Høy temperatur i skoledebatt (+)

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Trist merkedag for folkehelsen

Leserinnlegg fra Mina Gerhardsen

I fjor drakk vi ni milliarder sukkerbiter i sukkerholdig brus i Norge. Hva er da hensikten med å kutte
avgiften og gjøre det mer attraktiv å kjøpe denne usunne brusen?

Første juli kuttes den norske sukkeravgiften, en avgift som har bidratt til sunnere kosthold her til lands siden 1920-tallet. Nasjonalforeningen for folkehelsen synes det uforståelig at flertallet på Stortinget gjør dette kuttet. Det siste året har vist hvor viktig en grunnleggende god folkehelse er i krisetider.

Flertallet av norske menn og kvinner har overvekt eller fedme. Vårt råd, i likhet med råd fra andre fagmiljøer, er at det aller viktigste vi kan gjøre for å få folk til å spise sunnere, er å bruke pris og avgifter. Om hver enkelt nordmann drikker bare litt mindre sukker, vil det ha stor positiv betydning for folkehelsen. Men når prisen går ned gjør vi det motsatte, vi drikker litt mer sukker. Dette gir tilsvarende stor negativ innvirkning på folkehelsen. Dette vet fagfolk. Dette vet politikerne. Det er derfor et informert valg politikerne nå har tatt om å svekke folkehelsen.

Vi har utfordret både myndigheter og matvarebransjen på å ta hensynet til folkehelsen på alvor. Med avgiftskuttet på sukkerbrusen viser stortingsflertallet at de ikke vil lytte. Et lite lyspunkt akkurat nå er den priskrigen noen av matvarekjedene nettopp har startet om den sukkerfrie brusen. Det hilser vi velkommen, og oppfordrer til mer av det samme. Vi trenger at den sunne maten blir billigere og denusunne dyrere.

Norge har noen store helseutfordringer. Nær 90 prosent av sykdomsbyrden vår er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes. Dette er alle sykdommer som påvirkes av levevaner og som kan forebygges. Men for å lykkes med det, må vi ha strategier som treffer hele befolkningen. Vi er alvorlig bekymret over hvor skjevt den dårlige helsa rammer.

Det skiller hele 14 år i levealder mellom menn øverst og nederst på den sosiale rangstigen.
I gjennomsnitt drakk hver nordmann fem sukkerbiter daglig i fjor, men forbruket er ikke jevnt fordelt.

Noen grupper er mer utsatt og denne sosiale urettferdigheten og ulikheten i helse øker.
Undersøkelser viser at det er stor støtte til å nettopp gjøre sunnere mat billigere og usunn mat
dyrere. Ønsket er ikke billigst mulig brus og sjokolade, men tilrettelegging som gjør det lettere å velge sunnere. Etter høstens valg har de nyvalgte stortingsrepresentantene en ny mulighet. Vi håper de tar ansvar for helsen vår, lytter til fagråd og er villig til å gjøre det som virker for å snu dårlige trender.

Av Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

TV-debatt som viser forskjeller (+)

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.

Arbeiderpartiets vingling i spørsmålet om snøscooter på Røros

Leserinnlegg av Ask Ibsen Lindal, Hanne Feragen og Nora Selnæs

I lokalvalgkampen i 2019 sa ordførerkandidat Busch i Arbeidets rett 16.05.2019 at han er positiv til utprøving av skuterleder. På denne tiden var det stor motstand mot skuterleder på Røros, og sentrale folk i Røros Ap tok til motmæle mot Busch i leserinnlegget «Arbeiderpartiet bør si nei til snøskuterled» i Fjell-ljom 05.09.2019.

Deretter uttalte Busch at det var umulig å ta standpunkt til skuterleder før det forelå et konkret forslag for kommuneledelsen. Dette var en gjennomsiktig bortforklaring på at det var stor uenighet internt i Ap.

Nå sier altså Busch det motsatte av i 2019; at Røros Ap må foreta en grundig prinsippdiskusjon i forkant av at eventuelle konkrete forslag foreligger kommuneledelsen.

Alle politiske partier på Røros unntatt Arbeiderpartiet og Senterpartiet klarte å ta et gjennomtenkt og prinsipielt standpunkt til snøskutersaken i lokalvalgkampen i 2019, slik at velgerne kunne slippe valglistene ned i urnen basert på et informert valg. Røros Ap har store ressurser som det største partiet på Røros, så det er kritikkverdig at de ikke ga velgerne et løfte om hva de kunne forvente etter valget i 2019.

Det er på høy tid at Arbeiderpartiet tar en avgjørelse i spørsmålet om fornøyelseskjøring med snøskuter og lytter til den store motstanden mot skuterleder på Røros. 

Å etablere skuterleder er ikke forenlig med kommunale planer om bærekraft og reiselivets ønske om å kunne markedsføre stille natur. Røros trenger ikke at de fine nærområdene blir forstyrret av støy og forurensing. 

På MDGs landsmøte i slutten av mars skal nytt partiprogram vedtas, og det foreslås å stramme inn regelverk og praksis med å tillate motorferdsel i naturen, også for nyttekjøring. Dette forslaget støtter vi helhjertet. Vi ønsker minimalt med naturinngrep og forstyrrelser i naturen, og den mest nødvendige nyttebruken må forbeholdes de som trenger den i arbeid, slik som reindrifta.

Vilt dyreliv fortrenges fra alle kanter; skogshogst, utbygging av hyttefelt, kjøpesenter og enormt kostbare veiprosjekter som øker klimagassutslippene. Fornøyelseskjøring med snøskuter og vannskuter bryter opp dyretrekk og revir ytterligere slik at dyrearter dør ut i alarmerende hastighet.

Ferdselen til fots på naturstier har økt kraftig under pandemien, og tilretteleggingen i fjellet øker i takt med den. Vi må være oppvakte og varsomme, og la naturen være i fred innenfor det minimale arealet som er igjen av inngrepsfri natur. 

Ask Ibsen Lindal, førstekandidat til stortingsvalget for Sør-Trøndelag 

Hanne Feragen, leder i MDG Røros 

Nora Selnæs, ungdomskandidat til stortingsvalget for Sør-Trøndelag

Ikke steng igjen!

Leserinnlegg av Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

Eldre med demens har vært og er fortsatt rammet sterkt av korona. Sykehjemspasienter står for halvparten av dødsfallene, men mange har også opplevd tunge konsekvenser av nedstengning, isolasjon og bortfall av tilbud. Vi håpet lenge at epidemien var slått tilbake, men fryktet det vi nå ser, at smitten øker igjen. Nå står norske kommuner overfor valg som har stor betydning for liv, død og livskvaliteten til syke eldre og deres pårørende. I denne situasjonen ber vi om at beslutningstakerne lytter til de som er nærmest berørt.

Mina Gerhardsen er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: John Trygve Tollefsen / Nasjonalforeningen for folkehelsen

Nasjonalforeningen for folkehelsen er pasientorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Tidligere i høst gjennomførte vi en spørreundersøkelse om erfaringene pårørende til demenssyke hadde med de første månedene med korona. Svarene viste at alt for mange hjemmeboende med demens hadde mistet helse- og omsorgstjenester de er avhengige av. Enda flere hadde opplevd å bli atskilt fra sine kjære på grunn av stenging av sykehjem.

Det er ikke lett å få innvilget en sykehjemsplass, en dagsenterplass eller en tjeneste i hjemmet. De som mottar disse tjenestene har ofte ventet lenge samtidig med at demenssykdommen til den som har behov for økt omsorgsnivå blir mer alvorlig og både de og deres pårørende er slitne. Når tjenestene faller bort, blir det en stor ekstra belastning.

Over halvparten av de pårørende i vår spørreundersøkelse opplevde økt belastning. 20 prosent sier de opplevde en sterk økning i belastning, mens drøyt 30 prosent opplevde “litt økning” i belastning. Situasjonen har rammet de som har demens enda verre. Nærmere 80 prosent av de pårørende mener at situasjonen har påvirket demenssykdommen negativt, og hele 38 prosent mener det har hatt en sterkt negativ påvirkning for den som har demens.

Vi vet nok om hvordan korona har påvirket demenssyke og deres familier de første månedene av epidemien. Når vi nå er inne i en ny bølge av pandemien, med økt smittetrykk, er vår innstendige oppfordring: Ikke avlys tjenestene til hjemmeboende igjen, og ikke stopp familier i å ha kontakt med sine kjære på sykehjem.

Alle har forståelse for at det er behov for å ha en rekke tiltak for å beskytte syke og gamle mot smitte, men med tilstrekkelig kompetent personell og smittevernutstyr og tilpasning til den enkelte, er det mulig å opprettholde nødvendige helsetjenester til våre mest sårbare grupper.

Som en av de pårørende sa om sin mor: Hun tåler ikke en stenging til!

Rørosbygdene – en truet art

Et åpent brev til politikere i Røros kommune fra Elin Viken.

Viste du at nesten 33 % av kommunens innbyggere bor utenfor sentrum? 1 av 3, smak litt på den.

Det  betyr at i 2019 stemte 450 personer som ikke bodde i sentrum på Arbeiderpartiet. 166 fra Brekken, Glåmos, Feragen, Rugldalen, Hitterdalen etc etc stemte på SV. Det finnes statistisk sett også 157 personer uti markom som stemte Høyre. Og muligens noen ulvetilhengere, ca 15 i tallet, som stemte MDG.

Hva var lovnaden du som politiker ga til alle disse? At du skulle starte prosessen med å seigpine bygdene til døde? Sørge for at Staa blir plassen  alle bor?  Se til at all nyskaping, tilflytting og næringsvirksomhet blir til sentrum? 

Eller lovte du at de som vil drive i primærnæringa  på Aursunden skal få lov til det på  en enkel  måte, de som driver industri og annen næring i Brekken kan få den arbeidskraften de ønsker seg, og ikke bare pensjonister når de andre har rømt bygda, eller tenkte du at boligskatten på hyttene i Vauldalen og Rugldalen ville øke når det ikke lengre  er lokale folk igjen på coopen i Brekken  og Glåmos?

Lovte du at Røros er noe mer enn sentrum? Har du tenkt tanken at bygdene er med å definere kommunen, kulturlandskapet, bosettingsmønster, sjarm og vår felles historie? 

Da vet du hva du må stemme  neste torsdag og snakke med kommunedirektøren om. 

Ingen skole=ingen  skolebarn, ingen småbarnsforeldre, intet driv for å opprettholde bygdene. 

Senterpartiet har i lang tid hatt flere kreative virkelighetsoppfatninger

Leserinnlegg av Ingvill Dalseg -fylkespolitiker (H), Olav Noteng – lokalpolitiker (H) og Guro Angell Gimse -stortingsrepresentant (H)

Det går bra med Norge. Og det går bra med lokalsamfunnene i distriktet. Men det skulle man ikke alltid tro om man lytter til Senterpartiets leder. Det er ikke måte på hvor vondt og vanskelig det er å leve i distriktsnorge ifølge Senterpartiet. 

Da NRK faktasjekket Vedums påstand om at regjeringen sentraliserer svarte han at faktasjekker flatet ut debatten, og at han var lei av slike faktasjekker.

Senterpartiet har i lang tid hatt flere kreative virkelighetsoppfatninger.

Det siste er at det foregår et distriktsopprør. Det er mulig Vedum og hans venner er i ferd med å virvle opp et opprør, men tilbakemeldingene vi får er at folk har det bra i distriktene. 

Solberg-regjeringen bygger by og bygd sammen gjennom gode vekstvilkår og god infrastruktur som styrker distriktene. Siden Høyre overtok makten har samferdselsbudsjettet økt med over 80 prosent. Det betyr at folk og varer kommer raskere fram. 

EØS-avtalen gir dessuten næringslivet og hjørnesteinsbedriftene i distriktene tilgang til viktige markeder. Dette er et være eller ikke være for mange bedrifter i distriktene. Laksenæringen som er helt avhengig av EØS har rundet 100 mrd i eksport. Det er ikke feil å si at det går så det suser. 

Og når det gjelder naturressursene våre og skremmebildet Senterpartiet forsøker å skape om at disse skal selges, så er det helt feil. Nå setter Høyres programkomite inn støtet og slår fast at vi vil ha på plass ytterligere mekanismer som hindrer at Norge blir sårbart for politisk press fra fremmede makter gjennom deres investeringer. 

Når det gjelder beredskapen er det også forsøkt skapt et bilde fra Senterpartiets om at folk bør kjenne seg utrygge, at ting ikke er på stell. Dette er et vrengebilde. Folk kan kjenne seg trygge i distriktene.

Vi er tre politikere som er genuint opptatt av beredskap og som har reist rundt de siste tre månedene for å ta tempen på beredskapen. Vi har yrkesbakgrunn fra viktige redningsetater: brann, helse og politi. 

Vårt «funn» etter besøkene så langt er at mye står bra til samtidig som det finnes noen huller. Det viser seg at brann- og redning ønsker selv å bli brukt og kurset mer som beredskapsressurs. Krav fra Arbeidstilsynet gjør at brannvesenet bygger nye brannstasjoner i hele fylket.

Her ligger det et potensiale for en enda bedre beredskap med utgangspunkt i moderne bygg. Å bruke brannvesenet mer er noe Senterpartiet overraskende nok også er imot. 

Senterpartiet går til valg på å stanse utvikling og gå baklengs inn i framtida. De går til valg på alt de ikke vil gjøre og alt de vil reversere, selv om samfunnsutviklingen roper på nye og bedre løsninger. De går til valg på å tåkelegge alt denne regjeringen har gjort. 

I tillegg går de til valg på et samarbeid med venstresiden. Vi er spente på hva som skjer når løsningene til SV, Rødt, MDG skal få gjennomslag. Som kjent har disse en klar forestilling om hvordan samfunnet skal se ut og staten vil ta større plass. Hva skjer da med sentraliseringen Vedum?

Ingvill Dalseg -fylkespolitiker (H), Olav Noteng – lokalpolitiker (H) og Guro Angell Gimse -stortingsrepresentant (H)

Pasienter og pårørende må medvirke mer

Kronikk av: Kenneth Ledang, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag

Tjenestetilbudene innen helse og omsorg må i langt sterkere grad enn i dag reflektere behovet og forventningene som pasienter og pårørende har.

Fylkesmannen har som ett av sine oppdrag å stimulere helse- og omsorgstjenestene til å ta i bruk verktøy for innhenting av brukererfaring og brukertilfredshet og at brukermedvirkning ivaretas i lokal tjenesteutvikling. 

Den løsningen som mange velger er spørreskjema som fylles ut én gang pr. år og sendes til ledelsen. Sjelden eller aldri kommer resultatene tilbake til tjenesteutøverne og pasientene, eller blir brukt til konkret forbedringsarbeid. Organisasjoner som nyttiggjør seg brukernes erfaringer på en mer systematisk måte kan vise til økt effektivitet og bedre kvalitet på tjenestene.

For å nå målet om økt brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten, må kvaliteten, frekvensen, relevansen og systematikken på brukerinvolveringen økes. 

Kommuner og HF bør bygge opp et transparent system for brukerinvolvering, både på individ, gruppe- og systemnivå. Brukerinvolveringen må gå tydelig frem av kommunens kvalitetssystem. Hvor ofte skjer det? 

Kvalitetssystemet bør inneholde en systematisk oversikt over teori, metoder og ressurser som gjør det enklere å bringe inn brukererfaringene. Et kvalitetssystem som innbefatter dette, vil senke terskelen for å involvere brukere.

Målet må være at tjenestetilbudene i langt sterkere grad enn hva tilfellet er i dag reflekterer behovet og forventningene pasienter og pårørende har. I dag skjer dette i alt for liten grad. 

Hvordan gjenspeiles behovene og forventningene brukerne har i det kommunale planverket? Hvordan sikres at behovene og forventningene gjenspeiles i den praktiske utforminga av de kommunale tjenestetilbudene?

Kommunene bør ha en mer aktiv holdning til rekruttering og opplæring av brukerrepresentanter, slik at de kan bidra med relevante erfaringer. I denne opplæringen må brukerne få tilstrekkelig informasjon om kommunale planstrategier, slik at de har mulighet for å sette seg inn i hvordan fremtidige løsninger vil påvirke pasienter og pårørende. Brukerne må involveres i alle stadier i forbedringsprosesser. 

Høsten 2019 fikk «Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling» (KBT) godkjent en egen fagskoleutdanning for erfaringskonsulenter på 60 studiepoeng. I høst kom de i gang med undervisningen. Ca 40 studenter er nå i gang med opplæring om blant annet etikk, recovery og hvordan de kan bruke sine egne erfaringer i jobber innen helse og rus. 

Det må etableres ulike metoder for innhenting av brukererfaringer, tilpasset ulike brukergrupper. Det må også gis tilbud om bistand i forbindelse med innhenting av brukererfaringer i form av for eksempel intervjuer eller fokusgrupper. 

Innsamling av pasienter/pårørendes, og eventuelt ansattes, erfaringer til bruk i systematisk forbedringsarbeid kan gjøres på mange forskjellige måter og ved bruk av ulike verktøy:

  • Fokusgruppeintervju med eller uten opptak av lyd/bilde
  • Spørreskjema
  • Intervju
  • Fortellinger
  • Brukere som intervjuer andre brukere
  • Brukere som videofilmer egne pasientforløp og kartlegger sårbare/utsatte punkter
  • Brukere og ansatte lager flytskjema over pasientforløp sammen

Viktigere å bygge fremtiden enn å krangle om skylden

Leder av Tore Østby

At en mann kan dø på korset, så blir vi alle tilgitt for alle våre synder, er en behagelig tanke. Det blir religion av slikt. Jeg skal ikke gå i dybden på likheter og ulikheter mellom Jesus og Trond Giske. Dette innlegget er heller ikke en kritikk av kristendommen, men et forsøk på å smette inn litt medmenneskelighet i en opprivende debatt, og kanskje ta oss av et farlig blindspor.

Metoo satte fingeren på noe selvfølgelig, men likevel kulturellt undertrykt. Måten vi levde på ble avslørt som feil, og ødeleggende for mange. Metoo ble forklart ved bruk av eksempler, og gjeninnføring av gapestokk var en del av bevegelsens natur.

Den rasjonelle måten å reagere på, når det påpekes en gjennomgående feil i vårt levesett er å endre dette levesettet. Det kan gjøres ved bevisstgjøring og tiltak i lovverket.
Den primitive måten å reagere på, er å finne noen få enkeltpersoner å henge det på, og flokke seg i mobber. I alle mobbesituasjoner er det ikke grense for hvor from mobberne er og og heler ingen grense for hvor fæle de som mobbes er. Alt er lov, og grusomhetene som begås på toppen tiljubles av mobben.

Den primitive måten å reagere på, er dårlig egnet til å bygge en bedre kultur, og den baner vei for en ny ukultur. Dermed kan vi ende opp med to ukulturer i tospann, og verden kan bli mye verre.
Seksuell trakassering hører inn under en gruppe handlinger, som handler om å trykke noen ned. Samlebegrepet er Maktmisbruk. Den primitive måten å reagere på, legger til rette for mer maktmisbruk.

Trøndelag Arbeiderparti endte i en umulig situasjon i helga, og landet slik jeg ser det, på beina. I mange innlegg snakket mange av fylkespolitikerne om veien videre og bygging av en ny kultur. Media refererte i hovedsak de få ytringene som handlet om oppgjøret rundt det som har skjedd. Det er litt synd, fordi det kanskje setter standarden for dekningen av flere slik prosesser, som vil komme.

Trøndelag Arbeiderparti valgt å sette inn nye koster for å står for byggingen av den nye kulturen. De var opptatt av å unngå slagsider, og manglende tillit. Dette er greie politiske resonnement. Det blir spennende å se hvordan dette går videre.

Jeg registrerer at Nea Radio måtte slette saker fra årsmøtet, på grunn av kommentarene som kom. Jeg skal ikke legge meg bort i Nea Radios redaksjonelle vurderinger, men registrerer med begeistring at redaksjonen med det tar tydelig avstand fra mobbing.

Til slutt vil jeg komme med et lite hjertesukk. Jeg har sett overskrifter som «Endelig kom Metoo til Trøndelag». Jeg er ikke uenig i at det var på tide, men strengt tatt kom det vel ganske tidlig hit. Det er ikke slik at andre landsdeler, partier og organisasjoner har tatt sine oppgjør i egne rekker, og at alt er på stell der. Det skal mere til enn å velge seg en Jesus fra Trøndelag, og si at han soner for oss.

+ Positivt folkemøte i Brekken

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement, Grasrotabonnement or Månedsabonnement.