Fikk oppslutning om helseplattformen

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Arbeiderpartiet bør si nei til snøscooterled

Leserinnlegg av Oskar Tørres Lindstad, Jens Ivar Tronshart og Henrik Grønn

Klimaspørsmål har i veldig liten grad stått på dagsorden i denne valgkampen, men i forbindelse med partidebatten på Storstuggu på onsdag ble temaet drøftet i forhold til snøscooterled fra Røros sentrum til svenskegrensa.

Arbeiderpartiet sentralt har signalisert – både av tidligere og nåværende partileder – at den viktigste saken for partiet de nærmeste åra er miljø. Dersom vi skal unngå en global miljøkatastrofe, må også vi her i landet bidra til å redusere CO2 utslipp, bl.a. ved å begrense bruken av motorkjøretøy. Tidligere statsminister og partileder Jens Stoltenberg har sagt at dette er helt nødvendig for å nå internasjonale klimamål. I den sammenheng virker det det helt meningsløst og totalt ulogisk å tillate motorferdsel i utmark – til fornøyelseskjøring.  Forslaget står også i skrikende motsetning til det regjeringen Brundtland sa i Ot.prp. nr. 45 (1976-77). Her blir det understreket hvor nødvendig det var å regulere motorferdsel i utmark av hensyn til natur og friluftsliv. Den gangen var det 6000 snøscootere i Norge; i dag er det ca 100.000. Behovet for regulering og begrensning av fornøyelseskjøring skulle derfor være mange ganger så stort i dag som for 40 år siden!  

Økt motorisert ferdsel i utmark er også å en trussel mot biologisk mangfold. Dette er tydeliggjort i en fersk FN-rapport, som slår fast at økt miljøforurensing vil redusere det biologiske mangfold, og dermed grunnlaget for alt liv på jorda. Å si ja til økt motorisert ferdsel i utmark av hensyn til kortsiktig økonomisk gevinst er enkelt sakt korttenkt.

Det er mange aktører, både private og offentlige, som de siste åra har gjort mye for at Røros skal framstå som en bærekraftig turistattraksjon, annerledes enn mange andre turiststeder i landet. Dette innebærer at turister som kommer til Røros skal kunne oppleve ren og stille natur, noe som ifl NHO Reiseliv vil bli et stadig viktigere konkurransefortrinn. NHO Reiseliv er derfor imot motorisert ferdsel i utmark. Å gi grønt lys til planene om snøscooterled i kommunen vil undergrave dette arbeidet. 

Mange bedrifter i Røros-regionen er også med å styrke inntrykket av Røros som miljøbevisst kommune, bl.a. Rørosmeieriet, Ren Røros og Rørosmat. Røros-navnet har blitt et kvalitetsstempel på ren, lokalprodusert mat. Dette bør vi ikke skusle bort!  

Motorisert ferdsel i utmark har aldri vært et «folkekrav», snarere tvert imot. Også tunge organisasjoner, som f.eks. Den norske Turistforening, landets største friluftsorganisasjon med nesten 300.000 medlemmer, har protestert mot økt motorisert ferdsel i utmark. At forslaget om fornøyelsestrafikk med snøscooter i utmark har kommet fra FrP kan neppe forbause noen, siden dette partiet jo har benektet at verdens miljøproblemer er menneskeskapt. Fornøyelseskjøring med snøscooter er en klassisk FrP-sak, på linje med vannscootertrafikk i Skjærgården.

Arbeiderpartiet må søke å begrense bruken av motorisert ferdsel i utmark til det som har en allmenn akseptert nytteverdi, og dermed sikre at kjøring som er tillatt skjer med minst mulig skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv.

Jens Ivar Tronshart, tidligere partileder

Oskar Tørres Lindstad, 5. kandidat på arbeiderpartiets liste

Henrik Grønn, 7. kandidat på arbeiderpartiets liste

Fare for tvangsmulkt

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Kronisk systemsvikt preger deler av omsorgstjenesten

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Garanti uten garanti

Sosialistisk venstrepartis egendefinerte garanti for klima og miljø er ikke en gang verdt et miljømerket kopipapir. Jeg er fullt klar over forslag og planer som SV opplyser at er vedtatt i Røros kommunestyre, også den lovpålagte Energi- og klimaplanen som ble vedtatt i 2010. Det jeg etterlyser er resultater eller spor av vilje til å gjennomføre faktiske klimakutt. Er det noen som helst grunn til å tro på at vedtatte klimaplaner gjennomføres denne gangen, når det ikke skjedde noe etter 2010?

Drivhuseffekten har vært kjent blant forskere siden 1800-tallet, og verdenssamfunnet ble klar over at den økte faretruende på 1970-tallet. Hva har politikerne gjort siden den gang? Bare forsterket drivhuseffekten og sørget for global oppvarming. Vi har drillet og drillet, vokst og vokst, og kjøpt og kjøpt.

I 1972 skrev Erik Dammann boken «Fremtiden i våre hender», og bevegelsen som fulgte i kjølvannet dannet organisasjonen med samme navn. I 1988 ble Miljøpartiet de grønne stiftet av folk fra FIVH og miljø- og solidaritetsbevegelsen, hvor også Arne Næss var sentral. Siden den gang har Den grønne bevegelsen vokst seg frodig. Behovet for et virkelig grønt parti i Norge har vokst parallelt, fordi ingen andre «miljøpartier» har gjort jobben sin med å ta vare på miljøet og klimaet.

Med overveiende rødgrønn styring lokalt, regionalt og nasjonalt har Norges utslipp økt med 3,4 % siden 1990. EU har minsket sine utslipp med 21,7 %. Norge og Bulgaria er de eneste nasjonene som har økt utslippene. MDG fikk i 2017 vedtatt Norges klimalov, der våre forpliktende utslippsmål for 2030 og 2050 er fastsatt.

Ettersom Norge og forvaltningen ikke klarer å gjøre klimajobben, har MDG nå fremmet et representantforslag på Stortinget som ber regjeringen skjerpe det nasjonale klimamålet til 60 % klimakutt innen 2030 og som tvinger kommunene til å følge opp klimamålene.

Hvorfor trengs denne tvangen, spør du kanskje? Hvorfor har ikke de røde partiene på Røros sørget for å sette klimakrav i anbudene sine og gjort noe med utslippene? De har jo hatt mange, mange år på seg.

Røros kommune har nå et utslipp pr. innbygger på 3,6 tonn CO2-ekvivalenter, og i tillegg kommer indirekte utslipp som kommunen eller kommunens innbyggere er årsak til utenfor kommunenes grenser. Utslippene må ned til 1,5-3,1 tonn innen 2050, og til 0,5 tonn med De grønnes mål om 60 % utslippskutt innen 2030 og 95 % innen 2050.

Nok et tegn på at De grønne er den beste garantien for fremtiden er avhopperen Erik Solheim og tungvektere som Eva Joly, Thomas Hylland Eriksen (professor, Sosialantropologisk institutt UiO), Dag O. Hessen (professor i biologi, UiO), Per Espen Stoknes (professor, Director of Centre for Green Growth, TED Global speaker), Ove Jakobsen (professor i økologisk økonomi), Robert Mood (generalløytnant i forsvaret, president i Norges Røde kors), Arild Hermstad (tidl. daglig leder i FIVH, nasjonal talsperson i MDG), Petter Bøckmann (zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum UiO) og Penelope Lea (klimaaktivist, 14 år).

Bedre kredibilitet finnes vel ikke?

Garantien fra SV ville jeg dyppet i lakmuspapir og tatt med en klype forsuret hav-salt. Se heller på hva De grønne får til i storbyene hvor vi har makt. Der SKJER det rett og slett kutt. En mye bedre garanti enn løfter og planer. Stem Grønt!

Hanne Feragen
1.-kandidat MDG Røros
5.-kandidat MDG Trøndelag

Effektiv vei mot ROBEK

I helga skrev en lokalpolitiker at eiendomsskatten er urimelig.

Nå, om du klarte å gjette hvilket parti denne politikeren kom fra, burde du nesten fått premie; er det en politisk holdning det nesten er total enighet i det politiske nærmiljøet, så er det at eiendomsskatten er urettferdig, urimelig, og ikke minst: Grusomt usosial.

Likevel så er det nå slik at det ikke er for moro skyld at man håndhever en skatt som er så kontroversiell. Når den utgjør åtte prosent av det kommunale budsjettet, eller anslåtte trettiseks millioner kroner, så er det klart at man har gjort seg avhengige av den.

Tatt det i betraktning, så må målsetningen være at man skal gjøre seg mindre avhengig av eiendomsskatten. Målsetningen kan ikke være at man skal fjerne eiendomsskatten også etterpå bare håpe at man kan finne penger til å balansere budsjettet. 

Det blir noe tilnærmet naïvt, føler jeg, å gjøre det til sin største sak at man skal, uten noe som minner om en plan, fjerne det som kan nærme seg å bli en tiendedel av budsjettet. I debattene presterer faktisk Høyres ordførerkandidat å mene at man skal effektivisere så heftig at man skal kunne erstatte pengene eiendomsskatten gir.

Det er et veldig typisk Høyresvar, for den saks skyld; i valgkampen 2017 ble det samme svaret gitt. Man skulle “effektivisere” så hardt at man ikke trengte skattekronene som ble gitt i enorme gavepakker til de aller rikeste. 

Man kan jo kanskje si at de hadde rett.

For, effektiviseringen har bestått i et så dårlig jernbanetilbud at det totalt statlig eide Svenske Jernbaner nå skal drifte i stedet for det som en gang var Norges StatsBaner. Andre eksempler inkluderer effektivisering av skolen, hvor Høyre på fylkesnivå foreslår å være så spektakulært effektive at de årlig vil kutte 1,1 millioner kroner fra Røros VGS.

Kanskje ønsker Høyre også å effektivisere litt på lokal skolefront? Det er ikke utenkelig å måtte avslutte drift av skole i Brekken hvis eiendomsskatten skal bort på åtte år. 

Klimakrav til Røros kommune

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Debatt om Brekken og Glåmos

I kveldens debatt får du høre og se hva lokalpolitikerne tenker om bygdene rundt Røros. De gamle kommunene Brekken, Glåmos og Røros landsogn har hatt en helt annen utvikling enn Bergstaden Røros, der kommunesentrum ligger.

Her får du svar på om politikerne kan tenke seg å flytte noe av kommuneadministrasjonen ut av sentrum, slik det krever at Staten gjør med statlige arbeidsplasser.

Svarene spenner fra husbygging til utmarksbeite og skogplanting. God fornøyelse!

Nye muligheter til å forhåndsstemme

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Ut av regionrådet

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.