+ 230 000 kroner til sørsamiske barnebøker

Sametingsrådet har fordelt 2 millioner kroner til samisk litteratur. I år har de prioritert lule- og sørsamisk barnelitteratur, og Trøndelag fylkesbibliotek får 230 000 kroner til å oversette barnebøker til sørsamisk.

Trøndelag fylkesbibliotek får ros av Sametinget for sin satsing på sørsamiske barnebøker. 

– Dette tiltaket har lyktes utrolig godt i sørsameområdet, hvor det har blitt gitt ut mange barnebøker på sørsamisk de siste årene, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Sametinget hadde fått et titalls søknader fra mindre forlag og andre litteraturaktører. Det søkerbaserte litteraturbudsjettet for 2020 er på 2,85 mill.

– Når sametingsrådet velger å bevilge nesten 2 millioner kroner til litteratur i denne omgang, så forteller det at det var høyt nivå på litteratursøknadene, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).

Søknadene var varierte og omfavner bredt i skjønnlitteraturen, og det var søknader til litteratur både for barn, ungdom og voksne. Også faglitteratur er dekket i denne søknadsrunden, når duodjebøker fra Varanger-området har fått tilskudd.

Fylkesbiblioteket i Trøndelag og Árran lulesamiske senter får tilskudd via rammeavtale til å fremme barnebøker på sør- og lulesamisk. Dette er første gang at Árran lulesamiske senter får rammeavtale til å sørge for barnebøker på lulesamisk språk. Via rammeavtalen oversettes mange bøker på både sør- og lulesamisk, og slik utgis det skjønnlitteratur til både sør- og lulesamiske barn.

Det er også stort behov for ungdomslitteratur, og i denne søknadsrunden har mange prosjekter som prioriterer ungdom fått støtte. Thomas Hansen får tilskudd til å oversette den tredje og siste boka i Jápmingilvu/The Hunger Games-trilogien.

+ Kaitlins kunst

Kaitlin Annette Davis er en ung illustratør fra Røros som lager animetegninger på et høyt nivå.

– Det startet med at jeg så en youtube video av folk som tegnet og jeg fikk lyst til å prøve det også. Når jeg fant ut at det var noe som het anime ble jeg enda mer inspirert til å tegne det, sier hun.

– Husker du hvilken YT kanal som inspirerte deg?

– Baylee Jae, hun tegner ikke direkte anime men hun tegner folk og da fikk jeg også lyst til å gjøre det. Jeg var 12-13 år når jeg startet med tegning, sier Kaitlin.

Baylee Jae har en populær kanal på YT som har 1,16 millioner følgere.

Favorittserien til Kaitlin er Attack on Titan, en serie satt til en verden hvor menneskeheten bor i byer beskyttet av enorme vegger. Veggene beskytter mot titanene, som er menneskeetende kjemper.  Serien er veldig populær og har solgt over 100 millioner eksemplarer på verdensbasis og har vunnet flere priser.

En del av bildene Kaitlin deltok med på UKM. Hun ble valgt til å representere Røros i UKM Bjugn men det ble avlystpå grunn av coronatiltakene. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

-Hva er det med anime som gjør at du syns det er så fascinerende?

– Det er vel mest kunsten, måten de er tegnet på og animert. Jeg føler at amerikanske og norske tegneserier er mer tullete mens japanske tegneserier er mer søte eller seriøse. Med tullete så mener jeg at de er rare eller er komedier og ikke tar opp seriøse temaer som anime gjør, sier hun.

Siden Røros ennå ikke har en butikk som selger anime tegneserier må hun bestille de på nett eller dra til Trondheim der Outland selger dem.

– Hvor mange tegninger produserer du i måneden?

– Vanligvis lager jeg to til tre tegninger i uka, det er ganske mange. Det spørs litt på hvor god tid jeg har, sier hun.

Kaitlin bruker mest tusjer når hun tegner og er målbevisst i forhold til hva hun trenger å øve mer på

– Det hender jeg bruker blyanter for ekstra detaljer men stort sett bruker jeg Copic tusjer i tegningene mine. Jeg har ikke øvd så mye på bakgrunner slik at jeg ikke er helt komfortabel med det ennå. Det er noe jeg har tenkt å jobbe mer med i fremtiden, jeg vil jo tegne bakgrunner også, sier hun.

Kaitlin drømmer om å bli illustratør og den 10. juli får hun vite om hun har kommet inn på kunst, design og arkitektur-linjen på Thora Storm i Trondheim.

– Jeg har søkt på kunst design og arkitektur i Trondheim på Thora Storm videregående skole men vi får se om jeg kommer inn da. Det å bli illustratør er jo drømmen, sier Kaitlin som allerede har kommet langt på vei mot å nå det målet.

Du kan følge Kaitlin på IG under navnet yunofangirl og på Facebook Kate´s manga drawings.

+ Sophies verden

Restaureringen av Hyttstuggu har allerede tatt over et år. I sommer skulle egentlig den hvite kalkmuren avdekkes nyrestaurert og fin, men slik gikk det ikke.

– Mureren Staffan Andersson stod og skulle egentlig ferdigstille det hele, og plutselig en dag ser han at det renner brunt vann ned langs veggene. Det er skitt i laftet som rett og slett renner ned langs veggen, sier bygningsantikvar Gjesdahl Noach.

Det som gjør det hele ekstra bittert er at det ikke nytter å kalke over de brune stripene. Man må av med øverste lag puss for å få det vekk sier hun.

– Det nytter ikke å kalke over dette her, man må av med øverste lag med puss før man setter i gang igjen, og det er jo litt deprimerende når veggen er så hvit og fin. Så vi er nødt til å gjøre noe med taket før vi ferdigstiller kalkingen av veggen, sier Gjesdahl Noach.

Så avdekkingen av kalkmuren som Gjesdahl Noach hadde sett frem til må vente.

– Vi hadde håpet at vi skulle ha vekk stillaset og vise den fantastiske fine eggeskallfargede hvite kalkmuren men sånn er det altså ikke blitt på grunn av vannlekkasjen, sier hun.

Sophie Gjesdahl Noach intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Det som imidlertid går fremover er arbeidet innendørs. Jørn Solli og Ole Bekkos har jobbet i den gamle arresten i Hyttstuggu og fant ut at Hyttstuggu først hadde vært et bygg med kun en etasje. Det vil si at når Bergverket trengte mer plass til administrasjonen sin så satte de en kasse på toppen av første etasjen, og fikk dermed et bygg med to etasjer. 

+ Raja til Røros?

Ordfører Isak Busch er flittig i sin brevskriveriver til ministre fra Venstre før sin velfortjente sommerferie.

Tidligere har han bedt næringsminister Iselin Nybø om drahjelp til å etablere folkehøgskole på Røros i et brev datert 12. juni, og den siste ministeren som har fått en epistel fra skrivebordet i Direktørgården er kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.

– Vi vil gjerne invitere kulturministeren til et Rørosbesøk i sommer, både for å få et innblikk i hvordan kulturinstitusjonene våre driver, bli bedre kjent med verdensarvstedet, og se hvordan kulturliv og næringsliv samarbeider med fokus på museets rolle, sier Busch i brevet til kulturministeren. 

Bakgrunnen for invitasjonen er den fremtidige finansieringen av Doktortjønna som vil avgjøres i statsbudsjettet til høsten.

– Nå foreligger det planer for å utvikle Doktortjønna-området som den tredje viktig pålen i historefortellinga på Røros, med et innhold som setter søkelys på naturmangfold, ressursbruk og klima, sørsamisk naturbruk og hvordan menneskenes påvirkning på natur har stor betydning for både oss og våre etterkommere. Denne søknaden har fått førsteprioritet i Museene i Sør-Trøndelags tiltaksliste, og er omsøkt i museets søknad for statsbudsjettet 2021, sier Busch som bakgrunn for invitasjonen.

Hvis Raja takker ja til invitasjonen vil det nok være en god del rørosinger som kan tenke seg et møte med kultur- og likestillingsministeren.

+ Suvenir og postkort er populært

Da Amneus Boghandel flyttet til Domussenteret for 20 år siden, mistet de 90 % av suvenirsalget sitt. Men etter at Mona Mobæk Strømmevold og Knut Strømmevold åpnet butikk i Amneusgården i Kjerkgata i fjor sommer, går suvenirsalget unna igjen. Det er i gata turistene leter etter suvenir. I tillegg til vanlige suvenirer som troll og kjøleskapsmagneter, ønsker Mona og Knut å tilby lokale suvenirer. 

Postkort

I løpet av en sommer blir det sendt mange postkort med motiv fra Røros. Kortsnurren i Amneusgården har fulgt med bokhandelen siden 1800-tallet. Her er prospektkort med Rørosmotiv samlet, kort både av eldre og nyere dato. Her står folk og snurrer og plukker kort. 

Postkort er populær suvenir. Foto: Tove Østby

– Det er mange som har gode minner med denne, sier Mona Mobæk Strømmevold. 

Postkortet «Dører på Røros» er veldig populært, motivet finnes også som plakat. Bergstadens Ziir er et annet motiv som mange ønsker. Butikken har også en del eldre farvepostkort fra Røros. Et av de mest populære, er et kort fra 1970-tallet med motiv fra nederst i Bergmannsgata. Det viser Finnegården i en annen farge enn den har i dag.

– Vi har Røros både sommer og vinter. Det har vi hele året, for det kommer gjerne folk her på sommeren, som ønsker kort med Hyttelva og Flanderborg, der det står Røros minus 40 grader. Det er en kuriositet å ha for mange, sier Mona. Hun legger til at turistene kjøper kort for å sende. Det ser hun i forhold til frimerker som blir solgt i tillegg. Postkort er også suvenir. Amneusgården har bøker og kort av nissetegner Kjell Midthun. Det er en helårssuvenir. 

Kladdebok

Dagbok om Røros. Foto: Tove Østby

Ei ulinjert kladdebok som har tittelen «Dagbok om Røros», blir mye brukt av turister til å skrive om sin opplevelse på Røros. Mens andre bruker den som kladdebok på jobben eller i skolesekken. Boka blir ofte brukt som et minne fra Røros. 

Dialekttempen

Dialekttempen har Amneus solgt veldig mange av de siste årene. Tempen henger på mange hyttevegger. Dialekttempen blir ofte brukt som gave. Den henger ikke bare utendørs, men også på innervegger. 

– Uansett hvilket vær det er, så må man trekke på smilebåndet når man ser på den. For når det står åtte grader og sommervær, kan man ikke gjøre annet enn smile litt. Linnvær når det er fem grader, sier Mona. Hun får mest spørsmål om underste håttå, som betyr at det nesten er et under at det kan bli så varmt. Det har man nesten aldri opplevd oppå her, kun i solveggen. 

Mat

Mat er også suvenir. Reinspølsa fra Rørosrein selges det mye av. Rørosbakern sin Knekks er populær å ta med seg som en smak av Røros. Tradisjonelle suvenir som kjøleskapsmagneter er fortsatt etterspurt. Det er noe som «alle» skal ha. Amneus Boghandel er de eneste som selger en miniutgave av Røros kirka, som er en tro kopi av kirka. Den blir det solgt mange av i løpet av en sommer. 

Samisk

Første juli i 2018 ble Røros kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Samiske suvenir er populært, blant annet samiske flagg og fat med sørsamisk motiv. Mona tror de samiske suvenirene ofte blir solgt til personer som har samiske aner. 

Garn

Garn fra Evavollen er populært hos strikkeglade damer som er innom. Garnet er laget av ull fra grå trøndersau. Det er en kjempesuvenir for de som er glad i å strikke, og som har god greie på garn. De strikker seg et minne om Røros. 

Troll

Hver dag står trollet på trappa til Amneusgården, og følger med på livet i Kjerkgata. Trollet kom til butikken på 1960-tallet, og har stått på trappa i alle år det har vært butikk i gården. Mona bruker trollet aktivt. For eksempel før jul. holder trollet ei kurv med gaver i. På Samefolkets dag står det med det samiske flagget i hånden. 

– Vi er veldig glad i trollet. Vi er redd for det. Trollet er gammelt, og begynner å bli litt skjørt. Det har holdt ut i 60 år i alt slags vær og vind, sier Mona. Troll er veldig populært hos utenlandske turister. De forbinder Norge med troll. I tillegg har de utenlandske turistene stor interesse for elg. 

Mange kjøper med seg bøker som suvenir, blant annet om lokalhistorie, bøker om og av Johan Falkberget, og kokebøker med tradisjonelle retter fra Rørosområdet. Jon Østeng Hov sin serie «Skal hilse fra fjellet», kjøper turistene med seg som suvenir, og sommerkrusene er også populære.

Mona Mobæk Strømmevold selger mange postkort i løpet av en sommer. Foto: Tove Østby

+ Har lest 288 000 sider på 30 dager

Barneskoleelever fra Røros som deltar i Sommerles har på en måned lest 288 000 sider med litteratur. Det er et stort hopp sammenlignet med fjoråret.

– Vi har statistikk på hvor mange sider hver enkelt har lest og til nå er det lest 288 000 sider tilsammen av de brukerne som er registrert på Røros. I år har vi registrert 253 brukere og rundt 30 har ikke lest noe ennå, men det er jo to måneder igjen av Sommerles sier biblioteksjef Ellen Vibeke Solli Nygjelten.

Hun sier at så langt i årets Sommerles er det et gigantisk hopp i deltagere og i antall leste bøker sammenlignet med fjoråret.

– I løpet av den første måneden har vi allerede nå 79 prosent flere deltagere, og 19 prosent flere leste bøker.  Vi var jo veldig spent i år på grunn av Korona, ting måtte gjøres annerledes. Vi pleier jo å ha en kickoff der vi spleiser på en forfatter i regionen som vi sender rundt for å skape blest rundt Sommerles, og det kunne vi ikke gjøre. Så vi lagde en digital versjon som har vært tilgjengelig for skolene i en kort periode, sier hun.

Deltakerne i Sommerles vinner digitale troféer og små premier de kan hente på biblioteket. Det er mange forskjellige premier å velge mellom, og deltakerne får beskjed når de har samlet nok XP til å hente en premie. Blant de populære premiene er fossiler av haitenner og smykkestener sier bibliotekar Mari Snortheim.

– Vi har valgt å dele premiene inn i leveler, ungene må opp til level 10, 20 og 30 for å få premier. På level 10 får du en spå som du kan brette, så får du armbånd på level 20, så kan du velge fra skattekista med stener på level 30. Det som er det flotte med stenene er at når man blir med på Sommerles så får man tilgang på en eksklusiv sommerlesfortelling som er skrevet kun for Sommerles hvor det kommer et nytt kapittel hver mandag. I den fortellingen følger vi Astrid og Asbjørn på dypt vann hvor de dykker for å finne slike smykkestener som ungene får som premier. Det er 12 stener, en for hvert kapittel, slik at alt henger sammen, sier hun.

Lest men ikke “lest”

Sommerles er bibliotekenes lesekampanje for barneskoleelever i sommerferien, og det handler om å få unger til å bli flinkere til å lese gjennom gode leseopplevelser sier Solli Nygjelten.

– Unger som ikke leser i løpet av sommerferien, når de begynner igjen på skolen, så har leseevnen gått ned. Unger som leser gjennom sommerferien vedlikeholder leseevnen og noen blir mye flinkere til å lese bare over sommeren. Lærerne merker forskjell mellom unger som har deltatt og unger som ikke har deltatt. Jeg vet av unger som har blitt flinke til å lese over sommeren og når læreren spør “Har du lest mye?” Så svarer de nei, men når læreren spør om de har vært med i Sommerles så sier de, “ja jeg har vært med i sommerles og lest mye”, sier Solli Nygjelten.

+ Åpnet Kulturminnefondets nye lokaler

Kulturminnefondets nye lokaler, låven, ble offisielt åpnet av ordfører Isak Busch i dag. Tilstede var også representanter for huseier Forr Bo eiendom og entreprenør Kjellmark som sto for arbeidet.

– Kulturminnefondet har hatt en utrolig vekst etter at det ble etablert på Røros. Det er en slik type vekst som Røros kommune trenger. Vi trenger at det kommer folk flyttende tilbake til Røros, og for at de skal gjøre det trenger vi spennende kompetansearbeidsplasser og det har man i huset her, sa Busch.

Busch sa også at låven er et godt eksempel på hvordan ting kan gjøres i gamle bygninger, og berømmet både huseier Forr Bo og styret i Kulturminnefondet.

– Jeg syns det er veldig gledelig å se hva man faktisk kan få til i gamle bygninger når man har dyktige lokale håndverkere, en huseier som er interessert i å være med på utviklingen og skaper det bygget som leietakeren trenger, og en leietaker og et styre som også er offensiv i sin satsing, sa han.

Før Busch klippet snoren påpekte han den flotte balansen mellom bygningsvern og moderne bruk som dette bygget representerer.

-Jeg har veldig stor sans for tanken om vern gjennom bruk og det syns jeg rommet her eksemplifiserer veldig godt. Det jeg har sett av bygget når vi har gått gjennom her nå viser meg at utbyggingen er gjort med respekt for historien, men også respekt for nåtidens behov og det er slik vi må drive med moderne bygningsvern. Det er flott å se at når gode krefter forenes får man slike gode resultat. Gratulerer alle sammen som har vært involvert med et flott nytt bygg og en lys fremtid for Kulturminnefondet, sa han.

Kulturminnefondets leder Simen Bjørgen takket både huseier Forr Bo eiendom og entrepenør Kjellmark as med jobben som har blitt gjort.

– Vi er utrolig godt fornøyd med arbeidet som er gjort her, men at vi har kunne opprettholdt full drift mens arbeidet har pågått. Kvaliteten på det som er utført er utrolig bra. En stor takk til både huseier og til entreprenøren som har gjennomført det, sa Bjørgen.

Lokalene som tidligere var en låve inneholder både kontorer og møterom og er allerede tatt i bruk av Kulturminnefondet.

+ Inviterer til dugnad på Ratvolden

Kirsti Sæter og Falkberget-Ringen inviterer til dugnad på Ratvolden. Dugnaden foregår i ettermiddag og utover kvelden.

– Ta med hele familien og bli med på en hyggelig dag ved vakre Ruglsjøen, sier Kirsti Sæter leder for Falkberget-Ringen til Rørosnytt.

Det er forskjellige gjøremål som står på agendaen, men det skal være gode muligheter for alle til å gjøre en innsats.

– Vi skal vaske og rydde, både inne og ute, og vi skal gjøre enkelt vedlikehold, så her trengs alle typer arbeidskraft. Ungene kan leke på tunet, og foreldre og besteforeldre kan bidra til Falkberget og Ratvoldens beste, sier hun.

Falkberget-Ringen er ei venneforening som jobber for å styrke interessen for dikteren og samfunnsmennesket Johan Falkberget.

Ratvolden er Johan Falkbergets hjem og dikterens fødested, Falkberget, ligger ved Rugelsjøen i Rugeldalen, ca. 2 mil nord for Røros.

+ Regn, farger og struktur: Olines Røros

Oline Bergebakken Sundt er årets mottaker av Bergstadstipendet og åpner sin første utstilling med egne verk senere i sommer.

– Det første minnet jeg har fra barndommen er at jeg elsket og sitte og tegne. Jeg elsket å se på tegnefilmer om prinsesser å tegne dem. Så alt det jeg kan huske har jeg drevet med tegning, sier hun.

Oline har to søsken og er født og oppvokst på Røros.

– Jeg er født og oppvokst på Røros, har vært her hele mitt liv, unntatt når jeg studerte. Mor og far er gift og jeg har en tvillingbror og ei storesøster. Tvillingbroren min studerer til å bli dataingeniør, han er veldig flink med tall og data og slikt, det er ikke jeg. Jeg har alltid vært glad i kreative ting som maling og tegning, det har vært min greie. Storesøster Maja studerer teatervitenskap i Bergen, så hun er også kreativ men mer administrativ i og med at hun liker å regissere, produsere og skrive, sier Oline.

I barnehagen var Oline bestandig glad i å leke med andre, men kunne også  sitte helt for seg  selv og lage ting ut fra eget hode.

– Min mor hadde noen få maleri rundt i huset, og selv om hun ikke har drevet aktivt som kunstmaler, syns jeg at hun er flink. Så hun var helt klart en inspirasjon. Pappa liker å bygge ting, han har hatt en lampeutstilling så begge foreldrene mine har drevet med kreative ting da, sier hun.

Aller først ville Oline bli en tegneserietegner og hun skjønte tidlig at hun måtte satse skulle det bli noe av drømmen.

– I årene jeg gikk på videregående skole skjønte jeg at hvis jeg skulle velge noe måtte jeg virkelig gå inn for det. Jeg ville også at stilen min ikke skulle være en kopi av noen andres, så da begynte jeg å se mer på inspirasjon andre steder enn i tegneserier. Det fortsatte jeg med etter jeg begynte å studere illustrasjon også, men maling var ikke noe jeg hadde sett for meg å drive med. Det var alltid tegning og digital tegning, og alltid folk som var motivet, sier hun.

Senere når hun begynte å studere illustrasjon fikk hun interessen for kunstmaling, og spesielt renessansemalerne fascinerte henne.

– Det jeg alltid syns var interessant var den gamle malerkunsten. Renessansen syns jeg var veldig fascinerende, fordi det de malte var så ulikt det jeg hadde drevet med før. Jeg syns det var veldig imponerende at de malte naturen som de gjorde. Når jeg studerte gikk jeg to år i Trondheim, før jeg tok et år i Perth i Australia. Da hadde jeg kunst- og malingsfag, og det var først da jeg ble bitt av basillen og virkelig ville gjøre noe jeg ikke hadde gjort før. Jeg har bestandig tegnet portretter eller tegneseriefigurer, alltid folk. Så da begynte jeg å se på natur og bilder av natur og startet med det, og det syns jeg var veldig artig, sier hun.

Fra sitt atelier i Finneveta har Oline gjort ferdig maleriene til utstillingen «Røros etter regn». Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Regn

Oline sine malerier har fundamentet i renessansen og romantikken men med en moderne fargepalett.

– Hovedsakelig er bildene påvirket av renessansen men også litt romantikken. Samtidig ønsker jeg at det skal ha et moderne preg også. Det skal være litt sprekt. På alle maleriene jeg lager legger jeg inn elementer som jeg ikke så med det blotte øyet når jeg tok bildet. For eksempel kan jeg legge inn en vanndam i bildet som ikke var der i virkeligheten og himmelen kan være helt annerledes. Jeg leker litt med fargene og hvordan man kan få de inn på forskjellige måter, og da er jo vann et bra medium å bruke, sier hun.

Oline har vært med på Elden i mange år og det tidsrommet i løpet av sommeren hvor Elden arrangeres har inspirert serien med maleri som kulminerer med utstillingen senere i sommer.

– Det å være med på Elden gjør at man føler seg som en virkelig del av Røros, man er en flokk som skal få til noe sammen og fronte Røros. Mye historie og mange fine bygninger og natur. Så maleriene i denne serien er minnene av hvordan Røros så ut for meg i den perioden hvor jeg var med på Elden. Røros er veldig værbitt, det er gamle bygninger som har holdt utrolig lenge. Det er litt det samme med rørosinger også: Vi holder ut det meste, vi gir oss ikke og jobber sammen, sier hun.

Utstillingen “Røros etter regn” åpner i lokalene til Røros kunstformidling 31. juli.

Norske kulturhus ønsker omkamp om avstandsrestriksjoner

Pressemelding fra Norske kulturhus:

De nye presiseringene fra FHI om avstandsrestriksjon i sal vil få store konsekvenser for konsert- og kulturhus om de blir stående.

Torsdag 18. juni kom FHI med nye nasjonale bestemmelser for avstandsrestriksjon for arrangement. I denne bestemmelsen står følgende presisering: «Der man sitter ved siden av hverandre må det være en meter fra skulder til skulder».

Daglig leder i Norske kulturhus, Nina Hodneland, mener at presiseringen som nå kommer fra Helsedirektoratet vil få dramatiske konsekvenser for konsert- og kulturhus sine medlemmer om de blir stående.

-Hadde vår anbefaling til Kulturdepartementet blitt godkjent kunne kulturhusene hatt drift med en publikumskapasitet på om lag 50%. Nå må de redusere driften tilpasset en publikumskapasitet på gjennomsnittlig 20%. Dette en begrensning som på ingen måte er bæredyktig for kulturhusene i Norge, sier Hodneland.

52% av medlemmene til Norske kulturhus hadde allerede fått salkart godkjent av sin lokale kommunelege før den nye presiseringen. Med andre ord er det svært dramatisk hvis de nye presiseringene til FHI blir stående.

Norske kulturhus tar selvsagt smittevernet på høyeste alvor, og alle produksjoner og forestillinger er underlagt strenge smittevernregimer. Samtidig ser vi at frustrasjonen øker da de økonomiske konsekvensene er så store, og man frykter at antallsrestriksjonen vil være de samme i lang tid fremover.

Det er gjort flere undersøkelser blant organisasjonenes medlemmer som med all tydelighet viser at det er meteren som er det største hinderet for lønnsomhet, og for i det hele tatt å kunne gradvis reetablere et etterlengtet tilbud til publikum. På bakgrunn av dette har en samlet kultursektor spilt inn konkrete forslag til departementet.

En samlet bransje foreslår to tiltak etter dansk modell

Fredag 19. juni sente Norske kulturhus, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Virke, CREO – forbundet for kunst og kultur, Norsk teater- og orkesterforening, Film & Kino og Norske konsertarrangører et felles brev til Kulturdepartementet med forslag til tiltak som kan bidra til å lette situasjonen for kulturinstitusjonene i en svært vanskelig tid.

I brevet foreslås to tiltak vedrørende avstandsrestriksjoner, som kan bidra til å bøte på de økonomiske konsekvensene og samtidig ivareta smittevern. Dette er også slik man har løst det i f.eks. Danmark:

  1. Norske kulturhus anbefaler at ved arrangement der publikum sitter i fastmonterte seter/seterader, med ansiktet i sammen retning, kan annethvert sete benyttes. Det skal sikres 1 meters avstand mellom publikum målt fra midten av setet.
  2. Norske kulturhus anbefaler også at hver fastmonterte seterad kan benyttes, da det er avstanden fra ansikt til ansikt som er aller viktigst for å forhindre smittespredning. (Kilde FHI).