+ Inviterer Rotevatn til Røros

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ God overgang til «elektrisk hjemmetjeneste»

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Torsdag settes spenningen på

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Innstiller på fortsatt fyrverkeri

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Stilte spørsmål om klimagassregnskap

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Blir -skam- den nye normalen?

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Med koronapandemien som bakteppe har den norske grenen av verdenspolitiet med megafon inntatt eteren med fordømmelse av før så normale sysler som utepils, sverigehandel og, gud forby, utenlandsreiser. De samme menneskene, ja jeg tror definitivt de er de samme, som for ikke lenge siden skrek ut sin vrede over de som dro på hytta, skriker nå ennå høyere at du nettopp skal dra på hytta, til nød på biltur med telt. Norgesferie må vite. Profilerte sykepleiere lar seg intervjue og utrykker at de er slitne, med det underliggende budskapet «ikke dra til utlandet for å dra med smitte hjem!» Jeg skjønner at de er slitne. Men er dette greit?

Covid-19 pandemien har satt en støkk i oss alle, forhåpentligvis. Den setter spørsmålstegn ved menneskehetens arrogante holdning med å heve seg over naturen, og ikke leve i pakt med den. Disse nye virusene oppstår jo fordi dyrenes habitat skrumper inn, og dyr og mennesker tvinges til å leve for tett på hverandre i de samme områdene med virussmitte som resultat.

Rike Norge kan stenge ned, åpne oljefondet, og leve en stund på det. Men det finnes milliarder av mennesker der ute som nå plutselig befinner seg i en kritisk økonmisk tilstand i land med beskjedne eller ingen organiserte offentlige støttetiltak. Den rike verden inviterte den fattige verden inn i verdenshandelen, og nå stenger vi dem ute. Man skal ikke lenger enn til Sør-Europa for å finne mennesker i den ytterste nød, drar man videre sørover til Afrika er det en vanvittig tragedie på gang.

Jo, dette er et momentum for klimaet. Men ikke ved å la de som er fattigst i fra før igjen ta den største byrden. Verden må åpnes forsiktig opp, og deretter må vi organisere verdensøkonomien klimavennlig i åra som kommer.

AntiBac, sosial distanse og å holde seg hjemme hvis man har covidsymtomer er den nye normalen. Selvfølgelig helt greit. Men kommentariatets skamtyranni må ikke bli en del av denne normalen.

På den annen side, du må ta en utepils og en utenlandstur på en annen måte en før. Man må
ta ansvar, viruset vil sirkulere i verden i mange år framover. Men den greske restauranteieren trenger oss, det gjør også min produsent av klær i Tanzania, hvor en av de ansatte og hans gravide kone ikke lenger hadde råd til husleie fordi vi alle forsvant, og dermed også lønna. 100 millioner flere trues av sult på grunn av pandemiens herjinger og nedsmelting av økonomiene.

Skal man bare bry seg om nordmenn, eller er det legitimt å bevege seg med forsiktighet rundt i verden for å spre litt av vår overmåte rikdom? Jeg har sett bilder av utelivet i Trondheim som definitivt er verre fra et smittevernståsted enn en gjennomtenkt kulturferie til Venezia.

Coronautviklingen vil framover i stor grad handle om hvordan du gjør det, og ikke hvor og hva du gjør.

Bjørn Salvesen
Trøndelag Fylkesting (uavhengig)

+ Etterlyser klimagassregnskap

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

+ Frykt for ekornsykdom

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Motorferdsel i utmark og Fylkesmannen

Av: Klima- og miljødirektør Bjørnar Wiseth og seniorrådgiver Thomas Aarskog

Regelverket som regulerer bruk av motoriserte kjøretøy i utmark, og som gjelder over hele landet, begynner å «dra på årene». Selve loven ble vedtatt i 1977. Bakgrunnen for loven var at Stortinget var bekymret over den utviklingen man allerede da så, med økt motorferdsel i utmark.

Stortinget valgte da i 1977 å regulere denne type ferdsel gjennom Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Hensikten var å verne naturmiljøet og fremme trivselen. I praksis ble så å si all motorferdsel i utmark forbudt. Så i 1988 ble det vedtatt en forskrift som åpnet for at det i enkelte tilfeller kunne søkes om dispensasjon fra regelverket – bl.a. for kjøring til egen hytte med snøscooter for transport av ved etc. Det er gjort noen øvrige mindre justeringer i regelverket, samt at det for noen år siden ble åpnet for løyper tilrettelagt for fornøyelseskjøring med snøscooter.

Kommunene har en sentral rolle i forvaltningen av regelverket for motorferdsel. Det er kommunen som kan vedta forskrifter for fornøyelsesløyper, gi deg lov til å kjøre bagasje og utstyr til hytta, gi deg løyve for eventuell leiekjøring – og i unntakstilfeller gi deg lov til å kjøre bl.a. ATV til diverse formål. Stort sett er kommunene flinke til å praktisere regelverket i tråd med det Stortinget har bestemt. For det er slik at det kommunene bestemmer må skje innenfor rammene av det Stortinget har bestemt.

Noen ganger kan man høre at Fylkesmannen enten varsler oppheving eller faktisk opphever kommunale vedtak etter Lov om motorferdsel i utmark. Som statens forlengende arm i fylket er det vår oppgave å veilede kommunene, men også se til at vedtakene de fatter er i tråd med sentrale føringer.

Når det gjelder motorferdselssaker er vi opptatt av å gi kommunene god veiledning i regelverket, vi behandle klagesaker, samt at vi undersøker lovligheten av de dispensasjonsvedtakene kommunene fatter.

I år har vi fått et eget oppdrag fra overordnet myndighet om å ha et spesielt fokus på barmarkskjøring. Over tid er det registrert en noe uheldig utvikling i dispensasjonene som gis til kjøring på barmark. Av den grunn har vi bedt kommunene om å oversende alle vedtak etter «unntaksparagrafen» i motorferdselforskriften. Dette arbeidet ble startet allerede i 2018, samme år som Fylkesmannsembetene i Nord- og Sør-Trøndelag ble slått sammen.

Barmarkskjøring skal behandles strengt. Det er et svært trangt nåløye som skal passeres før kommunene kan gi noen en slik tillatelse. Grunnen til dette er at barmarkskjøring gir store skader i naturen. I tillegg er den forstyrrende for vilt, tamrein og friluftslivet.
For at man skal kunne få dispensasjon må det foreligge en «særlig grunn» samt at kjøringen ikke lar seg dekke på annen måte. Det er ikke anledning til å gi dispensasjon for det som kalles turkjøring. Kommunene må også vurdere mulige skader og/eller ulemper ut fra lovens formål om å redusere motorferdselen til et minimum.

I de aller fleste tilfeller finnes det muligheter til å få dekket kjøringen på andre måter. Transport av materialer og utstyr har man en direktetillatelse til på snødekt mark, kjøring av bagasje og utstyr til hytter kan man få en tillatelse til på snødekt mark. Skulle man allikevel ha et særlig behov for transport, som ikke dreier seg om turkjøring og som ikke kan gjennomføres på snødekt

mark, må kommunene gjøre en vurdering av om helikopter er en bedre løsning. Likevel kan man altså helt unntaksvis få dispensasjon fra loven. Når vi nå følger opp dispensasjonspraksisen til kommunene i Trøndelag, så er det altså for å se til at kommunenes praksis er i tråd med regelverket.

Så neste gang du leser eller hører at vi varsler oppheving eller sågar opphever et kommunalt vedtak om motorferdsel, så er det altså fordi det er vår jobb å se til at de vedtak, mål og retningslinjer som Stortinget og regjeringen har vedtatt blir fulgt opp i Trøndelag.

+ På tur med trillingene

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.