Ikke legg ned bygdene

Leserinnlegg av Frode Røste

Det er ikke mange år siden jeg offentlig kritiserte utflagging av Coop Røros. Selv om økonomien tilsa at noe måtte gjøres er det dog likevel veldig trist. Nå kommer fortsettelsen.

Både Brekken og Glåmos ligger nå i fare for skolenedleggelse. Hvor lang tid tar det da før butikkene og gårdene følger etter? Dette er rett og slett bare en trist utvikling. Vi må slutte med intern nedbygging og heller kjempe ambisiøst for våre ressurser! Gard Erik Sandbakken sin meningsytring i Arbeidets Rett bejubles fra denne siden.

Til syvende og sist må vi stole på at politikerne ser hans logikk og gjør gode valg i denne forbindelsen. Jeg fatter ikke hvordan denne kommunen styres hvis både ordfører og varaordfører presterer først å gå høyt ut med ønskede øremerkede midler til skolene for så å legge dem ned. De har jo begge mange år bak seg som hhv rektor og lærer i kommunen og medlemmer i LO-forbundet SL, og burde kunne lede oss i riktig retning.

Jeg begriper ikke prioriteringer som blir foretatt når det brukes ressurser på å lage en ufullstendig rapport som mangler vesentlige momenter slik politikerne allerede har påpekt. Her i Oslo hvor jeg nå har bodd i 15 år er Røros merkevare for kvalitetsmat. Skapt av akkurat dem som bor rundt omkring utaskjærs Røros sentrum. Er det virkelig ikke økonomi til våre kjære små barn og arvtakere til vår kultur?

Frode Røste

Røros kommune, mulighetenes kommune?

Leserinnlegg av Tove Iren Gløtheim Ryttervoll

Jeg må bare skrive litt om hvordan det er å bo på bygda i Røros Kommune om dagen. Nok en gang er skolenedleggelse en trussel. Jeg er en utflyttet Glåmosing som er så heldig og bor skikkelig sentralt, midt imellom Glåmos og Brekken. Rundt oss har vi et herlig bygdemiljø, med det vi trenger for å ha det godt. Det er gode aktiviteter for barn og unge og mye aktivitetstilbud for voksne.

I 2008 startet Kalsa Gårdsbakeri. Jeg hadde lyst å til å skape noe hjemme på gården, i tillegg til mjølkeproduksjonen. Jeg har 4 barn og hadde lyst til å være mer hjemme med barna som var 3, 5, 9, og 16 år. Jobben på Røros ble sagt opp.  Jeg visste mamma hadde verdens beste oppskrift på lemse, og ville bruke denne. Fra 2011 ble bakinga flyttet til den restaurerte Såmmårstuggu fra 1700 tallet. Vi har hatt en fin utvikling på bakeriet. I fjor var det 8 som mottok lønn, fra oss. 5 av de er ungdom som hadde sommerjobb. 

Kalsa Gårdsbakeri AS er i stadig utvikling og har mottatt vekstmidler fra Innovasjon Norge. Vi har fått satt i stand den gamle smia gjennom uthusprosjektet. Nå er vi godt i gang med å sette i stand såmmårfjøset på gården fra 1857. Vi ønsker å sette gjestene tilbake i tid. De skal få oppleve mestring og læring i kombinasjon med god tradisjonsmat. Kalver og kyr vil gå i nærheten. Målgruppene våre er barnefamilier, grupper og andre som er opptatt av tradisjoner. Motivasjonen har vært stor og vi står på hver dag for å komme videre i prosjektet. Vi er veldig opptatt av å skape mer aktivitet i bygda vår.

Så kom anbefalingen fra kommunedirektøren om at grendaskolene bør legges ned. Da fikk vi oss en skikkelig nedtur…  Gubben og jeg begynner å bli litt oppi åra, og hvordan blir for de som eventuelt vil ta over?? Blir dette aktuelt når det ikke er skole her lengre??? Er det verdt å legge ned så mye jobb for noe som blir borte etter hvert???

I Brekken skolekrets er det 24 aktive gårdsbruk, 15 produserer mjølk, 3 storfekjøtt, 5 har sau og en har hjort. I Glåmos skolekrets er det 16 aktive gårdsbruk. Det er 12 mjølkebønder, to har kjøttfe og to har sau.  Flere har også tilleggsnæring på gården. De fleste gårdene har over et årsverk.  Hver gård sysselsetter i gjennomsnitt 3-4 årsverk for andre: Til foredling, transport, leverandører av utstyr og rekvisita, dyrleger, håndverkere, entreprenører, regnskapskontor, rådgivere med flere.

Kan vi ikke sette oss ned sammen, å utvikle hele Røros kommune?

 Kommunen burde legge mer til rette for de som ønsker å bosette seg i bygdene. Det snakkes mye om at det nesten ikke finnes tomter i kommunen. Så vidt jeg vet er det et regulert boligfelt på Glåmos. Glåmos har et rikt aktivitetstilbud for både barn og voksne. 

 Som utflyttet glåmosing får jeg tårer i øyekroken når jeg kjører forbi og ser skola, som kanskje snart blir stengt for godt, fordi noen ikke ser verdien av et levende bygdesamfunn. Jeg hadde en utrolig fin oppvekst på Glåmos! 

 I Brekken er det mangel på boliger for unge som ønsker å bli boende i bygda. Det skulle vært bygd er et hus med flere leiligheter i, eller eventuelt bygd om det gamle kommunehuset. Dette kunne også vært interessant for eldre som ønsker en mindre bolig.  Det har også gitt muligheten for folk utenfra, som har lyst til å prøve å bo i Brekken.  Det er stor pågang når hus skal selges i Brekken, og alle blir solgt til ungdommer. 

 Det er veldig viktig at kommunen følger opp slik at boplikten blir overholdt!

Noen av de som ønsker å flytte til Brekken ønsker ikke å bo i boligfelt. De vil ha mer luft rundt seg. Det viser seg å være vanskelig å bygge der de ønsker. Der grunneiere tilbyr tomt, er det vanskelig å få bygge på grunn av jordvernet. Her synes jeg kommunen må strekke seg langt, for å komme potensielle innbyggerne i møte. Det er ikke så stor nytte av å ha flere områder for potensiell nydyrking, om ingen er igjen for å drifte gårdene. Det blir ikke så mye verdi om det gror igjen.

 Det er god økonomi å ha flest mulig barn i en kommune og da må vi legge til rette for at flest mulig vil bo i kommunen vår. Alle vil ikke bo i Røros Sentrum. 

Brekken har mange aktiviteter hele året, for barn og unge. I og rundt skola, barnehagen og kunstgrasbanen, som er hjertet i bygda.

Min store drøm er at vi sammen i hele kommunen setter oss ned rundt samme bord og diskuterer mulighetene vi har, som er så heldige å bo i Røros Kommune.

 Vi har så store muligheter! De må utnyttes! 

Gårdskjerring, baker og mamma. Tove Iren Gløtheim Ryttervoll

+ Ja vi elsker 17. mai over hele Røros

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

Tanker etter Røros kommunes dialogkonferanse 5.5.20

Jeg ønsker å komme med noen refleksjoner etter å ha vært tilskuer av Røros kommunes dialogkonferanse 5. mai. Først vil jeg rette en stor takk til våre kommunale politikere som stadig imponerer meg. Dere gjør en utrolig flott innsats! Det gir håp for vårt lokalsamfunn.

Det som dessverre ikke var like imponerende var fremlegget av forslaget fra kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås, med fremlegg av kommunalsjef Marit Agnete Trollerud. Kommunalsjefen hadde et fremlegg med overskriften «Oppvekst – struktur, kompetanse og ressurser». Fin overskrift med unyansert innhold I utgangspunktet hadde administrasjonen i Røros kommune valgt en flott overskrift ettersom de fleste av oss på en eller annen måte er engasjert i fremtidens borgere, nemlig våre barn i barnehager og skoler.

Kommunalsjefen hadde en utredning for plenum på tre kvarter. Jeg velger å gå rett på sak, nemlig min skuffelse over Trolleruds utredning fram til kommunaldirektørens konklusjon og anbefaling: nedleggelse av både Brekken oppvekst- og lokalsenter og Glåmos oppvekstsenter.

Etter min mening skal en så stor og viktig sak som forslag om nedleggelse være basert på et nyansert bilde. Med andre ord mener jeg at demokratiske retningslinjer tilsier at argumenter både for og mot bør bli lagt fram i en utredningsprosess. Dessverre virker det ikke som administrasjonen i Røros kommune har slike prinsipper.

Heldigvis har jeg tiltro til at våre politikere, som til sist skal fatte en avgjørelse, evner å ta inn over seg flere argumenter enn hva kommunalsjefen kunne fremlegge. La meg utdype min misnøye over kommunalsjefens fremlegg og konklusjon nærmere. Et enslig argument I en hvilken som helst sak synes jeg det er viktig at avgjørelsene som skal tas er basert på disse bærebjelkene fagkunnskap, fakta, forskning, erfaring og naturligvis økonomi. Slik kan de som skal konkludere få et nyansert bilde før man treffer en avgjørelse.

Kommunalsjefen åpnet sitt innlegg på en lovende måte da hun presiserte at det i denne saken ikke finnes noen fasit eller klart svar for eller mot. På tross av dette kunne jeg sile ut kun et enslig argument som virket å være positivt med våre bygdeskoler, nemlig at de har en stor lærertetthet (jeg antar at oppvekstsjefen her også mente å inkludere også andre ansatte ved barnehagene og skolene.)

I neste øyeblikk la kommunalsjefen dette argumentet på vektskåla for en nedleggelse, da hun rangerte og «prissatte» i kroner og øre elevene ulikt ved kommunens tre skoler, der Røros kom seirende ut. Fakta på bordet Det er en kjent sak at dersom man allerede har gjort seg opp en mening i en sak, kan det være vanskelig å ta inn over seg alternative løsninger.

Dette synes jeg kom tydelig fram da oppvekstsjefen argumenterte med følgende punkter som taler for nedleggelse: – Lave barnetall – Rekruttering av ansatte er vanskelig på små skoler – Små fagmiljø – Vanskelig å skape og opprettholde gode psykososiale miljø – Klagesaker som har gått til Fylkesmannen kommer fra små skoler – Fagmiljøene ved skolene ønsker selv å samle tilgjengelige tverrfaglige ressurser på et sted – Små skoler er dyre i drift Dessverre ble ikke disse argumentene satt inn i en sammenheng av verken fagkunnskap, forskning, erfaring eller økonomisk grunnlag.

Jeg er skuffet over at administrasjonen innen oppvekstsektoren ikke har klart å opptre som en nøytral og demokratisk part så langt i denne saken. Jeg mener at kommunalsjefens liste over argumenter som hun mener taler for nedleggelser like gjerne kan lede til andre konklusjoner enn det som så langt er gitt. Jeg mener at argumentene som er belyst i høyeste grad er klar for en debatt når vi har fakta på bordet. Det er mange som kan bidra til at kommunalsjefens utredning kan nyanseres ytterligere.

Brekken 5.mai 2020,

Meerke Krihke Leine Bientie

+ Inviterer til Nordbrekken-cup

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

Isfiskefestivalen endres

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

Fastelaven: Reiduns reise

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.

Feiring av frivilligheten

Bli abonnent

For å få tilgang til dette innlegget må du ha et abonnement.

Hvis du er medlem kan du logge inn her: log in

Eller du kan kjøpe abonnement: Årsabonnement, Halvårsabonnement or Månedsabonnement.