Knut Brandstorp (88) er en aktiv pensjonist som gjerne tar en tur ut i naturen. Gruveruinen Christianus Sextus er et sted han gjerne besøker. Første gang han var på besøk der var på 1960-tallet.
Historie
+ Rørosmuseet får dispensasjon fra områdeplanen
Røros kommune har gitt Rørosmuseet dispensasjon fra områdeplanen for Røros sentrum. Museet ønsker å sette ut en utstillingscontainer på Malmplassen i perioden 14. februar – 11. april 2021. Det er i forbindelse med utstillingen «Skiboksen» fra Sverresborg museum at museet har søkt om dispensasjon. Utstillingen viser den trønderske skihistorien i en ubemannet container, og skal være et tilbud til reiselivet i en vanskelig situasjon pga. covid-19. Størrelsen på containeren er 12,2 meter lang, 2,44 m bred og 2,89 meter høy.
Eiendommen omfattes av områdeplanen for Røros sentrum. I bestemmelsene til planen står det blant annet at:
«Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg jfr. PBL § 30-5 er ikkje tillatt, med mindre det er åpnet opp for dette i de enkelte byggeområder. Unntatt frå dette forbudet er konstruksjoner i forbindelse med istandsetting og sikring av bebygelse, anleggsbrakker og rigg i forbindelse med bygge- eller anleggsarbeid, samt arrangement der det foreligger godkjent arrangementsplan jfr. pkt. 5.12.»
I vedtaksbrevet skriver Røros kommune at Byantikvaren har i notat datert 13.01.2021 uttalt at han ikke vil motsette seg tiltaket på vilkår av at containeren plasseres på alternativ 2, foran muren ved Hyttstuggu. Dette for at containeren skal få minst mulig negativ visuell virkning,
Tiltaket er i strid med reguleringsplanen og er avhengig av dispensasjon for å kunne behandles som byggesak. Plan- og bygningsloven § 19-2 åpner for å gi dispensasjon dersom ikke hensynet bak bestemmelsen vi gir dispensasjon fra, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelen ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. § 19-2 andre ledd. Det vil normalt ikke være mulighet for å gi dispensasjon når hensynet bak reglene det blir dispensert fra fremdeles gjør seg gjeldende ved styrke. Selv om vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt kan kommunen vurdere det slik at dispensasjon ikke gis, jf. «kan» § 19-2 andre ledd. Derimot kan kommunen ikke gi dispensasjon dersom vilkårene ikke er oppfylt.
De ulike reglene i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende vedtaksprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planen sitt hovedformål som overordnet informasjons- og vedtaksgrunnlag ikke skal undergraves.
Saksvurdering:
Innenfor hensynssonen «bevaring av kulturmiljø» er hensynet å bevare den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen, bygningsmiljøet, bystrukturen og kulturlandskapet etter kobberverket og byjordbruket.
Forbudet mot midlertidige tiltak her, bygger opp om hensynet bak hensynssonen.
Containeren har en størrelse og farge som kan virke utfordrende visuelt sett på kulturmiljøet i Bergstaden og særlig Malmplassområdet. Imidlertid skal containeren stå i en tidsbegrenset periode og i tillegg i en periode av året hvor det er vinter. Dette vil dempe virkningen av tiltaket
Kommunen konkluderer med at en dispensasjon ikke setter hensynet bak bestemmelsen vesentlig til side.
Fordelen med tiltaket er at det kan tilbys smittesikre opplevelser i en tid med Covid-19 der andre tilbud har blitt kansellert.
Kommunen har vurdert fordelene og ulempene opp mot hverandre og mener at det er en klar overvekt av fordeler ved å gi dispensasjon.
+ 115-årsjubileum i dag
Trygstad Bakeri og Konditori har forsynt rørosinger, hyttfolk og tilreisende med bakevarer siden 1906. I dag, 16. januar fyller bakeriet 115 år. Det var Edvard Nicolai Trygstad som startet opp bakeriet i 1906. Fortsatt er bakeriet i Trygstad-familien, i dag er det oldebarnet Anita Trygstad som er driver.
Edvard Nicolai Trygstad kom til Røros høsten 1899, han var født i Tromsø i 1877. Edvard var 22 år gammel da han kom til Røros. Det var en ung, men erfaren baker med mesterbrev som kom til Røros. Edvard flyttet til Røros fordi han hadde fått jobb som bestyrer av Engzelius`bakeri i Finnveta. Dette var starten på en bakerihistorie på Røros.
I januar 1906 startet Edvard sitt eget bakeri, Trygstad Bakeri Og Konditori. I dag er bedriften en av Røros eldste. De første lokalene til bakeriet var i underetasjen på Totalsalen, og i Rammgården. Utsalget var i Totalsalen, og bakingen foregikk I Rammgården. Senere var bakeriet i Skanckegården. Trygstad ble raskt kjent for å levere bakervarer av god kvalitet og fikk snart behov for bedre arbeidslokaler.
I 1916 kjøpte Edvard ”Sættemsgården” i Kjerkgata, der bakeriet fortsatt ligger. Der bygde han bakeri med butikk i hovedhuset ut mot gata, og bakeri i annekset. Her satte han opp en gigantisk vedfyrt bakerovn, som skal ha vært den største mellom Elverum og Trondheim.
I huset var også kona Oline og deres åtte barn. Oline var bak disken, og barna deltok med forskjellig annet arbeid. Etter hvert tok sønnen Trygve Trygstad over driften av bakeriet, og utviklet bakeriet videre. Han drev bakeriet i rundt 20 år før Torstein Trygstad tok over. Han og kona Ann Mari drev bakeriet frem til 1999, da tok Anita over familiebedriften. Anita driver i dag det populære bakeriet sammen med familien sin.
+ Skihistorie på Malmplassen
Rørosmuseet har søkt Røros kommune om å få sette opp en midlertidig konstruksjon på Malmplassen i forbindelse med utstillingen «Skiboksen» fra Sverresborg museum. Utstillingen viser den trønderske skihistorien i en ubemannet container.
I søknaden skriver Rørosmuseet at i et år der reiselivet vil merke kanselleringen av Martnan er det viktig for museet å kunne tilby smittesikre opplevelser som et utvidet tilbud i vinter. Det er to plasseringsalternativ som er aktuelle, men museet foretrekker alternativet med containeren plassert mot moren foran Hyttstuggu.
Containeren er 12,2 meter lang, 2,44 meter bred og 2,89 meter høy. Containeren skal tilkobles strøm og være avlåst utenfor museets åpningstid. Rørosmuseet ønsker å vise utstillingen i perioden 14. februar til 11. april i 2021.
+ Rindal skimuseum inn i MiST
Generalforsamlingen i Museene i Sør-Trøndelag (MiST) har vedtatt at Rindal skimuseum blir tatt inn i MiST med virkning fra 1. januar 2021. Det forutsettes at Rindal kommune som eier av bygg og samlinger fortsatt tar det økonomiske ansvaret for vedlikehold og investeringer i egne eiendommer og bidrar med økonomisk tilskudd til driften.
Fra samme tidspunkt vedtar generalforsamlingen at Rindal kommune kommer inn som aksjonær i MiST, med eierandel i tråd med aksjonæravtalen (3,70%). Dette forutsetter at de andre eierkommunene selger aksjer i MiST til Rindal Kommune.
Vedtaket ble gjort ved stemmeavgivelse på e-post. 9 stemmer ble avgitt. Alle stemte positivt. Beslutningen har således fått tilslutning fra 100% av de avgitte stemmer samt 100% av den aksjekapital som var representert på generalforsamlingen.
To av de som stemte var ordfører i Røros kommune Isak Veierud Busch, og Henrik Grønn for Rørosmuseet.
+ Tilskudd til tilstandsrapport
Byantikvaren har gitt Røros Brukt & Antik ved Gunn Heidi Kvernrød, tilsagn om tilskudd på inntil kr. 40 000,- til utarbeidelse av tilstandsrapport for forsamlingslokalet Solheim i Hitterdalen.
Røros Brukt og Antik har søkt om tilskudd til utarbeidelse av tilstandsrapport med kostnadsoverslag for forsamlingslokalet Solheim i Hitterdalen. Forsamlingslokalet er trolig det ungdomshuset i Røros kommune, som er best bevart uten nevneverdige endringer i nyere tid. Det meste av de opprinnelige dørene og vinduene er blant det som er bevart. Bygningen bærer preg av manglende vedlikehold og har blant annet skader på inngangspartiet og i deler av konstruksjonen. I tillegg har dører og vinduer behov for istandsetting.
Det forutsettes at arbeidet utføres av firma/håndverker med erfaring fra istandsetting av eldre verneverdige bygninger. Arbeidene skal utføres i samråd med Byantikvaren.
Fra Klima- og miljødepartementet gjennom Riksantikvaren er det for året 2020 bevilget kr. 10 000 000,- til Røros kommune til verdensarven. Kr. 1 000 000,- er avsatt til istandsetting av bevaringsverdige bygninger og konstruksjoner i og utenfor bergstaden Røros. Gjenbruk av originale eller gamle materialer og bruk av gamle håndverksteknikker vil bli prioritert ved fordeling av midler. Det kan dessuten gis tilskudd til å dekke økte kostnader som følge av krav fra kulturminneforvaltningen, står det i tilsagnsbrevet fra Røros kommune.
+ Sommer og vinter ved Quintusvollen
På Storwartz, ikke langt fra Olavsgruva ligger Quintusvollen. Dette var en setervoll under gården Tyskvollen, nord for Olavsgruveområdet. På en oppdyrket jordteig, en haga, på nedsiden av Quintusgruva fikk Hans Jonson Knop sette opp seterhus i siste halvdel av 1800-tallet. Eiendommen måtte han bygsle fra Røros Kobberverk.
Til vollen hører seterstuggu og fjøs. Bygningene ble solgt til Olavsgruvas venner først på 1900-tallet. De restaurerte bygningen delvis i 2000. Tømmerkassen og reisverkdelen ble satt istand, og det ble lagt ei taktro med ei midlertidig tekking.
Seterfjøset som også er oppført i siste halvdel av 1800-tallet er bygd av naturstein med saltak med torv. Fjøset har et åpent rom med jordgulv innvendig.
Eiendommen eies av Den norske stat og forvaltes av Statsbygg. Rørosmuseet leier eiendommen og har etter avtale fra 2018 ansvar for drift, vedlikehold og istandsetting.
Kilder: digitalmuseum.no og kulturpunkt.org
Det er fint i området rundt Quintusvollen både på sommer og vinterstid. Her er noen glimt.
+ Nybygg og ombygging ved Rørosmuseet
Museene i Sør-Trøndelag (MiST) søker Kulturdepartementiet om investeringstilskudd til nybygg og ombygging ved Rørosmuseet. I søknaden skriver MiST at de er innforstått med at prosessen ikke er kommet langt nok til å oppfylle kulturdepartementetsformalkrav til slike søknader, men velger likevel å oversende den nå, som utgangspunkt for en dialog med Kulturdepartementet og Klima- og Miljødepartementet.
MiST v/Rørosmuseet er ett av tre museer i Norge som har fått autorisasjon som verdensarvsenter. MiST er opptatt av å kunne utføre både museumsoppdraget og oppdraget som verdensarvsenter på Røros på en god måte. Smelthytta, som både er Rørosmuseets hovedarena for museumsformidlingen og verdensarvsenter, dekker ikke lenger det arealmessige behovet til museet, hverken når det gjelder museumsformidling eller øvrige museumsfunksjoner, og oppdraget som verdensarvsenter aksentuerer ytterligere behovet for både mer formidlingsarealer og kontor/møtearealer.
Det er mange interessenter i et prosjekt som dette. Tre departementer med tilhørende direktorater, (Kulturrådet, Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Statsbygg), to fylkeskommuner, fem kommuner og Sametinget og verdensarvrådets representanter er involvert.
Både kokshustomta, hvor nybygget er tenkt plassert og deler av Smelthytta er fredet, noe som gir en del utfordringer i både planlegging og gjennomføring av byggeprosjektet.
Med utgangspunkt i vedlagt dokumentasjon på hvor langt MiST er kommer i prosessen ber de om et møte med Kulturdepartementet og Klima- og Miljødepartementet for å drøfte både oppdragsmessige, bygningsmessige og finansielle forhold rundt saken.
Verdensarvsenter
Rørosmuseet ble i 2017 autorisert som verdensarvsenter. Det ligger som et
premiss i forarbeidene at verdensarvsenteret skal være i Malmplassområdet. Så langt er autorisasjonskravene løst gjennom eksisterende infrastruktur i Smelthytta (museumsbygget, bygd i 1988), men arealene er begrenset og det er behov for betydelig mer romkapasitet både for å løse museumsoppdraget og verdensarvsenteroppdraget. Det er behov for areal til utstillinger, kontorer og andre funksjoner.
Det er et vesentlig moment at verdensarvsenterfunksjonene skal være integrert
med museumsfunksjonene, og at en ikke skal ende opp med et eget
«verdensarvsenterbygg». Det er laget et notatet som tar for seg mulighetene med dagens planer og rammer for et nytt administrasjonsbygg der Kokshuset lå, og en ombygging/bruksendring av deler av Smelthytta til et publikumsbygg. Et nytt administrasjonsbygg ønskes å bygge i samme stil slik det opprinnelige bygget var, og tilpasset omgivelsene, men det er et nytt bygg. Administrasjonsbygget må tilfredsstille dagens lovverk når det gjelder størrelse, lys og sikkerhet. På grunn mangelfull data knyttet til høyder til Kokshuset er det en del usikkerhet knyttet til hvor vidt Kokshuset sine høyder hadde tilfredsstilt dagens krav.
Kokshuset
Kokshuset ligger på Statens eiendom etter Røros kobberverk, forvaltet av Statsbygg i samarbeid med MiST Rørosmuseet.
Kokshuset hadde en grunnflate på 11 m x 37,4 m som tilsvarer ca. 400 m2, og var bygget i tre med saltak (skråtak). Huset var bygget i 1,5 etasje med en relativ høy førsteetasje. Det opprinnelige Kokshuset hadde en høyde på om lag 7 m.
Forutsetningen som har ligget til grunn i utarbeidelsen av alternativene til nye Kokshuset har vært å beholde mye av det samme uttrykket til det opprinnelige bygget, men at det fortsatt er tydelig at dette er et nytt bygg med mer moderne preg. Samtidig skal det passe inn i konteksten til omkringliggende bebyggelse og historie. Materialvalg på fasader er tre og bygget utformes med saltak (skråtak), likt som det opprinnelige. Fotavtrykket samsvarer med det Kokshuset hadde før det ble revet.
For at et nytt administrasjonsbygg skal kunne tilfredsstille dagens lovverk og rammer for bygg, er det nødvendig med noen justeringer for at dette skal bli et fullt funksjonelt kontorbygg. I all hovedsak gjelder dette justering av byggets/etasjenes høyder og mulighetene for dagslys inne.
Ut fra beregninger hadde Kokshuset en høyde på om lag 7 m, men med skråtak vil en del av 2. etasje ikke være egnet til opphold. Det er vanskelig å fastslå hvor stor del av 2. etasje som tilfredsstiller arbeidstilsynets krav om minimumshøyde på 2,7 m i rom for varig opphold, men trolig er det ikke store endringene som må til for å tilfredsstille dagens krav sammenlignet med slik det var.
Alternativene som er utarbeidet til idéskisseen er relativt grovt utformet. Men de gir et godt bilde over mulige uttrykk og volum vil få, med litt ulike høyder og fasader.
Smelthytta
Smelthytta, som er en del av Malmplassen, ble oppført i 1888. Malmplassområdet er i all hovedsak fredet og Smelthytta er fredet etter forskrift. Formålet med fredningen er å bevare smeltehytta som en helt sentral bygning i Malmplasskomplekset. Fredningen omfatter inngangskloppa og hovedelementer som konstruksjon, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler (2015, §15-1). Bygget brant ned i 1975 og det eneste treverket som sto igjen etter brannen var kloppa, inngangen til Smelthytta på vestsiden og gangbru og et maskinhus på østsiden av bygningen.
+ 20-årsjubileum i dag
Rørosmeieriet AS har 20-årsjubileum i dag. Meieriet ble stiftet 5. januar i 2001 for å videreføre drift i anlegget til tidligere TINE Midt-Norge på Røros. Fra 1977 og frem til 2000 drev TINE meieriet på Røros. Etter at TINE la ned etablerte noen av de tidligere ansatte Rørosmeieriet AS. Et heløkologisk meieri ble etablert etter forhandlinger med TINE om å få ta over anlegget.
I dag har Rørosmeieriet mange produkter bl.a. Rørosrømme, skjørost fra Røros, tjukkmjølk og Rørossmør. Dette er produkter som blant annet blir solgt i meieributikken. Butikken åpnet igjen første desember i fjor, etter å ha vært stengt siden mars på grunn av koronapandemien. Fra januar tas det også imot grupper i opplevelsesmeieriet. Der kan folk lære om hele melkeveien, alt fra hva kua spiser til ferdig produkt.
Rørosmeieriets sjel er tuftet på de rike meieritradisjonene i regionen. Blant annet ble Rausjødalen setermeieri startet allerede i 1856, som Norges og Nord-Europas første meierisamvirke. Setermeieriet er godt bevart, og huser i dag et meierimuseum og en hyggelig seterkafé om sommeren.
I 1953 fikk Røros sitt første meieri i gata, rett ved dagens turistkontor. Dette meieriet produserte kun smør. I 1970 bygde Røros Meieri A/L lokalene i Sollihagan 2 på Røros, der Rørosmeieriet holder til i dag.
+ Farlige kulturminner
I naturen rundt Røros er det enormt mange spor etter 333 års gruvedrift. De forteller en viktig historie og er sterke kulturminner. Dessverre kan de også være farlige. Enkelte steder er det for mange år siden satt opp skilt, der folk oppfordres om å se opp for gruvehull. Skiltene står der av en grunn, selv om rådet om å se opp kanskje ikke er det beste.
Mange gruvehull er sikret opp gjennom årenes løp, men det er også mange som står åpen. Noen av de som har vært sikret tidligere, har etter ras blitt åpne hull. Mange av hullene er svært dype, og et fall ned i et av hullene han påføre den uheldige stor skade. Av og til faller det ned bygninger, og det er ikke trygt å gå inn i alle ruinene og under falleferdige konstruksjoner.
Også der det ligger lokk over gruvehull, kan det være grunn til forsiktighet. Råte og rust fortærer sikringene der disse materialene er brukt. I noen gruvehull, som er fylt igjen med stein og grus, er det rasfare.
Når snøen har lagt seg kan de mange gruvehullene være vanskeligere å se. De utgjør ingen fare for de som følger de oppkjørte løypene. Om man legger i vei utenfor løypene kan det lurt å være litt på vakt.
I 2015 ble det satt i gang et arbeid med å sikre gruvene på Kongsberg. Der er det blant annet satt opp gjerder for at ingen skal falle og skade seg. Tiden er kanskje inne for å ta en ny runde på sikring av gruvene.
I Røros-regionen har det vært drift i over 40 kobbergruver og i mer enn 200 kromgruver og -skjerp. Flere av gruvene har også mer enn en åpning. De fleste hullene ligger i Nordgruvefeltet, og i Storwartzområdet. Det finnes flere gruver også i andre områder.