Få billetter igjen

Det er få billetter igjen til Kveli Rånes Bremseth`s nye show, «Hipp Hipp Hipp» som vises i Storstuggu 9.februar.

Forestillinga har premiere i Namsos kulturhus 29. januar, og allerede har godt over 5000 sikret seg billett til forestillingen som skal ut på turne`. Kveli Rånes Bremseth`s besøkte Storstuggu i fjor også med forestillingen “Bygd for fart”.

Endelig er ventetiden over! Nå kan du som har ligget våken om nettene og lengtet etter svarene på ett eller flere av disse spørsmålene snart få tilbake nattesøvn og sjelefred:

•Hva har Stein Brein brukt sin enorme formue på?

•Klarer Tore Strømøy å gjenforene Stein med sin bortkomne far, Leif Ove Brein?

•Hvordan er naboforholdene mellom Lein- og Breingrenda nå?

•Hva har Lisbeth Fiskelykken fått i gave etter at sønnen ble Stein-rik?

I forestillinga “Hipp hipp hipp” tar show-gruppa Kveli Rånes Bremseth deg videre inn i det hysteriske universet de har bygd opp gjennom forestillingene “Det du ikke visste om trønderrocken” og “Bygd for fart”.

40 000 tilskuere har latt seg rive med av det elleville persongalleriet, de fengende låtene og den finurlige historien om den mislykkede trønderrockeren Leif Ove Brein og hans famile, venner og konkurrenter. Den skrivende presse har trillet terninger med mange prikker, og over 300 000 har kost seg med videoene fra Stein Breins USA-tur i sommer, skriver Kveli Rånes Bremseth i en pressemelding.

ARNT EGIL RÅNES er kanskje mest kjent som sologitaristen i DDE. Han har besøkt alle store og små scener i landet og sørget for at “Her bli det liv …….”. Han er musikalsk ansvarlig i forestillingen, og publikum vil helt sikkert nikke gjenkjennende og synge med på kjente og kjære låter. I tillegg har han komponert nye melodier som kan bli allsangfavoritter etter hvert. Han er det trygge ankerfestet i showet der han spiller, synger og bringer historien framover i tekst, bilder og video.

HARALD MORTEN BREMSETH sikret seg enda en norgesmestertittel under NM i revy 2015. Som tekstforfatter, aktør og instruktør i Lånkerevyen har han en uendelig rekke av premierte stjernenummer. I forestillingen “Hipp hipp hipp” kommer han tilbake som Stein Brein, sønnen som Leif Ove aldri har sett. I tillegg gestalter han blant annet roller som den selvgode storbonden Arnstein Brein, mor Lisbeth Fiskelykken og flere andre interessante personligheter. I de musikalske numrene trakterer han trekkspill og keyboard.

SIGMUND KVELI har også flere NM-titler i revy. “Kvelihumor” har blitt et varemerke på en humorsjanger bestående av underfundig ordlek og underlige scenefigurer. Mange minnes med glede hans samspill med søskenbarnet Sveinung i “4 x Kveli” og “Kveli og Kveli”. For publikum på østlandet er han kanskje mest kjent som radiokåsør og trønderen i humorgruppa “Trønder og Døl”. I “Hipp hipp hipp” møter vi ham igjen blant annet som den spastiske Elling Mellingsmo, lokalpolitikeren Arne Lein og Leif Oves mor Mary. I de musikalske numrene spiller han trommer.

Se Kveli Rånes Bremseth`s video Hipp Hipp Hipp:

Naturkveld med stjernestøv, Nepal og lokale horndykkere

Mye av programmet for årets Naturkveld i Storstuggu er nå på plass. Arrangørene, Naturvernforbundet i Rørosregionen, garanterer et spennende og variert innhold for enhver smak. Programmet spenner fra jordskjelv i Nepal til horndykkere i Hittersjøen, stjernestøv over Bergstaden og en flunkende ny lokal filmsnutt fra NRK. – Og vi skal ikke se bort fra at det dukker opp en statsråd eller to i løpet av arrangementet i Storstuggu torsdag 21. januar, forteller Roald Evensen som er lagets leder.

VG-fotograf Øyvind Nordahl Næss vil vise bilder fra jordskjelvet i Nepal i april 2015 der mer enn 8.000 mennesker mistet livet. Han dekket saken for avisa og har en rekke dramatiske bilder å vise, i tillegg til bilder fra Nepals utrolige natur og fjell.

Først ut i programmet er en lokal nestor innen naturfoto, Arne Tønset, som vil fortelle litt om dyr og fugler langs Hittersjøen og Feragselva. Hovedfokus i innslaget er et horndykkerpar som sommeren 2015 – under svært varierende og truende værforhold, fikk en flott ungeflokk på vingene. Historien består av både bilder og korte filmsnutter om det varierte, lokale dyrelivet i Bergstadens nærområder.

Kveldens programleder, Eva Laukøy fra NRK, har også med en lokal go’bit av en filmsnutt hun nylig har laget om hyttebøkene i de åpne buene i Femundsmarka. Lokalt er Eva mest kjent for sin prisbelønte serie «Åtte årstider», en serie med en lokal samefamilie i fokus og som gikk på NRK for noen år siden. I tillegg har hun laget en rekke program fra naturens mangfoldige verden fra moskusfamilien i grensefjella mellom Røros og Funäsdalen til serien om Eventyrjentene som gikk på NRK i 2015.

Jazzmusiker, komponist, plateprodusent og maler, Jon Larsen, kan mer enn å traktere sin gitar. Han er i tillegg kjent som kapellmester i String Swing-bandet Hot Club de Norvège. Han er også grunnleggeren av Djangofestivalen i Oslo og forskningsprosjektet Project Stardust som handler om mikrometeoritter og stjernestøv. Han vil holde et innlegg med bilder om meteoritter og stjernestøv, hvordan de finnes på gamle tak og i takrenner over hele regionen.

-Dette er bare noen smakebiter på det omfattende programmet, forteller Evensen og legger til at naturbokforfatter og tidligere NRK – og Adresseavis-journalist Karl H. Brox dukker opp i et meget spesielt oppdrag på vegne av naturvernlaget.

En ting vil imidlertid ikke arrangørene røpe enda, nemlig hvilken eller hvilke statsråder som dukker opp på Naturkvelden, og i hvilket ærend. -Noen hemmeligheter må vi jo ha til en slik festaften. Og vi kan love flere store overraskelser. Men hva? Kom å se selv, oppfordrer Evensen i Naturvernforbundet i Rørosregionen.

Plateslipp i Bergstadens Ziir

Torsdag 18.februar blir det plateslippkonsert i Bergstaden Ziir. Da lanseres albumet «Musicus – Folkbarokk fra Rørosområdet». Albumet som blir gitt ut på Grappa ble spilt inn i Røros kirke i september i fjor av musikerne: John Ole Morken – fele, Olav L Mjelva – fele, Anders Löfberg – cello, Hans Fredrik Jacobsen – fløyter/sekkepipe, Trygve Brøske – cembalo og Hans Hulbækmo – munnharpe/perkusjon. Audun Strype hadde ansvaret for lyden. Den 19.februar skal musikerne ha en konsert på Riksscenen i Oslo.

På slutten av 1700-tallet ble flere felespillere fra Røros sendt til byen for å lære seg å spille etter noter. Slik kunne de spille datidens moderne musikk for «storingene» ved Kobberverket; menuetter, polonaiser, engelskdanser mm. En del av dette unike materialet, mye skrevet av musikerne selv, finnes i ulike notesamlinger.

Nå har de to felespillerne Olav L. Mjelva fra Røros og John Ole Morken fra Ålen fått med seg et stjernelag av musikere og lydfestet musikken. Hovedsaklig baseres albumet på samlingen etter Erik J. Haugen som var Musikus ved Røros Verk datert 1781 og Johan Andreas Hvedings håndskrevne notebok datert Trondheim 1825.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Klart for spennende konsert

Ungdommens Hus Røros ønsker absolutt alle musikkdiggende aldre velkommen til konsert med Broen, 22.januar. Supportband er Svankropp. Konserten er gratis for alle under 18 år, Ungdommens Hus-medlemmer og klubbkretsen. Arrangementet er rusfritt og har fri aldersgrense. Konserten starter kl. 20.00.

– Broen er et herlig nyskapende og særs dyktig liveband, som for første gang tar konsertturen innom Ungdommens Hus og Røros. Supportband er Svankropp, et meget så spennende og talentfullt band, og snart klar med sitt debutalbum. Vi glær oss, sier Ove Testad som er leder ved Ungdommens Hus Røros.

Broen

Broen høster knallgode kritikker, både for debutalbumet ”Yoga” og sine gullglitrende liveopptredener. Under årets Bylarm vant de den gjeve Forbildeprisen og bergtok flere av skandinavias viktigste festivaler. Nå er Broen snart aktuell med ny musikk og legger ut på turné over hele Norge.

Akustisk gjørmetechno? Glitrende lo-fi dansepop? Korpsmusikk fra framtiden? Det kan være utfordrende å plassere musikken til Broen i en boks. Bandet har skapt et særegent Broen-univers og beskriver selv stilen sin som en frodig miks av britpop, hip-hop, syrepunk, Paul Simon, spoken word og vest-afrikansk rytmikk.

Broen er Heida Karine Jóhannesdottir Mobeck (tuba), Hans Hulbækmo (trommer), Marianna S.A. Røe (vokalist), Lars Ove Fossheim (gitar) og Anja Lauvdal (synth). Live kler de seg i glitrende paljettdrakter, sydd av skredderbestemoren til Heida og fenger med sikkert scenetekke, instrumental dyktighet og fritt og lekent samspill. Frontfigur Marianna S.A.Røe får hjerter til å smelte med sin klare vakre stemme i det ene øyeblikket og imponerer med sitt spoken word-tekke, en råtøff holdning og selvsikker dansing i det neste.

Det snakkes fremdeles om Broens konsert i Bakke kirke under Trondheim Calling i 2014- under årets Bylarm bergtok Broen atter fullsatte konsertlokaler. Opplev dem selv, så skjønner du hvorfor. Broen er i disse dager på turné i Norge etter å ha besøkt flere store festivaler som Roskilde, Øya og Pstereo.

Broen gav ut låtene «Just Like Coco» og «She Will Never Shiver» på «The Split Jump Drug EP» i 2013, sammen med svensk-norske Invader Ace. I slutten av 2014 slapp Broen singelen «Iris», som er listet på NRK P13, og debutalbumet ”Yoga” kom ut på bergenske Nabovarsel i februar.

Svankropp

Svankropp er ett svensk/norsk cyperpunk fenomen. Med en pønka attitude forener de det uforenbare; sciece-fiction, goth, frijazz, powerballader, 80-talls glam og cowboystøvler. En

konsert med Svankropp deler ofte publikum opp i to leire; de som gir stående applaus og skriker etter mer, og de som går i protest etter andre låta. En ting er sikkert; det er få som stiller seg indignerte til bandet.

Bandet ble startet i 2013, og etter kort tid har de allerede fått mye oppmerksomhet i Norge. Etter å ha gitt ut to singler digitalt ble de snappet opp av NRK P3 Urørt, der de var en av Ukas

Urørt i 2014, og spilte også på blant annet Pstereofestivalen. Debutalbumet forventes tidlig i 2016, som blir sluppet digitalt, på vinyl og på CD.

Svankropp.

Unge aktører med avansert teater

14 år gamle Maria Brattås debutterte i kveld som regissør i Bergstaden Shakespearianensembles oppsetningen «Man kan aldri vite» av George Bernard Shaw. I tillegg bekledde hun en av hovedrollene som den sprudlende Dolly. Etter forestillingen kunne hun nyte hyllesten fra publikum.

Vilde Johnsbråten spilte Gloria, som Tannlegen Valentine, spilt av Sebastian Andersen, får et godt øye til i stykket. Ronja Jakobsen spiller både hushjelpen og servitøren. Erika Kokkvoll er Phil, Kaja Kjelsberg er Fru Clandon, Olivar Auran er Crampton og Philip Døhl er både hotellvert og advokat.

Alle de unge skuespillerne gjør en fantastisk innsats. «Man kan aldri vite» er et komplisert stykke å spille, med lange og avanserte replikker, og stort spenn i steminger under veis. Å se de unge skuespillerne håndtere alt dette så godt, er overveldende.

Georg Bernard Shaws stykke er morsomt, rundt alvorlige temaer som forholdet mellom skilte foreldre og barna deres, og romantikk på tvers av klassekiller.

I morgen er det skoleelever som får se stykket, og neste søndag, er det ny forestilling i Storstuggu.

 

Kaldt mot normalt

Klokke 21 i kveld ble det målt -32 på Røros lufthavn. Det er uvanlig kaldt til å være på Røros 9. januar. Et dykk i værsttistikkene, viser at 9. januar ofte er en mye varmere dag på Røros. Vi trenger ikke lengre tilbake enn til 2010, for å finne en kaldere 9, januar. Da krøp temperaturen ned i -38,2.

Bortsett fra 2010, må tilbake til 1986, for å finne en 9. januar med lavere temperatur. Da kom det ned i – 35,5.

Det er ikke uvanlig med plussgrader på Røros 9. januar. På 2000-tallet har 9, januar bydd på plussgrader fem år. Det var i 2000, 2002, 2003, 2007, og 2009. Den varmeste 9. januar på 2000-tallet var i 2009, da temperaturen kom opp i + 3,8 .

Her er noe å varme seg på. Leif Justers klassiske «Mot normalt». Det var her Leif Juster satte Røros på det norske revykartet, og etablerte vår kjære Bergstad, i den norske folkebevisstheten, som en kald plass. (Ekstern lenke youtube)

 

Billettsalg før billettsalget starter

Første mai finner en internasjonal begivenhet sted i Bergstadens Ziir, da det verdenskjente Berliner Philharmoniker orkester holder sin jubileumskonsert der. Konserten overføres direkte på TV til Tyskland og Norge, og Sir Simon Rattle vil lede konserten. Det er ventet å bli voldsom rift om billettene, som legges ut for salg første februar.

Allerede nå er det flere som har sikret seg billetter til arrangementet. En del av finasieringen er såkalt crowd funding. Det selges støttebilletter på gode plasser i kirken før billettsalget starter. Disse billettene koster  5000,- for en, og 7.500,- kroner for to.

De som kjøper slike støttebilletter får også verdifull kunst med på kjøpet. Som del av pakken følger et serigrafi av Bergstadens Ziir, med et partitur, og et bilde av Beethoven lagt inn i billedflaten. Serigrafiet er laget for anledningen av de kjente kunstnerne Håkon Bleken og Per Stene.

Historisk mange vil restaurere

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Kulturminnefondet er Klima- og miljødepartementets viktigste virkemiddel for bevaring av privateide kulturminner. Stortingets bevilgning til Kulturminnefondet har fått en markant økning de to siste årene, noe som gjør det mulig å redde langt flere kulturminner fra forfall og ødeleggelse.

Siden Kulturminnefondet ble opprettet i 2003, er det nå gitt økonomisk støtte til istandsetting av 3000 kulturminner. I den siste brukerundersøkelsen vi har gjennomført, sier 4 av 5 eiere at de aldri ville gått i gang med prosjektet uten denne økonomiske støtten fra Kulturminnefondet. I mange tilfeller ville sluttresultatet da blitt at kulturminnet hadde falt sammen.

Støtten som de private eierne får fra Kulturminnefondet dekker sjelden hele restaureringen, men er den utløsende årsak til at eierne velger å gå i gang med bevaring i stedet for å rive.

Et gjennomsnittlig tilskudd er på 173 000 kroner. Beregninger viser at verdien av arbeidet som støtten utløser, er tre ganger så stor.

Dette viser med all tydelighet hvor viktig denne tilskuddsordningen er for private eiere av verneverdige kulturminner. På tre år har antall søknader til Norsk kulturminnefond doblet seg. Da årets søknadsfrist for støtte til restaurering av kulturminner gikk ut, hadde Kulturminnefondet fått inn 898 søknader fra hele landet. Det er 14 prosent flere enn i fjor og 43 prosent flere enn for to år siden. Det er veldig gledelig at så mange eiere vil restaurere sine kulturminner. Når bevilgningene fra Staten også øker, betyr det at vi kan hjelpe flere eiere med sine prosjekter.

Det har blitt «trendy» å ta vare på gamle hus. Overalt møter jeg eiere som er stolte over å ha bidratt til å ta med noe av historien inn i framtida.

Karlslyst Gård i Hommelvik er med støtte fra Kulturminnefondet blitt restaurert for 1,8 millioner kroner. Gården har blitt arena for det historiske spelet om grunnleggeren Carl Halck. Det var tredje oppsetting i år, og det forestillingen blir stadig mer populær. I år kom 1300 publikummere for å ta del i en kunstnerisk opplevelse som faktisk foregår i et kulturminne. Over hundre frivillige ildsjeler fra lokalsamfunnet deltar på dugnad for å få dette til hvert eneste år.

På Kalven seter i Vågå finner vi Norges eneste «baristabudeie». Anlegget stod helt til nedfalls da de nye eierne tok over, men er nå satt i stand på en slik måte at dette har blitt en møteplass både for lokalbefolkning og turister. Den moderne kaffebaren er bare ett av mange tiltak som har gjort det verneverdige kulturminne til en attraksjon for hele regionen.

Husegården i Vardø er Finnmarks siste komplette bygård fra Pomortiden, da byttehandel med russere var utbredt. Bygget er oppført av russiske håndverkere. Kulturminnefondet har støttet prosjektet i flere omganger, som i dag er i bruk til blant annet overnatting, kontorplasser og kulturarrangementer. Det pågår mange lignende restaureringer i byen. Vardø er i dag den eneste byen i Finnmark der man kan oppleve en samlet førkrigsbebyggelse i en tydelig historisk bystruktur. Husegården har en spesiell plass og symbolverdi i dagens Vardø, både som symbol på fordums storhetstid og de siste 20-30 år med forfall og nedgang.

Disse eksemplene viser engasjerte eiere som lykkes i å ivareta kulturhistoriske verdier. Dette resulterer ofte i bærekraftig næringsutvikling som gir lønnsomhet og dermed muligheter for å holde kulturminnet i stand også i fremtiden

Hvert år blir flere hundre forfalne kulturminner forvandlet til moderne kontorer, overnattingssteder, serveringssteder, forretningslokaler, kulturlokaler, oppgraderte turstier, flytende båter og malende møller.

Bevaringen skjer faktisk gjennom at det legges et grunnlag for fremtidig verdiskaping.

Gjennom bevaring, gjenbruk og ny bruk av eksisterende bygningsmasse kan vi også bidra til å redusere energiforbruket og dermed den negative påvirkningen et endret klima vil ha for kulturminnene.

Lite utskifting og stor gjenbruk av opprinnelige bygningsdeler blir i de fleste tilfellene høyt verdsatt ved restaurering av alle typer kulturminner. Det viser seg å være av verdi både for kulturminnet og miljøet.

Vi kan derfor slå fast at kulturvern er god miljøvern. Ved å redde flere kulturminner, gjør vi også en stor innsats for miljøet.

Årets første fortellerstund

Lørdag 30.januar kl. 11 er det duket for årets første fortellerstund på Røros folkebibliotek. Da forteller Mari Snortheim om «Da Åkes mamma glemte alt».

«En morgen da Åke står opp, har mamma blitt til en drake – og hun har helt glemt alt mammaer pleier å gjøre. Men hva gjør man med en drakemamma som har glemt alt, som slikker tallerkenene istedenfor å vaske opp, som tramper på mobilen, spruter ild, spiser biller og dunker halen i gulvet så legen hopper høyt i stolen?»

Et makeløst morsomt bildebokeventyr av Pija Lindenbaum – som fikk Augustpriset 2000 for Gitte og gråulvene.

Fortellerstund er et lavterskeltilbud som passer best for barn fra 3 år og oppover, det arrangeres på folkebiblioteket den siste lørdagen i hver måned, og er helt gratis

– Velkommen til biblioteket for en hyggelig stund, for store og små, sier Mari Snortheim.