Senterpartiet har i lang tid hatt flere kreative virkelighetsoppfatninger

Leserinnlegg av Ingvill Dalseg -fylkespolitiker (H), Olav Noteng – lokalpolitiker (H) og Guro Angell Gimse -stortingsrepresentant (H)

Det går bra med Norge. Og det går bra med lokalsamfunnene i distriktet. Men det skulle man ikke alltid tro om man lytter til Senterpartiets leder. Det er ikke måte på hvor vondt og vanskelig det er å leve i distriktsnorge ifølge Senterpartiet. 

Da NRK faktasjekket Vedums påstand om at regjeringen sentraliserer svarte han at faktasjekker flatet ut debatten, og at han var lei av slike faktasjekker.

Senterpartiet har i lang tid hatt flere kreative virkelighetsoppfatninger.

Det siste er at det foregår et distriktsopprør. Det er mulig Vedum og hans venner er i ferd med å virvle opp et opprør, men tilbakemeldingene vi får er at folk har det bra i distriktene. 

Solberg-regjeringen bygger by og bygd sammen gjennom gode vekstvilkår og god infrastruktur som styrker distriktene. Siden Høyre overtok makten har samferdselsbudsjettet økt med over 80 prosent. Det betyr at folk og varer kommer raskere fram. 

EØS-avtalen gir dessuten næringslivet og hjørnesteinsbedriftene i distriktene tilgang til viktige markeder. Dette er et være eller ikke være for mange bedrifter i distriktene. Laksenæringen som er helt avhengig av EØS har rundet 100 mrd i eksport. Det er ikke feil å si at det går så det suser. 

Og når det gjelder naturressursene våre og skremmebildet Senterpartiet forsøker å skape om at disse skal selges, så er det helt feil. Nå setter Høyres programkomite inn støtet og slår fast at vi vil ha på plass ytterligere mekanismer som hindrer at Norge blir sårbart for politisk press fra fremmede makter gjennom deres investeringer. 

Når det gjelder beredskapen er det også forsøkt skapt et bilde fra Senterpartiets om at folk bør kjenne seg utrygge, at ting ikke er på stell. Dette er et vrengebilde. Folk kan kjenne seg trygge i distriktene.

Vi er tre politikere som er genuint opptatt av beredskap og som har reist rundt de siste tre månedene for å ta tempen på beredskapen. Vi har yrkesbakgrunn fra viktige redningsetater: brann, helse og politi. 

Vårt «funn» etter besøkene så langt er at mye står bra til samtidig som det finnes noen huller. Det viser seg at brann- og redning ønsker selv å bli brukt og kurset mer som beredskapsressurs. Krav fra Arbeidstilsynet gjør at brannvesenet bygger nye brannstasjoner i hele fylket.

Her ligger det et potensiale for en enda bedre beredskap med utgangspunkt i moderne bygg. Å bruke brannvesenet mer er noe Senterpartiet overraskende nok også er imot. 

Senterpartiet går til valg på å stanse utvikling og gå baklengs inn i framtida. De går til valg på alt de ikke vil gjøre og alt de vil reversere, selv om samfunnsutviklingen roper på nye og bedre løsninger. De går til valg på å tåkelegge alt denne regjeringen har gjort. 

I tillegg går de til valg på et samarbeid med venstresiden. Vi er spente på hva som skjer når løsningene til SV, Rødt, MDG skal få gjennomslag. Som kjent har disse en klar forestilling om hvordan samfunnet skal se ut og staten vil ta større plass. Hva skjer da med sentraliseringen Vedum?

Ingvill Dalseg -fylkespolitiker (H), Olav Noteng – lokalpolitiker (H) og Guro Angell Gimse -stortingsrepresentant (H)

Pasienter og pårørende må medvirke mer

Kronikk av: Kenneth Ledang, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag

Tjenestetilbudene innen helse og omsorg må i langt sterkere grad enn i dag reflektere behovet og forventningene som pasienter og pårørende har.

Fylkesmannen har som ett av sine oppdrag å stimulere helse- og omsorgstjenestene til å ta i bruk verktøy for innhenting av brukererfaring og brukertilfredshet og at brukermedvirkning ivaretas i lokal tjenesteutvikling. 

Den løsningen som mange velger er spørreskjema som fylles ut én gang pr. år og sendes til ledelsen. Sjelden eller aldri kommer resultatene tilbake til tjenesteutøverne og pasientene, eller blir brukt til konkret forbedringsarbeid. Organisasjoner som nyttiggjør seg brukernes erfaringer på en mer systematisk måte kan vise til økt effektivitet og bedre kvalitet på tjenestene.

For å nå målet om økt brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten, må kvaliteten, frekvensen, relevansen og systematikken på brukerinvolveringen økes. 

Kommuner og HF bør bygge opp et transparent system for brukerinvolvering, både på individ, gruppe- og systemnivå. Brukerinvolveringen må gå tydelig frem av kommunens kvalitetssystem. Hvor ofte skjer det? 

Kvalitetssystemet bør inneholde en systematisk oversikt over teori, metoder og ressurser som gjør det enklere å bringe inn brukererfaringene. Et kvalitetssystem som innbefatter dette, vil senke terskelen for å involvere brukere.

Målet må være at tjenestetilbudene i langt sterkere grad enn hva tilfellet er i dag reflekterer behovet og forventningene pasienter og pårørende har. I dag skjer dette i alt for liten grad. 

Hvordan gjenspeiles behovene og forventningene brukerne har i det kommunale planverket? Hvordan sikres at behovene og forventningene gjenspeiles i den praktiske utforminga av de kommunale tjenestetilbudene?

Kommunene bør ha en mer aktiv holdning til rekruttering og opplæring av brukerrepresentanter, slik at de kan bidra med relevante erfaringer. I denne opplæringen må brukerne få tilstrekkelig informasjon om kommunale planstrategier, slik at de har mulighet for å sette seg inn i hvordan fremtidige løsninger vil påvirke pasienter og pårørende. Brukerne må involveres i alle stadier i forbedringsprosesser. 

Høsten 2019 fikk «Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling» (KBT) godkjent en egen fagskoleutdanning for erfaringskonsulenter på 60 studiepoeng. I høst kom de i gang med undervisningen. Ca 40 studenter er nå i gang med opplæring om blant annet etikk, recovery og hvordan de kan bruke sine egne erfaringer i jobber innen helse og rus. 

Det må etableres ulike metoder for innhenting av brukererfaringer, tilpasset ulike brukergrupper. Det må også gis tilbud om bistand i forbindelse med innhenting av brukererfaringer i form av for eksempel intervjuer eller fokusgrupper. 

Innsamling av pasienter/pårørendes, og eventuelt ansattes, erfaringer til bruk i systematisk forbedringsarbeid kan gjøres på mange forskjellige måter og ved bruk av ulike verktøy:

  • Fokusgruppeintervju med eller uten opptak av lyd/bilde
  • Spørreskjema
  • Intervju
  • Fortellinger
  • Brukere som intervjuer andre brukere
  • Brukere som videofilmer egne pasientforløp og kartlegger sårbare/utsatte punkter
  • Brukere og ansatte lager flytskjema over pasientforløp sammen

Viktigere å bygge fremtiden enn å krangle om skylden

Leder av Tore Østby

At en mann kan dø på korset, så blir vi alle tilgitt for alle våre synder, er en behagelig tanke. Det blir religion av slikt. Jeg skal ikke gå i dybden på likheter og ulikheter mellom Jesus og Trond Giske. Dette innlegget er heller ikke en kritikk av kristendommen, men et forsøk på å smette inn litt medmenneskelighet i en opprivende debatt, og kanskje ta oss av et farlig blindspor.

Metoo satte fingeren på noe selvfølgelig, men likevel kulturellt undertrykt. Måten vi levde på ble avslørt som feil, og ødeleggende for mange. Metoo ble forklart ved bruk av eksempler, og gjeninnføring av gapestokk var en del av bevegelsens natur.

Den rasjonelle måten å reagere på, når det påpekes en gjennomgående feil i vårt levesett er å endre dette levesettet. Det kan gjøres ved bevisstgjøring og tiltak i lovverket.
Den primitive måten å reagere på, er å finne noen få enkeltpersoner å henge det på, og flokke seg i mobber. I alle mobbesituasjoner er det ikke grense for hvor from mobberne er og og heler ingen grense for hvor fæle de som mobbes er. Alt er lov, og grusomhetene som begås på toppen tiljubles av mobben.

Den primitive måten å reagere på, er dårlig egnet til å bygge en bedre kultur, og den baner vei for en ny ukultur. Dermed kan vi ende opp med to ukulturer i tospann, og verden kan bli mye verre.
Seksuell trakassering hører inn under en gruppe handlinger, som handler om å trykke noen ned. Samlebegrepet er Maktmisbruk. Den primitive måten å reagere på, legger til rette for mer maktmisbruk.

Trøndelag Arbeiderparti endte i en umulig situasjon i helga, og landet slik jeg ser det, på beina. I mange innlegg snakket mange av fylkespolitikerne om veien videre og bygging av en ny kultur. Media refererte i hovedsak de få ytringene som handlet om oppgjøret rundt det som har skjedd. Det er litt synd, fordi det kanskje setter standarden for dekningen av flere slik prosesser, som vil komme.

Trøndelag Arbeiderparti valgt å sette inn nye koster for å står for byggingen av den nye kulturen. De var opptatt av å unngå slagsider, og manglende tillit. Dette er greie politiske resonnement. Det blir spennende å se hvordan dette går videre.

Jeg registrerer at Nea Radio måtte slette saker fra årsmøtet, på grunn av kommentarene som kom. Jeg skal ikke legge meg bort i Nea Radios redaksjonelle vurderinger, men registrerer med begeistring at redaksjonen med det tar tydelig avstand fra mobbing.

Til slutt vil jeg komme med et lite hjertesukk. Jeg har sett overskrifter som «Endelig kom Metoo til Trøndelag». Jeg er ikke uenig i at det var på tide, men strengt tatt kom det vel ganske tidlig hit. Det er ikke slik at andre landsdeler, partier og organisasjoner har tatt sine oppgjør i egne rekker, og at alt er på stell der. Det skal mere til enn å velge seg en Jesus fra Trøndelag, og si at han soner for oss.

+ Positivt folkemøte i Brekken

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Undervisning i fådelte skoler og oppvekstsenter – en ressurs for kommunen

Leserinnlegg fra Gerd Alice Sødal

Tanker som plasstillitsvalgt og ansatt ved Brekken oppvekst- og lokalsenter i forbindelse med rapporten “Struktur, kompetanse og ressurser”.

Plasstillitsvalgt: Jeg har vært plasstillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Brekken oppvekst- og lokalsenter i snart 7 år, og jeg har stått på for mine kollegaer og skolen vår hele tiden. Den siste store kampen hadde vi ved oppvekstsenteret i Brekken i 2013. Da ble ungdomstrinnet flyttet til Røros, og vi mistet gode kollegaer og ikke minst mange flotte elever. Vi så dengang at denne saken skapte stor usikkerhet i bygdesamfunnet.

Vi ba deretter kommunen om ro rundt oppvekstsenteret, og kan bare beklage at dette ikke har vært tilfellet. Hver gang økonomien diskuteres, er det enkelt å nevne at oppvekstsenteret bør legges ned. Det er for få elever, det blir vanskelig å få tak i kompetente medarbeidere, det stilles spørsmålstegn ved både det faglige og det sosiale utbyttet for elevene og det kan være vanskelig å få til et godt arbeidsmiljø med få ansatte. Alt dette er argumenter som blir brukt, sammen med poengtering av alt det vi vil spare. Jeg vil se litt på hvert av disse punktene:

Skole:

a) For få elever: Røros kommunestyre har vedtatt at det skal være tre skolekretser i kommunen. Jeg ser at fritt skolevalg praktiseres ved at foreldre som søker om skolebytte får dette uansett. Det henvises til presedens i slike saker. Jeg stiller spørsmålstegn ved denne praksisen da hver enkelt sak om skolebytte skal behandles individuelt.

b) Vanskelig å få tak i kompetente medarbeidere: Per dags dato dekker oppvekstsenteret opp fagene norsk og matte. Vi har en allmennlærer som kan undervise i engelsk fram til 2025 og ser etter medarbeidere med denne fagkompetansen ved nyansettelser. Når det gjelder ledelse, har skolen hatt en meget turbulent situasjon etter at det ble bestemt at de to oppvekstsentrene i kommunen skulle være en virksomhet. Her etterlyser jeg en evaluering av denne bestemmelsen.

c) Det faglige utbyttet for elevene: I en liten fådelt skole har vi mulighet til å se den enkelte faglig. Vi har små grupper som gjør det lettere for oss å være tett på eleven. Vi har en god oppfølging av elever med spesielle behov, og ansatte som har den nødvendige kompetansen på dette området. Dette er noe vi har lagt vekt på ved ansettelser. Skolen har også kompetanse innen nærskolepedagogikk, og de ansatte er kurset i SkoleVFL (Skolebasert MOOC i Vurdering For Læring), TIEY (Tidlig Innsats Early Years) og CL (Cooperative learning – samarbeidslæring).

d) Det sosiale utbyttet for elevene: Elever som får sin undervisning ved et oppvekstsenter får god sosial kompetanse. Vi ser at elevene er meget omsorgsfulle overfor dem som er mindre. De lærer seg tidlig å ta ansvar. Selvfølgelig kan det være noen elever som ikke har det enkelt sosialt. Min mening er at disse elevene finnes overalt i skolesystemet. Det er da vår plikt å se disse elevene og sette i verk tiltak.

e) Vanskelig å få til et godt arbeidsmiljø: Både i et stort og i et lite fagmiljø, vil det være personer som til tider faller utenfor. Tydelige og gode ledere bør fange opp dette og jobbe videre med enkeltsaker som oppstår. Et punkt som ikke så ofte blir nevnt er den alltid tilstedeværende usikkerheten som ofte rammer små, nedleggingstruede skoler. Det er slitsomt for de ansatte å hele tiden skulle forsvare sin eksistens.

f) Økonomi: Forrige gang vi var inne i en lignende prosess, ble det også lagt stor vekt på hva kommunen skulle spare på å legge ned deler av skolen. Det ble sagt at en elev kostet et gitt beløp. Dette ble så multiplisert med antallet elever. Summen skulle kommunen spare ved å legge ned dette trinnet. Det som skjedde var at både elever og lærere ble overflyttet til Røros. Mitt spørsmål blir da hva kommunen egentlig sparte. Rapporten som ligger ute til høring skisserer samme framgangsmåte. Jeg etterlyser en tydelig oversikt over den økonomiske innsparingen. Jeg vil også påpeke at både antallet på elever og antall årsverk i rapporten ikke stemmer med de faktiske forholdene.

Barnehagen:

Jeg har hele tiden vært plasstillitsvalgt også for barnehagen. Skolen og barnehagen har et meget godt samarbeid. Gjennom hele skoleåret har vi ulike faglige og sosiale prosjekter. I disse prosjektene jobber vi i aldersblandede grupper. Dette er noe både elever og barnehagebarn ser fram til. I samarbeidet inngår felles administrasjon og ledelse, AMG, verneombud, tillitsvalgte, SU og FAU.

Da rapporten kom, overrasket det meg stort at forslaget om å legge ned barnehagen ble fremmet. Dette synes jeg er helt utrolig og direkte uansvarlig. Små barn, i noen tilfeller under året, skal heretter kjøres av foreldrene til en barnehage på Røros eller på Glåmos og deretter hentes igjen om kvelden. I rapporten kommer det fram at de fleste foreldrene jobber på Røros og derfor ønsker et sentrumsnært tilbud. Dette stemmer ikke med realitetene. De fleste av foreldrene har sine arbeidsplasser i Brekken og omegn.

Videre påpekes det at det er for få foreldre som ønsker plass til sine barn i Brekken barnehage. Per dags dato har vi barn som ikke vil få tilbud om plass. Det er også en feil i rapporten når det gjelder ekvivalenter i Brekken barnehage. Barnehagen hadde 18 ekvivalenter, men da søkningen til barnehagen ble mindre reduserte administrasjonen dette

antallet til 12 ekvivalenter. Da barnetallet gikk opp igjen, søkte ledelsen ved oppvekstsenteret om å få antallet hevet igjen til 18 stk, men fikk avslag på grunn av økonomi.

Til denne tid har det heller ikke vært noe problem å få tak i pedagogisk personell i barnehagen. De ansatte har god kompetanse. Barnehagen har den siste tiden gjennomført et prosjekt om språk i regi av Dronning Mauds Minne i Trondheim. Fokusområdet her har vært at barn skal kunne uttrykke tanker og følelser. For å utvikle kompetansen brukes blant annet litteratur, konkreter, film, dans, tegning, sang og joik.

Barnehagens visjon er «med et rikt språk og mange venner inn i fremtiden/ Voelpigujmie, eensi gïelibe, båetije biejide». ​På foreldreundersøkelsen har barnehagen scoret meget høyt med tanke på hvor fornøyde foreldrene er med tilbudet.

Samisk:

Brekken oppvekst- og lokalsenter har fram til oktober 2019, vært en sørsamisk ressursskole. Inneværende skoleår undervises det i sørsamisk språk, samfunnsfag og K&H ved Brekken oppvekst- og lokalsenter. Både småtrinns- og mellomtrinnselever får all undervisning ved nærskolen. Barnehagen har også et tilbud til samiske barn.

Ansatt:

Jeg har jobbet på mellomtrinnet ved Brekken oppvekst- og lokalsenter siden 2004. Hele tiden har jeg vært opptatt av å videreutdanne meg for å fylle det oppdaget jeg har fått av kommunen best mulig.

Da skolen gikk over fra fulldelt til fådelt undervisning i 2013, tok jeg videreutdanningen “Arbeid i små skular og oppvekstsenter”. Dette var en meget spennende utdanning som jeg har hatt stor nytte av i undervisningen. Denne kunnskapen skulle jeg gjerne ha delt med flere, men det virker som dette er et område som ikke prioriteres av kommunen. I prosjektoppgaven min: “Organisering av elevene i aldersblandede grupper ved Brekken oppvekst- og lokalsenter”, gjennomført som en del av videreutdanningen ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, skoleåret 2016-2017, er et viktig punkt dannelsens doble betydning. Dette samsvarer med Fagfornyelsen – overordnet del – punkt 2: Prinsipper for læring, utvikling og danning:

“Opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner. Danning skjer når elevene får kunnskap om og innsikt i natur og miljø, språk og historie, samfunn og arbeidsliv, kunst og kultur, og religion og livssyn. Danning skjer også gjennom opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og skolehverdagen. Et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene en erfaringsrikdom.”

Jeg har også tatt lederutdanning, “Ledelse av prosesser – del 1” i 2018-2019, og har vært benyttet både som teamleder, NK og konstituert avdelingsleder ved oppvekstsenteret i Brekken. Jeg har med andre ord vært villig til å omstille meg etter som kommunens behov har endret seg.

I 1979 bosatte jeg meg ved Aursunden. Skolen og barnehagen i Brekken har vært et viktig holdepunkt for meg og mine i alle år. Som mor har det vært trygt å sende fire barn til barnehagen og skolen i Brekken. Alle har fått med seg en god faglig ballast etter 9 år ved Brekken skole. Jeg har valgt å bosette meg og arbeide i Brekken fordi jeg trives her, men også fordi jeg ser viktigheten av at barn får vokse opp i et godt, trygt og oversiktlig nærmiljø. I dette inngår også barnets rett til at undervisningen skal foregå i rimelig nærhet til hjemstedet. Jeg henviser her til Opplæringslovens § 8.1:

«Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til.”

Jeg mener at elevene som bor i grisgrendte strøk lærer best i sitt naturlige nærmiljø. Hvis elevene skal reise bort for å gå på skole, blir det heller ikke naturlig for dem å vende tilbake til hjemstedet for å bosette seg senere i livet. Det blir også en fysisk belastning for dem å tilbringe lang tid i buss. Noe som trolig vil føre til endrede søvnmønster, dårlig konsentrasjon og helseproblemer.

Er det tatt nok hensyn til barnets beste i denne rapporten?

Jeg oppfordrer kommunen til å tenke langsiktig. Dette innebærer å arbeide kontinuerlig for å få flere barnefamilier til ​hele ​Røros kommune. Det bør også arbeides for en spredt bosetting, muligheter for å kjøpe, leie eller bygge seg hus, muligheter for å få seg arbeid i hele kommunen, og det bør arbeides for at oppvekstsentrene i Brekken og på Glåmos skal bestå.

Bygdene rundt Aursunden har mye å tilby, og de er viktige for kommunen!

Plasstillitsvalgt og ansatt. Gerd Alice Sødal.

Utvidet skjenketid ved spesielle arrangementer

Leserinnlegg av Arne M. Grådal

Jeg leser at kommunestyret under årets martna innvilget utvidet skjenketid  fram til kl 0200 dagene tirsdag til fredag.  AP v/Tønset er sitert med «viktig at bedriftene kan ta ut det de kan av inntekter.»

Innvilget med 15 mot 12 stemmer.  Dersom de øvrige 14 forfekter samme  syn som Tønset  er jeg bekymret for den videre behandling av ruspolitikken.

Når gjeldende forskrift har kl. 0100 unntatt fredag/lørdag som har 0200 så tilfredsstilles behovet også under martna og julemarked.  Argument som at Røros er et turiststed og derav bør være liberale mht skjenketid vil jeg påstå er misforstått.  Som representant for ordensmakta i ca 20 år på martnan har jeg fått mange undrende spørsmål fra turister hva gjelder alkoholkonsum på offentlig sted og inne på skjenkesteder. Så skal det sies at det over tid er en vesentlig bedring, men det sier mest om hvor ille det var før! Et annet argument for å utvide til 0200 er at trengselen blir mer spredt ut over natta. Lokalbefolkningen vil fort lære seg at det kan være greit å gå ut før midnatt når det stenger en time før! I framtidige diskusjoner bør definitivt folkehelsa vektlegges mest. Alle vet vi at kostnadene tilknyttet rus er formidable.  Vår region definitivt intet unntak. 

Mange spør sikkert om en time lengre skjenketid har noen innvirkning på alkoholkonsumet? Det handler om å gi tydelig signal hvordan vi vil ha det.  Ikke minst overfor ungdommen er dette viktig.

Det burde være en selvfølge at folkevalgte lytter mer til ordensmakt og legevakt for det er nå tross alt de som er på jobb og erfarer hva overdrevent alkoholkonsum kan medføre både på kort og lang sikt.

Jeg velger tro at også de ansatte på serveringsstedene ville se fram til å komme hjem «før mårråssola rinn».  

Røros, 26.feb. Arne M. Grådal

Spør Fylkesordføreren om selvmord

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Alle debattene på ett brett

Mandag er det kommunevalg, og vi skal velge de som skal styre Røros kommune de neste fire årene. Sliter du med å finne ut hvem du skal gi din stemme, kan du jo legge ut på en skikkelig debatt-marathon her. Her er alle valgdebattene i regi av Rørosnytt 2019. God fornøyelse og godt valg!

Første runde, med alle ordførerkandidatene på plass.
Debatt om grendene
Detbatt om næringsutvikling og befolkningsutvikling
Debatt om økonomi
Finale med sluttapeller

Toppkandidatene braker sammen

I morgen kveld (onsdag 4. september) klokka 19.00 møtes alle de sju ordførerkandidatene på Røros til valgdebatt på Bergstadens hotell. Debatten er åpen for publikum, og produseres for TV med tre kamera. Partiene og debattleder Tore Østby håper mange finner veien til Bergstadens Hotell for å overvære debatten live. Publikum bes møte opp litt tidlig, slik at de er på plass før debatten starter.

‪Debatten starter med en innledning i trukket rekkefølge, og de sju kandidatene får et innlegg på 3 minutter hver. Så blir det replikkordskifte i 20 minutter basert på innledningene. Etter det stiller debattlederen et spørsmål til hver av kandidatene, før de får en sluttapell på 2 minutter, i trukket rekkefølge.

‪TV-opptaket av debatten publiseres på Rørosnytt fredag kveld.

Garanti uten garanti

Sosialistisk venstrepartis egendefinerte garanti for klima og miljø er ikke en gang verdt et miljømerket kopipapir. Jeg er fullt klar over forslag og planer som SV opplyser at er vedtatt i Røros kommunestyre, også den lovpålagte Energi- og klimaplanen som ble vedtatt i 2010. Det jeg etterlyser er resultater eller spor av vilje til å gjennomføre faktiske klimakutt. Er det noen som helst grunn til å tro på at vedtatte klimaplaner gjennomføres denne gangen, når det ikke skjedde noe etter 2010?

Drivhuseffekten har vært kjent blant forskere siden 1800-tallet, og verdenssamfunnet ble klar over at den økte faretruende på 1970-tallet. Hva har politikerne gjort siden den gang? Bare forsterket drivhuseffekten og sørget for global oppvarming. Vi har drillet og drillet, vokst og vokst, og kjøpt og kjøpt.

I 1972 skrev Erik Dammann boken «Fremtiden i våre hender», og bevegelsen som fulgte i kjølvannet dannet organisasjonen med samme navn. I 1988 ble Miljøpartiet de grønne stiftet av folk fra FIVH og miljø- og solidaritetsbevegelsen, hvor også Arne Næss var sentral. Siden den gang har Den grønne bevegelsen vokst seg frodig. Behovet for et virkelig grønt parti i Norge har vokst parallelt, fordi ingen andre «miljøpartier» har gjort jobben sin med å ta vare på miljøet og klimaet.

Med overveiende rødgrønn styring lokalt, regionalt og nasjonalt har Norges utslipp økt med 3,4 % siden 1990. EU har minsket sine utslipp med 21,7 %. Norge og Bulgaria er de eneste nasjonene som har økt utslippene. MDG fikk i 2017 vedtatt Norges klimalov, der våre forpliktende utslippsmål for 2030 og 2050 er fastsatt.

Ettersom Norge og forvaltningen ikke klarer å gjøre klimajobben, har MDG nå fremmet et representantforslag på Stortinget som ber regjeringen skjerpe det nasjonale klimamålet til 60 % klimakutt innen 2030 og som tvinger kommunene til å følge opp klimamålene.

Hvorfor trengs denne tvangen, spør du kanskje? Hvorfor har ikke de røde partiene på Røros sørget for å sette klimakrav i anbudene sine og gjort noe med utslippene? De har jo hatt mange, mange år på seg.

Røros kommune har nå et utslipp pr. innbygger på 3,6 tonn CO2-ekvivalenter, og i tillegg kommer indirekte utslipp som kommunen eller kommunens innbyggere er årsak til utenfor kommunenes grenser. Utslippene må ned til 1,5-3,1 tonn innen 2050, og til 0,5 tonn med De grønnes mål om 60 % utslippskutt innen 2030 og 95 % innen 2050.

Nok et tegn på at De grønne er den beste garantien for fremtiden er avhopperen Erik Solheim og tungvektere som Eva Joly, Thomas Hylland Eriksen (professor, Sosialantropologisk institutt UiO), Dag O. Hessen (professor i biologi, UiO), Per Espen Stoknes (professor, Director of Centre for Green Growth, TED Global speaker), Ove Jakobsen (professor i økologisk økonomi), Robert Mood (generalløytnant i forsvaret, president i Norges Røde kors), Arild Hermstad (tidl. daglig leder i FIVH, nasjonal talsperson i MDG), Petter Bøckmann (zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum UiO) og Penelope Lea (klimaaktivist, 14 år).

Bedre kredibilitet finnes vel ikke?

Garantien fra SV ville jeg dyppet i lakmuspapir og tatt med en klype forsuret hav-salt. Se heller på hva De grønne får til i storbyene hvor vi har makt. Der SKJER det rett og slett kutt. En mye bedre garanti enn løfter og planer. Stem Grønt!

Hanne Feragen
1.-kandidat MDG Røros
5.-kandidat MDG Trøndelag