Åpningsseremonien er i gang på Malmplassen, og 5000 mennesker har møtt opp for å overbære begivenheten. Da klokkene ringte klokka 12.00 ble det helt stille, og nå går programmet slag i slag utover.
I år er det nytilsatt riksantikvar Hanna Geiran som foretar den ofisielle åpningen. Det blir også tale ved leder for den norske UNESCO-kommisjonen Tora Aasland. Ellers blir det en tradisjonell åpningsseremoni, der forbøndenes ankomst til Malmplassen blir høydepunktet.
I år kommer Trøndelag Kjørelag, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Hedemarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørarlag, Hestkjørere fra Tydal og Dalarna Femund Forkjørerforening.
Aina Sandnes Røste og Dag Harald Bakken fremfører Rørossangen. Kirsti Sæther, Rolf Feragen og Stig Arvid Leinum fremfører tablået «Havets sølv og fjellets gull» skrevet av Jostein Løkken. Det blir folkedans med Røros Folkedanslag og Dalarna Femund Spelmanslag fremfører «Vintervegen». Regissør for åpningsseremonien er Rulle Smit.
Rørosmartnan så dagens lys første gang i 1842. På en måte var innføringen av martnan en legalisering av den frie handelen av varer, som hadde foregått på Røros siden gruvedriften startet i 1644. Røros kobberverk hadde enerett på all handel på Røros, det forhindret ikke folk i å bytte og handle med varer. I 1801 fikk noen få handelsmenn tilladelse til å drive handel mot avgift. I 1842 falt også denne ordningen sammen, og da ble slutt på kjøpmennenes handelsprivilegier. Da var det ikke så mye mer igjen av privilegiet enn avgiften.
I 1853 kom en kongelig resolusjon som regnes som Rørosmartnans manifest: ”Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag. Rørosmartnan har vokst litt ut over den kongelige resolusjonen, og lørdag har også blitt martnasdag.
Over 100 sangere og musikere avslutter martnan med en annerledes konsert i Røros Kirke. Her kommer Jan Magnes Førdes lidenskap for afrikansk musikk fram på kjent vis med brass og sang.
Sammen med Bergstadkoret, Bergstadens Brass, Singsås Damekor og Haltdalen mannskor skapes det varmblodige rytmer med hjelp av Afrikanske toner i den kalde vinteren vår. Jan Magne Førde er musikalsk ansvarlig og solist. Sammen med han er et utvidet Bergstadens brass ensemble. Denne gang har de forsterket kvintetten med slagverk, bass og piano. Sammen med 3 av regionens kor vil dette gi et fyrverkeri av en konsert med litt andre klanger og tekster enn folk vanligvis forventer i martnan, står det i en pressemelding om konserten.
– Dette er også en lærerikperiode for oss som jobber med musikk
til daglig fordi Jan Magne Førde er inspirerende og motiverende. Når vi kjenner
at ting funker, at 100 utøvere på øving kjenner den samme grooven er det veldig
morsomt å være med, sier prosjektleder Nils Graftås, en av initiativtakerne i
Bergstaden Brass.
For Nils er dette også et familieprosjekt i og med at kona
Berit Konstad Graftås er dirigent for Bergstadkoret.
– Vi har startet øvingene i høst og har sett fram til disse
konsertene lenge. Selv om vi har hatt samarbeidsprosjekter før, er dette nytt både
musikalsk og i størrelse, sier en spent Berit Konstad Graftås.
For de som ønsker seg mer enn folkemusikk fra Norge, er altså Røros kirke på
lørdagskveld plassen å besøke.
Forestillingen Karibu – Afrikanske toner på hvite vidder, er arrangert og komponert for kor, brasskvintett og komp av Jan Magne Førde. Han vil for mange være kjent fra blant annet tv-serien Julefergå og som medlem i Brazz Brothers. Musikken er inspirert fra Tanzania, Sør-Afrika og Mosambik.
Dalakopa fikk tildelt Gammeldansprisen for 2019 under Gofotfestivalen på Hell i helga. Prisen ble delt ut under en konsert, og prisutdeler var NRKs påskelabyrintgeneral Viggo Valle.
Det blir muligheter til å høre prisvinneren i konsert fredag under Rørosmartnan. Da spiller Dalakopa i Bergstadens Ziir, og konserten her fått navnet 35 år med Dalakopa.
Gofotfestivalen ble første gang arrangert i 2004 på Rica Hell Hotel. I år ble festivalen arrangert for 16. gang.
Våningshuset bortpå Moa skal rives og settes opp igjen som øvingsprosjekt for utdanning av håndverkere. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom venneforeningen Bortpå Moa, Rørosmuseet og Røros kommune. Boligen skal i ettertid ikke brukes som bolig, og det skal heller ikke innlegges vann- og avløp der.
Røros kommune mottok søknad om dispensasjon fra plan og bygningsloven i oktober i fjor. Loven åpner for å gi dispensasjon dersom ikke hensynet bak bestemmelsen det gisdispensasjon fra, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal også være klart større enn ulempene. Fylkeskommunen har ingen merknader til søknaden.
Søknaden er innvilget, og Røros kommune legger vekt på at det vil det være samfunnsnyttig å utdanne snekkere som kan istandsette/gjenoppføre andre historiske bygninger. Ut fra en planfaglig arealmessig vurdering av tiltaket i forhold til konsekvensene tilknyttet dispensasjonssøknaden, vurderer kommunen ulempene klart mindre enn fordelene ved en gitt dispensasjon.
Nord for Brekken sentrum, ligger gården Moen. Gården er fra 1860-tallet. I den 34 kvm store stuen på gården ble det i løpet av to genrasjoner født 18 barn. I dag står gården tom, sist det bodde folk der var i 1984. Gården er et lite museum, det meste i stuen står slik som det ble forlatt på 1980-tallet. Brødsmulene lå på kjøkkenbenken.
Foto: Aage Aas
Moen ble bygd av Mathias Fastesen Lien og Olava Olsdatter Sandnes. Mathias var kromgruvearbeider ved Feragen. Mathias og Olava fikk tre barn, Randi, Ole og Berit. Familien bodde på Moa i rundt 20 år.
– Familien hadde 20 innholdsrike år på Moa, sier Anders Sakrisvoll til Rørosnytt.
Sønnen Ole tok over gården rundt 1890. Han var gift med Ragnhild Ingebrigtsdatter Stuedal, og bodde der med familien frem til 1910. Ole og Ragnhild fikk 13 barn, 3 av dem døde av bl.a. tuberkolose. På denne tiden bodde det 10 – 12 personer i den lille stuen. Og i det 13 kvm store fjøset var det 1-2 kyr og kanskje en sau. På gården var det en 7 mål stor innmark som ga mat til dyra.
Ole var en flink snekker, og han var smedlærer på skolen. Det hendte at Ole hadde høvelbenken i stuen, og Ragnhild hadde en vevstol som hun brukte til å lage stoff som ble brukt til klær.
Historien forteller at det alltid var rent og ordentlig i hjemmet til Ole og Ragnhild. Og at folk alltid var velkommen på besøk. Men i 1910 skjønte de at det var ingen fremtid for en så stor familie på Moen, og de fikk forpakning hos en gård i Stugudal. Huset på Moen ble stående tomt fra 1910 til 1918, da kom det en ny familie til dit.
Etter at familien Lien flyttet ble plassen overdratt til Per Nilsgård, som solgte den videre til Ane Margrethe Moen og Anders A. Stenvoll. Anders bodde her frem til 1980-tallet. Ane Margrethe og Anders fikk sju barn.
– Ane Margrethe var enestående til å holde huset i orden, sier Anders. Han legger til at familien hadde lite, men hadde nok til å ha det godt.
Anders var dagarbeider- og handelsmann. Han solgte et produkt, og det var parafin. Han var også fangst, fiske og jaktmann. Anders arbeidet også som veivokter, men han ønsket ikke gå etter klokken. Kona døde i 1972, og Anders døde i 1983.
Foto: Tove Østby
Gården er som et lite museum med minner om livet som ble levd der. Det meste står slik som det gjorde før Anders døde i 1983. I løpet av sin tid på Moa gjorde Anders noen moderniseringer, han fikk bl.a. lagt inn strøm og vedkomfyren ble skiftet ut med en elektrisk. Utenfor stuen var det en hage med rabarbra, potetåker, sukkererter. Rabarbraen vokser fortsatt opp om sommeren.
Nå er det Røros Museums- og historielag som eier Moen. Og det er etablert en venneforening som heter «Bortpå Moa – en venneforening, som jobber med prosjektet. Venneforeningen ønsker å ta vare på gårdsanlegget og bevare det mest mulig slik som det var mens det bodde folk der. Fjøset ble i fjor sommer satt opp igjen slik det var når de siste beboere forlot stedet. Nå er det stuen som skal restaureres, mest trolig av Uthusprosjektet. Det er tatt prøver og laget en repport om hva som må gjøres med huset. Venneforeningen jobber med å skaffe penger til egenandelen, noe har de og noe skal skaffes.
I 2011 ble det satt i gang et arbeid for å bevare bortpå Moa slik det står i dag. Formålet med å ta vare på plassen er å skape et levende sted for formidling av «mangesysleri» og nøysomhet. Gjennom nøysomhet og mangeartede arbeidsoppgaver greide de som bodde på plassen å skaffe seg nok utkomme til et godt liv. Elever ved Brekken skole har allerede vært på besøk på Moa, bl.a. på en slåttdag i høst.
Kilder: Tilstands- og tiltaksrapport fra Rørosmuseet Bygningsvernsenteret. Og intervju med Anders Sakrisvoll og Aage Aas.
Året russ kastet (nesten) alle hemninger, og ble belønnet med full sal og full jubel under premieren på årets russerevy i kveld. De fremmøtte fikk se en tettpakket forestilling, med stor spennvidde og en rekke gode skuespillerprestasjoner.
Revyen bærer tittelen Opprusning med den røde armé. Inspirasjon er hentet fra blant annet NATO-øvelsen Trident junkture og politiske begivenheter i inn og utland. Det manglet heller ikke på gode lærerparodier. Rørosnytts redaktør storkoste seg sammen med en fullsatt Falkbergetsal i kveld. Det er to muligheter til for de som ikke var der i kveld. De to siste forestillingene går i morgen kveld (fredag) og lørdag. Her er en bitte liten smakebit til inspirasjon:
Det blir verdenspremierer på nye sanger fra Astrid Holøyen og Are Hembre, i Røros-kirka like etter at Rørosmartnan har hatt sin åpning nå på tirsdag. I konserten er Trond Hustad kapellmester for orkesteret, og Røros sangforening ledes av sin dirigent Lindsay Winfield-Chislett.
Astrid Holøyen
Astrid Holøyen (tidligere Sugaren) opptrer sammen med det nye sangstjerneskuddet Are Hembre fra Trondheim. Hembre har høstet fantastiske kritikker for sin store, varme stemme og opplever stor suksess til tross for sin unge alder.
Hembre vil presentere sangen, ‘Lullaby’ for aller første gang under tirsdagens konsert. Astrid Holøien fremfører også en helt fersk låt, ‘Forget me not’ og vil, i tillegg, synge ny-utsluppet, ‘Song of a lonely lullaby’, live for første gang.
Kapellmester Trond Hustad.
Begge artistene vil opptre både alene og sammen med Røros Sangforening og deres dirigent, Lindsay Winfield-Chislett. Trond Hustad, som i flere år var kapellmester på Elden, har også denne rollen under konserten. I orkesteret spiller Fredrik Nøss Høyem og Jonas Østbyhaug.
– De to guttas ferdigheter på gitarene er av høy kvalitet, sier Torfinn Rohde, leder i sangforeningen. Fra programmet ellers trekke Rohde fram Ola Bremnes «Grågåsa», Erik Byes «Vår beste dag» med Astrid som solist og Sinatra-låten «My Way» med Are i solistrollen.
– Koret, med solist Inge Breen vil også framføre «I surrender all». Konserten vil vare en time, og blir en stemningsfull start på Rørosmartnan 2019, sier Torfinn Rohde.
Stasjonsbygningen har en dårligere brannsikkerhet enn minimumskravene, og nå setter eieren av huset, Bane Nor eieindom, inn tiltak. Det skal installeres heldekkende automatisk sprinkleranlegg. Branncelleskiller i bygget skal utbedres, og det skal gjøres en utbedring på branncelleskillerdør- og vindusfelt. Ingen av tiltakene berører eksteriøret til stasjonen.
Det er firmaet Firesafe As, som har utarbeidet en brannteknisk tilstandsanalyse av bygningen, og foreslått tiltak for å bedre situasjonen.
Stasjonsbygningen er regulert til bevaring og ligger innfor Reguleringsplan for Tufta/ Nilsenhjørnet/ stasjonsområde. I reguleringsplanen står det blant annet at Røros stasjon og godshuset har arkitektonisk verdi, og skal bevares. Ved utbedring og tilbygg skal bebyggelsens karakter, eksteriør og materialbruk bevares.
Byantikvaren har vært på befaring i bygningen sammen med Bane Nor og Firesafe as og gjennomgått forslagene til brannsikringstiltak. Etter Byantikvarens vurdering er det tatt hensyn verneverdiene i bygningen ved utarbeidelse av forslag til tiltak. Byantikvaren vil derfor ikke motsette seg at det blir gitt tillatelse til de omsøkte tiltakene.
Oskar IIs vagspråk var «Broderfolkenes vel». Unionsoppløsningen var hans livs store nederlag, men han fikk åpne Røros stasjon i sin regjeringstid.
Kongevognen var en av de første vognene som rullet inn på Røros stasjon, da den sto ferdig i 1877. Kong Oskar den II av Sverige og Norge sto for den høytidelige åpningen. Dette skjedde mens unionen levde i beste velgående, sju år før innføringen av parlamentarismen, og ga selvstendighetstoget driv.
Slik så det ut da Røros stasjon hadde ankomsthall. Foto: Iver Olsen/Rørosmuseet
Helt frem til 1944, da tyskerne hadde bygd jernbane gjennom sentrum, lå stasjonen ved enden av en to km lang sidelinje fra Statene holdeplass. Sporene etter denne holdeplassen ble borte under rullebanen da flyplassen ble til. De 67 første årene rygget toget sørfra inn fra Statene. Den gang var det tak over jernbanelinjene i stasjonsområdet. I endene var det porter, som ble lukket slik at passasjerene kunne gå på og av toget i ly for vær og vind.
Selv om Ingeborg og Sigrid er oppvokst i nabokommunene Røros og Engerdal, måtte de til Vinstra for å treffes. Siden da har de gått i samme klasse både på videregående og senere på musikkhøgskolen i Oslo. I år har de tiårsjubileum med samspill og avslutter hvert sitt masterprosjekt med fokus på musikken fra deres tradisjonsområder.
På denne konserten blir publikum kjent med musikken, spellemenn og spillestilene fra tradisjonene. Røros og Engerdal grenser til hverandre, men musikken er likevel ganske forskjellig. Repertoar, stil og uttrykk bærer på hver sin måte preg av de ulike samfunnene Røros og Engerdal har vært. Konserten varierer mellom solospill og samspill, og duoen er opptatt av å trekke frem mangfoldet av spillestiler som finnes innad i tradisjonene, står det i en pressemelding om turneen.
Konserter på miniturneen er: Mandag 18. februar besøker Ingeborg og Sigrid Gammelstua, Søndre Joten, Sømådalen, tirsdag 19. februar – Haugland Kafé, Ulvågrenda i Engerdal og onsdag 20. februar – Thomasgaarden på Røros.
Trøndelag Fylkeskommune – seksjon for Kunst og Kultur har gitt Visit Røros AS kr 35.000 i støtte til kulturtiltak. Det gis støtte til at Rørosmartnan sikres som arena for formidling av immateriell kulturarv.
Rapportering og utbetaling av tilskudd skjer så snart som mulig etter at arrangementet er avviklet, og senest innen 1. september 2019. Rørosmartnan 2019 blir arrangert 19. – 23. februar.
Folkemusikkscena Røros søker Røros kommune om kr 6000,- til støtte for å utvikle ei tverrkunstnerisk danseforestilling. Forestillingen heter «ARV» og skal vises under Røros Folk Festival 2019.
Forestillingen er et samarbeid mellom Folkemusikkscena Røros, Røros Kulturskole og Røros Folk Festival. Arrangementsansvarlige er Per Ivar Tamnes og Gunnhild Nyaas.
-Forestillingen er en utforskning av begrepet kulturarv, både hva vi opplever som kulturarv i dag, men også refleksjon rundt hvilken kulturarv vi vil etterlate oss i fremtidige generasjoner. Røros som kulturarvsted er en fantastisk lokasjon for å utforske en slik tematikk. Sporene eter Kobberverket bevares i dag både i kraft av sin egenverdi og som noe som gir grunnlag for stor lokal verdiskaping. Samtidig vargruvedrifta også en gigantisk miljøkatastrofe for naturen rundt om på Røros, noe vi ser tydelige spor av i dag. Hva vi forstår som kulturarv er derfor ikke entydig, verken positivt eller negativt, men gir grunnlag refleksjon rundt de sporene vi etterlater oss, står det i søknaden.
Forestillingsrommet skal være kjelleren på Rørosmuseet. I forestillingen vil samtidsdans være det bærende elementet. Det er ønske om å hyre inn en folkemusiker som er vant med å jobbe tverrkunstnerisk og spesielt med dans til å bidra til forestillingen i tillegg til å være utøver. Fokemusikkscena er i dialog med kulturskolen.
