Eiendomsoverdragelsene på Røros i mai (+)

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

– Ekspropriasjon et nødvendig virkemiddel (+)

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Sluttvedtak i lang prosess gir 59 boligtomter (+)

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Nå blir det avgjort (+)

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Nei til kjøring på barmark (+)

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Får ikke lov til å kjøre på barmark

Bernt Øien har søkt om å kjøre materialer og utstyr på barmark i forbindelse med bygging i Synnervika ved Femunden. Kommuneadministrasjonen innstiller på avslag.

Bernt Øien har søkt om tillatelse til å kjøre materialer og utstyr i forbindelse med bygging på eiendommen Synnervika 14 GID 132/307/49. Denne kjøringen ønsker søker å få gjort på barmark. Videre søker han om tillatelse til å kjøre utstyr og bagasje til hytten med scooter på vinterføre, heter det i sakspapirene til formannskapsmøtet i morgen der saken skal til behandling.

For stort skadepotensiale

Kommuneadministrasjonen sier at barmarkskjøringen vil ha et for stort skadepotensiale i forhold til nytten og oppfordrer søker om å transportere materialene på snødekt føre. 

– Det må sies at omsøkt kjøring har et betydelig større skadepotensiale på naturen enn om kjøringen gjøres på snødekt mark. Det er riktig nok en del traktorspor i området, men kjøringen på barmark bør reduseres så mye som mulig da vegetasjonen i området vil bruke tiår på å lege en kjøreskade. Rent generelt er spørsmålet som bør stilles her, er det en ønsket utvikling med stadig flere og tydeligere kjørespor utover Femundsneset? Spør saksbehandler Jan Arvid Aamo retorisk i sakspapirene. 

Innstilling:

  • Bernt Øien gis ikke dispensasjon fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark for å transportere bygningsmaterialer på barmark. 
  • Bernt Øien oppfordres til å frakte materialene på snødekt mark da dette regnes som mer miljøforsvarlig transport måte enn kjøring på barmark.
  • Administrasjonen gir Bernt Øien de nødvendige tillatelser for kjøring på snødekt mark.

Tilbakeføring av Larsenstuggu: Får uthus av kommunen

I formannskapsmøtet i morgen skal saken der fremtidig eier av Larsenstuggu ønsker å overta et uthus som er i kommunens eie opp til behandling.

I forbindelse med tilbakeføring av Larsenstuggu, ønsker fremtidig eier å overta et uthus som er i kommunens eie. Dette uthuset er i dag plassert ved Gropstuggu ved Skansen, og har tidligere vært en del av gårdsrommet til Larsenstuggu. 

Larsenstuggu er rehabilitert av Rørosmuseets bygningsvernsenter og er klar til å tilbakeføres til sin originale plass.Søker ønsker å overta uthuset og gjenoppføre den på tomta etter Larsenstuggu som et delprosjekt i tilbakeføringen av Larsenstuggu til Nedre Flanderborg.

Uthuset ved Skansen skal tilbakeføres til Nedre Flanderborg. Foto: Skjermbilde fra sakspapirene

Historisk bygning

Larsenstuggus historie som toetasjes bolighus oppført i tømmer går tilbake til 1798. To år etterpå oppføres et tilbygg, Perstuggu. I 1879 får Larsenstuggu et tilbygg, forstue med svalgang. I 1922 ble eiendommen kjøpt av Røros kommune.  I 1923 fredes Perstuggu og i 1950 ble bygningen flyttet til Sleggveien. 

I 1969 selger Røros kommune Larsenstuggu. Huset ble demontert og flyttet fra opprinnelig tomt på Nedre Flanderborg og ble gjenoppsatt i gården bak Vertshuset i Kjerkgata, der det sto til 1990. Bygningen ble deretter demontert og lagt på lager. 

Nåværende eier fikk kjøpt den opprinnelige tomta på Nedre Flanderborg i 1997, og fikk da huset med på kjøpet. Samme år vedtar kommunen en omregulering av området som viser tilbakeflytting av bygningen. Sør- Trøndelag fylkeskommune stilte seg også positiv til en flytting. Studenter fra NTNU gikk i 2014 gjennom tømmerkonstruksjonen og fant at store deler av konstruksjon var i relativt god stand. 

Byantikvaren har ved flere anledninger uttalt seg positivt til en tilbakeflytting av Larsenstuggu til Nedre Flanderborg.

– Dette vil bidra til å sikre denne bygningen og samtidig gjenskape det historiske bymiljøet på stedet. Byantikvaren er også positiv til en tilbakeflytting av uthuset til samme sted. Dette vil være med på å komplettere bygningsmiljøet rundt Larsenstuggu, uttaler byantikvar Magnus Borgos.

Jordskiftesak

I 2016 ble det fattet formannskapsvedtak om salg av tilleggsareal til Larsenstuggutomta. Det er i eiendomsmatrikkelen ikke definert eier av gategrunn på Flanderborg . Det medfører at Vedtak fra 14.01.2016 ikke kan effektueres, da kommunen ikke kan selge eller gi fra seg et areal den formelt ikke eier.

Røros kommune har krevd jordskiftesak for Flanderborgområdet hvor de primært ønsker å fastslå at kommunen er eier av gategrunn, og videre en kartlegging av grensene mellom gategrunn og de private eiendommene. 

Tilbakeføring av Larsenstuggu med tilhørende uthus er i tråd med kulturminneplan og områdeplan for sentrum, og en slik re-etablering er dermed ønskelig fra kommunens side. 

Tidligere har også Pers-stuggu i Sleggveien vært en del av Larsenstuggugården. Denne ansees ikke å være aktuell å tilbakeføre. Ny eier signaliserer at han vurderer nytt bygg/tilbygg for å tette dette hullet i det opprinnelige gårdsrommet.

Kommunedirektørens innstilling

Eier av Larsenstuggutomta kan fritt overta uthuset som er i kommunens eie ved Skansen, og tilbakeføre det til opprinnelig plassering ved Larsenstuggu med forbehold og på vilkår.

Forbehold:

  • Røros kommune tilkjennes gategrunn som eier slik at fradeling av tilleggsareal kan gjennomføres. 

Vilkår:

  • Ny eier av uthuset må stå for demontering og flytting av uthus, og rydde tomta etter dette.
  • Overtakelse og flytting av uthuset forutsetter at Larsenstuggu oppføres.
  • Flytting og oppføring av uthuset behandles etter plan og bygningslov.

Dette vil være det andre prosjektet med tilbakeføring av gamle bolighus til Røros sentrum som behandles i løpet av kort tid. Tidligere denne måneden sa planutvalget ja til å tilbakeføre Ladd-bua som skal settes opp på tomta til Tronshart-gården i Bergmannsgata. 

Skal utrede om man fortsatt trenger boplikt

I torsdagens formannskapsmøte skal mandatet om å undersøke boplikten i kommunen tildeles komité for kultur og samfunnsutvikling.

Spørsmålet om man skal ha boplikt i kommunen kom på agendaen etter interpellasjonen fra Rob Veldhuis om å utrede boplikten i Brekken og Glåmos som et ledd i å øke aktiviteten i grendene etter vedtaket om å beholde skolestrukturen i kommunen. 

I kommunestyremøtet i november svarte Ordfører Busch på forslaget til Veldhuis og Høyre med å foreslå at Veldhuis endret ordlyden slik at man utreder saken før man gjør et vedtak.

– Det er på tide å se på boplikten, det kan være viktig å få den belyst. Vi ønsker at den skal utredes i forkant og gis en helhetlig vurdering før vi fatter et vedtak. Derfor ønsker vi at vi sender den over til komite for kultur og samfunnsutvikling, sa ordfører Isak V. Busch den gang.

Boplikt på alle områder

– Boplikt er et omfattende og krevende tema. I Røros kommune er det boplikt på alle områder som er regulert til boligformål. Dette er nedfelt i forskrift. Utvalgets arbeid med mandatet skal danne grunnlag for en beslutning for eller i mot en revidering av Røros kommunes forskrift om boplikt, heter det i sakspapirene til møtet.

Man har eksempler på at byggeklare tomter i blant annet Vollberget på Glåmos har vært til salgs på det åpne markedet i flere år uten at noen har bygd der enda. Tanken til Veldhuis var orginalt at hvis at tomtene kan bli for fritidsboliger så kan de bli mer attraktive i markedet og skape aktivitet i grendene. 

Stor aktivitet

Denne utredningen av boplikten vil skje samtidig med at Røros kommune utreder muligheten av å starte med et prosjekt som skal få folk til å flytte til ubenyttede småbruk i kommunen. I tillegg kommer kommuneplanens arealdel 2019-2029 til behandling i kommunestyremøtet i  neste uke og i den ligger det 59 tomter spredt rundt i kommunen. 

Det har sjeldent vært så mange muligheter til å velge mellom plasser å bosette seg i kommunen som det ser ut til å bli det neste året. Så får vi se om det blir nye fastboende eller nye fritidsboliger som blir resultatet.

+ Mot slutten på langt planarbeid

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Endringsforslag sa ja til å sette opp hus i Bergmannsgata

Et endringsforslag fra et samlet formannskap sa i dag ja til Aud Selboe sin plan om å sette opp Laddbua, et gammelt hus med et nytt tilbygg, i Bergmannsgata på Røros.

I utgangspunktet var innstillingen fra kommunedirektøren at man måtte avvente en trafikkplan for Røros sentrum før man ville kunne ta stilling til saken. 

Liv Hanne Tønset (AP) lanserte et omforent endringsforslag fra alle partiene i formannskapet som gav dispensasjon fra kravet om at det skulle foreligge en trafikkplan før man kunne sette opp det gamle huset og det nye tilbygget i sentrum. 

– Det er veldig urimelig at tiltakshaver skal lage en trafikkplan og at man stiller seg negativ til dette prosjektet når alle andre aspekter i saksbehandlingen var positive. Den veta er så trang som den er og det burde ha vært gjort noe med trafikken der allerede. Derfor kommer jeg med et omforent forslag fra alle partier som stiller seg positiv til tiltaket, sa Tønset.

Aud Selboe og de andre tilhørerne involvert i saken var fornøyd med endringsforslaget. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Laddbua har sin opprinnelse som sykestue for Røros kobberverk, og ble senere overtatt av Engzelius til vinutsalg, derav begrepet Laddbua. I 1967 ble deler av huset gjenoppsatt som hytte på Vintervollen i Glåmos. Selboe ønsker å flytte dette huset til Bergmannsgata og Byantikvar Magnus Borgos har uttalt seg positiv til saken.

Må kjøpe tomt av kommunen

Som en del av tiltaket må Selboe kjøpe tomten i Finneveta av kommunen for markedspris og endringsforslaget gav kommunedirektør Kjersti Jensås fullmakt til å gå i forhandlinger om tomtesalget. 

– Det gamle bygget er 5X7 meter i grunnflate og passer akkurat inn mellom Rasmusgården og den brosteinslagte rennesteinen som antyder den opprinnelig bredden på Finneveta. For at det skal bli mulig å bo der, trenger huset et tilbygg med kjøkken og bad, sier Selboe i søknaden til kommunen. 

Huset skal brukes som privat helårsbolig og Johan Kjellmark er prosjekterende entreprenør. Trafikkbildet i sentrum vil bli endret når huset blir satt opp ved at det blir enveiskjøring gjennom Finneveta. Fra hvilken retning er enda ikke avgjort.