Vinduer og verdensarv

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach

Viser til leserinnlegget til Isak Veierud Busch den 09.04.19 i Rørosnytt vedrørende fylkeskommunens tilbakemelding på Planutvalgets vedtak til reguleringsbestemmelsen 12.1.6 i ny sentrumsplan. 

Heldigvis har vi i Norge organisert oss sånn, at når folkevalgte ikke tar vare på nasjonale verdier, og i dette tilfellet også verdier av interesse for hele verden, så griper Fylkeskommune og Riksantikvar inn.

Jeg bor selv i et gammelt hus innenfor vernesonen og opplever ikke at det er vanskelig å forholde seg til vernebestemmelsene slik de er i dag. Snarere tvert imot opplever jeg at kommunen har gode tilskuddsordninger som Uthusprosjektet og stor velvilje til å hjelpe en å ta vare på bygningene i verdensarven. 

Som Eli Høsøien skrev i et leserinnlegg i Retten for en tid tilbake har vi fått nye barnefamilier som naboer. Så vidt jeg kan se så tømmes ikke sentrum for beboere. Hvis man skal gjøre noe for at flere skal bo i sentrum vil det første være å følge opp boplikten. 

Det er viktig at vi har forutsigbare bestemmelser, så man vet hva man har å forholde seg til. Slik bestemmelsen er formulert, i ny sentrumsplan, skal det skjønnsmessig vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilken verdi bygningsdelen har, og om en eventuell kopi av vinduene er en god nok kopi. Det gir lite forutsigbarhet for huseiere.

Når det gjelder verdensarven og ICOMOS handler det om autentisitet. Røros har mistet mange gamle vinduer. Det er derfor veldig viktig at vi tar godt vare på de få som er igjen. Vinduer er en viktig del av fasadeuttrykket og en bygning, og er verdifullt som kilde. 

Det er flere muligheter for hvordan vinduer kan oppnå bedre isoleringsevne uten at det gamle vinduet skiftes ut. Det er også mulig å få tilskudd til reparasjon og innsetting av varevinduer. Ved istandsetting av gamle vinduet er man med å bevarer viktige autentiske bygningsdeler og i tillegg sparer man miljøet for unødvendig CO2 belastning.

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre.

Provosert av trusselpåstand

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

FrP sier ja til et attraktivt og kostnadseffektivt kollektivtilbud i hele Trøndelag

Leserinnlegg av Lill Harriet Sandaune (Frp)

Diskusjonen om kollektivtilbudet i Trøndelag er nå i gang for fullt. Ambisjonene til fylkeskommunen og politikerne er høye, men samsvarer ikke med dagens og fremtidas kollektivtilbud i regionen vår. De rødgrønne styringskameratene AP, SP, SV, KRF og MDG går nå inn for reelle kutt i kollektivtilbudet over hele Trøndelag, og skylder på at man har en høyreregjering som struper den fylkeskommunale økonomien. 

Samtidig går de samme partiene inn for å fremme forslag om å utrede drift i egenregi når det gjelder busstjenester i Trøndelag. Dette vel vitende om at fylkesrådmannen ved flere anledninger har informert om at man da kan forvente seg en merkostnad på minst 10-15 prosent, og opp mot 50 millioner i økte kostnader med det forslaget som ble fremmet i første omgang. Hva er egentlig det viktigste for innbyggerne i regionen vår i denne saken? Er det å få til et kollektivtilbud som driftes etter sosialistiske prinsipper, offentlig eie og ideologiske kjepphester, der man får et dårligere kollektivtilbud? Eller er det et attraktivt og kostnadseffektivt kollektivtilbud til det beste for innbyggerne i hele Trøndelag?  

Å eie og drifte busser inngår ikke i fylkeskommunens kjernevirksomhet. Busstjenester er velegnet for anbud der det stilles krav om en virksom konkurranse, anbudene baseres på offentlig styring, gir frihet for oppdragsgiveren og er lett å følge opp kvalitetsmessig. Arbeidstagernes rettigheter blir også ivaretatt med anbudsordningen fordi man har regler for virksomhetsoverdragelse, og ansatte har krav på å bli med til ny operatør. Ansatte beholder lønns- og arbeidsvilkår ved bytte av operatør og man har tariffavtaler å forholde seg til. Fylkeskommunene i Norge sparer årlig over en milliard på å kjøpe busstjenester på anbud, og besparelsen kan brukes til å styrke kollektivtilbudet eller de videregående skolene.

Anbud sikrer AtB innflytelse, styring og fleksibilitet – og gir derfor fylkeskommunen en mulighet til å rendyrke bestillerrollen. Det trengs solid kompetanse og en god organisasjon for drift av kollektivtransport, og anbudsordningen sikrer det beste tilbudet, ut ifra en effektiv konkurranse. Fylkeskommunen bør derfor konsentrere seg om å øke kollektivtrafikkens attraktivitet, produktivitet og fremkommelighet, fremfor å bruke tid og ressurser på offentlig drift i egenregi, til en langt høyere pris enn det private aktører kan tilby. Reisetid og hyppige avganger er vesentlig for at folk skal velge kollektivtransport og at man kan nå målet om at enda flere innbyggere skal reise kollektivt. Når det gjelder prisene på kollektivreiser viser det seg i undersøkelser at høyere pris foretrekkes blant de reisende fremfor kutt i tilbudene, og FrP mener derfor at man heller bør vurdere dette. 

FrP har fremmet, både i fylkesting og hovedutvalg for transport, et forslag for i størst mulig grad å sikre et kollektivtilbud tilsvarende dagens nivå i Trøndelag, og med muligheter til effektiviseringsgevinster og bedre kundetilpasninger. Men dette ble nedstemt av de rødgrønne fordi de med sine prioriteringer heller ønsker en reduksjon i kollektivtilbudet i distriktene. FrP mener at veien til et samlet Trøndelag går gjennom et styrket tilbud innenfor kollektivtransporten og ikke gjennom kutt og reduksjon i tilbudene, slik AP, SP, SV, KrF og MDGs politikk faktisk legger opp til. 

Lill Harriet Sandaune

Gruppeleder for FrP

Eiendomsskatt

Leserinnlegg av Aage Aas, Gard Erik Sandbakken og Per Arne Gjelsvik

Røros Venstre støtter kravet fra Brekken utmarkslag, Høyres Ole Jørgen Kjellmark og tidligere ordfører John Helge Andersen om umiddelbart å stoppe vedtatt innkreving av økt eiendomsskatt i Røros kommune. Det politiske vedtaket er basert på et saksframlegg fra administrasjonen som ikke kan ha vært tilstrekkelig kvalitetssikret. Dette har medført takstverdier vesentlig over det som er reelle markedsverdier på en rekke eiendommer. 

Spesielt framstår verditaksten på landbrukseiendommer urimelig høy, og det virker som om administrasjonen har glemt at landbrukstakst er verdistyrende for denne type eiendom. Nivået på eiendomsskatten i Røros er nå i den absolutte Norgestoppen. Denne skatteformen har den minst sosiale profil av alle skatter. Dette fordi den ikke hensyntar betalingsevne og den rammer de med dårligst økonomi hardest.

Administrasjonen og den politiske ledelse i kommunen har hittil ikke villet erkjenne at saksbehandlingen inneholder flere feil og mangler og at vedtaket vil medføre alvorlige økonomiske belastninger for mange av kommunens innbyggere.

Slik saken nå står, vil de negative konsekvensene i vesentlig grad overskygge den økonomiske gevinsten kommunen oppnår. Vi oppfordrer administrasjon og politisk ledelse til snarest å fremme forsalg om videreføring av samme skattenivå som i 2018 samtidig som administrasjonen pålegges å legge fram saken i forbedret og kvalitetssikret versjon for 2020.

Vi mener følgende tilleggsmomenter er av betydning for vårt standpunkt i saken:

1 Folk som til vanlig lever nøkternt og har orden på økonomien forteller at de ikke makter rekninga på eiendomsskatt som kommer i mai. Røros Legesenter har våren 2018 på oppdrag av NAV/SINTEF og SIFO utført et forskningsarbeid i Røros kommune der det ble kartlagt om dårlig helse medførte dårlig økonomi og omvendt. Knapt 600 innbyggere over 18 år ble spurt og det ble funnet at ca. 11 % bekreftet dette.

Dette tallet er litt større enn det som tidligere er funnet i store nasjonale undersøkelser. Vi fant at aldersgruppa 30-39 år var den med de største utfordringene. Økonomiske vansker disponerer for dårlig helse. Dette er kortreist og relevant forskning. Det er grunn til å forvente at antall personer med helseplager og dårlig økonomi vil øke i vår kommune som en konsekvens av skattevedtaket. 

2 Vi ønsker at folk skal flytte til Røros kommune.  Fra før sliter vi med et lite variert og begrenset tomtetilbud. Nivået på eiendomsskatt vil virke ytterligere negativt.

3 Økt eiendomsbeskatning av næringsbygg vil virke dempende på investering og satsing i næringslivet.

4 Betydelig økning av eiendomsskatt på hytter/fritidsboliger medfører at vi lett mister viktige «Rørosambassadører».  

5.Ordføreren oppfordrer de som mener de er for høgt beskattet til å klage. Det er grunn til å tro at hans oppfordring vil bli etterkommet. Klagebehandlingen vil utløse en vesentlig kostand for kommunen. 

6. Sist og aller viktigst: Hva med de som av ulike grunner ikke klager?  I denne gruppa må en forvente at de svakeste og mest resursfattige befinner seg. Hvis vedtaket om økt eiendomsskatt i Røros kommune ikke reverseres, vil denne gruppa av innbyggere utsettes for et historisk offentlig overgrep.

Røros Venstre 

Ved Aage Aas, Gard Erik Sandbakken og Per Arne Gjelsvik

Svar på «De fleste har råd til å betale eiendomsskatten»

Leserinnlegg av Arne M. Grådal
Dette er overskriften i Ljomen i et intervju med Bjørn Salvesen 14.mars. Påstanden får stå for hans regning. Han er sikkert oppriktig og dessuten deler han dette syn med flertallet i kommunestyret. Enslige minstepensjonister i eget hus er sikkert dypt uenig. Men ekstraskatten handler om mye mer: Trygghet, trivsel, til- og fraflytting, vekst, næringsvirksomhet og forutsigbarhet.

Jeg er oppriktig bekymret for de negative konsekvensene dette skatteregimet vil kunne få for Røros. At en marginal primærnæring som landbruket skal belastes slik det framgår i skattelistene er uforståelig og direkte uansvarlig. Min påstand er at kommunen over lang tid har hatt jevn og god skatteinngang takket være et godt fungerende næringsliv.

Så ble kommunal eiendomsskatt innført i 2009 med 13 mill ekstra i kommunekassa. Deretter en snarvisitt innom ROBEK, noe som hovedsaklig skyldes rot og ikke lave inntekter, dog kompensert med høyere eiendomsskatt. Nå i 2019 skal vi likevel betale 8 mill mer enn 2018, hele 38 mill. Og dette til tross for at kommunen har solid overskudd uten at eiendomsskatten økes.

Så tror jeg at vi har vilje til å betale litt dersom vi ser at pengene brukes fornuftig. Dessverre er det svært mange av oss som ikke føler det slik! Ljomen har nylig bidratt positivt til nødvendig engasjement om
saken. Og Nordbrekken skal ha ros for sine uttalelser. Det er dessverre blitt slik at skal en få de ansvarlige politikere i tale så må det være litt provokasjon og spissformulering. Etter min mening velger politikere og etatledere i alt for stor grad taushet. En god regel er at det nesten alltid er bedre med for mye enn for lite informasjon.

Er kommunikasjonsrådgiver påkrevet i en kommune av denne størrelse? Og kunne legekontoret skjøttet oppgaven som helsekoordinator? For noen år siden ble det brukt resurser (= penger) for å finne egnet slagord for kommunen. Hva ble slagordet? Medborgerdialog er det siste som innføres. Sunt(bonde)vett er gratis og fungerer utmerket. Og burde kommunen ventet et år med ansettelse av bygg- og eiendomsforvalter og i stedet malt rådhuset?

Hvor mange nye stilliger er det «på golvet» i hjemmebasert omsorg, skole, barnehage og sykehjem siste 10 år? Jeg har tidligere stilt spørsmål ved riving av sykehjem og bruk av modulbarnehage. Veien videre er fornyet behandling av eiendomsskatten. Bunnfradrag, kr 1000,- for helårsboliger. Det blir som «å pisse i buksa en kald vinterdag» å gjøre seg ytterligere avhengig, behagelig med det samme, men dramatisk på lengre sikt.

Da KRF gikk inn i regjeringen fikk de forhandlet bort forslag om at verdsetting fra SSB skulle gjøres gjeldende som grunnlag eiendomsskatt. Altså ikke salgsverdi, men ligningsverdi. Litt dramatisk for Røros kommune om det hadde blitt vedtatt? Og med all respekt for både kommunalt ansatte og politikere som alle på hvert sitt felt forsøker gjøre så god jobb som mulig – det må være ok å si sin mening når politikerne til de grader er i utakt med innbyggerne.

Godt valg!

Arne M. Grådal

SV gratulerer med samenes nasjonaldag

Leserinnlegg fra Røros SV:

Samefolket har en viktig plass i Norges historie og samtid. Som urfolk har samene rett til å få leve med sin kultur, næringer og språk. Norge plikter å sørge for at disse rettighetene ivaretas.

Samisk og norsk er likeverdige språk. Fornorskingspolitikken har satt de samiske språkene under hardt press. SV vil arbeide for styrking av muligheten til å bruke og lære samisk, både i by og bygd, i nord og i sør. Alle i landet må få bedre kunnskap om samisk historie, språk og kultur gjennom skolegangen.

Utøvere av samisk kultur og næring må få spillerom til å drive på egne premisser. Samiske kulturarrangement- og institusjoner er viktige møteplasser der samer og andre kan oppleve samisk kultur. Slike møteplasser må det offentlige støtte opp om. Samiske primærnæringer må gis mulighet til å leve og vokse. I dag er de truet av politikk som vanskeliggjør drift og ødelegger tilgangen på viktige naturressurser. SV vil ha en fiskeripolitikk som fremmer kystfiskerne, og vil hindre at reindrifta mister viktige arealer til vindkraft, gruver og annen industri.

Samefolket må sikres avgjørende innflytelse over beslutninger som angår samisk språk, kultur og samfunnsliv. SV vil øke bevilgningene til Sametinget og styrke dets konsultasjonsrett.

SV ønsker at 6. februar skal være en offentlig høytidsdag der hele Norge tar del i feiringen av samefolket og samisk kultur.

Læhkoeh biejjine!

Hilde Danielsen – 3. kandidat Røros SV


Christian Elgaaen
leder og ordførerkandidat Røros SV

Nei til privatisering og nedleggelse av trafikkstasjoner

Leserinnlegg av Jens Ivar Tronshart og Ivar Østby.

Regjeringa har foreslått å legge ned 23 trafikkstasjoner, bla. trafikkstasjonen på Røros. I regjeringserklæringa til den nye flertallsregjeringa heter det at økt bruk av teknologi og samarbeid med private aktører skal sikre et desentralisert(!) tilbud innafor trafikant-og kjøretøyområdet i Statens veivesen.

Det lyder som et ekko av forsøket på å selge den nye politireformen som en «nærpolitireform» etter at 1/3 av lensmannskontorene ble bestemt lagt ned. Nå må folk i Røros til Tynset både for å skaffe seg pass og førerkort….

Nedlegging av 23 trafikkstasjoner berører mange arbeidsplasser rundt om i landet og skaper usikkerhet og frykt for framtida. Usikkerheten vil i særlig grad knytte seg til ny arbeidsgiver og hvor den nye arbeidsplassen vil bli plassert.

Tillitsvalgt Alf Edvard Masternes uttaler til Klassekampen 21. januar at ansatte opplever at Veivesenet blir revet i biter. «Ein lagar stor uvisse for kvar enkelt familie. Det uroar meg mest. Ein gløymer at det handlar om menneske», sier han til avisa.

I dag er det 72 trafikkstasjoner rundt omkring i landet, og mange av dem er plassert ute i distriktet med relativt få innbyggere. Det er lite trolig at private aktører vil være interessert i å etablere seg på små plasser der muligheten for å tjene nok er liten. Resultatet blir åpenbart et dårligere tilbud og lengre å kjøre for dem som skal f.eks. ta førerprøve, mengdetreningskurs for ungdom og følgepersoner som skal øvekjøre eller oppfriskingskurs for eldre over 65 år.

Det er dessuten grunn til å tro at det blir dyrere for folk dersom private aktører skal tilby disse tjenesten. Og dersom eldre som har kjørt hele livet erfarer at det blir dyrere å ta oppfriskingskurs, er det vel ikke usannsynlig at de lar være å ta slike kurs, noe som vil kunne øke risikoen for trafikkulykker.

Et bærende prinsipp i velferdsstaten er at staten skal levere gode tjenester til alle, uavhengig av hvor du bor i landet. Når statens så foreslår å sentralisere og legge ned viktige samfunnsinstitusjoner ute i distriktene, oppleves dette som et anslag mot selve ideen om velferdsstaten. Arbeiderpartiet er imot utstrakt privatisering fordi dette vil kunne føre til økte forskjeller og skape usikkerhet for den enkelte arbeidstaker.


Jens Ivar Tronshart , leder Røros AP
Ivar Østby. Leder Røros AUF

+ Er ikke enig i at det er mye mobbing

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Røros kommune: eiendomsskatt – promille – prosent

Leserinnlegg av John Helge Andersen

Det synes å foreligge en del rare oppfatninger når det gjelder eiendomsskatten i kommunen, både blant politikere og administrasjon.

La det være klart:
Eiendomsskatten øker fra 30 til 37 millioner ifølge budsjettet, en moderat økning antydes det i saksframlegget for kommunestyret.
For boliger øker skatten med 22,7 prosent fra 2018 til 2019. Skattegrunnlaget øker med 80 prosent, så hvis grunnlaget var 1 million i 2018 blir det 1,8 millioner i 2019. Dette kompenseres delvis ved at
satsen senkes fra 5,5 promille til 3,75 promille. Betalte man 5500 kr i 2018, blir beløpet 6750 kr i 2019.

De 22,7 prosentene som er årets økning mener visstnok varaordføreren kan fordeles på 10 år og hevder da at det utgjør bare vel 2 prosent pr år. Så han har nok fortrengt at han har vært med på å øke skatten i 2013 og 2015.
I 2009 var promillesatsen 2, økningen i penger til 2019 blir da formidable 237 prosent. Skatteinngangen har økt fra 13 millioner kr i 2009 til forventete 37 millioner kr i 2019.

For å sukre årets økning foreslås det å få vurdert bunnfradrag på skattegrunnlaget, uten at skatteinngangen skal reduseres. Enkel regning viser at for hver 100.000 kr i bunnfradrag, reduseres
inntektene med vel 2 millioner. Bunnfradrag medfører at man må øke promillesatsen for å ta inn det man mister på fradraget. For en gjennomsnittlig eier med takst på 1,5 millioner vil faktisk skatten
øke. Hvis man går over 300.000 kr i bunnfradrag, nærmer man seg den fra departementet antydete maksimale grensen på 5 promille.

Det er uheldig at Røros kommune har gjort seg helt avhengig av eiendomsskatten til ordinær drift. Hele det forventete overskuddet i kommunebudsjettet er mindre enn økningen i eiendomsskatten.

Flere bankende hjerter for kulturminnene

Kronikk av Marianne Grimstad Hansen, ordfører i Sørum kommune og Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Arbeidet med en ny stortingsmelding på kulturminnefeltet er nå satt i gang. Dette er en gylden mulighet til å gjøre kulturminnefamilien større, slik at den kan favne enda flere. 

Har du noen gang stått og sett på et gammelt hus, og de sporene det viser etter en svunnen tid? Eller på tur i skogen kommet over restene etter en boplass og tenkt på hvordan folk levde? Har du kjent på det å være en del av generasjonene som har levd livet sitt akkurat her? Forståelsen og kunnskapen om historien og sporene etter tidligere liv er viktig for å forstå at vår aktivitet også setter spor for ettertida.

Sørum kommune blir i dag sett på som et godt eksempel på en kommune som er opptatt av kulturminner og utvikling av lokalsamfunnet. Når Sørum etterhvert blir en del av nye Lillestrøm kommune, er det enda viktigere å løfte fram historien og kulturminnene i de ulike lokalsamfunnene som blir en del av den nye storkommunen. 

Sørum var tidlig ute med en egen kulturminneplan, og alt i 2009 ble den første planen vedtatt av kommunestyret. Samarbeidet mellom kommunen og Kulturminnefondet er viktig, og med en regjering som er opptatt av at forvaltningen skal være lydhør overfor lokale prioriteringer, er en vedtatt kulturminneplan en god grunnstein i samarbeidet. Derfor er det også mulig å søke fylkeskommunen o økonomisk støtte til utarbeidelsen av kommunale kulturminneplaner.

Kulturminnefondet har lagt vekt på den lokale kulturminneplanen i Sørum i sine prioriteringer. Dette mener vi har ført til at et mangfold av kulturminner kan vitne om en rik historie i Sørum. For hver krone Kulturminnefondet gir i tilskudd, utløses det tre og en halv gang så mye, da tilskuddet motiverer til dugnadsinnsats og private midler. Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud som ønsker å nå bredt ut for å bevare et rikt mangfold av kulturminner, og med det historie, kulturforståelse og tilhørighet. 

Med utgangspunkt i Sørum kommune kan vi se en stor variasjon i kulturminner. Her finner vi eksempelvis Slora Mølle, en møllebygning fra 1908 som drives med stor dugnadsånd. Tidligere i år har Slora Mølle også mottatt kvalitetsmerket Olavsrosa av Norsk Kulturarv. Ved Bingen lenser er det satt i stand en fløterbåt, Askeladden, fra 1925 som er en stolt representant for tømmerdriften på Glomma. Bergerbutikken åpnet i år 1874 og er et av få opprinnelige hus som ligger igjen i gamle Blaker sentrum. Ei bu på Øvre Vilberg fra omkring år 1800 er en del av et kulturmiljø med nasjonal verdi. Gamle Blaker Meieri fra 1910, i sveitserstil, er tilgjengelig for allmennheten. Et kornmagasin på Vestre Bingen, oppført i 1833, som har vært et kornkammer for trengende, arrestlokale, militærlager og bu for gården Vestre Bingen. Lunderflaen gård, Sørums best bevarte bygdetun fra 1850. Fjøs på Myhrer gård, fra ca. 1900, en representant for en alderdommelig byggeskikk. Alle disse, og flere til, forteller hver sin del av Sørums historie. 

En rapport utarbeidet av Menon Economics på oppdrag fra Riksantikvaren, viser at god forvaltning av kulturminner kan gjøre kulturminnene selv til en viktig del av verdiskapingen i kommunen. De kan bli selve hjørnesteinsbedriften dersom man forvalter og utvikler kulturminnene på en god måte. En evaluering av Kulturminnefondet utført av By- og regionforskningsinstituttet NIBR i 2016, viste i tillegg at bevaring av kulturarven og kulturminner gir en rik tilgang til å bevare forståelsen av historien, i tillegg til en følelse av nasjonal stolthet og tilhørighet.

I enkelte lokalsamfunn står kulturminnene for opp mot 20 prosent av sysselsettingen. Kulturminnene står for hele to prosent av bruttonasjonalprodukt i Norge. Forholdene ligger godt til rette for at kulturminnene kan bidra til enda flere lokale arbeidsplasser i Sørum, om de forvaltes på riktig måte. 

Sørum er i sterk vekst, og mange har lyst til å bo og leve sine liv her. Her har vi hatt en befolkningsvekst på 53 prosent de siste 20 årene. Hele Romerike har hatt en samlet befolkningsvekst på 46 prosent. Samtidig har vi en stolt kulturarv å forvalte – med tømmerfløting, festningsverk, middelalderkirker og industri, i tillegg til hverdagshistorie fra små og større bruk. 

Følelsen av tilhørighet og forståelse av historien er derfor viktig i en kommune som Sørum. Det er mange nye innbyggere som skal sette sitt preg på nabolaget og lokalsamfunnet. Med en sterk vekst er det viktig å la utviklingen skje på tuftene av det som har vært, fordi våre barn skal slå røtter, ha en trygg oppvekst og bygge samfunnet videre for nye generasjoner. Slik får vi flere bankende hjerter for kulturminnene våre.

Vi deler troen på at kunnskap og kjennskap til sporene fra vår historie er med på å bygge stolthet og kjærlighet til stedet vi bor. Vi ser med glede fram til stortingsmeldinga om kulturminner, som vi håper og tror vil legge til grunn lokal tilhørighet og stolthet for forvaltningen av kulturminnene, og ivareta sporene fra vår historie.