Klart for spennende konsert

Ungdommens Hus Røros ønsker absolutt alle musikkdiggende aldre velkommen til konsert med Broen, 22.januar. Supportband er Svankropp. Konserten er gratis for alle under 18 år, Ungdommens Hus-medlemmer og klubbkretsen. Arrangementet er rusfritt og har fri aldersgrense. Konserten starter kl. 20.00.

– Broen er et herlig nyskapende og særs dyktig liveband, som for første gang tar konsertturen innom Ungdommens Hus og Røros. Supportband er Svankropp, et meget så spennende og talentfullt band, og snart klar med sitt debutalbum. Vi glær oss, sier Ove Testad som er leder ved Ungdommens Hus Røros.

Broen

Broen høster knallgode kritikker, både for debutalbumet ”Yoga” og sine gullglitrende liveopptredener. Under årets Bylarm vant de den gjeve Forbildeprisen og bergtok flere av skandinavias viktigste festivaler. Nå er Broen snart aktuell med ny musikk og legger ut på turné over hele Norge.

Akustisk gjørmetechno? Glitrende lo-fi dansepop? Korpsmusikk fra framtiden? Det kan være utfordrende å plassere musikken til Broen i en boks. Bandet har skapt et særegent Broen-univers og beskriver selv stilen sin som en frodig miks av britpop, hip-hop, syrepunk, Paul Simon, spoken word og vest-afrikansk rytmikk.

Broen er Heida Karine Jóhannesdottir Mobeck (tuba), Hans Hulbækmo (trommer), Marianna S.A. Røe (vokalist), Lars Ove Fossheim (gitar) og Anja Lauvdal (synth). Live kler de seg i glitrende paljettdrakter, sydd av skredderbestemoren til Heida og fenger med sikkert scenetekke, instrumental dyktighet og fritt og lekent samspill. Frontfigur Marianna S.A.Røe får hjerter til å smelte med sin klare vakre stemme i det ene øyeblikket og imponerer med sitt spoken word-tekke, en råtøff holdning og selvsikker dansing i det neste.

Det snakkes fremdeles om Broens konsert i Bakke kirke under Trondheim Calling i 2014- under årets Bylarm bergtok Broen atter fullsatte konsertlokaler. Opplev dem selv, så skjønner du hvorfor. Broen er i disse dager på turné i Norge etter å ha besøkt flere store festivaler som Roskilde, Øya og Pstereo.

Broen gav ut låtene «Just Like Coco» og «She Will Never Shiver» på «The Split Jump Drug EP» i 2013, sammen med svensk-norske Invader Ace. I slutten av 2014 slapp Broen singelen «Iris», som er listet på NRK P13, og debutalbumet ”Yoga” kom ut på bergenske Nabovarsel i februar.

Svankropp

Svankropp er ett svensk/norsk cyperpunk fenomen. Med en pønka attitude forener de det uforenbare; sciece-fiction, goth, frijazz, powerballader, 80-talls glam og cowboystøvler. En

konsert med Svankropp deler ofte publikum opp i to leire; de som gir stående applaus og skriker etter mer, og de som går i protest etter andre låta. En ting er sikkert; det er få som stiller seg indignerte til bandet.

Bandet ble startet i 2013, og etter kort tid har de allerede fått mye oppmerksomhet i Norge. Etter å ha gitt ut to singler digitalt ble de snappet opp av NRK P3 Urørt, der de var en av Ukas

Urørt i 2014, og spilte også på blant annet Pstereofestivalen. Debutalbumet forventes tidlig i 2016, som blir sluppet digitalt, på vinyl og på CD.

Svankropp.

Unge aktører med avansert teater

14 år gamle Maria Brattås debutterte i kveld som regissør i Bergstaden Shakespearianensembles oppsetningen «Man kan aldri vite» av George Bernard Shaw. I tillegg bekledde hun en av hovedrollene som den sprudlende Dolly. Etter forestillingen kunne hun nyte hyllesten fra publikum.

Vilde Johnsbråten spilte Gloria, som Tannlegen Valentine, spilt av Sebastian Andersen, får et godt øye til i stykket. Ronja Jakobsen spiller både hushjelpen og servitøren. Erika Kokkvoll er Phil, Kaja Kjelsberg er Fru Clandon, Olivar Auran er Crampton og Philip Døhl er både hotellvert og advokat.

Alle de unge skuespillerne gjør en fantastisk innsats. «Man kan aldri vite» er et komplisert stykke å spille, med lange og avanserte replikker, og stort spenn i steminger under veis. Å se de unge skuespillerne håndtere alt dette så godt, er overveldende.

Georg Bernard Shaws stykke er morsomt, rundt alvorlige temaer som forholdet mellom skilte foreldre og barna deres, og romantikk på tvers av klassekiller.

I morgen er det skoleelever som får se stykket, og neste søndag, er det ny forestilling i Storstuggu.

 

Kaldt mot normalt

Klokke 21 i kveld ble det målt -32 på Røros lufthavn. Det er uvanlig kaldt til å være på Røros 9. januar. Et dykk i værsttistikkene, viser at 9. januar ofte er en mye varmere dag på Røros. Vi trenger ikke lengre tilbake enn til 2010, for å finne en kaldere 9, januar. Da krøp temperaturen ned i -38,2.

Bortsett fra 2010, må tilbake til 1986, for å finne en 9. januar med lavere temperatur. Da kom det ned i – 35,5.

Det er ikke uvanlig med plussgrader på Røros 9. januar. På 2000-tallet har 9, januar bydd på plussgrader fem år. Det var i 2000, 2002, 2003, 2007, og 2009. Den varmeste 9. januar på 2000-tallet var i 2009, da temperaturen kom opp i + 3,8 .

Her er noe å varme seg på. Leif Justers klassiske «Mot normalt». Det var her Leif Juster satte Røros på det norske revykartet, og etablerte vår kjære Bergstad, i den norske folkebevisstheten, som en kald plass. (Ekstern lenke youtube)

 

Billettsalg før billettsalget starter

Første mai finner en internasjonal begivenhet sted i Bergstadens Ziir, da det verdenskjente Berliner Philharmoniker orkester holder sin jubileumskonsert der. Konserten overføres direkte på TV til Tyskland og Norge, og Sir Simon Rattle vil lede konserten. Det er ventet å bli voldsom rift om billettene, som legges ut for salg første februar.

Allerede nå er det flere som har sikret seg billetter til arrangementet. En del av finasieringen er såkalt crowd funding. Det selges støttebilletter på gode plasser i kirken før billettsalget starter. Disse billettene koster  5000,- for en, og 7.500,- kroner for to.

De som kjøper slike støttebilletter får også verdifull kunst med på kjøpet. Som del av pakken følger et serigrafi av Bergstadens Ziir, med et partitur, og et bilde av Beethoven lagt inn i billedflaten. Serigrafiet er laget for anledningen av de kjente kunstnerne Håkon Bleken og Per Stene.

Historisk mange vil restaurere

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for bevaring av privateide kulturminner. Stortingets bevilgning til Kulturminnefondet har fått en markant økning de to siste årene, noe som gjør det mulig å redde langt flere kulturminner fra forfall og ødeleggelse.

Siden Kulturminnefondet ble opprettet i 2003, er det nå gitt økonomisk støtte til istandsetting av 3000 kulturminner. I den siste brukerundersøkelsen vi har gjennomført, sier 4 av 5 eiere at de aldri ville gått i gang med prosjektet uten denne økonomiske støtten fra Kulturminnefondet. I mange tilfeller ville sluttresultatet da blitt at kulturminnet hadde falt sammen.

Støtten som de private eierne får fra Kulturminnefondet dekker sjelden hele restaureringen, men er den utløsende årsak til at eierne velger å gå i gang med bevaring i stedet for å rive.

Et gjennomsnittlig tilskudd er på 173 000 kroner. Beregninger viser at verdien av arbeidet som støtten utløser, er tre ganger så stor.

Dette viser med all tydelighet hvor viktig denne tilskuddsordningen er for private eiere av verneverdige kulturminner. På tre år har antall søknader til Norsk kulturminnefond doblet seg. Da årets søknadsfrist for støtte til restaurering av kulturminner gikk ut, hadde Kulturminnefondet fått inn 898 søknader fra hele landet. Det er 14 prosent flere enn i fjor og 43 prosent flere enn for to år siden. Det er veldig gledelig at så mange eiere vil restaurere sine kulturminner. Når bevilgningene fra Staten også øker, betyr det at vi kan hjelpe flere eiere med sine prosjekter.

Det har blitt «trendy» å ta vare på gamle hus. Overalt møter jeg eiere som er stolte over å ha bidratt til å ta med noe av historien inn i framtida.

Karlslyst Gård i Hommelvik er med støtte fra Kulturminnefondet blitt restaurert for 1,8 millioner kroner. Gården har blitt arena for det historiske spelet om grunnleggeren Carl Halck. Det var tredje oppsetting i år, og det forestillingen blir stadig mer populær. I år kom 1300 publikummere for å ta del i en kunstnerisk opplevelse som faktisk foregår i et kulturminne. Over hundre frivillige ildsjeler fra lokalsamfunnet deltar på dugnad for å få dette til hvert eneste år.

På Kalven seter i Vågå finner vi Norges eneste «baristabudeie». Anlegget stod helt til nedfalls da de nye eierne tok over, men er nå satt i stand på en slik måte at dette har blitt en møteplass både for lokalbefolkning og turister. Den moderne kaffebaren er bare ett av mange tiltak som har gjort det verneverdige kulturminne til en attraksjon for hele regionen.

Husegården i Vardø er Finnmarks siste komplette bygård fra Pomortiden, da byttehandel med russere var utbredt. Bygget er oppført av russiske håndverkere. Kulturminnefondet har støttet prosjektet i flere omganger, som i dag er i bruk til blant annet overnatting, kontorplasser og kulturarrangementer. Det pågår mange lignende restaureringer i byen. Vardø er i dag den eneste byen i Finnmark der man kan oppleve en samlet førkrigsbebyggelse i en tydelig historisk bystruktur. Husegården har en spesiell plass og symbolverdi i dagens Vardø, både som symbol på fordums storhetstid og de siste 20-30 år med forfall og nedgang.

Disse eksemplene viser engasjerte eiere som lykkes i å ivareta kulturhistoriske verdier. Dette resulterer ofte i bærekraftig næringsutvikling som gir lønnsomhet og dermed muligheter for å holde kulturminnet i stand også i fremtiden

Hvert år blir flere hundre forfalne kulturminner forvandlet til moderne kontorer, overnattingssteder, serveringssteder, forretningslokaler, kulturlokaler, oppgraderte turstier, flytende båter og malende møller.

Bevaringen skjer faktisk gjennom at det legges et grunnlag for fremtidig verdiskaping.

Gjennom bevaring, gjenbruk og ny bruk av eksisterende bygningsmasse kan vi også bidra til å redusere energiforbruket og dermed den negative påvirkningen et endret klima vil ha for kulturminnene.

Lite utskifting og stor gjenbruk av opprinnelige bygningsdeler blir i de fleste tilfellene høyt verdsatt ved restaurering av alle typer kulturminner. Det viser seg å være av verdi både for kulturminnet og miljøet.

Vi kan derfor slå fast at kulturvern er god miljøvern. Ved å redde flere kulturminner, gjør vi også en stor innsats for miljøet.

Årets første fortellerstund

Lørdag 30.januar kl. 11 er det duket for årets første fortellerstund på Røros folkebibliotek. Da forteller Mari Snortheim om «Da Åkes mamma glemte alt».

«En morgen da Åke står opp, har mamma blitt til en drake – og hun har helt glemt alt mammaer pleier å gjøre. Men hva gjør man med en drakemamma som har glemt alt, som slikker tallerkenene istedenfor å vaske opp, som tramper på mobilen, spruter ild, spiser biller og dunker halen i gulvet så legen hopper høyt i stolen?»

Et makeløst morsomt bildebokeventyr av Pija Lindenbaum – som fikk Augustpriset 2000 for Gitte og gråulvene.

Fortellerstund er et lavterskeltilbud som passer best for barn fra 3 år og oppover, det arrangeres på folkebiblioteket den siste lørdagen i hver måned, og er helt gratis

– Velkommen til biblioteket for en hyggelig stund, for store og små, sier Mari Snortheim.

110.000,- til Vinterfestspill

Rådmannen går inn for at Røros kommune bevilger 110.000,- kroner i tilskudd til Vinterfestspill i Bergstaden. Det er like mye, som arrangementet fikk i kommunalt tilskudd i fjor.

Budsjettet for årets arrangement er på 2,8 millioner kroner. Dette finansieres med offentlig støtte, Sponsorinntekter og billettinntekter. Kulturrådet bidrar med 650.000,- i tilskudd, og Fylkeskommunen er også med i spleiselaget.

Formannskapet behandler tilskuddssøknaden i sitt møte på Tynset(!) 14. januar.

Ungdommer inviterer til teater

Bergstaden Shakespearianerensemble setter opp teaterstykket «Man kan aldri vite» av George Bernhard Shaw. Det skal være to forestillinger i Falkbergetsalen i Storstuggu, to helaften med 4.akter.Forestillingene er søndagene 10.og 17.januar. Teaterensemblet består av flinke ungdommer i alderen 13-18 år. Rørosnytt møtte ungdommene under gårsdagens øving i Menighetshuset.

Orginaltittelen på stykket er ”You never can tell”.  I tillegg til de to søndagsforestillingene er stykket satt opp som en skoleforestilling. Det er første gang Bergstaden Shakespearianerensemble setter opp et helt stykke. Tidligere har de kun vist utdrag.

”Man kan aldri vite” handler om et ektepar som blir skilt mens kona er gravid med tvillingene Dolly og Philip. Ekteparet bodde først sammen i England – moren flyktet til Madeira etter skilsmissen, og er nettopp returnert til England idet handlingen starter.

Tvillingene blir født og vokser opp, men når de stiller spørsmål om sin far får de ikke noe svar av sin mor. Derfor vet de ingenting om sin far. Selv om de nå er så gamle at de burde få vite det.

Noe av handlingen foregår når den ene av tvillingene, Dolly er hos tannlegen. Der møter hun Valentine, og det viser seg at husverten til Valentine er faren til tvillingene. Og de får møte sin far tilslutt. Og storesøsteren til tvillingene, Gloria forelsker seg i Valentine.

 

Regi: Arnt Erik Bukkvoll. Maria Brattås har også vært en viktig medhjelper på regien.

Arnt Erik Bukkvoll. Foto: Tove Østby

Arnt Erik Bukkvoll. Foto: Tove Østby

Bergstaden Shakespearianerensemble begynte så smått å jobbe med stykket våren 2014.

Flere av skuespillerne går på 9.trinn. Arnt Erik Bukkvoll tok kontakt med ungdommene etter at han hadde sett dem fremføre Hakkebakke skogen som skoleforestilling våren 2014.

– Jeg så mange talent på scenen, og tok kontakt med dem, sier Arnt Erik.

To av skuespillerne i ”Man kan aldri vite”, Maria Brattås og Erika Kokkvoll er enige om at teater er kjempe artig.

Historien til Bergstaden Shakespearianerensemble

Bergstaden Shakespearianerensemble består av ungdommer i alderen 13 – 18 år, og ble etablert da et kort utdrag fra W. Shakespeares stykke ” The Merry Wives of Windsor” skulle meldes på til UKM i 2010.

Målsettingen til ensemblet er å iscenesette, ved mange anledninger begrenset til utdrag av ”seriøst” eksistensielt, intelligent teater, med basis i og hovedinspirasjon fra dramatikkens klassikere – i vesentlig grad som supplement av og motvekt mot den dominerende lettere og revydominerte teaterformen som ellers hittil har vært dyrket lokalt.

Ensemblets arbeidsform har i høy grad vært preget av felles ide`-bidrag og kollektiv medvirkning i regi og scenografi – og det er god grunn til å anta at dette betyr utvidende erfaringer i tillegg til den spesifikke rolletolkning.

På Bergstaden Shakespearianerensemble sin liste over produksjoner er Shakespeares i tillegg representert med ”As you like it”, et utdrag som er blitt framført i to forskjellige versjoner. Og ensemblet har to utvalgte scener fra ”Perikles”, som ble fremført under Litteraturfest 2014 og Kortspillfestivalen Tynset 2015.

Øvingene pågår for fullt til teaterforestillingen Man kan aldri vite. Foto: Tove Østby
Øvingene pågår for fullt til teaterforestillingen Man kan aldri vite. Foto: Tove Østby

Kulturminnefondets løpende ordninger

I 2014 innførte Kulturminnefondet to løpende ordninger, som gir støtte til straks- og sikringstiltak, og fag- og håndverksseminarer. Ordningene har vært veldig populære, og nå utlyses midlene for 2016.

I 2015 fikk nesten 90 kulturminner støtte til straks- og sikringstiltak, og 20 kurs og seminarer ble gjennomført med midler fra Kulturminnefondet.

– Vi får mye gode tilbakemeldinger fra publikum og fylkeskommunene vedrørende disse ordningene, og det antas at antall søknader vil øke dette året, sier kontorsjef Einar Engen.

Kulturminnefondet ønsker å bidra til at kulturminner og -miljø får økt oppmerksomhet i Norge, gjennom blant annet å gi økonomisk støtte til gjennomføring av fag- og håndverksseminarer. Dette for å utvikle møteplasser i ulike deler av landet der relevante faglige tema tas opp. Kulturminnefondet kan også bidra med faglig kompetanse.

– Vi håper også at tiltaket kan stimulere til utvikling av nye arenaer for samarbeid og kompetanseoverføring med næringslivet og eiere av kulturminner. Det vil også være viktig å prioritere aktiviteter som kan gi grunnlag for kompetanseheving innenfor tradisjonshåndverk, med målsetting om økt verneinnsats, sier Engen.

Straks- og sikringstiltak skal bidra til å hindre at kulturminner går tapt, og stoppe forfallet inntil eierne får mulighet til å gjøre mer.

– Dette kan være tiltak som midlertidig tetting av tak, dører eller vinduer, eller mindre istandsettingstiltak eller enkle reparasjoner, sier Engen.

Styret i Kulturminnefondet har avsatt tre millioner kroner til straks- og sikringstiltak, og målgruppen er private eiere av kulturminner. 500.000 kroner er satt av til fag- og håndverksseminarer, og målgruppen her er lokale ildsjeler, lag, foreninger og frivillige kulturvernorganisasjoner som arbeider for å øke oppmerksomheten om bevaring av kulturarven.