Ida Gløtheim Rambraut er Røros kommues kandidat til Drømmestipendet for 2019. Stipendutdelere er Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping. Ett hundre av de nominerte får tildelt hvert sitt drømmestipend på 15 000 kroner. Til sammen utdeles 1,5 millioner kroner gjennom Drømmestipendet 2019.
Ida Gløtheim Rambraut er 19 år, og driver med kunstsminke, som er en kombinasjon av ansiktsmaling og sminke, noe hun har kalt kunstsminke. Hun er i hovedsak selvlært, men henter inspirasjon fra mange i Rørossamfunnet. Hun har lært mye om sminke på YouTube.
Hun presenterer sine arbeider på en egen Instagramkonto jeg opprettet i 2016 Instagramkontoen hennes, @makeupbyidda, har nesten 20.000 følgere fra hele verden. Hennes mest sette og likte bildet er et om vannforurensing, som fikk 26 500 likes, og har blitt sett av 300 000 personer.
Ida Gløtheim Rambraut har også vært intervjuet av NRK, og ble presentert i et innslag på «Norge rundt» og hun har vært med på «god morgen Norge», der hun sminket to personer til Halloween på direkte TV.
Ida Gløtheim Rambraut filmes av NRK Norge rundt. Foto: Arnfinn Strømevold
– Drømmen min er å jobbe med sminke på heltid og hele tiden utvikle det kunstneriske uttrykket, gjerne i et filmstudio eller et teater. Drømmen blir mer og mer virkelig for hver dag. Utrolig nok fikk jeg en epost fra en sminkeskole i Los Angeles, Cinema Makeup School. Jeg har kommet inn og starter i august 2019. Skolen ligger ved Hollywood, og er den største skolen når det gjelder filmsminke. De sendte meg litt informasjon om skolen og sa at jeg burde søke. Så jeg har søkt og kom inn! Derfor skal jeg flytte til LA å følge drømmen. De som har sminket i de største Hollywood-filmene er lærere der, så jeg kommer til å få enda mye kunnskap, jeg elsker å lære og å oppleve nye ting. mitt store mål er å bli best i det jeg gjør. Vinner jeg Drømmestipendet vil det hjelpe veldig på med midler til å komme meg ut i Verden og følge drømmen! skriver Ida Gløtheim Rambraut i sin søknad på Drømmestipendet.
I dag var det martnasonsdag meg fullt av glade mennesker i gatene. Foto: Tore Østby
Onsdagen er tradisjonelt den roligste dagen under Rørosmartnan, men i år var det fullt av folk og stor stemning i gatene. En av stemninsskaperne i Bergmannsgata er Jim Sterling. Han er født der det aldri snør, og krokodillene er sjefene i elvene.
Om han er født i Australia, har han vært ute en martnasvinterdag før. I år er det 26. gang han deltar på Rørosmartnan. Han forklarer at det ligger ekte kjærlighet bak.
I kveld mottok Olav Luksengård Mjelva Røros kommunes kulturpris for 2018 i forbindelse med en konsert på Thomasgaarden sammen Erik Rydvall. Senere i kveld skal Mjelva spille til ny konsert med Copper City Ramblers.
Olav mottok prisen for sin allsidighet og sitt engasjement, både som utøver, organisator og initiativtager innenfor kulturfeltet. Kulturprisen ble delt ut av ordfører Hans Vintervold. Røros kommune gratulerer med velfortjent pris.
Olav mottar prisen fordi han gjennom mange år har vært en sentral person i musikk- og kulturlivet på Røros. Olav er 35 år gammel og har vokst opp på Røros. Han startet med felespill allerede som 6-åring gjennom kulturskolen. Utover barneårene var han medlem av Litj-hurven, mellom-hurven og etterhvert Glåmos spellmannslag. I tenårene var Mary Barthelemy og Olav Nyhus viktige læremestre for Mjelva.
Olav er en aktiv musiker og opptrer i ulike sammenhenger. Et av de bandene vi kjenner han best fra lokalt er Copper City Ramblers. Han er også en aktiv og allsidig studiomusiker. Han har bidratt på over 40 utgivelser, og har samarbeidet med en rekke musikere i ulike sjangere. Spesielt nevnes det at han var initiativtager til det norsk-svenske ensemblet SVER, som har opptrådd mye både i Norge, USA og store deler av Europa. Overalt hvor de har ferdes har de fått strålende kritikker. I dag turnerer Olav mest med The Nordic Fiddlers Bloc. Årlig har de spillejobber både i USA og Storbritannia.
Olav var i flere år leder av Vinterfestspill i Bergstaden, og er også initiativtager og drivende kraft i en av de nyeste festivalene på Røros, Røros Folk Festival. Olav har blitt tildelt en rekke utmerkelser. I 2009 fikk han spellemannsprisen i klassen folkemusikk/gammeldans for sitt album «Fele/Hardingfele – Røros/Hallingdal». Han var også med Unni Boksasp ensemble som fikk spellemannspris i 2011. I 2013 ble Mjelva kåret til årets folkemusiker. Her på Røros mottok også Bergstadstipendet i 2006, den gang sammen med Jon Ole Morken.
Det er en tradisjon at martnasåpningen blir avsluttet med at hestefølgene kjører inn på Malmplassen. Det var Svein Arild Johnsgård og Lars Bjørk som presenterte innmarsjen av hesteekvipasjer fordelt på 8 kjørelag. Her er det Fron Lasskjørerlag som kjører inn på Malmplassen.
https://vimeo.com/318305876
De kjørelagene som kjørte inn på Malmplassen tidligere i dag var: Foreningen Forbonden Kløvsjø, Trøndelag Kjørelag, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Hedmarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørerlag, Hestkjørere fra Tydal og Dalarna Femund Forkörerforening.
Her er noen glimt av hestefølgene som kjørte inn på Malmplassen under åpningsseremonien.
Åpningsseremonien er i gang på Malmplassen, og 5000 mennesker har møtt opp for å overbære begivenheten. Da klokkene ringte klokka 12.00 ble det helt stille, og nå går programmet slag i slag utover.
I år er det nytilsatt riksantikvar Hanna Geiran som foretar den ofisielle åpningen. Det blir også tale ved leder for den norske UNESCO-kommisjonen Tora Aasland. Ellers blir det en tradisjonell åpningsseremoni, der forbøndenes ankomst til Malmplassen blir høydepunktet.
I år kommer Trøndelag Kjørelag, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Hedemarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørarlag, Hestkjørere fra Tydal og Dalarna Femund Forkjørerforening.
Aina Sandnes Røste og Dag Harald Bakken fremfører Rørossangen. Kirsti Sæther, Rolf Feragen og Stig Arvid Leinum fremfører tablået «Havets sølv og fjellets gull» skrevet av Jostein Løkken. Det blir folkedans med Røros Folkedanslag og Dalarna Femund Spelmanslag fremfører «Vintervegen». Regissør for åpningsseremonien er Rulle Smit.
Rørosmartnan så dagens lys første gang i 1842. På en måte var innføringen av martnan en legalisering av den frie handelen av varer, som hadde foregått på Røros siden gruvedriften startet i 1644. Røros kobberverk hadde enerett på all handel på Røros, det forhindret ikke folk i å bytte og handle med varer. I 1801 fikk noen få handelsmenn tilladelse til å drive handel mot avgift. I 1842 falt også denne ordningen sammen, og da ble slutt på kjøpmennenes handelsprivilegier. Da var det ikke så mye mer igjen av privilegiet enn avgiften.
I 1853 kom en kongelig resolusjon som regnes som Rørosmartnans manifest: ”Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag. Rørosmartnan har vokst litt ut over den kongelige resolusjonen, og lørdag har også blitt martnasdag.
Over 100 sangere og musikere avslutter martnan med en annerledes konsert i Røros Kirke. Her kommer Jan Magnes Førdes lidenskap for afrikansk musikk fram på kjent vis med brass og sang.
Sammen med Bergstadkoret, Bergstadens Brass, Singsås Damekor og Haltdalen mannskor skapes det varmblodige rytmer med hjelp av Afrikanske toner i den kalde vinteren vår. Jan Magne Førde er musikalsk ansvarlig og solist. Sammen med han er et utvidet Bergstadens brass ensemble. Denne gang har de forsterket kvintetten med slagverk, bass og piano. Sammen med 3 av regionens kor vil dette gi et fyrverkeri av en konsert med litt andre klanger og tekster enn folk vanligvis forventer i martnan, står det i en pressemelding om konserten.
– Dette er også en lærerikperiode for oss som jobber med musikk
til daglig fordi Jan Magne Førde er inspirerende og motiverende. Når vi kjenner
at ting funker, at 100 utøvere på øving kjenner den samme grooven er det veldig
morsomt å være med, sier prosjektleder Nils Graftås, en av initiativtakerne i
Bergstaden Brass.
For Nils er dette også et familieprosjekt i og med at kona
Berit Konstad Graftås er dirigent for Bergstadkoret.
– Vi har startet øvingene i høst og har sett fram til disse
konsertene lenge. Selv om vi har hatt samarbeidsprosjekter før, er dette nytt både
musikalsk og i størrelse, sier en spent Berit Konstad Graftås.
For de som ønsker seg mer enn folkemusikk fra Norge, er altså Røros kirke på
lørdagskveld plassen å besøke.
Forestillingen Karibu – Afrikanske toner på hvite vidder, er arrangert og komponert for kor, brasskvintett og komp av Jan Magne Førde. Han vil for mange være kjent fra blant annet tv-serien Julefergå og som medlem i Brazz Brothers. Musikken er inspirert fra Tanzania, Sør-Afrika og Mosambik.
Dalakopa fikk tildelt Gammeldansprisen for 2019 under Gofotfestivalen på Hell i helga. Prisen ble delt ut under en konsert, og prisutdeler var NRKs påskelabyrintgeneral Viggo Valle.
Det blir muligheter til å høre prisvinneren i konsert fredag under Rørosmartnan. Da spiller Dalakopa i Bergstadens Ziir, og konserten her fått navnet 35 år med Dalakopa.
Gofotfestivalen ble første gang arrangert i 2004 på Rica Hell Hotel. I år ble festivalen arrangert for 16. gang.
Våningshuset bortpå Moa skal rives og settes opp igjen som øvingsprosjekt for utdanning av håndverkere. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom venneforeningen Bortpå Moa, Rørosmuseet og Røros kommune. Boligen skal i ettertid ikke brukes som bolig, og det skal heller ikke innlegges vann- og avløp der.
Røros kommune mottok søknad om dispensasjon fra plan og bygningsloven i oktober i fjor. Loven åpner for å gi dispensasjon dersom ikke hensynet bak bestemmelsen det gisdispensasjon fra, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal også være klart større enn ulempene. Fylkeskommunen har ingen merknader til søknaden.
Søknaden er innvilget, og Røros kommune legger vekt på at det vil det være samfunnsnyttig å utdanne snekkere som kan istandsette/gjenoppføre andre historiske bygninger. Ut fra en planfaglig arealmessig vurdering av tiltaket i forhold til konsekvensene tilknyttet dispensasjonssøknaden, vurderer kommunen ulempene klart mindre enn fordelene ved en gitt dispensasjon.
Nord for Brekken sentrum, ligger gården Moen. Gården er fra 1860-tallet. I den 34 kvm store stuen på gården ble det i løpet av to genrasjoner født 18 barn. I dag står gården tom, sist det bodde folk der var i 1984. Gården er et lite museum, det meste i stuen står slik som det ble forlatt på 1980-tallet. Brødsmulene lå på kjøkkenbenken.
Foto: Aage Aas
Moen ble bygd av Mathias Fastesen Lien og Olava Olsdatter Sandnes. Mathias var kromgruvearbeider ved Feragen. Mathias og Olava fikk tre barn, Randi, Ole og Berit. Familien bodde på Moa i rundt 20 år.
– Familien hadde 20 innholdsrike år på Moa, sier Anders Sakrisvoll til Rørosnytt.
Sønnen Ole tok over gården rundt 1890. Han var gift med Ragnhild Ingebrigtsdatter Stuedal, og bodde der med familien frem til 1910. Ole og Ragnhild fikk 13 barn, 3 av dem døde av bl.a. tuberkolose. På denne tiden bodde det 10 – 12 personer i den lille stuen. Og i det 13 kvm store fjøset var det 1-2 kyr og kanskje en sau. På gården var det en 7 mål stor innmark som ga mat til dyra.
Ole var en flink snekker, og han var smedlærer på skolen. Det hendte at Ole hadde høvelbenken i stuen, og Ragnhild hadde en vevstol som hun brukte til å lage stoff som ble brukt til klær.
Historien forteller at det alltid var rent og ordentlig i hjemmet til Ole og Ragnhild. Og at folk alltid var velkommen på besøk. Men i 1910 skjønte de at det var ingen fremtid for en så stor familie på Moen, og de fikk forpakning hos en gård i Stugudal. Huset på Moen ble stående tomt fra 1910 til 1918, da kom det en ny familie til dit.
Etter at familien Lien flyttet ble plassen overdratt til Per Nilsgård, som solgte den videre til Ane Margrethe Moen og Anders A. Stenvoll. Anders bodde her frem til 1980-tallet. Ane Margrethe og Anders fikk sju barn.
– Ane Margrethe var enestående til å holde huset i orden, sier Anders. Han legger til at familien hadde lite, men hadde nok til å ha det godt.
Anders var dagarbeider- og handelsmann. Han solgte et produkt, og det var parafin. Han var også fangst, fiske og jaktmann. Anders arbeidet også som veivokter, men han ønsket ikke gå etter klokken. Kona døde i 1972, og Anders døde i 1983.
Foto: Tove Østby
Gården er som et lite museum med minner om livet som ble levd der. Det meste står slik som det gjorde før Anders døde i 1983. I løpet av sin tid på Moa gjorde Anders noen moderniseringer, han fikk bl.a. lagt inn strøm og vedkomfyren ble skiftet ut med en elektrisk. Utenfor stuen var det en hage med rabarbra, potetåker, sukkererter. Rabarbraen vokser fortsatt opp om sommeren.
Nå er det Røros Museums- og historielag som eier Moen. Og det er etablert en venneforening som heter «Bortpå Moa – en venneforening, som jobber med prosjektet. Venneforeningen ønsker å ta vare på gårdsanlegget og bevare det mest mulig slik som det var mens det bodde folk der. Fjøset ble i fjor sommer satt opp igjen slik det var når de siste beboere forlot stedet. Nå er det stuen som skal restaureres, mest trolig av Uthusprosjektet. Det er tatt prøver og laget en repport om hva som må gjøres med huset. Venneforeningen jobber med å skaffe penger til egenandelen, noe har de og noe skal skaffes.
I 2011 ble det satt i gang et arbeid for å bevare bortpå Moa slik det står i dag. Formålet med å ta vare på plassen er å skape et levende sted for formidling av «mangesysleri» og nøysomhet. Gjennom nøysomhet og mangeartede arbeidsoppgaver greide de som bodde på plassen å skaffe seg nok utkomme til et godt liv. Elever ved Brekken skole har allerede vært på besøk på Moa, bl.a. på en slåttdag i høst.
Kilder: Tilstands- og tiltaksrapport fra Rørosmuseet Bygningsvernsenteret. Og intervju med Anders Sakrisvoll og Aage Aas.
Året russ kastet (nesten) alle hemninger, og ble belønnet med full sal og full jubel under premieren på årets russerevy i kveld. De fremmøtte fikk se en tettpakket forestilling, med stor spennvidde og en rekke gode skuespillerprestasjoner.
Revyen bærer tittelen Opprusning med den røde armé. Inspirasjon er hentet fra blant annet NATO-øvelsen Trident junkture og politiske begivenheter i inn og utland. Det manglet heller ikke på gode lærerparodier. Rørosnytts redaktør storkoste seg sammen med en fullsatt Falkbergetsal i kveld. Det er to muligheter til for de som ikke var der i kveld. De to siste forestillingene går i morgen kveld (fredag) og lørdag. Her er en bitte liten smakebit til inspirasjon:
