+ System, kontrast og energi

Maj Britt Fjerdingen har jobbet med systemer, teknologi og utviklingsarbeid gjennom hele karrieren, men på fritiden danser hun tradisjonsrik rørospols.

Nå slutter hun i jobben i Røros kommune etter ti år for å begynne hos Røros Metall første september.

– For mange vil ti år i den samme jobben være lenge?

– Ja det er sikkert sant og selv om jeg har en utålmodighet i meg og nyskjerrighet for nye ting så har ikke jeg noen tradisjon for å skifte jobb noe ofte. Jeg jobbet 16 år i HÅG og nå har jeg vært 10 år i kommunen, slik at sånn sett er jeg stabil men det betinger jo at man stadig får utfordringer der man er. Så lenge man har det er det jo ikke noen grunn til å skifte jobb, sier hun.

Maj Britt har gjennom stillingen som prosjektleder i kommunen fått lov til å være med å kjøre en del utviklingsprosesser som har gitt henne den erfaringen som sannsynligvis er interessant for Røros Metall.

– Det er jo smigrende å få et tilbud derfra, og jeg må jo innrømme at jeg ikke var på utkikk etter noen ny jobb fordi jeg har det veldig bra her. Men det er fristende og når man begynner å nærme seg 50 år så er det ikke sikkert at man er attraktiv på markedet så mye lenger, så hvis man skal skifte jobb så kan det jo hende at tiden er inne nå, sier hun.

– Er det vanlig tankegang at man bør skifte jobb før man blir for gammel?

– Jeg har en mor som skiftet jobb i ganske voksen alder og hun sa det samme, jeg må jo skifte no før jeg blir for gammel. For min egen del når jeg sier det så tenker jeg jo mest på først og fremst at det er naturlig å skifte jobb når man er nysgjerrig og interessert i å trigge seg selv, utfordre seg selv på nye felt igjen da. Jeg vet jo ikke hvordan jeg er om ti år, om jeg er like sulten på endringer da som jeg eventuelt er nå. Enhver endring gir jo også åpning for nye muligheter, sier Maj Britt.

– I dine ti år i kommunen hva er det du ser tilbake og er mest fornøyd med?

– Det er nok de prosjektene jeg har vært med og kjørt, som jeg syns har vært vellykket. Fordi det har vært krevende, og det er jo kanskje ikke uten grunn at det ofte er slik at det som har vært krevende er det man ender opp med å huske som positivt til slutt. Så det er jo de tingene der man har jobbet med mye folk, sier hun.

Et av prosjektene hun er fornøyd med er innføringen av mobil pleie i hjemmetjenesten.

– Blant annet innførte vi mobil pleie i hjemmetjenesten, det var jo et stort prosjekt der man journalfører på mobiltelefonene sine fortløpende istedet for at de kjører hele arbeidsdagen før man får loggført ting. Sammen med at det genereres arbeidslister som skal gjøres i løpet av dagen, slik at hjemmesykepleien kan sitte i bilene sine og se hva som skal gjøres gjennom dagen og samtidig ha tilgang på journaler og medisinlister, pårørendeinformasjon, brukerkortet med siste helsemessige registreringer som er gjort på pasienten. Alt det har de tilgjengelig der de er, og det er jo slik det må være tenker jeg da.Teknologien må gi noen ting og det følte jeg den gjorde i dette prosjektet. Det å få lov til å være med hele den prosessen fra innsalg til ledere og til å gjennomføre det. For så helt til slutt når du ser alle som er ute og kjører bil på hjemmebesøk og har med seg telefonen sin, det er klart at det er artig, sier hun.

En bussjåfør danser pols

Når Maj Britt var student så jobbet hun som bussjåfør i firmaet startet av hennes farfar og kjørte turer nedover Europa med pensjonister.

– Da var det å kjøre Europa rundt på turer med bussturister. Det og var gørrtrivelig vet du, synge litt Trivelige Trødelag med pensjonistene og sånt. Kjørte dem på Jektvolden fjordhotell hvor de drakk kaffe og spiste stek. Uansett om jeg jobber med det ene eller andre så har jeg uansett en slags serviceinnstilling inne i meg, jeg liker å være til hjelp å stille opp for folk, sier hun.

– Et paradoks med deg Maj Britt er at du er system- og endringsorientert i jobben men danser en tradisjonsrik folkedans på fritiden, noe som har lite med teknologi eller endring å gjøre?

– Det har jeg tenkt mye på og da tenker jeg, «Herlighet er jeg litt kompleks i hodet mitt?» Fordi det er akkurat slik du sier. Jeg liker å stille opp, hive meg rundt å ta dugnadstimer og alt slikt, jeg gjør gjerne det, men i jobbsammenheng er det viktig å ha system på ting og tang. Men når det er sagt så er jeg leder i folkedanslaget og har jo system på ting der også, ler hun.

– I utgangspunktet virker det som det er en grunnleggende motsetning mellom de to?

– Ja det er det, og hvis du tar en atferdsanalyse på meg så har jeg en slik profil. Jeg er veldig lav på dominans, og vil helst at folk skal være snille og gode med hverandre. Konflikter for eksempel misliker jeg, men jeg har høy grad av innflytelse og tar mye plass og prater mye. Og jeg er veldig systemorientert, men litt mindre analytisk igjen. Veldig rart det der. Jeg danser rørospols men det er egentlig swingdanser jeg er fra mitt tidligere liv på Stjørdalen. Der var det et stort dansemiljø med akrobatisk swing og rock n´ roll, sier hun.

Maj Britt prøver så mye som hun kan å fylle fritiden sin med så mye som mulig. Hun hadde en sjef en gang som sa at det er viktig å bruke tiden sin på ting som fyller man med energi og ikke det som tapper man for energi.

– Det var Arne Svendsen tidligere rådmann i Os kommune som var sjefen min i HÅG i en liten periode. Det er så kloke ord, man må fylle tiden med det som gir man energi, og da må man jo finne ut hva det er for noe. For min del så vet jeg hva det er for noe, det kan være så mye, det kan være en liten enkel kaffekopp med en fin utsikt, enten fjord eller fjell, det spiller ingen rolle. Så er jeg også veldig opptatt av at ungene mine må lære seg hva som gir dem energi, hva må de ha for å ha det bra, sier hun.

– Det er veldig fint at det blir på det nivået, og ikke at du snakker abstrakt om hva som skal til for å være lykkelig.

– Ja nettopp! Da blir det så komplekst, man må prøve å bryte det ned til det enkle. Vi har jo flest hverdager og man kan ikke vente med alt til man blir pensjonist. Men hva er det i ettermiddag som kan gi en slik god følelse. Er det å finne ei molte eller er det å sette seg ned med boka som man ikke fikk lest i sommer, eller er det en glad hund som møter deg? Det er sånt småtteri sjø! Men det må man lære seg selv! Det er ingen, ingen, ingen (hun sa det faktisk tre ganger) andre som tar ansvaret for din egen lykke.

+ Fæmund II: Advarer mot drone på brygge

I helga var det en uheldig episode med drone på brygga til Fæmund II der en drone skapte en potensielt farlig situasjon.

Det var en drone som fløy tett på mennesker og dyr på brygga til Fæmund II under på- og avstiging av båten. Ingen skade skjedde på person, hund eller utstyr.

Hendelsen har ført til reaksjoner i sosiale medier og Fæmund II gikk ut med et innlegg i dag på Facebook der de minnet folk om at droneflyging på bryggene deres ikke er lov.

– Som eier av brygge ønsker vi å unngå tilsvarende episoder i fremtiden og derfor gikk vi ut med dette på Facebook i dag. Vi vil opplyse om at bruk av drone på våre brygger ikke er lov, og ellers om å ta hensyn til både andre folk og dyr, sier styreleder Hans Petter Kvikne for Fæmund II til Rørosnytt.

+ Knuseriet på Storwartz

Rørosmuseet holder på å sette i stand knuseriet på Storwartz. De nåværende byggene ble satt opp etter brannen i 1947 og en stor del av bygningsmassen har forfalt og trenger vedlikehold.

En kort utesesong og begrensede midler i budsjettene gjør at Magnus Ambrosius Heltboe og de andre handverkerne er under press for å gjøre mest mulig på en så effektiv måte som de kan.

I denne videoen viser Magnus oss rundt i knuseriet på Storwartz og forteller om den omfattende restaurasjonsjobben som gjøres denne sommeren av han og de andre handverkere fra Rørosmuseet.

Magnus Ambrosius Heltboe i samtale med Iver Waldahl Lillegjære

Dataangrep mot Intersports nettbutikk 

Pressemelding fra INO Drift AS

En tidligere utgave av Intersports nettbutikk har vært utsatt for dataangrep, og betalingsinformasjon fra enkelte kunder er kommet på avveie. En granskning ble umiddelbart iverksatt for å kartlegge angrepet og forhindre ytterligere konsekvenser. Intersports nåværende nettbutikk er ikke berørt av angrepet.

Angrepet er knyttet til utsjekking fra nettbutikken Intersport.no, sannsynligvis i deler av perioden 17. april til 18. juni i år.

Kunder som har handlet på Intersport.no i den aktuelle perioden bes kontrollere kontoutskrifter og kredittkortregninger og umiddelbart kontakte sin bank dersom de oppdager noe mistenkelig. 

– Vi tar dette svært alvorlig og beklager ulempene det kan ha påført våre kunder. Da vi fikk mistanke om et mulig dataangrep i sommer, iverksatte vi umiddelbart en granskning. Av hensyn til åpenhet og våre kunder velger vi å varsle så tidlig som mulig, selv om vi ikke kjenner alle detaljene ennå, sier Lars Kristian Lindberg, adm. direktør i Intersport Norge.

Tilsvarende angrep har forekommet mot Intersports nettbutikker i enkelte andre land. Det understrekes at angrepene kun er knyttet til netthandel, og ikke kjøp i Intersports fysiske butikker.

Intersport Norge tok 18. juni i bruk en helt ny netthandelsløsning, og kjøp på Intersport.no etter denne datoen er ikke berørt. Dette innebærer at registrerte kunder ikke behøver å foreta seg noe med hensyn til innloggingsdetaljer eller lignende. Intersports kundeklubb Vinn Vinn er heller ikke berørt av angrepet. Byttet av plattform hadde ingen sammenheng med angrepet. 

Kunder som handlet på nett i den aktuelle perioden blir kontaktet direkte. Betalingskort-informasjon for kunder som ikke handlet i perioden er ikke berørt. Det foreligger på det nåværende tidspunkt ingen indikasjon på at andre personopplysninger er kommet på avveie, men dette kan heller ikke utelukkes før den pågående granskningen er ferdigstilt. 

I samarbeid med eksterne sikkerhetseksperter og forretningspartnere kartlegger Intersport Norge nå de tekniske detaljene i angrepet, herunder hva slags informasjon som eventuelt kan være på avveie.

Granskningen pågår for fullt, og av hensyn til denne prosessen kan vi ikke gi ytterligere detaljer nå, sier Lindberg.

Flere jenter søker guttedominerte utdanningsprogram

Pressemelding fra Utdanningsdirektoratet

Av i alt 187 500 søkere i videregående skole, har 92 prosent fått tilbud om plass. Rekordmange jenter søker seg til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon.

Det er store forskjeller i søkemønsteret til gutter og jenter; Gutter dominerer i svært stor grad blant søkere til bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon, men det har aldri vært flere jenter som søker seg til disse utdanningsprogrammene enn for skoleåret 2020-21. Antallet jenter som søker til Vg1 på disse tre utdanningsprogrammene har økt med 50 prosent de siste tre årene.

Søkertallene er nokså stabile fra år til år, men det er gledelig at flere bryter ut av tradisjonelle søkemønstre når de velger utdanningsløp, sier Hege Nilssen, direktør i Utdanningsdirektoratet.

– Hvis vi skal oppnå bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet er det også en forutsetning at flere jenter og gutter velger utradisjonelt. Derfor er det veldig positivt at flere jenter vil gå utdanningsprogrammer som tradisjonelt har vært svært dominert av gutter, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Det er fremdeles en stor overvekt av jenter ved flere utdanningsprogram, blant annet helse- og oppvekstfag og kunst, design og håndverk. Aller størst overvekt av kvinnelige søkere er det til det nye utdanningsprogrammet frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, med 90 prosent kvinnelige søkere.

4 av 5 får plass på førsteønsket

Inntakstallene viser at 85 prosent av elevene har fått tilbud om sitt førsteønske. 6 prosent står på venteliste. Dette er nokså stabile tall fra tidligere år. Søkere til Vg1 får i mindre grad oppfylt førsteønsket sitt enn søkere til Vg2 og Vg3. Det er også en lavere andel som får tilbud om førsteønsket i yrkesfag enn i studieforberedende utdanningsprogrammer.

Kunst, design og arkitektur er det utdanningsprogrammet med størst økning i søkertall med 160 flere søkere på Vg1 sammenlignet med i 2019. Dette tilsvarer en økning på 12 prosent.

Medier og kommunikasjon har størst nedgang i antall søkere på Vg1, med 370 færre søkere enn i 2019-20. Siden utdanningsprogrammet ble opprettet i 2016, har det vært en nedgang i antall søkere på 38 prosent.

Flere søkere til yrkesfag enn studieforberedende

Det er 1300 flere søkere til yrkesfag på Vg1, enn til studieforberedende utdanningsprogram. Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med flest søkere på Vg1 og Vg2, med teknikk og industriell produksjon og elektrofag på andre og tredjeplass.

Se alle inntakstallene

Hvem er norgesmester i frivillighet?

Pressemelding fra Frivillig Norge

Frivillighet Norge skal dele ut den nasjonale Frivillighetsprisen og 50.000 kroner til noen som har utmerket seg med sin frivillige innsats. Nå kan du nominere en du setter pris på i ditt nærområde!

12. mars 2020 ble hverdagen snudd på hodet grunnet koronaviruspandemien. Frivillige organisasjoner har måtte tenke annerledes om våre aktiviteter, arrangementer og reiser. Mange organisasjoner har skapt nye tilbud. For eksempel opprettet Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norske kvinners sanitetsforening og LHL hjelpetelefonen Frivillighetens koronalinje for å bistå myndighetene i arbeidet med å svare på spørsmål om korona. 

– De frivillige organisasjonene har tilpasset seg den nye virkeligheten og bidratt der vi har sett behov. Koronakrisen har vist betydningen av frivilligheten for samfunnet og lokalmiljøene og verdien av samarbeid på tvers av organisasjoner, sier generalsekretær i Frivillighet Norge Stian Slotterøy Johnsen.

Frivillighetens rolle i sommerferien

Frivillige organisasjoner kan nå gjennomføre mange av sine aktiviteter, så lenge de overholder gjeldende råd og anbefalinger om smittevern. Selv om større arrangementer fortsatt er avlyst gjennomføres flere aktiviteter i mindre skala enn normalt.

– Sommeren ville ikke vært den samme uten frivilligheten. Når flere har feriert hjemme i Norge til sjøs og til fjells stiller frivillige opp i beredskap for at turen skal være trygg. Mange har bidratt på ulike sommeraktiviteter for barn og unge. Folk som gir av sin fritid, holder liv i lokalsamfunnene og er distrikt-Norges helter, fortsetter Johnsen.

Også bra for de frivillige

Å være frivillig på ulike aktiviteter er også givende for de som gjør en frivillig innsats.

– For mange er deltakelse i frivillige aktiviteter sommerens sosiale høydepunkt. Ferien er heller ikke like lett for alle. Noen har ikke råd til dyre ferieturer, andre er kanskje ensomme eller har ikke noen å reise på ferie med. Frivilligheten samler befolkningen og gir alle mulighet til gode opplevelser og en meningsfylt fritid, sier Slotterøy Johnsen. 

Vil vise frivillighetens verdi

Svært mange nordmenn bidrar med frivillig innsats. Over 60% av befolkningen har vært frivillig i løpet av det siste året. Noen gjør likevel en større innsats enn andre, og de ønsker Frivillighet Norge å løfte fram med den nasjonale Frivillighetsprisen.

– Frivillighet Norge vil gi frivilligheten et ansikt når vi hvert år deler ut den nasjonale Frivillighetsprisen. Vinnerne er utrettelige mennesker som står på dag ut og dag inn, uten å spørre om anerkjennelse eller belønning. Vi vil løfte disse hverdagsheltene frem. Uten dem stopper Norge, sier Slotterøy Johnsen.

Send inn ditt forslag nå – fristen er 15. september

Nominer din kandidat til Frivillighetsprisen på www.frivillighetensdag.no

Frivillighetsprisen deles ut til en initiativrik person, lokal forening eller gruppe som har gjort en bemerkelsesverdig innsats for samfunnet rundt seg, og velges blant nominasjoner fra befolkningen. Vinneren mottar 50.000 kr fra Norsk Tipping til et ideelt formål.

Samferdselsministeren inviterer til møte om elsparkesykler

Pressemelding fra Samferdselsdepartementet

– Elsparkesykler gir et positivt tilskudd til mobilitet i byene, og de er kommet for å bli. Samtidig viser erfaringene fra den siste tiden betydelige utfordringer for både sikkerheten og fremkommeligheten for andre trafikantgrupper. Derfor kaller jeg nå inn både de berørte byene og næringsaktørene til møter denne uken. Målet er å få gode innspill til det videre arbeidet med nærmere regulering av elsparkesyklene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Torsdag 6. august er byene Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Drammen invitert til møte. Fredag 7. august er næringsaktørene invitert til møte i Samferdselsdepartementet.

– Både et stort antall personskader og ulemper og risiko for sårbare grupper, gjør at vi har et behov for strengere regulering. Dette arbeidet ble satt  i gang i departementet før sommeren. Både lokale myndigheter, aktørene, brukerne og staten har et ansvar for å sikre at el-sparkesyklene brukes på forsvarlig vis. Jeg ser nå frem til en god dialog der vi kan finne gode løsninger sammen, sier Hareide.

For mer informasjon, se:

– Invitasjonen til byene (pdf)

– Invitasjonen til aktørene (pdf)