Bergverksutstillingen står seg godt

Toril Ormhaug og Tone Rygg ved Rørosmuseet. Foto: Tove Østby

I dag, 12.juni er det 30 år siden åpningen av Rørosmuseet Smelthytta. Museet markerte dagen med å servere kaffe og kake til alle som kom innom Smelthytta i dag. Til høsten er det planlagt et arrangement som setter litt mer fokus på historien og utviklingen av museet.

Fagkonsulent på Kulturhistorisk avdeling på Rørosmuseet, Toril Ormhaug minnes at åpningen av Rørosmuseet Smelthytta var en tredagers fest. I 1988 var Toril med i åpningskomiteen.

På selve åpningsarrangementet kom det rundt 1500 personer på Malmplassen. I følge Toril Ormhaug var det veldig mange Rørosinger som møtte opp og som var spent på det nye museet.

Arbeidet med å få på plass museet gikk over mange år. Malmplassmuseet og å gjenreise hytta holdt på siden tidlig på 1980-tallet. Sverre Ødegaard hadde ideene til både innhold og gjenreising. Han startet å jobbe med kulturvernsituasjon på Røros allrede tidlig på 1970-tallet. Knut Strøm kom med i arbeidet, han var styreleder i Museums- og Historielaget. Knut hadde mange kontakter og var i stand til å være med å få ei finansiering av prosjektet på plass. For å få bygd hytten var det snakk om rundt 18 millioner kroner. Arbeidet med utstillingene pågikk helt innpå åpningen.

– Jeg kommer godt på det at når jeg kom på den festmiddagen om lørdagskvelden, da hadde jeg vært hjemme og pyntet meg og kom hit på Malmplassen i kjole. Når jeg da gikk inn hovedinngangen til festen, så var det to arbeidere som gikk ut bakveien i arbeidsklær, og var akkurat ferdig med noe arbeid til åpningen. Så det pågikk helt innpå åpningen, sier Toril Ormhaug.

På Rørosmuseet helt ifra starten var bergverksmodellene, og hyttemodellene var påbegynt. I tillegg var det åpnet ei midlertidig utstilling med samiske håndverksprodukter, som var produsert til åpningen.

Allerede fra starten var det interesse for Rørosmuseet. Veldig mange folk var engasjert for å få til museet. Det var Museums- og historielaget som drev museet den gangen.

– For å få på plass en så stor bygning og med utstillinger er det veldig mye folk som skal til.  I fra arkitekter, byggekomiteer, dugnadsfolk og ekstra innleid arbeidsfolk for å få på plass modellene. Ja, det er veldig mye folk som må engasjeres for å få til et så stort bygg. Så det var mange på Røros som var på en eller annen måte delaktig i det som foregikk, sier Toril.

Oppbyggingen av Smelthytta som museum var et stort løft, og hadde nok ikke blitt realisert uten tiårs innsats fra Sverre Ødegaard og Knut R. Strøm. I følge Toril var Sverre krumtappen som hadde ideene, og som tegnet ut alle modellene og som jobbet med arkivene for å finne alle de historiske opplysningene.

– Sverre Ødegaard og Knut Strøm utfylte hverandre godt, og jobbet godt sammen for å få det her på plass, sier Toril.

Modellene til Sverre Ødegaard står seg godt og finnes fortsatt på Rørosmuseet. Gruvearbeid og smelteprosessene er komplisert og ganske vanskelig å formidle. Modellene er med på å lette forståelsen for det arbeidet.

– De tredimensjonale modellene er uvurderlige i den formidlingen, sier Toril.

Tone Rygg er en av de ansatte ved Rørosmuseet, og hun har opplevd ei stor utvikling ved museet etter at hun begynte.

– Det har vært ei stor utvikling på mange vis. Vi er jo langt langt flere i dag enn vi var den gangen. Vi har flere avdelinger. Men samtidig tror jeg at vi viderefører mange av de tankene som ble lagt den gangen. Vi prøver å få til en helhets tankegang rundt Røroshistorien og de dimensjonene som det har. Håper i hvertfall det at vi klarer å videreføre det som en startet opp med, men samtidig utvikle nytt også, og prøve nye veier. sier Tone Rygg som er avdelingsleder på Kulturhistorisk avdeling på Rørosmuseet.

På Rørosmuseet er det gjennom året flere nye utstillinger, samtidig som de permanente utstillingene står der. I følge Tone Rygg er det veldig sjelden at ei utstilling holder seg så godt som bergverksutstillingen.

Ei slik utstilling krever et kontinuerlig vedlikehold. Det er tekniske løsninger som må vedlikeholdes, og visuelt må de vedlikeholdes. Det er ei utstilling som er et kunstverk i seg selv, så den krever sitt for å holdes den vedlike.

– All honnør til, ikke minst han Sverre for det arbeidet som ligger bak det. Folk lar seg begeistre i dag også av modellene som beveger seg og som forklarer på en veldig god måte de ulike tekniske løsningene både i gruva og i smelthytta. Det er egentlig ei fantastisk utstilling, skulle gjerne ha oppgradert ho litt etter hvert, for 30 år sliter på ei utstilling også, men sånn rent pedagogisk og formidlingsmessig så er det utrolig hvor godt denne utstillingen holder seg. Så det er vi stolt av, å ha ei såpass flott utstilling, sier Tone.

I dag er det ca. 26 ansatte ved Rørosmuseet, og det jobbes med å ansatte flere på Bygningsvernsenteret i Kurantgården, slik at det nærmer seg 30 ansatte i løpet av dette året. I 1988 da Rørosmuseet Smelthytta åpnet var det 6 ansatte. Rørosmuseet er flere avdelinger i dag enn det var for 30 år siden, bl.a. Bygningsvernsenteret og Nasjonalparksenteret på Doktortjønna. Om sommeren er det også ansatt ca 30 sesongarbeidere som er vertskap på museet. I følge Tone Rygg er det en kjempe gjeng med både ungdommer og de som har vært med litt lenger.

Rørosmuseet har omvisninger på Ratvolden, det er Røros kommune som eier Ratvolden og som forvalter den, men Rørosmuseet har ansvaret for å koordinere gruppeomvisningene på Ratvolden, så der er det et samarbeid mellom kommunen og museet.

Foto: Tove Østby

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har åpent fra 10-16. Benytt også gjerne anledningen til å ta en tur i utstillingene, og få også med deg sommerens nye utstilling «Røros 1718»!