Historisk mange vil restaurere

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for bevaring av privateide kulturminner. Stortingets bevilgning til Kulturminnefondet har fått en markant økning de to siste årene, noe som gjør det mulig å redde langt flere kulturminner fra forfall og ødeleggelse.

Siden Kulturminnefondet ble opprettet i 2003, er det nå gitt økonomisk støtte til istandsetting av 3000 kulturminner. I den siste brukerundersøkelsen vi har gjennomført, sier 4 av 5 eiere at de aldri ville gått i gang med prosjektet uten denne økonomiske støtten fra Kulturminnefondet. I mange tilfeller ville sluttresultatet da blitt at kulturminnet hadde falt sammen.

Støtten som de private eierne får fra Kulturminnefondet dekker sjelden hele restaureringen, men er den utløsende årsak til at eierne velger å gå i gang med bevaring i stedet for å rive.

Et gjennomsnittlig tilskudd er på 173 000 kroner. Beregninger viser at verdien av arbeidet som støtten utløser, er tre ganger så stor.

Dette viser med all tydelighet hvor viktig denne tilskuddsordningen er for private eiere av verneverdige kulturminner. På tre år har antall søknader til Norsk kulturminnefond doblet seg. Da årets søknadsfrist for støtte til restaurering av kulturminner gikk ut, hadde Kulturminnefondet fått inn 898 søknader fra hele landet. Det er 14 prosent flere enn i fjor og 43 prosent flere enn for to år siden. Det er veldig gledelig at så mange eiere vil restaurere sine kulturminner. Når bevilgningene fra Staten også øker, betyr det at vi kan hjelpe flere eiere med sine prosjekter.

Det har blitt «trendy» å ta vare på gamle hus. Overalt møter jeg eiere som er stolte over å ha bidratt til å ta med noe av historien inn i framtida.

Karlslyst Gård i Hommelvik er med støtte fra Kulturminnefondet blitt restaurert for 1,8 millioner kroner. Gården har blitt arena for det historiske spelet om grunnleggeren Carl Halck. Det var tredje oppsetting i år, og det forestillingen blir stadig mer populær. I år kom 1300 publikummere for å ta del i en kunstnerisk opplevelse som faktisk foregår i et kulturminne. Over hundre frivillige ildsjeler fra lokalsamfunnet deltar på dugnad for å få dette til hvert eneste år.

På Kalven seter i Vågå finner vi Norges eneste «baristabudeie». Anlegget stod helt til nedfalls da de nye eierne tok over, men er nå satt i stand på en slik måte at dette har blitt en møteplass både for lokalbefolkning og turister. Den moderne kaffebaren er bare ett av mange tiltak som har gjort det verneverdige kulturminne til en attraksjon for hele regionen.

Husegården i Vardø er Finnmarks siste komplette bygård fra Pomortiden, da byttehandel med russere var utbredt. Bygget er oppført av russiske håndverkere. Kulturminnefondet har støttet prosjektet i flere omganger, som i dag er i bruk til blant annet overnatting, kontorplasser og kulturarrangementer. Det pågår mange lignende restaureringer i byen. Vardø er i dag den eneste byen i Finnmark der man kan oppleve en samlet førkrigsbebyggelse i en tydelig historisk bystruktur. Husegården har en spesiell plass og symbolverdi i dagens Vardø, både som symbol på fordums storhetstid og de siste 20-30 år med forfall og nedgang.

Disse eksemplene viser engasjerte eiere som lykkes i å ivareta kulturhistoriske verdier. Dette resulterer ofte i bærekraftig næringsutvikling som gir lønnsomhet og dermed muligheter for å holde kulturminnet i stand også i fremtiden

Hvert år blir flere hundre forfalne kulturminner forvandlet til moderne kontorer, overnattingssteder, serveringssteder, forretningslokaler, kulturlokaler, oppgraderte turstier, flytende båter og malende møller.

Bevaringen skjer faktisk gjennom at det legges et grunnlag for fremtidig verdiskaping.

Gjennom bevaring, gjenbruk og ny bruk av eksisterende bygningsmasse kan vi også bidra til å redusere energiforbruket og dermed den negative påvirkningen et endret klima vil ha for kulturminnene.

Lite utskifting og stor gjenbruk av opprinnelige bygningsdeler blir i de fleste tilfellene høyt verdsatt ved restaurering av alle typer kulturminner. Det viser seg å være av verdi både for kulturminnet og miljøet.

Vi kan derfor slå fast at kulturvern er god miljøvern. Ved å redde flere kulturminner, gjør vi også en stor innsats for miljøet.

Årets første fortellerstund

Lørdag 30.januar kl. 11 er det duket for årets første fortellerstund på Røros folkebibliotek. Da forteller Mari Snortheim om «Da Åkes mamma glemte alt».

«En morgen da Åke står opp, har mamma blitt til en drake – og hun har helt glemt alt mammaer pleier å gjøre. Men hva gjør man med en drakemamma som har glemt alt, som slikker tallerkenene istedenfor å vaske opp, som tramper på mobilen, spruter ild, spiser biller og dunker halen i gulvet så legen hopper høyt i stolen?»

Et makeløst morsomt bildebokeventyr av Pija Lindenbaum – som fikk Augustpriset 2000 for Gitte og gråulvene.

Fortellerstund er et lavterskeltilbud som passer best for barn fra 3 år og oppover, det arrangeres på folkebiblioteket den siste lørdagen i hver måned, og er helt gratis

– Velkommen til biblioteket for en hyggelig stund, for store og små, sier Mari Snortheim.

110.000,- til Vinterfestspill

Rådmannen går inn for at Røros kommune bevilger 110.000,- kroner i tilskudd til Vinterfestspill i Bergstaden. Det er like mye, som arrangementet fikk i kommunalt tilskudd i fjor.

Budsjettet for årets arrangement er på 2,8 millioner kroner. Dette finansieres med offentlig støtte, Sponsorinntekter og billettinntekter. Kulturrådet bidrar med 650.000,- i tilskudd, og Fylkeskommunen er også med i spleiselaget.

Formannskapet behandler tilskuddssøknaden i sitt møte på Tynset(!) 14. januar.

Ungdommer inviterer til teater

Bergstaden Shakespearianerensemble setter opp teaterstykket «Man kan aldri vite» av George Bernhard Shaw. Det skal være to forestillinger i Falkbergetsalen i Storstuggu, to helaften med 4.akter.Forestillingene er søndagene 10.og 17.januar. Teaterensemblet består av flinke ungdommer i alderen 13-18 år. Rørosnytt møtte ungdommene under gårsdagens øving i Menighetshuset.

Orginaltittelen på stykket er ”You never can tell”.  I tillegg til de to søndagsforestillingene er stykket satt opp som en skoleforestilling. Det er første gang Bergstaden Shakespearianerensemble setter opp et helt stykke. Tidligere har de kun vist utdrag.

”Man kan aldri vite” handler om et ektepar som blir skilt mens kona er gravid med tvillingene Dolly og Philip. Ekteparet bodde først sammen i England – moren flyktet til Madeira etter skilsmissen, og er nettopp returnert til England idet handlingen starter.

Tvillingene blir født og vokser opp, men når de stiller spørsmål om sin far får de ikke noe svar av sin mor. Derfor vet de ingenting om sin far. Selv om de nå er så gamle at de burde få vite det.

Noe av handlingen foregår når den ene av tvillingene, Dolly er hos tannlegen. Der møter hun Valentine, og det viser seg at husverten til Valentine er faren til tvillingene. Og de får møte sin far tilslutt. Og storesøsteren til tvillingene, Gloria forelsker seg i Valentine.

 

Regi: Arnt Erik Bukkvoll. Maria Brattås har også vært en viktig medhjelper på regien.

Arnt Erik Bukkvoll. Foto: Tove Østby

Arnt Erik Bukkvoll. Foto: Tove Østby

Bergstaden Shakespearianerensemble begynte så smått å jobbe med stykket våren 2014.

Flere av skuespillerne går på 9.trinn. Arnt Erik Bukkvoll tok kontakt med ungdommene etter at han hadde sett dem fremføre Hakkebakke skogen som skoleforestilling våren 2014.

– Jeg så mange talent på scenen, og tok kontakt med dem, sier Arnt Erik.

To av skuespillerne i ”Man kan aldri vite”, Maria Brattås og Erika Kokkvoll er enige om at teater er kjempe artig.

Historien til Bergstaden Shakespearianerensemble

Bergstaden Shakespearianerensemble består av ungdommer i alderen 13 – 18 år, og ble etablert da et kort utdrag fra W. Shakespeares stykke ” The Merry Wives of Windsor” skulle meldes på til UKM i 2010.

Målsettingen til ensemblet er å iscenesette, ved mange anledninger begrenset til utdrag av ”seriøst” eksistensielt, intelligent teater, med basis i og hovedinspirasjon fra dramatikkens klassikere – i vesentlig grad som supplement av og motvekt mot den dominerende lettere og revydominerte teaterformen som ellers hittil har vært dyrket lokalt.

Ensemblets arbeidsform har i høy grad vært preget av felles ide`-bidrag og kollektiv medvirkning i regi og scenografi – og det er god grunn til å anta at dette betyr utvidende erfaringer i tillegg til den spesifikke rolletolkning.

På Bergstaden Shakespearianerensemble sin liste over produksjoner er Shakespeares i tillegg representert med ”As you like it”, et utdrag som er blitt framført i to forskjellige versjoner. Og ensemblet har to utvalgte scener fra ”Perikles”, som ble fremført under Litteraturfest 2014 og Kortspillfestivalen Tynset 2015.

Øvingene pågår for fullt til teaterforestillingen Man kan aldri vite. Foto: Tove Østby
Øvingene pågår for fullt til teaterforestillingen Man kan aldri vite. Foto: Tove Østby

Kulturminnefondets løpende ordninger

I 2014 innførte Kulturminnefondet to løpende ordninger, som gir støtte til straks- og sikringstiltak, og fag- og håndverksseminarer. Ordningene har vært veldig populære, og nå utlyses midlene for 2016.

I 2015 fikk nesten 90 kulturminner støtte til straks- og sikringstiltak, og 20 kurs og seminarer ble gjennomført med midler fra Kulturminnefondet.

– Vi får mye gode tilbakemeldinger fra publikum og fylkeskommunene vedrørende disse ordningene, og det antas at antall søknader vil øke dette året, sier kontorsjef Einar Engen.

Kulturminnefondet ønsker å bidra til at kulturminner og -miljø får økt oppmerksomhet i Norge, gjennom blant annet å gi økonomisk støtte til gjennomføring av fag- og håndverksseminarer. Dette for å utvikle møteplasser i ulike deler av landet der relevante faglige tema tas opp. Kulturminnefondet kan også bidra med faglig kompetanse.

– Vi håper også at tiltaket kan stimulere til utvikling av nye arenaer for samarbeid og kompetanseoverføring med næringslivet og eiere av kulturminner. Det vil også være viktig å prioritere aktiviteter som kan gi grunnlag for kompetanseheving innenfor tradisjonshåndverk, med målsetting om økt verneinnsats, sier Engen.

Straks- og sikringstiltak skal bidra til å hindre at kulturminner går tapt, og stoppe forfallet inntil eierne får mulighet til å gjøre mer.

– Dette kan være tiltak som midlertidig tetting av tak, dører eller vinduer, eller mindre istandsettingstiltak eller enkle reparasjoner, sier Engen.

Styret i Kulturminnefondet har avsatt tre millioner kroner til straks- og sikringstiltak, og målgruppen er private eiere av kulturminner. 500.000 kroner er satt av til fag- og håndverksseminarer, og målgruppen her er lokale ildsjeler, lag, foreninger og frivillige kulturvernorganisasjoner som arbeider for å øke oppmerksomheten om bevaring av kulturarven.

Informasjonsmøte om 100-årsjubileum

Aajege i samarbeid med Tråante 2017 og Røros kommune inviterer til felles informasjonsmøter om «Tråante 2017 – nasjonal feiring og et felles samisk jubileum» på Røros. Prosjektleder Ida Marie Bransfjell vil informere om prosjektet, og diskutere forslag og idéer gjeldende innehold/organisering for markeringen på Røros.

Informasjonsmøtene som er åpne for alle, skal være 14. og 15. januar. For samisk brukergruppe: Torsdag 14. januar kl. 18.00 på Røros videregående skole, og for Røros kommune, arrangementer, lag og foreninger: Fredag 15. januar kl. 09.30 på Storstuggu.

Landsmøte

Bakgrunn for møtene er at det første offisielle samiske landsmøte ble avholdt i Metodistkirken i Trondheim 6. februar i 1917. Den sørsamiske kvinnen Else Laula Renberg var den som tok initiativ og jobbet for landsmøtet. Hun var opptatt av livsvilkåret til samene, barnas oppvekstvilkår, opplæring på samisk og undervisning tilpasset samisk kultur. På det første møtet deltok samer fra flere deler av Norge, og fra andre samiske områder i Sverige, Finland og Russland. Blant hovedsakene var opplæring i samisk for samiske barn og reinbeitesaken. På Samekonferansen i 1992 ble det vedtatt at 6.februar skulle være samenes nasjonaldag.

Jubileum

Sametinget, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune har gått sammen for å markere 100-års-jubileet i 2017. Jubileet skal markeres både som en nasjonal feiring og et felles samisk jubileum. Jubileet skal være åpent og inkluderende for samene som et folk i fire land. Tråante 2017 skal  markere og formidle kunnskap om samene, samisk språk, kultur og historie i et 100-års perspektiv”. Jubileet skal bidra til deltakelse og engasjement for demokratisk utvikling. Jubileet har fått navnet Tråante 2017, Tråante betyr Trondheim på sørsamisk.

Det blir en jubileumsuke i Trondheim rundt 6.februar der samer fra fire ulike land deltar. Arrangementet er åpent for alle som ønsker å delta.

Ida Marie Bransfjell er prosjektleder for Tråante 2017.
Ida Marie Bransfjell er prosjektleder for Tråante 2017.

– Det var mange fra Rørosområdet som var engasjert for 100 år siden. Nå ønsker vi å løfte frem historie, språk og kultur, sier Ida Marie Bransfjell som er prosjektleder for Tråante 2017. Hun ønsker at folk fra Rørosområdet også skal engasjere seg i 100-årsjubileet med både i historien, kulturen og det samiske miljøet i dag.

I tillegg til selve jubileumsfeiringen i februar, så skal hele året 2017 markeres som jubileumsår. Det inviteres derfor til idedugnad for hvordan jubileet og jubileumsåret skal forankres lokalt på Røros, både gjennom eksisterende arrangementer og andre markeringer.

Tråante 2017 sitt program vil dekke disse temaene: Urfolk, film og tv, litteratur, musikk/joik, scenekunst, kunst, idrett, religion, mat, duedtie, utdanning og forskning, næring og naturressurser.

Tråante 2017 vil også være vertskap for Sametingene i Norge, Sverige og Finland, samt vertskap for de to store konferansene: Den 4. samiske parlamentariske konferansen og den 21. samekonferansen Sápmi 2017.

Alle disse 5 vil ha eget program, samt delta i programmet. Et av høydepunktene i jubileumsuka blir samisk festgudstjeneste i Nidarosdomen.

Organisering

Hovedkomitéen består av Sametingspresident Aili Keskitalo, Ordføreren i Trondheim kommune, Rita Ottervik, og Fylkesordfører Tore O. Sandvik, Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Styringsgruppa består av leder Rune Kjenstad Trondheim kommune, Knut Wik Sør-Trøndelag fylkeskommune, Lennart Mikkelsen fra Sametinget, og Kristin Sara fra prosjektet Samisk Rom.

Prosjektledelse: Prosjektleder Ida Marie Bransfjell og programansvarlig Kjell M. Derås, ansatt hos Kulturenheten i Trondheim kommune.

Save me Barry med venner i Storstuggu

Det rørosbaserte bandet Save me Barry inviterer til konsert i Storstuggu den 30. januar – litt over et år etter at de sist fylte Storstuggu til randen. I november 2015 ga bandet ut singelen Cold November – en låt som kort tid etter lansering ble lagt til på P1s spillelister. De har det siste året jobbet med en knippe nye låter, som de gleder seg til å vise frem for publikum i slutten av januar.

Når Save me Barry denne lørdagskvelden i januar åpner dørene for publikum, har de også denne gangen med seg en rekke utrolig dyktige musikere fra regionen. Flere av artistene fra forrige konsert er med, som Håvard Dahl, Jonas Østbyhaug, Per Ivar Lundli, Kirsti Sæter, Simen Nyhus og Jon-Erik Gjelten. I tillegg har de med seg Erland Horten som ny korist og Siri Snortheim på cello – som utvilsomt vil gi musikken en helt ny dimensjon! I tillegg til gjenhør med flere av låtene fra debutalbumet Daybreak, spiller de selvsagt den vakre Cold November. Publikum loves også et knippe rykende ferske låter, som aldri før har blitt fremført. Med denne sterke musikerbesetningen er det nok en gang duket for en stemningsfull, musikalsk kveld på Storstuggu med Save me Barry.

Save me Barry:

Vegar Dahl: Vokal/gitar

Erik Roll: Gitarer

Helge Flatgård: Tangenter

Ane Linn Haagaas: Vokal

Med venner: 

Håvard Dahl: Trommer / Perkusjon Jonas Østbyhaug: Elbass / Kontrabass

Jon-Erik Gjelten: Trompet / Flygelhorn

Simen Nyhus: Saksofon Siri Snortheim: Cello

Per Ivar Lundli: Kor

Kirsti Sæter: Kor

Erland Horten: Kor

Om Save me Barry: 

Albumet Daybreak ble sluppet i juni 2014, til god mottagelse lokalt og regionalt.

Bandet høstet god anmeldelse fra Adresseavisen, som omtalte debuten som pen, sympatisk – og uvanlig, med positivt fortegn. Låter fra Daybreak er ofte å høre på P1, og er streamet over 25 000 ganger siden lanseringen.

Singelen Cold November ble sluppet i november 2015, og ble listet på NRK P1.

Takker Røros i dag

I dag inviterer Streetlight til foredrag og konsert, som har fått navnet Takk Røros. Bagrunnen er den stor innsatsen Rørosingene gjorde for å redde Barnehjemmet Streetlight på Filipinene, som var i krise i 2010.

Kai Holmberg i Streelight sier han er evig takknemlig til Røros, og Rørosingene som gjorde en kjempedugnad som fremdeles pågår.

– Dugnaden har vært med å sikre driften. Over 200 frivillige, 70 bedrifter og mange artister har stilt opp og hver og en av de blir takket i vår takke-julekalender på denne siden hver dag frem til juleaften. Vi setter kjempestor pris på alle og enhver, og føler at vi ikke kan få takket nok. De er alle uunnværlige! sier Kai Holmberg til Rørosnytt.

Streetlighthistorien

  • I 2010 var Streetlights økonomiske situasjon veldig vanskelig. De visste ikke om de hadde penger til neste måneds drift. Så derfor, i 2011 fikk vi med oss “hele” Røros-samfunnet på en stor dugnad for Streetlight og gatebarna på Fillipinene gjennom Gatelys-aksjonen. Målet til Gatelys-aksjonen var å sikre penger til 1 helt års drift. Og det gjorde den. Og mer til. 
  • Det var derfor et sterkere Streetlight som tok i mot verdens sterkeste tyfon 8. november 2013, men tyfonen skulle likevel bli en dramatisk kamp om liv og død og en sjelesettende opplevelse for Erlend og hans team.
  • Nå er Streetlight midt i oppbyggingen av å “build back better” etter tyfonen hvor det også kommer en betydelig utvidelse. 
  • Etter Gatelys aksjonen har Rørosingene fortsatt å engasjere seg, blant annet gjennom å være faste givere, “Ungdom for Streetlight”  har avholdt mange konserter, aktiviteter, innsamlinger og stilt opp med frivillige (dette er Rebekka Berggård & co) og Gatelys-gjengen har fortsatt å støtte Streetlight og gjorde blant annet en stor innsats under og etter tyfonen
  • Nå kommer Erlend til Røros for å takke for all støtten og fortelle om hvordan disse årene har vært og hva som skjer fremover. Det blir åpent foredrag i Storstuggu lørdag 2. januar kl 1830
  • Samtidig har vi laget en jule-takke-kalender på Facebook hvor vi hver dag frem til jul takker 200 frivillige, 70 samarbeidsbedrifter og alle artister og pengegivere som har stilt opp https://www.facebook.com/events/538716456297181/.