Bli med på omvisning i Rørosmeieriet

I hele sommer har Rørosmeieriet hatt daglige omvisninger i lokalene, og invitert inn besøkende på guiding i fabrikken.

Som det eneste meieriet i Norge som åpner lokalene sine for besøkende, har Rørosmeieriet lagt opp en rundtur gjennom fabrikken hvor publikum får innblikk i historien til meieriet, og lærer om hvordan de ulike produktene blir produsert. I løpet av den times lange omvisningen får man utdelt smaksprøver, og får mulighet til å være med og lage meieriprodukter selv.

Vi ble med på en reise gjennom Rørosmeieriets utvikling og historie.

Omvisningen startet i utsalgsbutikken i meieriet, hvor mange hadde møtt opp for å delta i guidingen. Marked og opplevelsesleder Hilde Myhren sto for omvisningen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Rommet vi står i nå er det tre år siden vi åpnet. Her har vi kafé og butikk, og her kan du få tjukkmjølks-vaffel, hel-økologisk softis som er laget på vår fløte, eplekake, tjukkmjølks-is, samt økologiske varer og miljøvennlige artikler, Forklarer Hilde Myhren. Foto: Svend Agne Strømmevold.

I takt med naturen

Etter smaksprøver av meieriets egen yoghurt, gikk turen videre til inngangspartiet til butikken på meieriet, hvor Myhren fortalte om meieriets historie og visjon.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I takt med naturen: Rørosmeieriet er Norges eneste heløkologiske meieri. Foto: Svend Agne Strømmevold.

– Rørosmeieriet sin visjon er «I takt med naturen», og det er noe som preger oss i hverdagen, for vi gjør hele tiden grep for å bli bedre på det. Rundt på veggene her så ser dere at det er bilder av noen planter, og økologisk melk som kommer fra kyr som lever tettere opp mot dyrenes naturlige atferd. Det er et større biologisk mangfold, som gir dyrene et mer variert kosthold, forteller Myhren.

Historien

Det første meieriet på Røros var i gata ved siden av Domus-senteret og var åpent mellom 1953 og 1970. Melka pleide da å bli levert på store spann som kan sees i bildet over.

I 1970 ble det bygget meieri der Rørosmeieriet står i dag, og siden da har det vært Trøndelag Meieri, Tine Meieri og Røros Meieri AL, før det ble Rørosmeieriet.

– På midten av 90-tallet var det Tine som drev her, og da fant de ut at de skulle begynne å sentralisere flere meierier rundt i landet, blant annet her. De som jobbet her da hadde allerede kommet i kontakt med øko-miljøet i regionen, og de ville ikke legge ned arbeidsplassene sine. De ville ha et meieri på Røros, og da måtte vi ha noe som var spesielt for oss. Tjukkmjølk, rømme og skjørost er tradisjonsmat i regionen, så da ble det bestemt at det skulle lages hel-økologiske produkter av det, forteller Myhren.

Tine la til slutt ned, og noen ansatte på Meieriet startet opp igjen med startskapital fra blant annet Innovasjon Norge.

– Så fra 5. januar 2001 så har vi vært Rørosmeieriet AS, og vi har vært et heløkologisk meieri hele veien, og vi er det eneste og største heløkologiske meieriet i Norge, sier Hilde.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Videre ble vi guidet til et rom hvor veggene var illustrert med Rørosmotiver av den lokale kunstneren Oline Bergebakken Sundt. Her fikk vi se en film om økobonden Kjell Anders Sandkjernan, som var med å starte Rørosmeieriet. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Røros Smør

Vi fikk så en gjennomgang av hvordan Røros Smør blir produsert, og ble fortalt litt om historien til det etterhvert svært anerkjente og etterspurte produktet. Inspirasjonen til smøret har kommet fra Ingrid Skancke fra Djupsjølia.

– Ingrid la ned produksjonen sin i 1996, og det var den verste dagen i hennes liv da hun måtte levere kyrne sine. Vi var så heldig å få Ingrid som læremester, og hun lærte oss å lage smør på samme måte som hun gjorde, og vi startet med smørproduksjon i 2002, forteller Myhren.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hilde Myhren ved siden av den gamle smørpakkemaskina. Foto: Svend Agne Strømmevold.

– De fleste i Norge lager smør på fløte, mens vi lager på langtidssyrnet rømme, og vi er de eneste i Norge som verken har fargetilsetning, eller smørsmaktilsetning. Det eneste vi gjør er å salte det med havsalt, forklarer Hilde.

– Vi startet med å produsere tre tonn i 2002, og i dag er vi oppe i 164 tonn i året. Vi har begynt å eksportere smør til USA, og der heter det Røros-butter, og nå er det til og med folk fra Norge som har ringt og ville ha Røros-butter etter å ha lest om det i mediene, forteller Myhren.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hilde gjør klar smaksprøver av tjukkmjølk og skjørost: – Tjukkmjølk, er det noen som har smakt det før? Den må presses ut av kartongen. Fra gammelt av ble den laget av tetteplanten, en kjøttetende plante, sier Myhren. 
– Da skal dere få se et av Norges eldste meierier. Det her ble bygget i 1970, og det er gjort noen oppgraderinger siden da. Bare trekk framover og se, sier Myhren. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Myhren forklarer hvordan meieriet produserer produktene sine, og gjør klart for at deltagerne på omvisningen kan få prøve å lage noe selv. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Alle fikk prøve å lage sitt eget meieri-produkt mot slutten av omvisningen. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Guidingen hadde sin siste stopp på taket: – Alle våre tak er konstruert så vi kan ha solcellepanel på dem, forteller Hilde. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Styrker grunnbemanninga med to årsverk: – Et langt skritt i riktig retning

Bemanningssituasjonen i barnehagene er et landsomfattende problem, og lokalt har det vært en utfordring over lengre tid. Endelig ser det ut som om situasjonen bedrer seg.

Virksomhetsleder for Røros Barnehage, Inge Aas, er lettet over at de får bemannet to stillinger i tillegg til grunnbemanningen.

Stillinger på plass til nytt barnehageår

– Det har vært en lang og brokete periode for Kvitsanden Barnehage, som har gått over flere år, så vi har bestemt oss for å legge de to prosjektstillingene til Kvitsanden for å styrke grunnbemanningen og for å se om det kan avhjelpe og skape en mer stabil situasjon både barn og ansatte, sier Aas, og fortsetter:

– Det er jobbet uavbrutt med rekruttering også gjennom sommeren, og nå ser det endelig ut til at ting faller på plass til nytt barnehageår starter den 15. august, forteller Aas.

Fjelltrainee

Rekrutteringsprosessen har vært langvarig, og det har vært nedgang i tilgangen til arbeidskraft.

– Ellers har vi søkt om skjønnsmidler for enda et prøveprosjekt hvor vi ønsker å ansette en Fjelltrainee. Vi vet ikke om vi får de midlene enda, men vi har et godt håp om at vi skal kunne ansette en Fjelltrainee som skal jobbe med rekruttering, bemanning og markedsføring av det å jobbe i barnehage på Røros. Det vil være et prosjekt som skal gå over to år, forteller Aas, – Med Fjelltrainee-stillingen ønsker vi å tenke litt innovativt rundt bemanning og rekruttering til barnehagene. Det handler om å selge inn barnehagene og sikre seg fremtidig arbeidskraft.

Veteraner hyllet med minnesmerker

Torsdag besøkte forsvaret Røros og delte ut minnesmerker (COIN) til veteraner på Rådhuset.

Forsvarets veteraninspektør, Morten Henriksen og Regional rådgiver Midt-Norge,Forsvarets Veterantjeneste, Anne Margrethe Krogseth besøkte rådhuset for å hylle lokale veteraner på torsdag.

På Rådhuset ble veteraner som ikke var til stede under det store jubileet i Oslo i 2018 overrakt en minnesmerker av Morten Henriksen for innsatsen de har gjort i Libanon.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Forsvarets veteraninspektør, Morten Henriksen. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Seansen åpnet med at ordfører Isak V. Busch sa noen ord om begivenheten, før han introduserte Morten Henriksen fra forsvaret. 

– Jeg ønsker å gi minnesmerke til de av dere som var med og har vært en del av Unifil-bidraget i de 20 årene vi var i Libanon, sa Henriksen.

Veteranplan

Røros kommune jobber nå med å utarbeide en veteranplan som skal vedtas i høst.

– Grunnen til at vi er her i dag er for å samarbeide med Røros kommune, og se på den planen som skal behandles i løpet av høsten, sa Morten Henriksen, – Det er veldig gledelig å se nå at Røros er en av de kommunene som nå slutter seg til de 142 andre kommunene i Norge som har en veteranplan.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hans S.U Wendelbo mottar minnesmerke for sin innsats i Libanon. Foto: Svend Agne Strømmevold.

– Det at vi har krig i Europa har nok brakt dette veldig mye nærmere for den allmenne norske befolkning, og det er klart det bringer krigens grufullheter og alvor tettere innpå kroppen. Det gir en måte å relatere det som en del av veteranene våre har vært med på i tjeneste for Norge over mange tiår, sa Morten Henriksen.

Politihelikopter inn i letingen

Et politihelikopter er i gang med søk etter en turgåer, som er savnet i området mellom Langen gjestegård og Ljøsnavollen seter i Røros kommune. Dermed letes det både på bakken og fra lufta.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Trøndelagsnytt. Tekst: Tore Østby

Redningshunder er også satt inn i søket. Mannen som er savnet gikk fra Langen Gjestegård i går ettermiddag.

Underveis kom han ut av kurs, og overnattet ute under en presenning han hadde med seg. Mannen er savnet i et stort øde naturområde i nordenden av Femundsmarka nasjonalpark. terrenget er kupert, men mye stein.

Det er mobildekning i store deler av leteområdet, men det finnes noen hull. Mannens mobiltelefon kan også ha gått tom for strøm.

Den savnede er tysk statsborger.

Les også:

Leteaksjon etter turist

Leteaksjon etter turist

Det foregår nå en leteaksjon etter en bortkommen turist i 70-årene, skriver politiet i en Twitter-melding.

En tysk turist som skulle gå fra Langen Gård til Ljøsnavollen i går har blir borte. Politiet gjennomfører nå et søk etter mannen, som sist ble observert ved Langen gård i går kveld klokken 21.30.

Operasjonsleder ved Trøndelag Politidistrikt, Runde Brandmo, opplyser at leteaksjonen er i gang, og at de snart vil få flere ressurser som kan bidra til aksjonen.

– Mannen er klar over at han har gått feil, og ble enig med dem som tok kontakt med oss om at han skulle finne ly for natten. Han hadde med presenning og trodde at det skulle gå greit. Mannen sa han skulle ta kontakt i dag, men det har han ikke gjort, sier Brandmo.

– Vi er på stedet med ressurser, og er på vei med flere ressurser. Vi har forskjellige utgangspunkt. Ett av dem er bilen, også har vi en observasjon fra en hytte-eier som har observert mannen i 21.30-tiden. Vi får hjelp av redningshunder og fra frivillige i søket, opplyser Brandmo.

saken oppdateres

Humoristisk omvisning med Leif Hagen: Uldvarefabrik og brannvern

Leif hagen har i en årrekke guidet nysgjerrige gjennom røroshistorien, og er kjent for å sette ting på spissen og tilby humoristiske omvisninger i Bergstaden.

Dette er del av en serie i Rørosnytt hvor Leif Hagen forteller om røroshistorien og forklarer hvordan han gjennomfører sine populære omvisninger.

Skiftende synsinntrykk

– Her forteller jeg at alt skifter så mye her på Røros, og været snakker jeg også litt om da, at den ene dagen er det snø og andre dagen er det veldig fint, til og med på samme dag, på formiddag og ettermiddag kan været skifte, forteller Hagen, – Men synsinntrykkene skifter også veldig fort. Kikker du dit så ser du Aasengården der Hans Olsen Aasen slo seg ned, og flytter du blikket litt og så ser du – Å, så stygt, en ullvarefabrikk, i Falkbergets Røros, – Eier dere ikke skamvett, riv ned rasket. Så prøver jeg å forklare folk at Brødrene Krogs Uldvarefabrik var en viktigere arbeidsplass, og ga flere skattekroner til Røros kommune på 1930-tallet enn Røros Kobberverk gjorde. Kobberverket var sååå nært konkurs på 30-tallet – og nå holder jeg fingrene så hardt sammen jeg bare klarer – at staten måtte gå inn å redde Verket. Så det var ikke bare gruvedrift på Røros, det var også så mye annet. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Men hvis dere tror at det var en Ullvarefabrikk så tar dere feil; det der er et moderne overnattingssted. Men det står da ikke hotell? nei, det står Brødrene Krogs Uldvarefabrik, men det kan vi ikke gjøre om på, for vi er innenfor et vernet område, og da får vi ikke endre på ting. Det er litt viktig å få fram at fabrikken var en viktig del av vår industrihistorie, forteller Hagen. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Brødrene Krogs Uldvarefabrikk ble etablert i 1914. Ullvarefabrikken hadde spinneri og veveri og tok i mot stoff til farging. Fabrikken produserte blant annet telt, sengetøy og soveposer. Den ble nedlagt på 1960-tallet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Brødrene Krogs Uldvarefabrik 1955. Foto: Olsen, Iver. Rørosmuseet/Digitaltmuseum.

Stolthet og brannvern

– Når vi står her oppi Litjgata, da bruker jeg å si: – Her har vi bare trehus, tenk på brann. Men så viser jeg fram den her: – I alle dager hva kan det være for noe? Da tar jeg opp lokket og viser dem. Her kan jeg trekke ut 60 meter slange og være min egen brannmann, så her har vi en selvbetjenings-brannstasjon. Vi har en utenfor Kaffestuggu, en utenfor Vertshuset, og en utenfor Rådhuset, så her kan du slukke både tørst og brann, sier Hagen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Leif ved siden av selvbetjenings-brannstasjonen ved Kaffestuggu. Foto: Svend Agne Strømmevold.

– Da pleier jeg å snakke litt om brannvern, og vi rørosinger er – og burde være – stolte over brannvernet vårt. Vi har tre selvbetjenings-brannstasjoner, og oppe i åttekanten, Kirka, har vi varmesøkende kamera som står og kontrollerer takene på Røros, forklarer Leif.

Se også:

Humoristisk omvisning med Leif Hagen: Nilsenhjørnet
Humoristisk omvisning med Leif Hagen: Kumlokk og Rørosku

Lett å bli kjent med folk

Anita Svendsen er fra Båtsfjord i Finnmark og har bodd på Røros i halvannet år. Siden hun kom har hun jobbet på Villmarka Røros.

Anita trives godt på Røros, og sier at hun har blitt godt mottatt siden hun flyttet hit. Siden 2016 har hun dyrket sin interesse for å trene redningshunder, noe som gjorde at hun valgte å komme til Røros. 

Godt miljø

– Jeg trener redningshund, så da har vi et veldig godt lag her på Røros, og vi har hatt en samling nå for to uker siden, et sånt hovedkurs hvor det samles hundefolk fra hele Norge, så det er ganske godt miljø her til det, så det var hovedsaken til at jeg flyttet hit. Og Røros er nesten det nærmeste man kommer Finnmark som er sentralt, forteller Anita. 

Regnvær og sommerklær

Anita har jobbet på Villmarka siden hun kom til Røros, og forteller at sommeren er høydepunktet i året. 

– Jeg trives godt på Villmarka. Sommeren har vært litt roligere enn de to forrige årene, for da var det jo så mye norgesferie, så vi må sammenligne med året før der igjen, men det går greit, og vi er ikke misfornøyd, forteller Anita, og fortsetter:

– Det har gått shortser og T-skjorter. Det går i sommerklær faktisk, selv om været er som det er. På regnværsdager skal de gjerne ha mer regnklær, for da er det mange som ikke har pakket med seg regntøy. Sommeren er høydepunktet, men vi er så heldige oppå her og har så mange høydepunkter i året, så det går egentlig jevnt, sier Svendsen.

– Hvilket inntrykk har du av Røros så langt?

– Jeg trives kjempegodt. Det er trivelige folk, og det er lett å bli kjent med folk. Bare man er ute og gjør ting så blir man fort kjent. Jeg holder på med litt av vært, redningshund, Røde Kors, begynt å ta jegerprøven nå, så jeg har mer enn nok å gjøre.