30 år i dag

Rørosmuseet. Foto: Tore Østby

12. juni 1986 åpent Rørosmuseet på Malplassen dørene for første gang. Johan Kjellmark AS hadde bygd opp igjen en bygning, som ligner mye på Smelthytta slik den ble reist i 1888. Museumsbygget reiste seg fra asken etter storbrannen i 1975.

I dag står bygget som et symbol på at Rørosingene tok historien tilbake etter store branner, og konkurs i Røros kobberverk, som ga Bergstaden liv i 333 år. 13 år tidliger hadde Rrosingene stått og sett Smelthytta forsvinne opp i røyk. Bildene fra brannen forteller sin historie.

Branner har rammet smelthytta på Røros flere ganger. Rørosmuseet er en kopi av smelthytta som ble bygt i 1888, etter at den gamle brant ned. Smelthytta som ble bygd i 1888 brant så i 1953. Kobberverket var selvassuandør, og smelthytta kom aldri i drift igjen etter 1953. To år etter den siste brannen i 1975, 30. september 1977 ble Røros kobberverk nedlagt. (Artikkelen fortsetter under bildene.)

Foto: Per Dille.  Flammene sto høyt over smelthytta, og broen over elva sto også i full fyr.
Foto: Per Dille.  Brannvesenet kjempet en umulig kamp mot flammene.
Foto: Per Dille.  Folk langs husveggene kjente varmen mot ansiktet, og de glemte nok aldri det de hadde sett.
Foto: Per Dille.  Et ikonisk bilde fra brannen der flammene kopierer Bergstadens ziir i form. Det kan nesten se ut som flammene måler krefter med kirka.
Da beslutning om gjenoppbygging av Smelthytta var tatt, var det Johan Kjellmark AS som fikk oppdraget. Her har takstolene kommet på plass vinteren 1986.

 

Da takstolene var på plass kunne man se konturene av det nye bygget som ble reist.

Det var ingen selvfølge at Smelthytta skulle bli gjennoppbygd, I prosessen mellom brannen og gjenoppbygginga, var det to menn som markerte seg spesielt.

Ordfører Arne Kokkvoll uttrykte det slik under åpninga:

Sverre er designeren, mannen som er full av vyer, kunnskap og ideer. Knut R. Strøm har gjort jobben i korridorene til de bevilgende myngheter. Resultatet ser vi her i dag.

Både stat og fylkeskommune gikk tungt inn i prosjektet, og mange av de visjonene som ble knyttet til museet er realisert i årene etterpå. Smelthytta ble viktig i seg selv, men den ble også et kraftsentrum for det kulturhistoriske arbeidet i regionen gjennom mange tiår. Det går også noen klare linjer fra ideene på 80-tallet og fram til dagens museum og verdensarvsenter, skriver Rørosmuseet på sin nettside.