Kronikk

Kronikk av: Frank Jenssen, Statsforvalter i Trøndelag

Innbyggerne og vårt felles naturgrunnlag: Slik kan Statsforvalterens oppdrag oppsummeres. Mange er glad for at vi er en sikkerhetsventil for innbyggere og natur, men av og til syns noen at vi blander oss for mye.

Det er som regel kommunen vi går til når det gjelder skolen og barnehagen, omsorgsbolig, barnevern, fortausbrøyting eller byggesaker. Den norske kommunen har ansvar for veldig mye som er viktig i folks hverdagsliv. Kommunen skal også ivareta naturen og jorda som produserer mat. Og mye annet. Jevnt over gjør da også kommunene en god jobb! Mange flinke folk jobber i kommunene, og vi skal være takknemlige overfor de som frivillig stiller opp til kommune- og fylkesvalg på vegne av fellesskapet.

Du syns kanskje ikke det er så lett å være innbygger bestandig, men jeg tror ikke det alltid er like lett å være kommune heller. Lite penger kombinert med innbyggere som vil ha flere og bedre tjenester. Dertil kommer en stat som minner om at lover og regler skal følges selv om det koster mer penger enn kommunen hadde funnet plass til i budsjettet.

Eller når kommunen vil ha plass til bolig og næring for å bidra til mer liv i lokalsamfunnet: Da kan man oppleve naboer som klager og ikke vil ha mer trafikk eller andre forstyrrelser i nærmiljøet. Og sannelig dukker ikke staten opp her også, og minner om nasjonale regler som må ivaretas: Storting og regjering har slått fast at naturmangfold, dyrkamark, beite for reindrifta, lekeareal for ungene og mye annet skal tas hensyn til i planlegginga. Men selv etter at kommunen har gjort sitt beste for å ivareta dette, kan en nabo eller andre sende klage på kommunens vedtak til Statsforvalteren. Får de medhold, må kommunen kanskje gjøre om på vedtaket eller sette i verk tiltak som gjør at de kan fatte et lovlig vedtak.

Sånn går no dagan, tenker kanskje kommunen, og syns de lever et liv mellom barken og veden. Joda, lover og regler setter noen rammer for oss alle, også kommunene. Samtidig har lokale folkevalgte og deres administrasjoner et betydelig handlingsrom og kan bestemme mye! Vi hos Statsforvalteren hjelper gjerne til med å synliggjøre mulighetene i det lokale selvstyret.

Men noen ganger er det slik at enkeltmenneskets rettigheter trumfer kommunens syn på hva som er tilstrekkelig – være seg tildeling av velferdstjenester eller ivaretagelse av nabointeresser i en utbygging. Og noen ganger er det slik at viktige naturinteresser eller hensynet til dyrkamarka veier tyngre enn lokalpolitiske ønsker om å bygge akkurat der.

Når Statsforvalteren er inne i slike saker, er det fordi vi på vegne av nasjonale myndigheter skal se til at innbyggerne får ivaretatt sine rettigheter og at nasjonal politikk på bl.a. naturområdet blir fulgt opp i Trøndelag.

Dette gjør vi aller mest gjennom informasjon og veiledning i tett kontakt med kommunen. Men vi har også myndighet til å behandle klager fra innbyggere og vi skal sikre at nasjonale interesser ivaretas i lokale planer.

Da hender det vi og kommunen ser ulikt på hvordan individuelle rettigheter og nasjonal politikk skal følges opp i praksis. Vi har ulike roller, men takket være tett og god kontakt finner vi stort sett løsninger som alle kan leve med. Til beste for innbyggerne og vårt felles naturgrunnlag.

Kronikk av Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) :

Har du noen gang tenkt på hvordan ditt morsmål omfavner deg; hvor mye språket ditt brukes, ses og høres i samfunnet? Har du lagt merke til hvor svakt de samiske språkene står i det språklige landskapet i Norge? Og har du tenkt på hvorfor det er slik? Sametingsrådet har invitert Sametingets plenum til å diskutere dette under plenumsuka i mars i år. Dette for å løfte frem viktigheten i arbeidet med å synliggjøre samiske språk i samfunnet, slik at de samiske språkene får den naturlige plassen som de har krav på i samfunnet.

Stedsnavn har stor betydning for alle i samfunnet. Stedsnavn har en særs viktig rolle i språket og kommunikasjonen, og de gjør det lettere for oss å koordinere og kommunisere med andre. Det er ikke uten grunn at folk har gitt navn til fjord og fjell – det er nettopp for å skille disse fra hverandre, og å gi plassene de særegenhetene de innehar.

For Sametinget er det viktig at samiske stedsnavn synliggjøres bedre. Vi vil at flere samiske stedsnavn skal vises både på kart og skilt. Sentralt i dette arbeidet er anerkjennelsen av at samiske språk er likestilt med norsk, og har status som urfolksspråk – etter den nye språkloven.

At Oslo kommune nå jobber med å vedta samiske parallellnavn på kommunen og blir utfordret til å skilte og synliggjøre samiske språk er en viktig milepæl for det samiske språket. Dette er ikke bare viktig for Oslo kommune, men for hele staten, som må bryte normen om og forståelsen av at Kongeriket Norge er enspråklig. Norge som stat har ennå ikke klart å omfavne sin samiskspråklighet for fullt.

Selv om vi er i år 2022, møter samiske stedsnavn og samiske skilt fortsatt motstand fra flere hold. Ikke bare er det jeger- og fiskeforeninger som jobber imot de samiske språkene, men dette skjer også på kommunenivå. Et eksempel på dette er Narvik kommune som ikke ønsket å ha et samisk parallellnavn, selv om kommunen ligger i et samisk område. Kanskje er det snakk om uvitenhet og mangel på bevissthet på det samiske? Eller kanskje ligger noe av bakgrunnen – ikke i selve stedsnavnet – men i hva synliggjøringen av det samiske navnet representerer? Dette viser med tydelighet at Kongeriket Norge enda sliter med rester av fornorskningspolitikken, og at det samiske blir forsøkt definert bort fra offentligheten.

Selv om man skulle tru at det i 2022 hadde vært mer bevissthet rundt samiske språk i Norge, men den gang ei. For ikke så altfor lenge siden når man skulle fylle vann på flyplasser i Norge, sto det skilt med ordet vann oversatt til ørten språk fra øst til vest, men ikke til Norges egne urfolksspråk. Dette viser at samfunnet ikke er bevisst på samiske språk og språkenes situasjon og status. Det viser at det samiske ikke ligger i bakhodet, og det er bestandig noen som må påminne om at vi fortsatt er her, og språkene fortsatt brukes.

Mange steder er likevel det samiske godt synlig, og det gleder mitt språkhjerte. Vi har fått samiske skilt på Norge – Norga ~ Vuodna ~ Nöörje – ved de fleste grenseovergangene nå, og flere samiske stedsnavn kommer på skilt. Synliggjøringen av det kulturelle og språklige mangfoldet er viktig, fordi det er selve kjernen på Norge som nasjon, som er grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn.

Stedsnavn er som sagt viktig for alle, som både en identitetsmarkør og en anerkjennelse av språket, noe som ofte skaper debatt. Når kommunene skal vedta samiske stedsnavn, blir det ofte diskusjoner om navnenes skrivemåte, og om det er det riktige navn som vedtas. Dette syns jeg er positivt, fordi det viser for alvor at samiske språk er levende språk, og at stedsnavnene er i bruk hos den lokale befolkningen. Det at ulike lokaliteter har samiske navn viser også til at områdene har blitt brukt i lang tid.

For vi må huske på den historien som det samiske folket og de samiske språkene har gjennomgått i løpet av de siste 150 årene, når det ble brukt mange ulike og dramatiske strategier for å fjerne og usynliggjøre samiske stedsnavn. Det ble laget jordsalgsreglementer og instrukser for at norske navn skulle prioriteres. Et eksempel på dette er en instruks fra 1895 der det står at «Hvor lappiske navne forekommer, må der lægges vægt på at få også det norske navn eller oversættelsen af det lappiske opgivet på stedet. Det norske navn påskrives som hovednavn med det lappiske navn i parenthes og med skrift uden tryk.». Slik ble de samiske navnene, både navn på oppmålt eiendom, samt stedsnavn på kart, fornorsket og usynliggjort i det offentlige.

Selv om vi er i 2022 og verden og samfunnet har utviklet seg til det positive, ser vi fortsatt spor og konsekvenser av disse bestemmelsene. Det samiske samfunnet har nå lenge jobbet med å få samiske språk synlig i samfunnet, blant annet ved å få samiske skilt. Dette er et arbeid som Sametinget og den samiske stedsnavntjenesten vil fortsette med. Etter 150 år med fornorskning av samisk språk og samiske stedsnavn, er vi i en dekoloniseringsprosess, der målet er å få samiske språk synlig i det språklige landskapet i samfunnet.

Vi ser også at mange er brennende opptatt av stedsnavn og det finnes mange gode prosjekter som fremmer våre stedsnavn. Dette er noe som vi vil fortsette å støtte, samtidig som vi oppfordrer andre aktører til å hjelpe oss med synliggjøring av samiske stedsnavn og samiske skilt.

Áltá, Álaheajju, Alta og Alattio. Et kjært barn har mange navn, og alle navn er like mye verdt.

Vi må slutte å bruke naturen som et kredittkort uten grense. 

Av statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad i Klima- og miljødepartementet

Kjenner du til følelsen av å dra på ferie, unne deg litt ekstra og la kredittkortet gå varmt? Den siste deilige middagen. Bare en liten ekstra suvenir. Gøy så lenge det varte, men så kommer den litt ugne følelsen krypende på hjemveien. Forbruket var ikke bærekraftig. 

Men så er systemet så viselig innrettet at hvor lite bærekraftig forbruket var blir høyst synlig på fakturaen som kommer i posten. Du må gjøre opp for deg.  

Mange av oss sitter med den samme ugne følelsen når det kommer til forbruk av natur. Med god grunn. Vi bruker den opp i stort tempo, men overforbruket blir aldri synlig på noen faktura. Det må det bli en slutt på. Vi må vite hva vårt naturforbruk koster oss. 

I en fersk rapport fra Miljødirektoratet beregnes det at bygging på ubebygde arealer fører til klimagassutslipp på om lag 2,1 millioner tonn hvert år. Det tilsier at måten vi i dag innretter utbygging av nytt areal til bolig, vei og andre samfunnsnyttige formål er mangelfull. Markedsprisen på arealet hadde nok vært høyere dersom verdien av naturens verdifulle tjenester hadde vært inkludert på en tilstrekkelig måte. 

Menneskeheten er avhengig av naturen. Den forsyner oss med livsnødvendig vann, mat og mineraler. Den gir oss glede gjennomopplevelser, friluftsliv og rekreasjon. Den er nyttig, fordi den tar opp og lagrer CO2, kjøler ned byer med sine grønne og blå arealer og reduserer støy. Lista er lang. 

Hva disse godene og tjenestene er verdt kan tallfestes. Konsulenthuset Menon Economics beregnet i 2017 lagerverdien av CO2 i de norske myrene alene, til å være i størrelsesorden 2000 milliarder kroner. For å sette det i kontekst – om lag en femtedel av oljefondet. Og da snakker vi om ett gode fra kun én type natur! 

Problemet er at vi forbruker naturen uten å ta hensyn til at vi svekker og ødelegger godene den tilbyr oss. Hadde bare naturen oppført seg som en bedriftseier, ville den rettmessig tatt betalt for alle disse godene. Naturen tar seg ikke betalt i ordinær forstand, men har begynt å kreve sitt i retur. Mer flom, tørke og ekstremvær er den verste formen for faktura vi kan tenke oss. 

Kraftig nedbygging av natur svekker naturens evne til å til å håndtere klimaendringene, regulere vannmengde, temperatur med mer. Nedbyggingen bidrar ikke bare til naturkrise, men forsterker rett og slett klimakrisa. 

Vi mennesker, som også er en del av naturen, bør klare bedre enn som så. Vi må begynne å spille på lag med naturen. 

Et naturlig sted å starte er å vite hvor mye natur vi allerede har og hvor mye vi mister. Hvor mye skog, hav, kyst, elver og innsjøer forringes? Eller våtmark? Hvordan kan vi bruke naturen smartere og mer effektivt, med mindre tap? 

Et naturregnskap skal hjelpe oss i å finne svaret på det. Vi har for dårlig kunnskap om hva slags natur vi har i Norge, og hvordan situasjonen forandrer seg. Med tydelig kjennskap til hvilke verdier vi mister når natur går tapt kan vi begrense de negative konsekvensene av nedbygging av naturen. FN har nylig utviklet prinsipper for nasjonale naturregnskap, med solide og standardiserte metoder for å beskrive naturens omfang og tilstand, og internasjonalt anerkjente prinsipper for verdsetting av natur der dette er mulig. 

Dette er nybrottsarbeid. Noen land har tatt andre initiativ. Storbritannia har laget et naturkapitalregnskap. På det nasjonale statistikkbyråets hjemmeside kan vi lese hva Storbritannias naturkapital består av, og at totalverdien er anslått å være større enn det norske oljefondet.  Også norsk natur er verdifull. Vi burde visst nøyaktig hvor verdifull. 

FNs sjeføkonom Elliot Harris har sagt det så fint: «Det vi måler, verdsetter vi, og det vi verdsetter, tar vi vare på». Det er akkurat det som er Støre- regjeringens mål også. Å verdsette naturen, for å ta vare på den.

Kronikk av Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR):

Tidligere sametingspresident og professor emeritus i samisk Ole Henrik Magga har ved mange anledninger sagt at om samiske språk skal ha en fremtid, da må flere begynne å bruke samisk. Språkforsker Berit Anne Bals Baal har sagt at vi kan snakke i det uendelige om at samisk språk er viktig, men det eneste som kan redde de samiske språkene er at samisk språk kommer ut av munnen.

Biejveálggo-erklæringen til Sametingsrådet sier at vi ønsker å bygge opp et samiskspråklig fellesskap hvor hver enkelt får mulighet til å lykkes med sin språklige utvikling. Denne formuleringen er ikke tilfeldig. Hvis hvert enkelt menneske lykkes med sin språklige utvikling så har vi utrettet noe stort. Hvis hvert enkelt menneske lykkes med sin språklige utvikling da lykkes vi som samfunn. 

Sametingets visjon er at samiske språk skal være en naturlig del av samfunnet, og at alle skal gis mulighet til å høre, se og bruke samiske språk på alle samfunnsområder. Samiske språk skal være en naturlig del av hverdagen for både samisk- og norsktalende. 

Vår viktigste oppgave i dette arbeidet vil være å skape rom for samiske språk. Det innebærer at vi må legge til rette for opplæring i samisk og bruk av samisk på alle arenaer i samfunnet. Samisk språkpolitikk handler derfor både om å ta tilbake et tapt språk, og utvikling av samiske språk i de områder hvor samisk brukes i dagliglivet.

Dette målet åpner opp for deltakelse fra oss alle og er på denne måten en inkluderende målformulering. Vi kan alle være med på å sørge for at samiske språk høres i fremtiden. De som kommer fra samiskspråklige hjem kan bidra med å ta samiske språk inn i nye arena, og de som kommer fra norskspråklige hjem kan begynne å bruke samiske språk.

For å at samiske språk skal være samfunnsbærende språk og for at du skal lykkes med din samiskspråklige utvikling så har Sametinget etablert 20 språksentre over hele Norge. De samiske språksentrene er viktige samarbeidspartnere for Sametinget. De samiske språksentrene er viktige aktører i arbeidet med å styrke og utvikle samiske språk lokalt og regionalt. 

Sametinget ønsker at språksentrene satser bredt på språkopplæring og utvikling av språkareaner slik at vi sammen arbeider mot målet om å få flere språkbrukere de neste årene. Vi vil gi de samiske språksentrene utviklingsmuligheter, og gjøre dem til sentrale aktører for voksenopplæring og videreutdanning.

Sametingsrådet vil at samiske språksentrene skal ha en viktigere og mere sentral rolle i tilbud om språkopplæring for voksne slik at flere begynner å snakke samisk. Det er viktig for at flere skal kunne mestre og lykkes med sin samiske språkutvikling. 

Sametingsrådets forventning er at språksentrene bidrar med språkopplæring for foreldre/foresatte og språkarenaer for familier. Språkarenaer er viktige verktøy for å skape møteplasser hvor samisk høres og synes. Særlig viktig er dette i områder hvor samisk ikke er majoritetsspråk.

Språkforsker Inga Lill Sigga Mikkelsen har uttalt at “om barna ikke lærer å snakke samisk, så har vi ikke lyktes. Vi har ikke råd til at barn går 10 eller 13 år med samisk som fag i skoleløpet, men likevel ikke lærer å snakke samisk. Det er en alvorlig krise, for den enkelte, men også for det samiske samfunnet og den samiske nasjonen».

Det samme kravet gjelder også språksentre og Sametinget. Vi må derfor ha stramme prioriteringer for å nå de målene som vi setter politisk. I budsjettforslaget for 2022 har sametingsrådet foreslått at de samiske språksentrene skal få litt over 28 millioner kroner. 

Sametingets mål med språksentrene er at de skal jobbe med språkopplæring og å tilrettelegge for bedre og bredere språkarenaer. Målet er at den samiske befolkningen skal få gode tilbud om samisk språkopplæring og tilgang til sterke og trygge språkarenaer hvor samisk språk blir brukt. På den måten når vi målet om å få flere språkbrukere blant både barn, unge og voksne. 

Vi ser et stort potensial for at språksentrene kan bidra med revitalisering og økt motivasjon slik at flere ønsker å delta på språkkurs eller språkbad. Noen språksentre har allerede utviklet gode metoder for språkopplæring, slik at de som går på kurs begynner å snakke samisk. Sametinget ser at de språksentre som arbeider godt med språkopplæring kan få ekstra midler til å jobbe med metodeutvikling og utvikling av veiledningsmateriell og andre hjelpemidler som andre språksentre kan bruke til språkopplæring. 

Når Sametingsrådet nå så tydelig prioriterer hva samiske språksentre skal arbeide med, er det Sametingets forventning at vi får god hjelp til dette fra sentrale myndigheter. 

I Hurdalsplattformen har regjeringen sagt at de vil lansere en reform for desentralisert utdanning over hele landet, blant annet gjennom lokale utdanningssenter.

Mange samiske språksentre tilbyr allerede studier i samisk i samarbeid med universitet og høgskoler. Jeg vil jobbe for at flere språksentre får den muligheten.

Det samiske samfunnet har et stort behov for flere samiskspråklige. Dette gjelder hele det samiske området. Sametinget har i samarbeid med samiske språkmiljøer og kommuner bygd opp 20 samiske språksentre over hele landet. Sametinget er derfor klare til å fortsette arbeidet med å bygge opp et godt utdanningstilbud i samisk språk over hele landet med hjelp av språksentrene. 

Kronikk av Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR):

3. desember er FNs internasjonale dag for funksjonshemmede, i Norge kjent som Funkisdagen. Dagen markeres for å understreke funksjonshemmedes rett til å delta i alle deler av samfunnet, både politisk, sosialt, økonomisk og kulturelt. 

Ifølge FN lever rundt 15 prosent av verdens befolkning med en form for funksjonshemming. Også i de samiske samfunnene vet vi at mennesker lever med en eller annen form for funksjonshemming. 

I det nordiske forskningsprosjektet «Samer med funksjonsnedsettelse» ble det vist til at situasjonen til samer med funksjonsnedsettelse varierer både med oppvekstsvilkår, tilknytning til samisk bakgrunn, kjønn, type funksjonsnedsettelse, alder og bosted. Samtidig er det innenfor det norske velferdsapparatet fremdeles et stort behov for større kunnskap om samisk kultur, språk og identitet, og større bevissthet om hva dette innebærer. 

Sametinget er opptatt av at funksjonshemmede skal ha like muligheter til deltakelse i det samiske samfunnet. I Sábme jállu – sametingsmelding om likestilling fra 2020 satte vi for alvor de samiske funksjonshemmedes vilkår på Sametingets dagsorden. I 2022 skal vi starte utarbeidelsen av en handlingsplan som skal konkretisere hvilke tiltak Sametinget kan gjennomføre, og i det arbeidet vil aktuelle organisasjoner og enkeltpersoner bli invitert til workshops for å få innspill. 

Økt samfunnsdeltakelse fra samer med funksjonsnedsettelse tror jeg vil føre til fremgang og utvikling for oss alle. Funksjonshemmede må anerkjennes som fullverdige borgere av samfunnet, og samfunnets fordommer må bygges ned. Muligheten til å delta og leve selvstendig , «ieš birget», forutsetter at velferdsstatens virkemidler dekker innbyggernes behov. Også i det samiske samfunnet må vi være bevisste på å legge til rette for like muligheter.  

Tidligere i uka deltok jeg i en samtale med medlemmer i Norges Handikapforbund, i som en del av Funkisuka som arrangeres i forbindelse med FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Der ble jeg presentert tall som viser at 80 % av grunnskolene ikke er tilgjengelig for elever i rullestol. Videre at 64 % av unge bevegelseshemmede bare har grunnskole som høyeste fullførte utdanningsløp, mot 27 % i befolkningen ellers. 

Det er svært høye og sjokkerende tall. Jeg tror vi blir et rikere og bedre samfunn dersom flere får mulighet til å fullføre utdanning og komme seg ut i arbeid. Rett og slett bidra i samfunnet og bli sett på som en ressurs. Der har vi alle et ansvar, og som sametingsråd for likestilling inviterer jeg til dialog, og håper at vi i det samiske samfunnet kan bryte noen barrierer. Vi skal løfte frem hele det samiske mangfoldet.