Nea radio kuppet TV-overføringer

ToreKronikk av Redaktør i Rørosnytt, Tore Østby

Formannskapet vedtok i dag å inngå avtale med Nea Radio om TV-overføring fra kommunestyremøtene på Røros. Saken sto ikke på sakslisten, men kom opp som forslag fra ordfører Hans Vintervold under møtet i dag.

Rørosnytt tok i fjor kontakt med Rådmann Bernt Tennstrand om livestreaming på TV blant annet fra kommunestyremøtene. Ordfører Hans Vintervold orienterte Nea Radio om dette, og Radiokanalen startet da umiddelbart gratis TV-overføring av kommunestyremøtene for å blokkere for Rørosnytt sitt initiativ. Vedtaket i Formannskapet i dag, ble gjort uten at Rørosnytts tilbud ble lagt fram.

Siden sendingene startet har Nea Radio øvd sterkt press mot Røros kommune, og gitt et tilbud på 20.000,- kroner i året for jobben. Prisen som er gitt, ligger langt under det Nea Radio og Fjell-TV tar i andre sammenhenger, og kan se ut som prisdumping.

Nea Radio har også gjort en rekke andre tiltak, som kan synes fiendtlige overfor Rørosnytt, og i totalt brudd med kanalens tidligere strategier. Nea Radio bruker store ressurser på å kjøpe seg liker på Face book. Etter etableringen av www.rorosnytt.no, har Nea Radio satset massivt på nettavis, og ansatt egen nettredaktør. Nea Radio kjøpt også domenene www.selbunytt.no og www.tydalsnytt.no, tilsynelatende for å blokkere for en eventuell nytt.no etablering der.

– Jeg er lei meg for at Nea Radio og redaktør Andreas Reitan har pekt ut Rørosnytt som fiende, og bruker så mye ressurser på å undergrave Rørosnytt, i stedet for å rendyrke radiosendinger, som jeg trodde var den kanalen Nea Radio hadde tro på og dyrket. Jeg hadde en hovedrolle i oppbyggingen av Nea radio Røros, og har gitt mange års arbeidsinnsats for Nea Radio, og fortjener ikke sabotasje derfra. Det må være etisk betenkelig at en medieaktør, som mottar store inntekter fra radiobingo, bruker kapitalen til å undergrave Rørosnytt.no.

Tore Østby

Redaktør Rørosnytt

 

Støtte til de streikende

Leserinnlegg fra Bjørn Salvesen

«Streiken handler om et anstendig norsk arbeidsliv og en lønn til å leve av i hotellsektoren – på lang sikt. Ikke Mikael Forselius og Røros Hotell sitt ønske om profitt – på kort sikt. Er ikke norsk reiseliv i robust nok til å betale anstendige lønninger til sine ansatte, må de gå i seg selv og kjempe kampen sammen med de ansatte. Full støtte til Fellesforbundet og de lokale streikende på Røros fra Røros SV

Med hilsen

Bjørn Salvesen

Røros SV

«Itj kok Røroskål tå alt!»

Leserbrev fra Unni M. Fjellheim 

Til Arbeidets Rett og herr –sperr, du i Uta stugguglasa …

Først en takk til Retten for at dere responderte fra en leser tidligere i vinter, om Rettens dekking av også noe positivt om samers reindrift og verdiskapingen den gir til Rørostraktene. I reportasjen «En opplevelse av tilhørighet» i Retten 11.mars i år, ses fra yttersiden en bra historie og fine bilder, men noen faktiske feil kunne vært unngått om jeg hadde fått lest igjennom på forhånd, og de feila får journalisten stå for sjøl.
Sist fredag, 15.april, leser jeg Uta stugguglasa, et fast innslag i Retten der ytringsfriheten kan være ganske så stor. I et område der en har levd med næringskonflikter i årevis er det sårbart hvordan en bruker meningsytringer for ikke å forsterke negativitet. Selv i en spalte som Uta stugguglasa. Og det er vel å forstå at i Uta stugguglasa settes blikk på saker en synes folk bør merke seg ved?

Stein
Lokalavisa betyr mye for mange, også for oss, og som e-avis leses den langt utover Røros sine grenser? Men omverdenen ser kanskje ikke Røros-skikken som vi må forholde oss til, og som har vokst fram side om side med jekke-kulturen som også er et fenomen her.
Så til dette sperregjerdet herr -sperr uttaler seg om, for siden å svitsje direkte over til en problemstilling på andre siden av Atlanterhavet? Panama-dokumentene (og DNB) … Ja, du -sperr «Uta stugguglasa», deg skulle jeg ha likt å treffe, gjerne over en kaffe-kopp.
Det gjerdet som omtales så sterkt, ja, det er synlig fra veien. Gjerder her og der er vitner for aktive prosesser være seg enig eller ikke. Arbeid med rein har til likeså lagt igjen historiske stolpehull også i områder lenger vest i landet Norge.

Vi skal fortsette å bo her side om side, og alle har vi barna våre, i de samme bygde-skolene. Selv, som seksåring, dro jeg i veg de 300 kilometerne, til første skoledag en augustdag i 1975. Og tilbrakte de ni skoleårene på sameskole i Snåsa, og fikk slik en likeverdig skolegang, d v s en skolegang som understøttet våre livsverdier, slik bygde-skolen gjør det for bygde-barn. Som foreldre har vi sendt våre barn til bygde-skolen, få kilometer fra hjemmet og like ved det omtalte gjerde. Diskursen om dette gjerde, som har fått –sperr til å også konstruere et nytt ord, ‘Tradisjonskonflikt’. Er det kanskje en «ny ingrediens» til Røroskålen? (Selv kommer jeg ikke til å ta inn dette ordet i mitt vokabular). Men han i Uta stugguglasa fikk også meg «i tale». For den eneste måten å komme til orde på her i traktene, er å skrive sjøl.
No som alle vet at rein levde her i trakten med sine gjetere, lenge før Sta’a eller Plaassja (samisk; trakt med steinblokker) ble til, så er ikke denne del av historien noe som er av lokalsamfunnets interesse lenger. No handler det mere om – «Kess koke Røroskål? Nåe je vet, e att’n bli søkka go’ når’n e kokt på renskjøtt, slik’ n vart, her borti før i ti’n.»
Gåebrien sijte, 20.4.2016
Unni M. Fjellheim

Utrolig av rådmannen

Leserinnlegg av Per Westreng

Det er utrolig at rådmannen i Røros kommune kommer med usannheter igjen. Lysløypa i egga ble etablert som en enkel løype på 70 tallet og bygningene på 90 tallet. Ønske om å omregulere egga er kun for å få tilgivelse for alle ulovlighetene som er gjort i forbindelse med snikubyggingen/raseringen som har pågått over mange år i egga med Statskog sin velsignelse.

Rådmannen skriver at det ikke var krav til regulering tidligere, hva med den ulovlig utbygde skytebanen som har blitt utvidet flere ganger, alle bygningene uten papirer, det «nedgravde» mobile kunstsnø anlegget, ulovlig snø legging i hytteeiernes veier, rasering av naturen med nedhuggingen som skjedde i 2014 osv. Det er ingen her som bryr seg om hytte eiendommene og deres veier som ble etablert tidlig på 50 tallet og noen lenge før det.

Per Westreng

”Nu går alt så meget bedre”

Leserinnlegg av Ola Sandnes

Undertegnede satt som tilhører på kommunestyremøtet den 31.3, og ble meget betenkt over økonomisjefens altfor lange utredning om tidligere bruk av momskompensasjon og utbytte og at bortfall skulle være årsaken til underskuddene i årene 2012 – 2014.

Det gir en enkel og sikkert behagelig forklaring på hvorfor det gikk så galt.

Det er en forklaring som ikke bør feste seg. Det er nå en gang slik at en til enhver tid må tilpasse seg de rammebetingelser som gjelder, og forklaringen ligger heller i mangler ved budsjetteringen og evnen til å gjennomføre tiltak for å komme i balanse.

Jeg satt som leder for kontrollutvalget i denne perioden, og har sett gjennom sakene fra den tiden. Revisjonen utarbeidet en forvaltningsrapport som ble lagt fram i januar 2014, R 07-2013.

I rapporten påpeker revisor Svein Magne Evavold at det for 2012 er svært store avvik mellom regnskap og budsjett, og at en i 2014 står overfor en situasjon med krav til omstilling.

Sitat:

Bortfall av inntekter som momskompensasjon, økte rente- og avdragsutgifter og generelt økte driftskostnader tilsier at det bør gjennomføres et grundig arbeid med årsbudsjett og økonomi- og handlingsplan.

I forbindelse med tertialrapporteringen sies det at rådmannens innstilling til vedtak er mangelfull i forhold til de budsjettreguleringer som må gjennomføres og hvilke tiltak som skal iverksettes. Det er gjort omfattende beskrivelser av den økonomiske situasjonen, men det er bare å betrakte som grunnlag for igangsetting av tiltak.

Sitat:

I saksutredningen framkommer behov for reguleringer og iverksetting av tiltak. Dette er forhold som krever vedtak. En innstilling på at tertialrapporten tas til orientering er ikke dekkende for at kommunestyret kan oppfylle sin plikt til handling.

Stule Lund fra fylkesmannen hadde for øvrig en gjennomgang for kommunestyret den 30.10.2014, og blant annet sies det der følgende:

Fylkesmannens vurdering er at kommunen er i en svært utfordrende økonomisk situasjon som følge av flere år med utilstrekkelig styring og tilsynelatende manglende vilje og evne til å iverksette nødvendige grep for å oppnå en bærekraftig økonomi.

Jeg sitter også på et intervju i AR med kommuneledelsen datert den 16.10.2014 der prognosen for 2014 var et nullresultat. Det ble et underskudd på 15 mill. kr.

Ordfører avsluttet seansen på fredag med å si et eller annet om at han tok ansvar, tydeligvis for at momskompensasjon og utbytte var en del av finansieringen før 2011. Det hadde vært mye bedre om han kunne stått fram og tatt ansvar for et samlet underskudd på 38 mill. kr i perioden 2012 – 2014.

Røros, 4.4.2016

Ola Sandnes

Gjøsvika sykehjem

Leserinnlegg av Jens Ivar Tronshart (leder Røros AP)

Per Morten og Nina Hoff har gitt uttrykk for bekymring for vedtaket om å legge ned én avdeling ved Gjøsvika sykehjem. Jeg innrømmer at dette har vært en svært vanskelig avgjørelse, men jeg tar kraftig avstand fra at ”kommunen går løs på de svakeste”.

Jeg skal ikke underslå at ”nedlegging av én avdeling ved Gjøsvika sykehjem” er en del av tiltakene for å bringe kommunens økonomi i orden, men like mye – om ikke mer – har det sammenheng med omlegging av omsorgstjenesten i kommunen, fra hovedvekt på institusjonsplasser til hjemmebasert omsorg. Det ble derfor i forbindelse med budsjettsaken vedtatt å gjenåpne et dagsenter for demente. AP, SV og Røroslista har videre sørget for å styrke hjemmebaserte tjenester, og første byggetrinn om ny omsorgsstruktur settes i gang i løpet av 2016.

Jeg er glad for at Per Morten og Nina Hoff er enig i at det ikke er fremtidsrettet å satse på videre bygging av sykehjemsplasser siden de fleste eldre vil bo hjemme. Men samtidig vet vi at antallet som får en eller annen form for demenssykdom vil stige i takt med den kommende veksten i de eldste befolkningsgruppene. Vi vet at nærmere halvparten av alle som har demenssykdom har til enhver tid behov for døgnbaserte tjenester, enten i sykehjem eller annen døgnbemannet bolig. Det er ingen pasienter som i dag bor på Gjøsvika sykehjem som vil miste plassen, og selvsagt vil kommunen følge utviklingen kontinuerlig. Den som etter en faglig vurdering må ha sykehjemsplass, skal få det.

Skal familie og ektefelle klare å stå i en krevende omsorgssituasjon, må kommunen ha et helt sett med tilbud, bl.a. hjemmetjenester, informasjon og kurstilbud til pårørende, tilrettelagte dagplasser og kortidsplasser, pleieboliger i bofellesskap, tilrettelagte institusjonsplasser og ordinær sykehjemsplass. Røros kommune arbeider med å få på plass hele tiltakskjeden.

Det vil alltid være behov for institusjonsplasser for demente. Det er derfor ikke snakk om å la en avdeling ved Gjøsvika sykehjem stå ubrukt. I vedtaket fra des. 2015 heter det at administrasjonen skal utrede alternativ bruk av avdelingen slik at den ikke blir stående tom. Det vi ser for oss er korttidsplasser eller et lite bokollektiv med aktivitetsmuligheter og direkte tilgang til tilrettelagte uteareal.

Jeg håper at Per Morten og Nina Hoff ser at Røros kommune satser mye på å etablere et godt og fremtidsrettet tilbud til demente. Og i dette arbeidet er kommunen takknemlig for å få innspill fra pårørende.

Jens Ivar Tronshart (leder Røros AP)

Legene er bekymret

Eldreomsorgen i Røros kommune, Bekymringsmelding fra fastlegene i Røros; Hege Liljedahl, Anne Brunborg Lund, Morten Torp, Lars Olav Mehl, Jarle Høye og Per Arne Gjelsvik

Flere eldre i Røros kommune uttrykker usikkerhet om de vil få et tilstrekkelig pleie- og omsorgstilbud i framtida. Legene ved Røros legesenter deler denne bekymringen. Vi har ingenting å utsette på det arbeidet de ansatte utfører. De fleste mottagere av omsorgstilbud i Røros kommune er godt fornøyde med den hjelpa de får, de føler trygghet og har gode opplevelser. Det er kommunens topptunge organisering av eldreomsorgen og planlagt ytterligere reduksjon av hjelpetilbudet, vi er kritiske til.

2015 ser ut til å ende med budsjettoverskudd og det er sjølsagt positivt. Men for kommunens eldste og sykeste innbyggere er utviklinga negativ. Det er vedtatt nedlagt 20 sykehjemsplasser; trolig er ca. halvparten gjennomført. Antall eldre og dermed antall eldre og syke i kommunen øker. Terskelen for å få sykehjemsplass er vesentlige høyere nå. Røros kommune har fortsatt ikke startet bygging av omsorgsboliger. Det hører med til totalbildet at normen for hjemmehjelpstilbud er halvert i Røros kommune og at hjemmesykepleien er hardt presset.

Denne utviklinga har medført at en del eldre som medisinsk sett er i behov av sykehjemsplass, blir sendt i en runddans mellom egen bolig, Tynset sykehus, Intermediæravdelinga på Røros Sykehus og korttidsplass Røros sykehjem. Dette er uverdig. Det er heller ikke intensjonen at Intermediæravdelinga skal erstatte manglende sykehjemsplasser i Røros kommune. Vi har eksempler på at tungt demente bor i egen bolig uten familie i nærheten. Andre er invalidiserte av angst. Slike problemer hverken kan- eller skal løses med medisinering. I situasjoner som dette er selv ikke helhjertet innsats fra hjemmesykepleien tilstrekkelig. Melding fra fastlege om at institusjonsplass er absolutt nødvendig på medisinsk grunnlag, blir ikke hensyntatt.

Fastlegene opplever en byråkratisering av eldreomsorgen der det brukes ressurser på å vedta at pasientene ikke er berettiget hjelp i stedet for å vise fleksibilitet og ta inn de som trenger det på akuttplass; evt. på et dobbeltrom i en periode. Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten er pålagt å gå tjenestevei viss de ser at pasientene ikke har det bra. Dette minner om den fryktkulturen som media omtaler ved flere norske sykehus. Vi mener det ikke er akseptabelt at lojalitet til leder er større enn lojalitet til pasient. Etter vårt syn bør en tvert imot være åpen og lydhør for eventuell kritikk i forbindelse med pågående nedskjæringer slik at planlagte reduksjoner kan justeres og tilpasses underveis.

Kommunalsjef Landsverk presenterer framtidas omsorgsmodell for Røros kommune i Arbeidets Rett 220216 og sier blant annet: «Teknologiske løsninger vi bli satt inn i stedet for personhjelp der det er mulig. Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering er satsningsområder. Det innebærer at istedenfor å få varige hjelpetilbud, kan du bli tilbudt hjelp for en kortere periode til å gjenvinne funksjoner eller forebygge ytterligere funksjonsnedsettelser.»

Det er viktig å fastslå at pasienter vil ha behov for varig institusjonstilbud også i framtida.. Det foreligger ikke noe «medisinsk godkjent stempel» på kommunens omsorgsplan. Innbyggerne i Røros kommune kan ikke lenger være trygge på at de får det omsorgstilbudet de har krav på. Adgangen til å klage på vedtak om pleie- og omsorgstilbud bør benyttes når tildelt hjelp oppleves utilstrekkelig.

Hege Liljedahl, Anne Brunborg Lund, Morten Torp, Lars Olav Mehl, Jarle Høye og Per Arne Gjelsvik

Røros Kommune snakker ikke sant

Leserinnlegg av Jan Ivar Ødegård

Røros Kommune snakker ikke sant i Langeggasaken

Rådmann i Røros sier i et intervju med Rørosnytt at det ikke finnes alternativ til skiskytteranlegget i Langegga.

Dette medfører ikke riktighet. Statskog har tilbudt Røros Idrettslag ett nytt område. Dette er i seg selv en innrømmelse fra Statskog, av at Langegga ikke er et egnet område for denne type idrettsanlegg.

Ordføreren i Røros sier i et intervju at han ønsker å regulere om hytte/ friluftsområdesområde i Langegga til idrettsanlegg, for å sikre rekruttering til skiskyttergruppa i Røros Idrettslag. Dette vil han gjøre ved å frata hytteeierne veirettigheter. Det er bare å se i arkivet til Røros Kommune hvilket rettigheter hytteeierne har.

Det er for øvrig veldig spesielt at en ordfører tar part i en sak på denne måten. Han  å ønsker en omregulering for å forsøke å gjøre alle ulovlighetene i Langegga, utført av Røros Idrettslag, lovlige. Det gjelder skytebane, bygningsmasse, lysløype m.m.

Jeg gjør oppmerksom på at det i avgjørelsen fra Fylkesmann står følgende.

«Kommunen bør ikke gi tillatelse til tiltak som legger opp til konflikt med eldre rettigheter, men bør heller ta sikte på å finne løsninger som motvirker konflikter.»

Røros Kommune tar ikke hensyn til denne avgjørelsen når de nå forsøker å frata hytteeierne sin veirett.

Jeg registrerer også at ordføreren er en av de største aktørene i hyttemarkedet på Røros. Det ikke snakk om å hindre hytteeierne rett til å bruke bil, til de hyttetomtene han selger. Snarer tvert imot. Det står tydelig i annonsene at det er bilvei helt frem.

http://www.roros-hyttebygg.no/tomt_vintervolden.htm

Mvh

Jan Ivar Ødegård

Nedleggelse må omgjøres

Leserinnlegg av Per Morten og Nina Hoff, Pårørende til mor på Gjøsvika Sykehjem.

Nedleggelse på Gjøsvika Sykehjem – må omgjøres.

De aller svakeste får lide når Røros kommune vedtok sitt budsjett 10 desember 2015. Kommunestyret vedtok å legge ned en avdeling ved Gjøsvika Sykehjem. Eldre demente pasienter er ikke de som roper høyest når Rørospolitikerne ofrer dem for å skape balanse i budsjettet. God politisk kalkulasjon? Men nå er det på tide at noen sier i fra og ikke minst at politikerne tar til vettet.

I 2012 var det politisk jubel da den nye avdelingen ved Gjøsvika Sykehjem ble åpnet. Nå skal den legges ned. Jeg har full forståelse for at Røros kommune må ta næring etter tæring, men å gå løs på de aller svakeste gruppene bør få noen og en hver til å reagere. Vedtaket bør tas opp til ny vurdering særlig når det for kort tid siden ble opplyst at økonomien i kommunen er sterkt forbedret. Røros kommunes regnskap for 2015 er godt. Regnskapet viser et overskudd på mer enn 9 millioner kroner. Det er resultatet etter at fem millioner kroner er satt av til dekning av tidligere underskudd. Det betyr at overskuddet på driften er hele 14 millioner kroner.

Gjøsvika Sykehjem har på nasjonalt plan blitt trukket fram som et “best case.” Sykehjemmet får besøk fra hele landet for å se og lære hvordan Røros legger til rette for eldre demente pasienter. Hvorfor skal dette raseres?

Beslutningen om å legge ned en avdeling på Gjøsvika Sykehjem står i sterk kontrast til det som ble lovet i valgkampen kun få måneder før vedtaket om kutt.

I Røros Arbeiderpartis program står følgende:

  • Kommunevalget 2015 er et verdivalg.
  • Vi må sikre fortsatt verdig og god eldreomsorg.
  • En god helse- sosial- og omsorgstjeneste til alle grupper i befolkningen.

I SV´s partiprogram for kommunevalget kunne man lese følgende:

  • Flere omsorgsboliger for de som ikke kan bo hjemme
  • Aller viktigst å få orden på økonomien og samtidig opprettholde gode velferdstiltak.

Tre måneder senere er disse fagre ordene ikke vert papiret de er skrevet på. Hvor er solidariteten mot de svakeste gruppene i samfunnet? Kritikk må forøvrig gis til alle partier for at de er med å ofre de aller svakeste som ikke har noen stemme. I debatten i kommunestyret den 10.12.15 uttaler Arbeiderpartiets Jens Tronshart: – Å satse på videre bygging av sykehjemsplasser er ikke fremtidsrettet. De fleste eldre vil bo hjemme. Det har Tronshart helt rett i, men demente pasienter kan dessverre ikke bo hjemme alene. Jeg håper inderlig Tronshart og hans nærmeste familie har jernhelse. Jeg ønsker å utfordre Tronshart på hva som er alternativet. Skal man dope ned demente pasienter ved firetiden for at de skal holde seg i ro. Hvor stor bemanning må man ha i helse- og omsorgsetaten på Røros om demente pasienter skal få forsvarlig oppfølging hjemme? Har Tronshart noen prognoser på at det vil bli færre demente pasienter på Røros i årene som kommer? Jeg vil anbefale Tronshart, ordfører Vintervold og Salvsen i SV å ta fram sine partiprogram og lese de på nytt og ikke minst innse at de svakeste i samfunnet er de siste man bør ramme. Dette er alt annet enn solidaritet og det er alt annet enn god eldreomsorg og det er heller ikke godt arbeidsgiveransvar, når flere vil miste jobben som en følge av nedleggelse. Nedleggelsen av en avdeling ved Gjøsvika Sykehjem bør tas opp til ny vurdering i lys av den økonomiske utviklingen i kommunen. Vis ansvar – ikke bare i partiprogrammet! Det er ingen skam å snu og Røros vil takke dere. Dessverre vet ingen av oss hvem som kommer til å trenge disse plassene i årene som kommer.

 

Per Morten og Nina Hoff

Pårørende til mor på Gjøsvika Sykehjem.

Uforutsigbarhet hemmer utvikling av bærekraftig biodrivstoff

Leserinnlegg av Erik Lahnstein, adm direktør i Norges Skogeierforbund.

NRK har de siste dagene satt søkelys på at en del av biodrivstoffet som selges i Norge er basert på produkter fra palmeoljeproduksjon. Klimagevinsten og bærekraften ved dette råstoffet er omdiskutert.

De mange skiftene og den store usikkerheten i rammevilkårene for biodrivstoff er en direkte årsak til at arbeidet med å utvikle biodrivstoffproduksjon basert på nasjonale bærekraftige kilder ikke har kommet lenger. Vinglingen i politikken innebærer at kostnadene og risikoen for alle aktører som skal produsere, distribuere og bruke biodrivstoff øker. Da uteblir investeringene, arbeidsplassene og de miljømessig beste løsningene, og man baserer seg heller på å importere drivstoff eller enkel produksjon basert på importert matolje.

Da den rødgrønne regjeringen i statsbudsjettet for 2010 overraskende innførte halv veibruksavgift på biodrivstoff, gikk de bedriftene som hadde investert i biodrivstoffproduksjon konkurs. Norske Skogs datterselskap Xynergo, som arbeidet med å starte storskala produksjon av biodrivstoff basert på skogsråstoff på Hønefoss, ble avviklet. Overgangen til bruk av biodrivstoff i store lastebilflåter stoppet opp eller ble reversert.

Partiene som den gangen var i opposisjon, brukte store ord om hvor ødeleggende et slikt uforutsigbart skifte var. Etter et godt lobbyarbeid og ikke minst et sterkt påtrykk fra Venstre og Kristelig Folkeparti ble det i budsjettavtalen for 2015 enighet om igjen å frita biodiesel for veibruksavgift. Regjeringen gikk i sitt fremlegg til revidert budsjett for 2015 likevel inn for «å ikke følge opp» Stortingets vedtak. Alle midlene som var avsatt for å gjennomføre tiltaket fra 1. juli, var trukket inn, og det ble ikke gitt noen signaler om hvilke ambisjoner man hadde for den videre biodrivstoffsatsingen.

Gjennom forhandlingene i Stortinget kom det på plass en god løsning. Bare det biodrivstoffet som blir solgt utover det som er nødvendig for å ivareta omsetningspåbudet (som krever at 5,5 prosent av alt drivstoff som selges er biodrivstoff), skal være fritatt for veibruksavgift. Men i sin merknad til budsjettet skriver stortingsflertallet at man «ønsker å stimulere til bruk av biodrivstoff inntil videre» (vår utheving), og det vises til at det skal foretas en «helhetlig evaluering» av veibruksavgiften i 2020. Er det rart om investorer kan bli usikre på hva fremtiden vil bringe?

Gjennom en tverrpolitisk enighet har Stortinget sikret forutsigbare og svært gode rammevilkår langt utover én stortingsperiode for å fremme bruken av elektriske kjøretøy. Resultatene er formidable. Norge er blitt et av de drivende markedene for en hel internasjonal industri. Men all kompetanseutvikling og alle industriarbeidsplasser kommer utenfor landet.

Når det nå brukes milliarder på å fase inn mer biodrivstoff, må dette skje på en måte som skaper forutsigbarhet og som legger grunnlaget også for norske arbeidsplasser og mer miljøgunstige alternativer.

Statkraft arbeider med å realisere storskala biodrivstoffproduksjon på Hurum basert på skogråstoff, Viken Skog arbeider for produksjon på Hønefoss og SynSel ønsker å etablere flere anlegg i noe mindre skala blant annet i Telemark og Agder.

Klima- og miljøministeren bør sammen med Næringsministeren invitere skognæringen, sentrale industriaktører og andre nøkkelaktører til dialog. For å tilrettelegge for produksjon basert på nasjonale bærekraftige bioressurser bør regjeringen legge fem en helhetlig plan for hvordan biodrivstoffpolitikken skal utformes over tid. På samme måte som el-bilpolitikken bør planen forankres gjennom et bredt forlik i Stortinget slik at investorene får forutsigbarhet og rammer til å kunne investere i mer avansert og miljøvennlig produksjon i Norge.

Erik Lahnstein, adm direktør i Norges Skogeierforbund