sosiale medier med emneknaggen #matredderfjellregionen eller sende oss e-post med gode ideer til matredding.

Hvem vil du skal motta Røros miljøpris i 2021?

Pressemelding fra Røros kommune

Prüberhagaen parsellbruk mottok i 2020 Røros kommunes andre miljøpris på Verdens miljødag den 5. juni. Nå trenger vi din hjelp til å finne årets kandidat. Prisen skal stimulere til og belønne nytenking og innsats for klima- og miljøet. Den kan gis til kommunens innbyggere, virksomheter, organisasjoner og næringsliv. I tillegg til selve prisen på 15 000 kroner får vinneren hederlig omtale for sin innsats.

Du kan foreslå kandidater

Alle kan sende inn forslag til kandidat, sammen med en begrunnelse. Forslaget må være hos oss innen fredag den 16. april. Du sender forslaget til postmottak@roros.kommune.no eller til Røros kommune, Servicetorget, Bergmannsgata 23, 7374 Røros. Merk forslaget med «Miljøpris 2021».

Kriterier for å velge kandidat

Røros miljøpris skal gå til noen som med sin innsats for klima- og miljøet på Røros fremstår som et godt eksempel for andre. De oppfyller en eller flere av disse kriteriene:

  • de har gjort en innsats over lang tid
  • de har vært en pioner på et område
  • de har gjort noe som har gitt betydelige miljørelaterte resultater

Med innsats for miljøet mener vi tiltak som kan gjøre vårt miljø bedre. Eksempler er:

  • renere vann, luft og jord
  • reduksjon av klimagasser, forurensning og støy
  • bevaring og tilbakeføring av biologisk mangfold og verdifull natur
  • miljøriktig forbruk, innkjøp og håndtering av avfall
  • miljøvennlig bygg og anlegg
  • Les miljøprisens vedtekter her

Diplom og 15 000 kroner

Prisvinneren får et diplom, 15 000 kroner og hederlig omtale for sin innsats. Prisen deles ut 5. juni på Verdens miljødag. Sted annonseres.

Les mer om Prüberhagaen parsellbruk som vant prisen i 2020 og Rolf F. Feragen som vant prisen i 2019.

Utdeling av miljøfyrtårndiplomer

Pressemelding fra Røros kommune

Mandag 1. mars 2021 markerte vi at alle av Røros kommunes virksomheter har blitt miljøfyrtårnsertifisert. Markeringen startet ved Hyttklokka der ordfører Isak Veierud Buch, kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås, sertifisør Tore Evavold og samfunnsplanlegger Hanne Bryde holdt taler. Deretter gikk turen ned til rådhuset hvor virksomhetene fikk diplomer for innsatsen og for arbeidet som er gjort.

De miljøfyrtårnansvarlige på vei til rådhuset for å motta sine velfortjente diplomer

Ordfører Isak Veierud Busch og kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås glade for å kunne dele ut diplomer til alle kommunens virksomheter

Folkebibilioteket var en av 23 virsomheter som fikk utdelt diplom

Helsestasjonen og legesentrert har akkurat mottatt beviset på sitt miljøengasjement


Vi gratulerer både miljøfyrtårnansvarlige og de øvrige ansatte på følgende enheter for sin innsats for klima og miljøet:

• Brann- og feiervesenet Os, Røros, Holtålen og Tydal
• Brekken oppvekstsenter
• Folkebiblioteket
• Frivilligsentralen
• Gjøsvika sykehjem
• Glåmos oppvekstsenter – Barnehagen
• Glåmos oppvekstsenter – Skolen og SFO
• Helsestasjonen og legesenteret
• Kulturhuset og kulturkontoret
• Kvitsanden barnehage
• NAV Røros, Os og Holtålen
• Renseanlegget
• Kulturskolen
• Lærings- og veiledningstjenesten
• Røros skole og SFO
• Rådhuset
• Servicetorget
• Tekniske tjenester
• Ungdommens hus
• Verkstedet
• Ysterhagaen barnehage
• Tjenester for funksjonshemmede og psykisk helse- og rustjenester
• Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter, hjemmetejenesten, og fysioterapi- og ergoterapitje-nesten
• Øya barnehage

Du kan lese mer om arbeidet kommunen har gjort i denne nyhetssaken.

Nasjonal jordvernpris 2021 – kandidater fra Trøndelag?

Pressemelding fra Statsforvalteren i Trøndelag

Statsforvalteren ønsker forslag til kandidater fra Trøndelag til nasjonal jordvernpris innen 17. mars. Den nasjonale jordvernprisen er et tiltak for å styrke jordvernet.

Formål og målgruppe

Stortinget vedtok i 2015 en nasjonal jordvernstrategi, og strategien ble oppdatert av regjeringa i forbindelse med statsbudsjettet i 2018. Et av tiltakene i jordvernstrategien var å etablere en nasjonal jordvernpris. Prisen skal bidra til å øke oppmerksomheten om jordvernet, særlig i kommunene og fylkeskommunene, og få fram gode ideer og eksempler på tiltak, planer og strategier for å ta vare på dyrka mark.

Statsforvalteren er oppfordret til å sende inn kandidater fra eget fylke til Landbruks- og matdepartementet innen 1. april. Vi ønsker derfor forslag til kandidater som fortjener jordvernprisen i 2021.

Hvordan foreslå kandidater?

Kandidatene som foreslås til prisen må være en kommune eller fylkeskommune (eventuelt i samarbeid med andre) i Trøndelag.

Forslag på kandidater må sendes inn til oss innen onsdag 17. mars 2021.

Statsforvalteren vil gjennomgå forslagene og vurdere å fremme en kandidat fra Trøndelag til den nasjonale jordvernprisen 2021. Følgende vil bli vektlagt i utvelgelsen: 

  • Konkrete, oppnådde resultater
  • Gode, planlagte tiltak
  • Konkrete informasjonsprosjekter
  • Nyskapende prosjekt og verktøy for jordvern
  • Integrering av jordvernhensyn i ulike prosesser
  • Andre forhold som tilsier at jordvern blir prioritert høyt


Mer info finnes på departementets nettside, der også statuttene for prisen ligger.
Begrunnede forslag sendes elektronisk til andal@statsforvalteren.no