Tegneserieklubben: viktig å spre tegneserieglede

Hver torsdag møtes Bergstaden Tegneserieklubb på Kafé Lysstråle for å dyrke interessen for tegneserier. 

Bergstaden Tegneserieklubb ble startet for et år siden av Tage Meli Reitan. Siden har det vært jevnlige møter på Kafé Lysstråle hver torsdag. Medlemmene René Hedmark-Holm og Meli Reitan er interessert i mange ulike typer tegneserier, og har brukt året på å bli kjent med litt mer sære magasiner.

– Det er veldig mange som stopper ved Pondus, og Pondus er bra, men man skulle kanskje ha utvidet horisonten litt mer, sier Tage. 

Jubileum & tegneserieglede

Tegneserieklubben er preget av en lidenskapelig interesse for tegneseriekultur og tegneseriehistorie. Medlemmene fordyper seg i ulike tema, og saumfarer verdens tegneseriemangfold etter sjeldenheter og nye magasiner. Hver torsdag har de ukens tema, som de bestemmer ved å trekke temalapper.

Forrige torsdag hadde klubben 1-årsjubileum, og feiret med kake og tegneserieglede. Et av målene med klubben er å skape et miljø. 

– Vi vet jo at det er flere mennesker som leser tegneserier på Røros, og det å få dem samlet og styrke tegneserieinteressen i regionen er en del av prosjektet. Det å spre tegneserieglede er viktig for meg, og jeg tror det trengs i samfunnet, fastslår Tage.

Sprøere & sprøere

Tages interesse for tegneserier begynte med at bestefaren hans klipte ut Bustenskjold-striper fra avisa og leste for han.

– Siden har interessen bare blitt større og større og jeg har bare blitt sprøere og sprøere, medgir Tage.  

René hørte først om klubben etter at Tage tok initiativet til å forhøre seg om det var noen interesse for en klubb.

– Tage hang opp noen plakater rundt omkring om at han ville starte en tegneserieklubb, så jeg tok med meg en sånn lapp hjem. Da var det litt småhektisk med Pride og sånn, men dattera mi som jobba på Kafe Lysstråle sa at jeg måtte komme innom i kveld, for da skulle det være tegneserieklubb, husker René.

– Når jeg hører det så blir jeg ganske rørt over at han valgte å komme akkurat hit, sier Tage, – Det var hans dag, og jeg visste ikke noe om Pride eller hva som skjedde, men nå har det holdt seg gående ukentlig på torsdager. 

Litt nerd

Ved siden å ha ukentlige møter, hender det at klubben bruker noen av treffene til å løfte fram ulike tema. Den 6. oktober skal eksempelvis klubben markere verdensdagen for psykisk helse ved å ta for seg tegneserien Mørkalven, som handler om utenforskap og ensomhet, og framover mot jul skal de anmelde julehefter.

Samler dere på tegneserier?

– Jeg er en av seks søsken, så å samle på tegneserier er ikke så enkelt når du er så mange. Jeg har samlet på Donald siden jeg var ganske liten. Den samlingen er borte nå, men jeg begynte å samle igjen i 2015, så nå prøver jeg å bygge opp den gamle samlingen med Donald fra 80-tallet igjen. Ellers er jeg veldig glad i Marvel og DC, men har veldig forkjærlighet til europeiske tegneserier som Tintin, forteller René, – Det er utrolig mye bra tegneserier i Europa som vi ikke vet om i Norge.

– Jeg pleier å si at jeg er veldig glad i Herman Hedning, og i tillegg abonnerer jeg på Scooby Doo, som jeg også er utrolig glad i. De fleste tenker på det som animasjonsserie, men det har også vært en tegneserie i mange år, sier Tage.

– Hva har dere fått ut av et år med jevnlige møter?

– Siden jeg har blitt med i tegneserieklubben har jeg endelig fått lest tegneserier som jeg har hatt liggende men som jeg ikke har lest før, og i tillegg har Tage introdusert meg for mye sært og rart som jeg ikke har hørt om tidligere, sier René

– Jeg synes det har vært interessant å lære om nye tegneserier, og da bare leser jeg mer og mer og blir mer og mer interessert, sier Tage.

Parkerte for 2,3 millioner

Røros parkering solgte parkering for 2,3 millioner kroner netto i fjoråret.

Det er en økning på nesten 100.000 kroner fra året før. Parkeringsinntektene sørget for at det kommuneeide selskapet gikk med 322.000 kroner i pluss.

Åpner injeksjons-klinikk på Tynset

Midt i debatten om botox, fillers og kvinnehelse etter stormen rundt Oslo-klinikken Nomi, utvider Elin Brandsfjell virksomheten og åpner kontor på Tynset.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Tynsetingen.no.
Tekst: Liv Maren Mæhre Vold.

Debatten har gått høyt og hett etter at Vanessa Rudjord, Synnøve Skarbø og Pia Tjelta for litt siden gikk ut med nyheten om etableringen av skjønnhetsklinikken Nomi Oslo. Likevel er Elin Brandsfjell i Pro Cosmetique klar på at det handler om vel så mye medisin, som skjønnhet. Hun er injeksjonssykepleier innen kosmetiske injeksjoner og medisin, og sier det ligger mange historier bak kundene som kommer inn døra. 

– Det er en injeksjonsklinikk der jeg driver med botox, fillers og andre hudbehandlinger. Botox er jo både estetisk som rynkebehandling, og også medisinsk dersom man for eksempel sliter med ekstrem svette, muskelspasmer eller migrene. Fillers handler om å rette ut linjer eller bygge opp ansiktet innenfra, det være seg for eksempel lepper eller kjeve, sier Brandsfjell, som nå har flyttet inn sammen med Lemon solstudio i Parkveien. Planen er å kunne ta imot kunder på Tynset en dag annenhver uke. 

Mer enn fillers

Hun har fått med seg debatten som raste rundt klinikken i Oslo, og mener uttrykket kvinnehelse blir feil. 

– Det er både gutter og jenter innom her, særlig på de medisinske behandlingene med botox. De øvrige behandlingene dreier seg om å eldes med stil. Dette handler mer om velvære, fastslår Brandsfjell, og er spent på mottakelsen. 

– Jeg har hatt noen kunder fra Tynset og omegn, og ville prøve om markedet finnes her samtidig som jeg driver på Røros, forteller hun, og understreker at det er mer enn fillers og botox det handler om. Onsdag hadde hun sine første kunder innom klinikklokalet på Tynset. 

Kan avslå behandling

– En stor del av det er andre hudbehandlinger, særlig fuktbehandlinger som egner seg i det klimaet vi bor i. Som behandler er jeg ganske ærlig, er folk overbehandlet, så behandler jeg ikke. Nok er nok, sjøl om det ligger mye penger i denne bransjen, sier Brandsfjell, og sier det etterhvert har vokst fram en enorm etterspørsel. 

– Og det er mange uprofesjonelle i dette miljøet, enten man kjøper filler på nettet og står på badet hjemme, eller hos klinikker uten de rette kvalifikasjonene. Man vet ikke konsekvensene av å sette disse injeksjonene sjøl, understreker hun. 

Tilskudd til samisk språkopplæring: 65.000 til Brekken barnehage

Sametingsrådet har i år bevilget nesten 1,9 millioner i tilskudd til 19 norske barnehager i hele landet som tilbyr samisk språkopplæring. Brekken barnehage har fått 65.000.

Avdelingsleder ved Brekken Oppvekst- og lokalsenter, Signy Thorsvoll, er storfornøyd med at Brekken barnehage har fått midler, og forteller hun ser på det som en styrke for hele oppvekstsenteret og det faglige miljøet. Midlene skal brukes til språkopplæring til samiske barn i barnehagen.

Et løft for hele barnehagen

– Vi har lagt en plan for oppstart fra 1. november. Det er viktig å få inn det samiske språket så tidlig som mulig i et barns liv. Samtidig vil språkopplæring bli en naturlig del for alle barn, før overgang til skole, sier Thorsvoll.

Totalt er det nå 139 barn som får tilbud om samisk språkopplæring i norske barnehager i Norge. Av de får 121 barn nordsamisk språkopplæring og 18 barn får sørsamisk språkopplæring. 

– Vi ser at behovet for samisk språkopplæring økes allerede fra januar 2023. Jeg er veldig glad for at vi har fått bevilget midler, og ser det som et faglig løft for hele barnehagen, understreker Signy.

Økning på 83 prosent

– I 2021 var det 76 barn som fikk tilbud i samisk språkopplæring i norske barnehager, og vi ser at i år har tallet økt til 139 barn. Det betyr en økning på 83 prosent, og dette tallet har alltid vært varierende, men allikevel så er dette en gledelig nyhet. Dette forteller oss om at samiske foreldre som har barn i norske barnehager får det tilbudet som de har bedt om, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) i en pressemelding.  

Mikkelsen er fornøyd med språktilretteleggingen i de norske barnehagene, og at de prioriterer slik at de har samisk i barnehagen. Den eksakte bevilgningen er på 1 898 000 kroner til 19 norske barnehager, blant annet Dr.Brandts barnehage i Oslo, Drevsjø barnehage i Engerdal, Espira Stjørdal AS og Saga barnehage i Alta.

Styrke samisk identitet

– Dette er et viktig tilbud til de som ikke bor i nærheten av en samisk barnehage eller avdeling. Det er med på å løfte språktilbudet til barn i en ellers norskspråklig hverdag, sier Mikkel Eskil Mikkelsen. 

Mikkelsen viser til muligheten å gi et barnehagetilbud på flere samiske språk som sørsamisk språkligavdeling i Gaavalohke maanagierte i Røyrvik kommune. Der tilbyr de nå språkopplæring i tre samiske språk, både nord-, lule- og sørsamisk.

– Målet med tildelingen er å gi de samiske barna i norske barnehager et samisk tilbud som inkluderer samisk historie, kultur og språk, og ivaretar og styrker barnas samiske identitet.  

Stilfull åpning i nye lokaler

I dag ble bokhøsten innviet med nyåpning av Norli Amneus Røros i Domus-senteret. 

Etter å ha vært stengt i cirka tre uker, har lokalene blitt ombygget, malt og nye stativer og hyller har blitt montert og plassert. 

Godt å endelig være ferdig

Amneus er norges eldste bokhandel med sammenhengende drift, og etter at bokhandleren gikk over til å bli en kjedebutikk, har det gamle navnet blitt bevart og forretningen heter nå Norli Amneus Røros.

Butikksjef, Barbro Wiggen Skancke, hadde sin første jobb på Amneus da hun var 14, har jobbet der fast i 12 år, og tok over som butikksjef etter Knut Strømmevold 1. februar.

En fornøyd butikksjef er lettet etter en lang prosess med å klargjøre de nye lokalene for åpningen.

– Det er veldig godt å være ferdig. Det har vært en sjau med å få på plass alt, men det føles veldig godt å endelig være ferdig, sier Barbro.

Blir omtrent som før

Wiggen Skancke forklarer at det har vært en greit å gå over til å bli kjede, og at det ikke blir de store forandringene.

– Vi er veldig fersk i Norli-systemet i forhold til hvordan ting skal se ut og fungere, men vi har fått veldig god hjelp fra kjeden og andre butikkdrivere, og det er vi så glad for, sier Wiggen Skancke.

– Vil kundene merke stor forskjell i butikken, tror du?

– Kundene vil finne bøkene og de varene vi har hatt. Forskjellen er at vi ikke kan ha akkurat den spesielle penna eller blyanten som vi hadde før, men vi har gode alternativer. Norli har stort sortiment på det aller meste så det kan dekke de aller fleste behov. Men enkelte ting er ikke å få tak i lenger, sier Barbro.

Nytt interiør

Bokhandelen gikk over til å bli kjedebutikk 1. februar, men det er først i dag at forretningen åpner med innredning tilpasset Norli.

– 1. februar fikk vi nytt datasystem og en ny måte å gjøre bestillinger på, også har Norli en annen måte å levere varer på. Men det er først nå at vi har fått hyllene og interiøret som er tilpasset Norli, så vi holder fortsatt på med en overgangsfase med å rydde det gamle over i det nye, forklarer Barbro.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Norli har fått ny innredning og kunne endelig åpne de nyoppussede lokalene på torsdag. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Norges eldste bokhandel

Bokhandelen har fått beholde Amneus-navnet etter at butikken gikk inn i Norli-kjeden. I tillegg har butikken bevart noe av historien i lokalene, blant annet ved å ha det gamle kassaapparatet fra Amneus stående i butikken.

– Vi skal ta vare på historien, og det gamle Amneus-navnet må med. Det er jo norges eldste bokhandel med sammenhengende drift, og da tenker jeg at vi må bruke det for det det er verdt. Selv om vi nå er i et senter og ikke i de gamle lokalene, så går det an å bevare historien for det, sier Barbro.

Vedtatt planprogram for boliger i Vola

Planprogrammet for detaljregulering av Reinholthagaen ble fastsatt av planutvalget den 15.09.2022.

Planområdet ligger i Vola, nord for Stor-Renholdtveien. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for bygging av boliger.

Planprogrammet fastsetter hvilke tema og alternativer som skal utredes og undersøkes i utarbeidelsen av forslag til detaljregulering. Det er lagt særlig vekt på at trafikale forhold skal utredes sammen med tettstedsutvikling/boligbehov, friluftsliv og rekreasjon, kulturminner og landskapsverdier, landbruk, og vann/overvann.

Ikke mulig å klage

Fastsettelse av planprogram kan ikke påklages, men alle innspill i saken vil bli tatt stilling til når planen kommer til første gangs behandling. Det vil være mulig å komme med ytterligere innspill dersom forslag til detaljregulering blir lagt ut på høring og offentlig ettersyn.