Domus teaser

+ Utsetter Oliver Twist

Bergstadens Teaterlag har bestemt seg for å utsette oppsetningen av teaterstykket Oliver Twist. Stykket skulle settes opp i slutten av januar og begynnelsen av februar 2021.

Dette opplyser de om i en pressemelding som ble sendt ut i dag. Kanselleringen skjer på grunn av usikkerheten rundt coronasituasjonen og de nye restriksjonene som har kommet fra regjeringen denne uken.

– På grunn av stor usikkerhet rundt situasjonen knyttet til Korona ser vi oss nødt til å utsette forestillingen. Produksjonen samler mye folk både på og bak scenen og i salen. Vi gleder oss til å sette opp forestillingen når forholdene tilsier at det er mulig å gjennomføre, sier arrangørene Aina Sandnes Røste fra Bergstadens Teaterlag, Rulle Smit og Nils Graftås fra kulturskolen.

Kulturskolen og teaterlaget startet i fjor et nært samarbeid om utvikling av teater for barn og unge på Røros. Det endte i en storslått forestilling, Jungelboken, i januar 2020. Planen er at dette skal bli en årlig forestilling.

+ Tilværelsens reflekterte refleksjon

Inger Nørbech Uren (14) fikk nylig stipend fra Bergljot og KES Lunds fond og har en drøm om å kunne leve av skuespilleryrket. Til å være så ung har hun et reflektert syn på hva hun ønsker med livet.

– Hollywood er den store drømmen til veldig mange, men jeg vet ikke helt. For meg så handler det ikke nødvendigvis om å bli en verdensstjerne, men heller det å holde på med noe jeg liker. Man trenger ikke penger hvis man ikke har det bra og ikke liker det man gjør, sier Nørbech Uren.

Inger er klar på at hun har forbilder, men for henne handler det mer om konkrete mål hun ønsker å oppnå, enn å kopiere andre sin vei til suksess.

– Jeg har ingen bestemte forbilder men det er jo klart at man har jo noen som man ser mer opp til enn andre. For meg så går det mer på mål enn forbilder. Jeg har bestandig hatt lyst til å ha en stor rolle i Elden. Det går ikke på en bestemt rolle der men alle de store rollene er fine, sier hun.

Hun har vært med på musikkteater på Røros siden hun var veldig ung. I starten fikk hun statistroller på Elden og Putti Plutti Pott.  Hun har to søsken og er den yngste i søskenflokken. Mesteparten av familien hennes er med på teater og alle er glade i musikk.

– I starten hadde jeg bare statistroller på Elden og Putti Plutti Pott, og den første rollen der jeg hadde replikker var Putti Plutti Pott. Etter det har jeg ikke hatt så mange små roller. Det har vært mest sang- og taleroller siden, sier hun.

Når Inger går på scenen fordyper hun seg i karakteren og glemmer alt utenfor. Det er kjernen av hvorfor hun liker skuespilleryrket. Nå har hun kommet til det punktet at hun stort sett bare gleder seg når hun skal på scenen. Tidligere var det ikke slik. 

– Jeg liker at jeg kan glemme alt som skjer utenfor og bare være i karakteren. I starten var det slik at jeg var nervøs rett før jeg gikk på scenen mens nå er det mer at jeg gleder meg. Selvfølgelig kommer det an på rollen og hva jeg skal spille også da, sier hun.

Det siste stykket Inger deltok i var Jungelboken som ble satt opp i vinter. Der spilte hun rollen som apedronningen som leder flokken. Hun gikk også videre i UKM i vår med en Disney Medley sammen med to venninner, men der stoppet coronatiltakene fylkesfinalen.

Den neste gangen vi får se Inger på scenen er i stykket Oliver Twist som settes opp i februar. Det er garantert ikke det siste vi ser av henne på scenen i regionen. Når Elden blir satt opp til sommeren så er Inger garantert med der også. Det spørs bare i hvilken rolle.

Ny utstilling hos Kunst og kaos

Pressemelding fra Kunst og kaos:

Ny utstilling hos Kunst og kaos åpner 1. november: LIV OG DYBDE

Utstilling med keramiker Sissel Wathne og kunstmaler Christer Tronsmed i galleriet Kunst og kaos på Røros fra 1. – 28. november 2020.

Utstillingen LIV OG DYBDE er en fortelling om materialer, og om håndverk. Jordens materialer, bearbeidet med hånden. En vakker balansegang mellom å bearbeide materiale, og å la materialet overta og styre selv. Et grenseland med kort avstand mellom suksess og fiasko. Men også et sted hvor kunnskap bygges og magiske overflater skapes. 

Keramiker Sissel Wathne (født 1981) har bodd og arbeidet på Røros siden 2015. Gjennom et treårig stipendiat i tradisjonshåndverk ved Norsk håndverksinstitutt har hun utviklet sine helt særegne, og nesten magiske, keramiske glasurer. Med inspirasjon fra gammel trønderkeramikk og med et ønske om å utfordre den sterile renheten i moderne industrielle materialer, har Wathne gjort dyptgående studier og utforsket keramiske råmaterialer.

I den gamle pottermakertradisjonen, som trønderkeramikken er en del av, ble det brukt bly i glasuren. Bly smelter på en vakker måte og skaper en glassklar glasur. Men bly er som kjent også giftig. Sissels mål har hele tiden vært å skape å skape glasur som har samme liv og dybde som i den gamle trønderkeramikken, men å gjøre det uten bruk av det giftige blyet.

Resultatet er brukskolleksjonen LIV OG DYBDE. En helt ny kolleksjon med hånddreide keramiske kopper i totalt 30 ulike glasurer. Her finner vi den samme tiltrekkende glansen og vakre urenheter som i de gamle blyglasurene. Den høybrente glasuren har liv og bevegelse fra smelteprosessen.  Her er flere og tykke glasurlag lagt oppå hverandre, lag man kan kikke inn i og virkelig oppleve nettopp liv og dybde.

Ingen av koppene er like. Alle har de fått sitt individuelle uttrykk. En unikhet skapt som et resultat fra dreieprosessen, via hendenes bevegelse under glasering til resultatet av smelteprosessen i ovnen.

I utstillingen LIV OG DYBDE får publikum oppleve et stort og mangfoldig utvalg av Wathnes helt nye kolleksjon med keramiske kopper. Samtidig forteller utstillingen historien om Sissels håndverk, og om glasurprøver og materialer. Og om hennes neste store prosjekt hvor hun i jakten på naturlige pigmenter samler sand, jord, grus og stein fra Storwartz på Røros.

Sammen med Sissel Wathnes keramiske arbeider får publikum oppleve et knippe helt nye malerier, skapt til nettopp denne utstillingen, av kunstmaler Christer Tronsmed (født 1980). Her skildrer Tronsmed landskapet rundt Storwartz. Christer ser en tosidighet i det at naturen sakte men sikkert tar over det industrilandskapet. På et vis er det en forringing av kulturminnet, samtidig er det naturen som leges. På Storwartz – i et landskap med store estetiske kvaliteter – leter keramikeren og kunstmaleren etter hver sine kvaliteter. Samtidig som de finner sammen.

Åpningen gjennomføres i dialog med kommuneoverlegen i Røros. Av smittevernhensyn er det begrenset antall som kan være i galleriet samtidig, og alle besøkende må registrere seg gjennom å hente ut en gratis billett på forhånd.

Foto: Tom Gustavsen


+ K.E.S. Lund på Spotify og CD

Røros Janitsjarorkester jobber for tiden med å spille inn K.E.S. Lund sanger. Prosjektet startet i fjor, da det var jubileumsår for K.E.S. Lund. Det var da 120 år siden Karl Eugen Sundt Lund (1899-1981) ble født. Janitsjarorkesteret hadde en jubileumskonsert på Storstuggu i oktober 2019.

I forbindelse med jubileet ble flere låter ble plukket frem og restaurert. Noen låter som janitsjarorkesteret ikke hadde spilt før og noen låter som de har i arkivet, og har spilt tidligere. I forlengelsen av det fant Røros Janitsjarorkester ut at dette bør foreviges, noe som ikke er gjort før dem.

– Skal det bli gjort, og noe vi kan høre på om flere år igjen, må vi gjøre noe, sier leder for Røros Janitsjarorkester, Hild Mari Kvikne.

Røros Janitsjarorkester hadde en plan om at de skulle spille inn K.E.S. Lund sangene i vår, i slutten av mars. Men det måtte utsettes på grunn av koronasituasjonen.

– Utrolig nok så fikk vi til ei innspilling i juni. Så vi har allerede fått «Svoboda» ut på blant annet Spotify, sier Hild Mari.

Høstens store prosjekt, når alt annet er avlyst, er å spille inn flere av låtene, skal gis ut på på CD, Spotify og Itunes osv.

Janitsjarorkesteret jobber med blant annet marsjer som «Hammermarsj», «Svoboda», «Marsjen til Verksfolket», «Festpolonese» og «Rørossangen». K.E.S. Lund var den første som fikk Røros kommunes kulturpris.

Målet er å få prosjektet ferdig før janitsjarorkesteret tar juleferie. Innspillingen har foregått den siste tiden i Glåmos Samfunnshus sammen med lydmann Øystein Vangen. CDen skal bli ferdig til jul slik at den kan bli årets julegave.

Mona Waldahl Slettum berømmer dirigent Sindre Hagen, som har satt i gang prosjektet og som har klokketro på at de får det til. Det er ikke enkle musikkstykker janitsjarorkesteret spiller.

– Men vi kommer oss igjennom og det blir veldig bra, sier Mona.

+ Feirer 50 år i korps

Røros Janitsjarorkester feirer i kveld at Ole Magnus Ødegård har spilt i korpset i 50 år. Feiringen skjer med festmiddag og overrekkelse av medalje og diplom.

– Vi feirer med festmiddag fordi Ole Magnus har spilt i korps i 50 år, og det er verdt en feiring. Norges Musikkorps Forbund har hederstegn for de som har vært med i et antall år og det er den medaljen og tilhørende diplom som deles ut i kveld, sier leder for Røros Janitsjarorkester Hild Mari Kvikne til Rørosnytt.

Ødegård begynte å spille trommer i korpset fordi hans far Per Ødegård var instruktør i janitsjaren. Per er 93 år og var selv med i 35 år.

– Jeg er oppvokst med trommer og lærte å spille det av min far til å begynne med i gamle dager. Det var han som var instruktør og inspirator da. Han vet at vi er på festmiddag i kveld og var selv med i korpset i 35 år, sier Ødegård.

Ødegård hadde KES Lund som dirigent i hans storhetstid og var med sin far Per på øvelser når han var liten gutt. Der fikk han spille trommer, drikke cola og oppleve dirigentlegenden KES Lund på nært hold.

– Det var artig det, jeg fikk være med far min på øvelse med janitsjaren når jeg var bitte liten, før jeg begynte å spille selv. På Totalsalen som det het, et bygg som stod der Rørosheimen står nå. Der hadde janitsjaren øvelser på 60-tallet. Da var det ei fast dame som kokte kaffe og da hendte det at det vanket en cola på meg når jeg var med. Av og til fikk jeg spille trommer på den siste marsjen de spilte, før KES Lund strøk ut døra og skulle hjem å se Fjernsynsteateret som var fast takst på tirsdager, humrer Ødegård.

 – Hva får du igjen personlig som gjør at du er med så lenge i korpset?

– Det er en fin hobby og veldig sosialt. Janitsjaren er en fin gjeng å være med på øvelser og turer. Vi har vært med på mange stevner og festivaler og litt forskjellige arrangement og har hatt det mye artig sammen. Så det gir meg veldig mye, sier Ødegård.

– Jeg regner med at du ikke har noen planer om å gi deg med det første?

– Jeg er med så lenge jeg syns det er artig og helsa holder. Det er viktig. Foreløpig må man holde ut litt til, så får vi se hvor lenge det går, humrer Ødegård.

Hild Mari Kvikne syns det er stas at Ødegård har vært med så lenge og sier at det bevitner at korps er en flott hobby.

– Vi synes det er veldig stas. Det er en veldig stor ting når man har vært med i 50 år, og det må jo vitne om at det å være med i korps er en flott hobby.  Jeg har spurt litt rundt, og det er mange som har spilt lenge, men at det skal være flere som har spilt i 50 år tviler jeg på, avslutter Kvikne.

+ Befester posisjonen som Norges fremste kulturkommune

Tidligere i dag ble det kjent at Røros kommune topper Telemarksforsknings kulturindeks for det niende året på rad.

Ordfører Isak V. Busch sier at han er glad for at Røros befester sin posisjon som Norges fremste kulturkommune.

– Det er ikke småtteri. Det er det niende året på rad at vi topper Telemarksforsknings kulturindeks. Og det som er spesielt verdt å merke seg i år er at vi har mange områder som hever seg og ligger jevnt høyere enn det de har gjort tidligere år. Det vil si at Røros befester sin posisjon som Norges fremste kulturkommune og det er jeg veldig glad for, sier Busch til Rørosnytt.

Kulturindeksen er et slags “temperaturmål” på norsk kulturliv. Her måles kulturbruk og kulturaktivitet i norske kommuner, fylker og regioner. For eksempel måles antall kunstnere og kulturarbeidere bosatt i kommunen, kinoforestillinger og besøkende, antall bibliotekbesøkende og -lånere, antall registrerte korsangere og mere til. Tallene for årets indeks er fra 2019.

Busch sier at kulturturistene er en ressurssterk gruppe som han ønsker seg flere av til Røros.

– Røros har en posisjon faktisk blant mange nordmenn ihvertfall der det foregår mye spennende på kulturfronten. Vi trenger kulturturistene på Røros, de som går på konserter, i gallerier, og de som oppsøker kunsthåndverkere i bakgårdene. Det er en turistgruppe som tradisjonelt sett er veldig kjøpesterk og for å være litt kynisk så vi vil ha flere av dem, sier Busch.

Kulturindeksen 2020: Røros på topp også etter regionreformen

Pressemelding fra Røroskommune

Norsk kulturindeks for 2020 er klar med ny kommunestruktur. Antall kommuner er nå redusert fra 422 til 356, noe som også påvirker kulturindeksen. Til tross for regionreform rangeres likevel Røros nok en gang helt øverst på kulturindeksen! 

Rangert øverst for niende gang

Helt siden 2012 har Røros kommune blitt rangert helt øverst av alle landets kommuner på Telemarkforsknings kulturindeks.

Kulturindeksen er et slags “temperaturmål” på norsk kulturliv. Her måles kulturbruk og kulturaktivitet i norske kommuner, fylker og regioner. For eksempel måles antall kunstnere og kulturarbeidere bosatt i kommunen, kinoforestillinger og besøkende, antall bibliotekbesøkende og -lånere, antall registrerte korsangere og mere til. Tallene for årets indeks er fra 2019.

Nummer 3 i landet på tildelinger

Kulturindeksen måles i flere kategorier. Røros skiller seg ut ved at vi ikke rangeres som nummer 1 på noen av kategoriene, men gjennomgående skårer høyt på alle. Den kategorien vi skårer høyest på er “tildelinger”. Dette måles fordi støtte til kunst og kultur forteller oss noe om aktiviteten i de kommunene som mottar støtte. Det som er målt er tildelinger fra tre utvalgte støtteordninger: Frifond, tildelinger fra Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond, samt tildelinger fra Norsk kulturråd til stedbunden aktivitet.

De andre kategoriene som måles, er: kunstnere, kulturarbeidere, museum, Den kulturelle skolesekken, kulturskole, konserter, scenekunst, kino, bibliotek og frivillighet.

Vite mer?

Vil du vite mer om kulturindeksen, se her: Kulturindeksen

For å gå rett til Telemarksforsknings sider om kulturindeksen, se her: Kulturindeks.no

Slik skårer Røros kommune i 2020 (tall fra 2019):

Tallene i parentes angir kommuneplassering i kategorien.

+ Samiske hus, en fotoutstilling

I perioden 16. oktober 2020 – 31. januar 2021vises utstillingen «Samiske hus, en fotoutstilling» på Rørosmuseet. Dette er en fotoutstilling av Randi Sjølie.

Fotografiene i utstillingen dokumenterer samisk byggeskikk i ulike geografiske områder. Hver bygning bærer med seg fortellinger om bruksområder og tradisjoner gjennom generasjoner. Med øye for både detaljer og helhet fanger Randi bygningenes egenart og deres nærmiljø med respekt for husets egen stemme. 

Randi er utdannet arkitekt og tømrer. Hun har jobbet med bygningsvern i flere tiår, og vært tilknyttet både Finnmark fylkeskommune og Sametinget som saksbehandler for samisk bygningsvern. Hun er aktiv som fotograf og skribent, og ga i 2016 ut boka Byggeskikk i Sápmi.

Saksbehandler

Randi har vært saksbehandler for samisk bygningsvern i en periode på 25 år (1990-2015), tilknyttet både Finnmark fylkeskommune og Sametinget. Bildene er tatt i denne perioden, de fleste i forbindelse med enkeltsaker i tilknytning til det enkelte hus. Andre bilder er tatt uten noen slik direkte sammenheng.

En saksbehandling krever mange bilder, av helheter og av detaljer. Ikke minst er det nødvendig å dokumentere skader og tilstand på det aktuelle huset. I en slik jobb med kontakt med mange hus har det også vært en utfordring å ta bilder som kan fortelle noe mer utover det rent bygningsmessig nødvendige. Der husets stemme på en måte kan komme fram. Denne utstillinga er satt sammen av slike bilder.

Utstillingen er produsert av Várjjat sámi musea/Varanger Samiske Museum og finansiert av Sámediggi/Sametinget.

Foto: Tove Østby

+ Signerte samarbeidsavtale med Sametinget

Ordfører Isak Veierud Busch signerte i ettermiddag på vegne av Røros kommune samarbeidsavtalen med Sametinget og sametingspresident Aili Keskitalo.

– Det er en begivenhet når Sametinget og Røros kommune endelig og en stund på overtid da signerer den her avtalen som forplikter oss gjensidig til et godt og fruktbart samarbeid. Dette samarbeidet skal løfte fram Sørsamisk språk og kultur i kommunen vår, sa Busch.

Busch sa at det sørsamiske språket allerede holder på å bli mer synlig i kommunen og at han er glad for man kommer til å bruke mye mer sørsamisk i hverdagen.

– Vi ser allerede nå i kommunen vår hvordan det sørsamiske språket holder på å bli synligere. Gjennom kommunens forpliktelser etter denne avtalen her er det et arbeid som skal intensiveres. Vi kommer til å bli mye mer vant til å se og bruke sørsamisk i hverdagen vår og det er jeg veldig glad for, sa Busch.

Sametingspresident Aili Keskitalo fremhevet at det var naturlig å signere avtalen i den samiske språkuka som arrangeres denne uka.

– Også for oss på Sametinget er dette en stor begivenhet. Det at familien vokser på en måte og at de som vil bidra for samisk språk og kultur blir flere og flere setter vi utrolig stor pris på. Det passer veldig godt at vi kunne gjøre dette i Saemien gïelevåhkose, den samiske språkuka. For det her er jo først og fremst en avtale som skal løfte det sørsamiske språket, sa sametingspresident Aili Keskitalo.

Røros kommune har som del av forvaltningsområdet et særlig ansvar for å utvikle samisk språk, kultur og levesett, og med denne avtalen forplikter man seg til dette arbeidet.

+ Synger for å lære

Voksenopplæringa lærer bort norsk språk med å få elevene til å synge i kor. På lørdag skal koret synge på markeringen av FN-dagen.

– På lørdag så er det FN-dagen og et arrangement på Storstuggu. Dette er et samarbeid med biblioteket, kulturskolen og frivillighetssentralen. Tor Bukkvoll kommer og holder foredrag og vi åpner arrangementet med å synge tre sanger. Det er vår første opptreden så det er veldig spennende for både elever og lærere, sier Tonje Sjøvold leder for Voksenopplæringa i Røros kommune.

Gruppen med elever som danner koret består av alt fra arbeidsinnvandrere til flyktninger og kommer fra Asia, Midtøsten og Eritrea. Det er to grupper som synger sammen og de består nesten bare av damer. Sjøvold sier at det å synge i kor er positivt for elevene på flere måter.

– Det er forsking på det her som viser at det å synge faktisk kan hjelpe deg å lære språk og samtidig så er det positivt for den psykiske helsen også, sier hun.

Prosjektet er et samarbeid med kulturskolen og koret får undervisning en gang i uken sier Sjøvold. 

– Vi har et samarbeid med kulturskolen og to ansatte fra kulturskolen kommer hit og har musikkundervisning med elevene en gang i uken, sier hun.

Flere voksenopplæringer som bruker sang og drama i undervisningen. Dette er nye verktøy i den pedagogiske verktøykassa. Sjøvold sier at det er en uvant undervisningsform for elevene men at de etter hvert syns at det har blitt veldig morsomt. 

– Det er jo en uvant undervisningsform for de som kommer fra andre land. Når de er på skolen så er de vant til at læreren skal fortelle. Så vi har hatt noen runder på at det her er bra. De syns det er veldig morsomt nå, men det var uvant til å begynne med. 

Sangene som koret øver på varierer fra norske slagere som “Optimist” av Jahn Teigen til barnesanger.

– Det er først og fremst norske sanger de synger fordi det er norsk de skal lære, men det er alt fra Forelska i læreren til Optimist. Så det er gode norske slagere rett og slett. Og noen av de fremmedspråklige har ønske om å lære noen norske barnesanger slik at de kan synge de hjemme sammen med barna, sier Sjøvold.