Bergstadstipendet: Fra Storwartz til Credo

Årets vinner av Bergstadstipendet er keramiker Sissel Wathne. Hun er en spennende kunstner som blant annet samarbeider med Michelinrestauranten Credo i Trondheim. 

Keramiker Sissel Wathne har bodd og arbeidet på Røros siden 2015, og har gjennom et
treårig stipendiat i tradisjonshåndverk ved Norsk håndverksinstitutt, utviklet sine helt særegne keramiske glasurer som nå har brakt henne til Michelin-restauranten Credo i Trondheim.

– Lidenskapen for materialet startet allerede i tidlige barndomsår da jeg fikk være med min mormor som er keramiker. Det var i ung alder jeg visste at jeg skulle lage noe med hendene og være kreativ. Det er ikke bare min mormor som har inspirert meg, min mor og far har arbeidet med både billedvev og tegning, forteller Wathne. 

På leting etter råvarer til sine Rørosglasurer. Foto: Tom Gustavsen

Til Røros for å finne kjærligheten 

Den tidlige interessen for håndverk førte den danske kunsthåndverkeren til en keramikkutdannelse på Glas & Keramikskolen på Bornholm før hun startet sitt eget verksted på Møn og i København. Etterhvert gikk turen videre til Royal College of Art i London hvor hun fortsatte å utvikle seg som keramisk designer. 

Sissel hadde et ønske om å fordype seg i håndverkstradisjoner innen norske bruksting og Trønderkeramikk. Med et legat fra Statens Kunstfond kunne ta reisen fra Danmark til Røros. Her fant hun både kjærligheten og naturen som skulle bringe Sissel inn i det spennende arbeidet med å utvikle egne glasurer og produkter. 

Rørosglasurer 

Det er heller ikke hvilke som helst glasurer Sissel bruker på sine produkter. Hun samler inn råmaterialer på fjellet, som brennes og kvernes til finkornet sand og blandes i hennes glasurer. Ingen av porsjonene er helt like, ingen er helt rene, og derfor blir hver glasurflate og bruksting unik. 

– Det handler om kjemi hele veien når man holder på med keramikk og glasurer, og om å teste, prøve og prøve igjen. Det er så mye som kan påvirke glasuren – råmaterialene, sammensetningen, atmosfæren i ovnen, hvor høyt man brenner, hvor lenge man brenner. Det er et utrolig komplekst og spennende arbeide å forske på bruk av råmaterialene fra naturen rundt meg på Røros. 

Artikelen fortsetter under bildet.

Råvarer som skal bli til glasurer. Foto: Tom Gustavsen

Naturen som inspirator 

Hun jakter på naturlige pigmenter og samler sand, grus og stein fra Storwartz eller Kvitsanda. Med seg på laget har hun geolog Knut Wolden, som gjerne deler sin kunnskap med Sissel. Hver vår tar de for seg et nytt område i kommunen og i år er det Chr. Sextus som står for tur. 

– Det er en hånddreiet kolleksjon inspirert av de rikholdige jordfargene som kjennetegner landskapet rundt Røros. Hver glasur inneholder en porsjon råmateriale og når partiet er brukt opp er det derfor ikke mulig å gjenskape akkurat denne glasuren. Hver kolleksjon vil derfor være unik og representere et nytt område, og komplementerer Credos fantastiske matretter. 

Artikelen fortsetter under bildet.

Sissel Wathne og Heidi Bjerkan ved Credo studerer isskåla. Foto: Eline Kjøl Berg.

Det er også dette arbeidet som nå har ført Sissel til Michelin-restauranten Credo i Trondheim. Med utgangspunkt i felles interesse for naturens råmaterialer, bruk av lokale råvarer fra Trøndelag og gamle håndverkstradisjoner. I dag kan Credo servere sine signaturretter på keramikk med glasurer laget med råmaterialer fra Røros-regionen og matavfall fra sitt eget kjøkken. 

Sissel bruker Credos restmaterialer i utviklingen av et nytt servise til restauranten. Skall fra sjøkreps i Trondheimsfjorden og kubein fra gården Skjølberg Søndre er noe av det som har blitt til spennende glasurer i Sissels verksted i Tollef Bredalsvei. Matrestene fra Credo blir renset, brent og knust, og brukes i utviklingen av keramiske glasurer, som igjen preger serviset i restauranten. 

Kubein på toget 

– Etter mitt første besøk hos Credo så satt jeg på toget – hjem til Røros med et par kjøttbein i bagasjen. Jeg håper det ikke luktet for mye, ler kunsthåndverkeren. 

Det har etterhvert blitt mange turer mellom Røros og Trondheim hvor bilen har blitt fylt opp med sjøkrepsskall, eggeskall og kubein. Det har vært mye prøving og feiling for å finne de riktige håndverksteknikker for å utvikle glasur med matavfallet og etterhvert en kolleksjon som komplementerer Credos fantastiske matretter. 

Artikelen fortsetter under bildet.

Credos egen melkeis med honningkjeks i en skål laget av Sissel. Foto: Eline Kjøl Berg.

Prosjektet startet med utvikling av en skål til Credo´s fantastiske melkeis, hvor glasuren ble laget av kubein og jern fra Storwartz. Med disse råmaterialene kunne jeg fremstille en vakker honning-gul farge som følger retten skåla skal brukes til, nemlig Credos egen melkeis med honningkjeks, forteller Sissel Wathne. 

Nå er det skallet på sjøkrepsen Sissel har forsket på og sammen med Credo har de nå kommet frem til et servise på fire deler, som skal presentere sjøkrepsen som serveres på Credo. Det har blitt en vakker blå-grønnfarge på glasuren som refererer til havbunn. I denne kolleksjonen har Sissel brukt sin mormors gamle skjæretråd, for å skape en bølgeeffekt i serviset. Dermed blir inspirasjonen fra barndommen i Danmark også med til Trondheim sammen med Rørosnaturen. 

Vil styrke samiske unges rett til et trygt og godt miljø

Torsdag signerte sametinget en samarbeidsavtale med Foreldreutvalg for barnehage og Foreldreutvalg for grunnopplæring. 

Samarbeidsavtalen er ment for å bidra til å styrke samiske barns og unges rett til et trygt og godt miljø med utgangspunkt i samisk språk og kulturverdier. 

Foreldreutvalg for barnehage(FUB) og Foreldreutvalg for grunnopplæring(FUG) er selvstendige organer for kunnskapsdepartementet i saker som omhandler samarbeid mellom barnehage/skole og hjem. Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen synes de er viktige samarbeidsaktører for sametinget.

 – De representerer foreldrenes interesser i barnehage- og skolesektoren, en stemme vi vil lytte til i vårt arbeid innenfor sektoren, sier Mikkelsen i en pressemelding.

Noen av punktene i avtalen er: 

At alle barn og unge skal ha et trygt, godt og sikkert skolemiljø. 

At alle barn og unge skal føle seg sett og møtt for den de er.  

Barn og unges rett til samiskspråklig opplæring i og på samisk.  

Gjøre FUG og Sametinget til synlige aktører og støttespillere innenfor den samiske skolesektoren.

– Sametinget har hatt et samarbeidet med FUB/FUG siden 2010. Vi er glade for at samarbeidet vårt blir formalisert gjennom denne signeringen. Sametinget oppnevner blant annet samiske representanter til utvalgene. I perioden 2020-2023 sitter Thomas Ole Andersen for foreldreutvalget for barnehage (FUB), og Sara Marja Magga for Foreldreutvalg for grunnopplæring (FUG), avslutter Mikkelsen.

100.000 kroner til Elden

Equinor støtter Elden med 100.000 kroner. Fredag ble sjekken overrakt til unge representanter for Elden.

To ganger i året deler Equinor ut støtte til organisasjoner. Denne gangen var det Elden som mottok en sum på 100.000 kroner.

Støtter dugnad og frivillighet

Representant for Equinor, Sverre Kojedal, er godt fornøyd med at det ble akkurat Røros og Elden som fikk støtte denne gangen.

– Jeg har sett hvor mange statister som er med her, hvor mange unge som er involvert, og hvilket dugnadsarbeid som ligger bak. Med basis i det så kunne vi gi Elden støtte denne gangen, forklarer Kojedal.

Equinor forsøker med tildelingene å støtte ungdom og ungdomsaktivitet, og for denne runden så var også inkludering et av kriteriene for å få støtte. 

Endelig i Fjellregionen

Kojedal har et sterkt forhold til Røros med en far som kommer fra Hitterdalen, og har sett Elden cirka ti ganger. Det er nå første gang Equinor støtter noe i Fjelregionen.

– Vi er glad for å ha fått gjort noe på Røros, og det var forsåvidt et selvstendig poeng for oss. Endelig kan vi komme til Fjellregionen, sier Kojedal.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Peder Hjort takker Sverre Kojedal fra Equinor for støtten. Foto: Svend Agne Strømmevold

Daglig leder for Elden, Siri Gellein, er strålende fornøyd med støtten, og forklarer at det vil komme godt med i en så stor og dyr produksjon. Spesielt siden det i så stor grad er tuftet på dugnad og frivillighet.

– Det er klart dette er kjempeartig og betyr mye for oss. Midlene vil nok gå inn på det budsjettet som kalles Mat og tiltak for dugnaden og frivillige, så pengene kommer til å gå rett inn der. Dette tenker jeg rett og slett går til en del deilige måltider, for det er 200 som skal spise middag hver dag, og det er ikke billig, sier Gellein.

Nå kan du søke på kulturskoleplass for høsten

15. juni er fristen for å søke seg inn på et av kulturskolens mange tilbud.

Kulturskolen holder til i lokaler i Verket, og har undervisning på Brekken skole og i Ungdommens Hus, og samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet. 

Kulturskolens tilbud

Ved Røros kulturskole får elevene utforske, leke, skape og lære sammen med flinke lærere og andre elever innenfor musikk, kunst, drama, dans og duedtie. Til høsten kommer det også et helt nytt tilbud: Rett i band.

Kulturskolen tilbyr en rekke tilbud:

  • Billedkunst
  • Ballett
  • Duedtie – sørsamisk kunst og handverk
  • Teater
  • Fele
  • Gitar/bass og ukulele
  • Sang/barnekor
  • Blåseinstrument
  • Kulturlab
  • Musikkteknologi
  • Slagverk
  • Piano
  • Rett i band

Rett i band

Til høsten vil kulturskolen tilby “Rett i band”, som er åpent for alle fra fra 3. trinn og oppover. Her vil elevene få prøve seg på instrumentene trommesett, gitar, bass, keyboard og vokal. Opplegget har en praktisk og uhøytidelig tilnærming, der samspill mellom bandmedlemmer vil være i fokus. Det er ingen krav til forkunnskaper, og de som søker vil bli delt inn i grupper basert på alder og nivå.

Finaleklar til eksklusive matpriser

Stensaas Reinsdyrslakteri er videre til finalen i Trøndersk Matfestival med to ulike produkter av norsk villhjort. 

Stensaas Reinsdyrslakteri er nominert for to produkter i to ulike kategorier i kåringen av Årets Produkt.

– Det betyr mye for oss å bli nominert til pris i to kategorier. Det er en veldig kompetent jury som har nominert oss, og det viser at vi har gode kvalitetsprodukter. Å komme igjennom det trange nåløyet som det er å bli med på dette eksklusive laget med å bli finalist betyr mye for oss, sier Johanne Stensaas, daglig leder ved Stensaasen Reinsdyrslakteri.

Seks mat-eksperter har smakt seg gjennom et utvalg av matretter i jakten på de beste trønderske matproduktene. Tre finalister i hver kategori er nå kåret, og vinnerne lanseres på åpningen av Trøndersk Matfestival 28. juli.

– Det er med produkter fra norsk villhjort vi er nominert med. At de nå har fått opp øynene for denne fantastiske råvaren er veldig fint. Her er det jegere rundt omkring i landet som leverer råvaren til oss, før vi videreforedler den og får den ut på markedet. 

Stensaas Reinsdyrslakteri er videre innen kategoriene Årets Kjøttprodukt med hjorteskank i skiver, og Årets Nykommer, hvor tørket hjortekjøtt er nominert.

– Produktene er spennende for det har kommet en etterspørsel i markedet for nye typer stykningsdeler i kategorien vilt. Da er det gøy at vi treffer så godt med produktene våre at vi blir nominert til priser, nesten før vi har fått det ut til forbruker, sier Johanne før hun fortsetter. I kategorien Årets Nykommer er vi nominert med produktet “ Tørka hjortekjøtt”. Produktet var så nytt at her snakker man bare uker fra det var utviklet til det havnet på fagjuryens bord. 

I kategorien Årets Søtsak er Galåvolden Gård nominert med produktet Små MarengsBunner fra Røros. Produktet vant gull i 2021 i Det Norske Måltid.

Trøndersk Matfestival avholdes 28. – 30. juli i Trondheim.

Røros verst i klassen

Hvert år skjer det over 600 hendelser og nestenulykker på norske planoverganger. Røros er blant stedene som topper lista. Nå ber Bane NOR folk om hjelp, for å unngå alvorlige ulykker.

Torsdag var det den internasjonale planovergangsdagen ICLAD. Bane NOR vil bruke anledningen til å fortelle om hvor i landet det er flest hendelser og nestenulykker, og informere om hva som er viktig å huske på når du skal krysse jernbanen.

Det er kun en drøy uke siden den tragiske ulykken der en ung mann mistet livet på en planovergang i Midtre Gauldal i Trøndelag.

– Det er forferdelig når slike hendelser skjer. Vi skal jobbe for å redusere ulykkene på planovergangene, sier Pål Buset, prosjektleder i Bane NOR.

Hundrevis av tonn i full fart

Planovergangene var løsningen som skulle sikre folk adgang og tilgjengelighet på tvers av sporene da jernbanen ble bygget ut.

Siden da har Bane NOR jobbet med å erstatte så mange av disse med såkalte planfrie kryssinger, der veien enten går over jernbanen i bru eller under skinnegangen. På 50-tallet fantes det cirka 8600 planoverganger og i dag er tallet redusert til 3469.

1460 av disse er uten veisikringsanlegg, altså såkalte usikrede planoverganger.

Et tog kan holde langt over 100 kilometer i timen, det veier hundrevis av tonn og kjører med metallhjul på metallskinner, sier Pål Buset, prosjektleder i Bane NOR.

– Du trenger ingen grad i fysikk for å forstå at toget bruker fryktelig lang tid på å bremse og stoppe, og det kan heller ikke svinge unna, avslutter Buset.

På disse planovergangene har det skjedd flest hendelser og nestenulykker de siste fem årene:

  1. Nordby planovergang, Hovedbanen (Viken)
  2. Larvik planovergang, Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark)
  3. Tønsberg planovergang, Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark)
  4. Røros stasjon, Rørosbanen (Trøndelag)
  5. Dal planovergang, Hovedbanen (Viken)
  6. Alnabru godsterminal, Hovedbanen (Oslo)
  7. Tynset planovergang, Rørosbanen (Innlandet)
  8. Kvål planovergang, Dovrebanen (Trøndelag)
  9. Mjøndalen planovergang, Sørlandsbanen (Viken)
  10. Rundkjøring Arna G, Bergensbanen (Vestland)
  11. Hamjern planovergang, Dovrebanen (Innlandet)
  12. Stjørdal stasjon, Nordlandsbanen (Trøndelag)
  13. Verdal planovergang, Nordlandsbanen (Trøndelag)
  14. Kråkstad planovergang, Østfoldbanen østre linje (Viken)
  15. Tomter planovergang, Østfoldbanen østre linje (Viken)
  16. Drømtorp planovergang, Østfoldbanen østre linje (Viken)
  17. Stokke planovergang, Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark)
  18. Braskereidfoss planovergang, Solørbanen (Innlandet)
  19. Finse planovergang, Bergensbanen (Vestland)
  20. Melhus stasjon, Dovrebanen (Trøndelag)