Engasjert møte på flyplassen

I mars foreslo Reidun Roland (Røroslista) å fjerne jernbanen fra Røros sentrum, og i stedet legge sporet over flyplassen. Det fikk lufthavnsjef ved  Røros lufthavn Gudbrand Rognes til å reagere. Han var da opptatt av å få til ny asfalt på flyplassen, og ytret ønske om å få politikernes drahjelp i arbeidet for å beholde flyplassen på Røros.

Nå har de to møttes på flyplassen, for å snakke ut om saken, og Rørosnytt var til stede. Det ble et morsomt og engasjert møte, med mye historie, spissformulerte utspill, og en overraskende invitasjon. Reidun Roland møtte godt forberedt til møtet, blant annet med plantegninger fra 1965.

Etter beslutningen om å utsette ny asfaltering på flyplassen, er det et åpent spørsmål om rullebanen blir kuttet ned til 1200 meter eller ikke. En nedkorting av flyplassen vil bety slutten for en del av chartertrafikken på flyplassen. Det er også en del av bildet, at flyplassen slik den ligger i dag, er litt for kort til å ta imot de store charterflyene.

Under ligger også et vedtak om å legge ned kontrolltårnet og fjernstyre flygelederfunksjonen fra en annen flyplass. Det nærmer seg også ny utlysning av konsesjon på flyvningene mellom Røros og Oslo.

Når det gjelder jernbanen, så ble den lagt inn i sentrum under tysk okkupasjon i 1942. Før det gikk jernbanen over sletta der dagens flyplass ligger. Togene kjørte fram til Statene, og rygget derfra inn på Røros stasjon. Jernbanen beslaglegger et betydelig område i sentrum, der arealbruken er under press. Sløyfa gjør også at passasjerene kan gå av og på toget midt i sentrum av Bergstaden.

Sandvolleyball for ungdom

Røros IL Volleyball inviterer ungdom til sandvolleyballkurs på Øra i vår. Det blir to kvelder med trening på både teknikk og taktikk. Den tredje kvelden avsluttes med en morsom turnering. I følge Røros IL Volleyball kan treningene tilpasses til de som er helt uten erfaring og til de som har spilt litt før.

– Dette er for alle! Ta med deg vennene dine og møt opp, sier Hans Oddvar Stuenes og Vidar Kojan Grind i Røros IL Volleyball.

Dato for Sandvolleyballkurset er 12. 14. og 18. juni. Det er sandbanene på Øra som er kursarena.

– Vi har tre fine baner på Øra og ønsker ungdommen velkommen til å bruke dem. Vi ønsker også å gi dem litt ekstra kunnskap og ferdigheter. Da er vår erfaring at idretten blir enda mer morsom. Dette er for alle uansett om de har spilt litt før eller ikke. Vi tilpasser øvelser og aktiviteter etter behov. Vårt mål er at alle skal føle mestring og glede. Vi skal leke oss. Vi håper at dette kan være et tilbud til ungdom som har slutta med annen organisert idrett, men også de som holder på med andre idretter. Allsidighet er viktig. Sandvolleyball på Øra i sommer er også en sosial arena i tillegg til fysisk aktivitet, sier Hans Oddvar Stuenes.

Foto: Privat

Fylkeskommunalt handlingsprogram for verdensarven

Trøndelag og Hedmark fylkeskommuner sender handlingsprogram 2019-2021 for regional plan for Røros bergstad og Circumferensen på høring. Planen behandles i hovedutvalg for næring onsdag. Høringsfrist settes til første august. Gjeldende handlingsprogram Røros bergstad og Circumferensen ble vedtatt i 2011. Verdensarvområdet omfatter ikke bare Røros kommune, men også Holtålen, Os, Tolga og Engerdal.

Taubanen ved Storwartz
Foto: Tore Østby

Fykeskommunenes mandat er å sørge for helhetlig og samordnet forvaltning av verdensarven samt en god forvaltning i balanse mellom bevaring og utvikling. Det nye handlingsprogrammet har i større grad enn de foregående, hovedfokus på de spørsmål, utfordringer og tiltak som dekker hele verdensarvområdet, fremfor enkelttiltak på kommunenivå. Med planen følger det penger. Kommunene kan søke fylkeskommunene, i tillegg til Riksantikvaren, og andre regionale og nasjonale aktører, om støtte til tiltak.

Kommunene i området, Trøndelag og Hedmark fylkekommuner, Sametinget, Fylkesmennene i Trøndelag og Hedmark, Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Klima- og Miljødepartementet har sluttet seg til følgende intensjonserklæring:

Målet for verdensarvnomineringen er å ta vare på Røros bergstad og Circumferensen med kulturminner og kulturlandskap for å vise hvordan bergstaden ble etablert på dette stedet, og hvordan samfunnet fungerte og utviklet seg.

Foto: Tore Østby

– Det historiske særpreget, kvaliteter og tradisjoner skal være grunnlag for bærende kraft for næringsutvikling, samfunnsutvikling, kulturaktiviteter og gode levekår.

– Bergstaden skal holdes i hevd som levende bysamfunn uten at de spesielle kvalitetene forringes.

– Kulturlandskapene, både de industrielle, agrare (landbruk) og samiske, skal holdes i hevd og være grunnlaget for levende bygder.

– Røros og Circumferensen skal forvaltes etter gjeldende nasjonal lovgivning. Norges mål for verdensarvstedene er at de skal være eksempler på beste praksis innen kulturminne- og naturforvaltning og innen formidling av verdensarvverdiene.

Fakta om handlingsprogrammet:

Handlingsprogrammet for regional plan for Røros bergstad og Circumferensen er et viktig dokument for gjennomføring av planen, og for koordinering av tiltak i regionen som har betydning for ivaretakelse av de verdiene planen skal ivareta. Handlingsprogrammet er også et viktig hjelpemiddel for prioritering og fordeling av arbeidsinnsats og ressurser til verdensarvformål.

Foto: Tore Østby

Det er fylkeskommunene som sammen er ansvarlig for planen, men planen forplikter også kommunene, Verdensarvrådet og andre instanser som har vedtatt å gi den sin tilslutning. Handlingsprogrammet er 3. generasjon siden regionplanen ble vedtatt i 2010. Enkelte tiltak er ved utarbeidelse av nytt handlingsprogram blitt overført fra forrige. En rekke aktører har blitt invitert til å komme med innspill til handlingsprogrammet – kommunene, museene, nasjonalparkforvaltninga, med flere. Innspillene er vurdert og redigert inn i tiltaksskjema av arbeidsgruppa for handlingsprogrammet, som består av en representant fra kulturminneavdelingen i hver av de to fylkeskommunene, med bistand fra verdensarvkoordinator og byantikvar på Røros. Handlingsprogrammet har vært oppe til behandling i verdensarvrådets faggruppe, og i Verdensarvrådet.

Verdensarvrådet fattet i møte 20.04.2018 følgende vedtak: Verdensarvrådet slutter seg til arbeidsgruppas utkast til Handlingsplan for 2019-2021 til regional plan for verdensarven Røros bergstad og Circumferensen med følgende kommentarer; TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE side 20 av 143 1. Verdensarvrådet ønsker at det under «Fellestiltak næring» tas inn et punkt om samarbeid mellom verdensarvråd/verdensarvforvaltning og destinasjonsselskapene om bærekraftig bruk av verdensarven i reiselivsssammenheg; 2. Verdenarvrådet ønsker at det under «Fellestiltak næring, nye offentlige arbeidsplasser» spesifiseres et initiativ for å få en stilling under Sametingets kulturvernavdeling lokalisert til Røros.

Rørosmuseet.
Foto: Tore Østby

Rådet ber fylkeskommunen ta opp dette under utforming av ny samarbeidsavtale mellom Trøndelag fylkeskommune og Sametinget. 3. Rådet ber arbeidsgruppa gå gjennom «begrepsbruken» knyttet til Rørosmuseets avdelinger før presentasjon for fylkesutvalg, og påfølgende utsending på høring. Verdensarvrådets innspill er fulgt opp i handlingsprogrammet slik det nå legges fram. Tabellen som viser enkelttiltak i handlingsprogrammet er inndelt i deler som refererer til de fire temaene i planen: Forvaltning, formidling, kunnskap og næring – temaer som igjen er underdelt i henholdsvis fellestiltak og enkelttiltak.

Enkelttiltakene er primært av lokal karakter, men kan være av betydning for flere enn innbyggerne i den enkelte kommune eller lokalsamfunn. Fellestiltakene handler i større grad om organisatoriske og forvaltningsmessige grep. Fylkeskommunene er i større grad oppført som ansvarlige for gjennomføring av fellestiltak, mens gjennomføring for enkelttiltakene i hovedsak er kommunenes ansvar. Fylkeskommunene er allikevel i mange tilfeller oppført som samarbeidspartner i enkeltprosjekt, ut fra vår rolle i kulturminneforvaltninga.

For en del av tiltakene er det oppgitt en antatt kostnad, men for de færreste av dem er finansieringen fullt ut avklart. Riksantikvaren, Verdensarvsenteret, fylkeskommunene og kommunene har i forskjellig omfang faste budsjettposter for tiltak i verdensarvsammenheng, der ansvarlige for de ulike tiltak kan søke. Oppføring i handlingsprogram bør være et avgjørende kriterium for fordeling av disse midlene. For eventuell finansiering eller delfinansiering fra fylkeskommunene utover fylkeskommunenes faste budsjettposter, vil det bli fremmet egne saker for politisk behandling.

Begge fylkeskommunene yter en vesentlig arbeidsinnsats for verdensarvverdiene gjennom deltakelse i Verdensarvrådet og i ulike arbeids- og referansegrupper. I tillegg driver begge fylkeskommuner et utstrakt rådgivingsarbeid knyttet til ivaretakelse av kulturarven i regionen, overfor private og kommunene. Fylkeskommunenes lovpålagte forvaltningsansvar for freda bygninger i privat eie omfatter også viktige verdensarvverdier. I løpet av handlingsprogrammets virketid vil dette ansvaret bli utvidet til å gjelde bl.a. freda statlige eiendommer.

Trøndelag fylkeskommune har fra 2018 avsatt inntil 50% stillingsressurs til oppfølging av KIK-prosjektet (Kulturminner i kommunene), Hedmark fylkeskommune yter også en utstrakt rådgiving til prosjektet i Hedmarkskommunene, men har også en TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE side 21 av 143 budsjettpost for tilskudd til kommunenes KIK-arbeid, til sammen tilsvarer dette en innsats i samme størrelsesorden som Trøndelags. Drøftinger: Handlingsprogrammet for regional plan for Røros bergstad og Circumferensen for 2019-21 inneholder mange viktige tiltak for å oppfylle planens målsettinger.

Foto: Rørosmuseet

Fylkeskommunen ønsker et hovedfokus på felles spørsmål, utfordringer og tiltak som gjelder hele verdensarvregionen, og at temaene forvaltning og kunnskap skal være prioritert i den aktuelle perioden. Utarbeidelse av forvaltningsplan og oppbyggingen av det nye verdensarvsenteret, samt fortsatt satsning på kulturminnekompetanse i kommunene, er sentrale enkelttiltak innen disse temaene.

Det er viktig at verdensarvsenteret utvikler kunnskapsformidling og tjenester både sentralt på Røros og i Circumferensen, noe som var en forutsetning ved etableringen av senteret. Trøndelag fylkeskommune har tidligere gitt noe støtte til etablering av lokale kulturminneforvaltere i henholdsvis Fosenregionen (kulturminneforvalter Ørland) og Orkdalsregionen. Det bør vurderes hvor vidt dette kan videreføres til kommunene i Circumferensen.

Trøndelag fylkeskommune vurderer å sette av midler av forrige års mindreforbruk til å finansiere et engangs stimuleringstilskudd. Hedmark fylkeskommune støtter tanken om en styrket og enhetlig kulturminneforvaltning i Circumferensen, og vil avvente en utredning av hvordan en felles kulturminneforvalterfunksjon for kommunene i området kan organiseres og finansieres.

En etablering av en regional kulturminneforvalterstilling må sees i sammenheng med de føringer som er gitt av Klima- og Miljøverndepartenetet til Riksantikvaren i lys av regionreformen. I Riksantikvarens prioriteringsbrev til fylkeskommunene for 2017 og 2018 er verdensarvforvaltningen særskilt løftet frem.

Riksantikvaren ønsker at regionalforvaltningen bidrar til at beste praksis preger forvaltningen av verdensarvstedene, og at fylkeskommunene jobber for dette gjennom plansaksbehandling, rådgiving og tilskuddsforvaltning, samt etablering og drift av verdensarvsentra. Fylkeskommunene ser at det er potensial for å styrke den helhetlige og samordnete oppfølgingen av verdensarvverdiene ytterligere. Sammen med forvaltningsplanarbeidet som pågår, er det en målsetting at dette handlingsprogrammet bidrar til å oppfylle Riksantikvarens forventning, samt legger til rette for en målrettet utvikling og styrking av verdensarvforvaltningen.

Sleggveta.
Foto: Tove Østby

Særlig viktige satsinger i handlingsprogramperioden For inngående lesing om de ulike satsingene i kommende handlingsprogramperiode viser fylkesrådmannen til vedlagt høringsutkast til handlingsprogram. De viktigste satsingene gjentas i det følgende. Kulturminner, forurensning og vannkvalitet Verdensarvområdet har noen særlige utfordringer og dilemma knyttet til grensegangene mellom bevaring av verdensarvverdiene som er direkte knyttet til bergverksdriften, og til forvaltning av forurensning- og vannkvalitetsproblematikk som i stor grad er forårsaket av denne driften.

Som en følge av iverksetting av EUS vanndirektiv og gjennomføring av de regionale vannforvaltningsplanene har det i 2017 og 2018 vært avholdt flere dialogmøter mellom sektorene for henholdsvis kulturminneforvaltning, klima- og miljøforvaltning og mineralforvaltning. I 2018 ble det startet opp dialog med flere relevante aktører i dette arbeidet. I kommende periode, og i kommende forvaltningsplan, blir det viktig å fortsette dette samarbeidet og å arbeide for å komme frem til løsninger som kan ivareta både kulturminne- og forurensnings-/klimahensynet.

Økt lokal kulturminnekompetanse for styrket verdensarvforvaltning De fleste kulturminner ivaretas gjennom plan- og bygningsloven, som er kommunenes myndighetsområde. Kommunene som plan- og bygningsmyndighet må i større grad bli i stand til å ta ansvar for sine lokalt viktige kulturminner. En utfordring for å nå dette målet er at kommunene ikke har tilstrekkelig kulturminnekompetanse. Dette innebærer at fylkeskommunen ofte fungerer som førstelinje også for lokale kulturminneinteresser.

En operasjonalisering av kommunene som kulturminneforvaltere er avgjørende for forvaltningen av den lokale kulturarven, men også et viktig tiltak for effektivisering av fylkeskommunene og forberedelse på nye oppgaver fra 2020. Dette er særlig viktig i verdensarvområdet, hvor både statlig, regional og lokal forvaltning har et særlig ansvar for å opprettholde en kunnskapsbasert, forutsigbar, effektiv og bærekraftig forvaltning. Kulturminneplan i alle kommunene i Circumferensen Utarbeidelse av kulturminneplaner er et viktig tiltak for en kunnskapsbasert kulturminneforvaltning i kommunene.

Dette er initiert og støttet av Riksantikvaren gjennom prosjektet Kulturminne i kommune. Alle kommunene bør ha vedtatt kulturminneplaner innen utgangen av 2020. Det er behov for tettere oppfølging av kommunene i dette arbeidet, blant annet for å sikre forankring av planene i kommuneadministrasjonene, og gjennom det sikre at planene blir et reelt arbeidsverktøy. Trøndelag fylkeskommune setter i 2018 av inntil 50% stillingsressurs til oppfølging av KIKprosjektet. Dette er finansiert av tilleggsmidler som Trøndelag fylkeskommune fikk fra Riksantikvaren høsten 2017.

Hedmark fylkeskommunes samlede ressursbruk til KIK i år er i samme størrelsesorden. Det er behov for å fortsette å sette av en slik stillingsressurs både i Trøndelag og Hedmark frem mot 2020. Kommunene kan søke Riksantikvaren om 100 000 kroner i støtte til utarbeidelse av kulturminneplaner. Hedmark fylkeskommune matcher i dag Riksantikvarens tilskudd, noe som i mange tilfelle er helt nødvendig for å gjennomføre planarbeidet, men som i tillegg gir anledning til å stille vilkår som sikrer planene praktisk anvendelighet og juridisk gyldighet. Trøndelag fylkeskommune bør vurdere tilsvarende ordning for kommunene i Circumferensen.

Byantikvar Magnus Borgos og seniorrådgiver/arkeolog i Trøndelag fylkeskommune, Knut Harald Stomsvikgleder seg over spennende funn under jorda.
Foto: Tore Østby

Felles kulturminneforvalter i Circumferensen Et annet virkemiddel for styrket lokal kulturminneforvaltning, er at fylkeskommunene, sammen med nasjonale myndigheter og kommunene bidrar til at det etableres en kulturminneforvalterstilling i Circumferensen. Dette vil både styrke kommunenes forvaltningskompetanse på kulturminneområdet, og gi nye muligheter til både kunnskapsformidling og veiledning i søknadsprosesser for både private og offentlige aktører. Dette behovet er også løftet i flere av innspillene som har kommet i forarbeidet til handlingsprogrammet.

Økt kunnskap om samisk kultur og nærings sammenheng med Røros kobberverk og verdensarven Kunnskap om de historiske sammenhengene mellom samisk liv og virke og bergverksdriften kan gi viktige føringer for forvaltningen av verdensarvverdiene, for formidlingen av dem, og for mulighetene for ny samisk verdiskaping bygd på tradisjoner i verdensarvområdet.

Det mangler fortsatt mye dokumentasjon, og en satsing på området bør videreføres. Næringsutvikling og immateriell kulturarv som kulturbærer og tradisjon Både lokalmatmiljøet og reiselivet i regionen bygger mye av sin profil på natur-, kultur- og verdensarvverdiene i regionen.

En har på mange måter greid å skape en felles kvalitetsforståelse mellom disse sektorene, uten at dette hverken er formalisert eller operasjonalisert på tvers av sektorene. For å sikre en fortsatt positiv utvikling, og redusere risikoen for evt. tilbakeslag bør disse næringene arbeide med videreutvikling og operasjonalisering av felles verdigrunnlag, kvalitetsforståelse og bærekrafttilnærming.

For ytterligere informasjon viser Fylkesrådmannen til vedlagt høringsutkast. Fylkesrådmannens konklusjon: Fylkesrådmannen vurderer at handlingsprogrammet for Regionplan for Røros bergstad og Circumferensen for 2019-21 slik det er lagt frem er et viktig og hensiktsmessig middel til å gjennomføre regionplanen. Fylkesrådmannen anbefaler at det legges ut på høring av Trøndelag fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune og at fylkeskommunene samordner høringsprosessen.

Foto: Ole Jørgen Kjellmark.