Elsker å hjelpe mennesker

2. januar i år tok Zita Osteriené over som innehaver av renholdsbedriften Kløvergruppen AS. Ny daglig leder hos Kløvergruppen er hennes sønn Gediminas Malinovskij. Kløvergruppen ble etablert av Andrius Dobiliauskas i januar 2015, og ble solgt da Andrius og familien flyttet sørover.

Kløvergruppen har som mål å bli en renholdsbedrift for hele regionen, som tilbyr rengjøringstjenester til både bedrifter og private kunder. I følge Zita Osteriené er de fleksible og tar oppdrag både på dag, kveld og helg. I dag er det 8 ansatte i bedriften, det er et internasjonalt mannskap fra Litauen, Kroatia, Russland og Estland.

– Kløvergruppen AS vil skape nye arbeidsplasser på Røros, i Ålen, på Os og på Tynset. Vi ønsker å skape arbeidsplasser også til innvandrere og tilflyttere som har vanskeligheter med å finne seg jobb, sier Zita Osteriené til Rørosnytt.

Kløvergruppen vil ansette hovedsakelig arbeidstakere fra innvandrermiljøet for å bidra til at flere innvandrere kommer seg ut i arbeidslivet for å bli bedre kjent og integrert med lokalsamfunnet. I følge Zita er det mange innvandrere som kommer hit på grunn av jobbmuligheter, men stort sett er det bare den ene parten i et forhold som har jobb.

– Bedriften sammen med Skolert AS vil hjelpe ansatte å lære norsk, integrere seg i samfunnet og komme ut i arbeidslivet. Alle ansatte i Kløvergruppen kjente jeg fra før, som flinke og arbeidsomme mennesker. En stor del av kundene hos Kløvergruppen kjente jeg også. Jeg har hørt mange rosende omtaler og gode vurderinger av renholdsbedriften. Men aller viktigst er det at jeg selv var rundt på mange arbeidssteder som renholder, at jeg selv gikk gjennom storrengjøringsmaskineriet på Røros Rengjøringsbyrå AS. På den måten har jeg ervervet og tilegnet meg de nødvendige kunnskaper og har fått de nødvendige rutiner og virksomhets erfaring også. For noen måneder siden gjorde jeg meg klar til å overta ledelsen av Kløvergruppen, og var svært interessert i hvordan det gikk med firmaet. På grunn av at det har vært stabil situasjon og alt har vært i orden i aksjeselskapet, har jeg begynt å tenke fremtidsstrategi i hodet mitt. Så det var helt klart for meg at det ikke skulle bli noen store forandringer i bedriften, etter at jeg tok over. Kløvergruppen har noen spennende planer fremover, men det er for tidlig å avdekke den hemmeligheten, sier Zita Osteriené.

Zita er født og oppvokst i Litauen, hun har tre voksne barn. Hun har bodd i Norge i fem år. Da hun kom til Røros begynte hun å jobbe hos Røros Rengjøringsbyrå. Hun er utdannet journalist ved universitet i Vilnius, og sosialarbeider ved Vytautas Magnus University. I en periode jobbet Zita som journalist i en kristen avis i Litauen, og hun har jobbet innen privat omsorgstjeneste, på et privat sykehjem i Kaunas. I tillegg har hun jobbet som frivillig i en ikke-statlig organisasjon  som heter «Caritas Litauen», og i åtte år jobbet Zita som fast verge i sin egen gård. Langvarig verge av barn fra asosiale familier.

Zita ønsker å leve meget lenge. Hun har begynt å tenke på hva hun skulle gjøre på sine eldre dager.

– Jeg har lyst til å ha stabilitet og føle meg trygg. Ha en fin alderdom. Det tror jeg at jeg kan få i Norge. I Litauen har de mellomrike folk og fattige folk, det et stort og dypt hull, det er dårlige økonomiske symptomer i Litauen. I Norge er det lønning etter progresjonsskala. Jeg kan ikke se noe om progresjonsskala i Litauen. Den lovgivende makt tenker bare på seg selv, ikke på gamle folk. De har ikke pensjonsordning, og priser på mat, klær, biler og hus er veldig høye, sier Zita.

Hun er patriot, den varme patriotiske følelsen for Litauen lever med henne fra hun var barn, men i følge Zita tenker den utøvende makt ikke riktig. Hun snakker spesielt om ungdom som er smarte folk med høyskole og universitetutdanning, som lyst til å bygge Litauen, men ikke alle ungdom har så lang tålmodighet til å jobbe for minimumlønn i lang tid. De tenker på familien og fremtiden sin. De har lyst til å gjøre fremskritt, sier hun.

Her i Norge gleder Zita seg over at hun kan gå fremover som person. Hun kan klatre opp som person.

– Når man har vært renholder i Norge i 5 år kan man kjøpe seg leilighet, hus og bil. Man kan delta med barna i hobbysirkel, gå i teater og lytte til konserter, spise god mat og gå på tur. Det er stor forskjell, sier Zita.

Hun er glad i hjemlandet sitt, og er ofte tilbake i Litauen. Det er alt for henne, det er der hun har røttene, familien og slekt. Hun er skuffet over at hjemlandet ikke har god nok eldreomsorg, som blant annet rammer hennes mor. I følge Zita tenker de ikke på Litauen som republikk.

– Det er ganske mange partier i Litauen, de skriver ganske dumme og sinnsyke lovgivende dokumenter, men jeg tror ikke det passer til folket, det er veldig trist. Veldig store forskjeller. Litauere er veldig dyktige. Vi kan gjøre alt innen jobb, f.eks. fjøs, renholdere, byggninger, fiskefabrikker. Etterpå vi må lære norsk språk og tenke fremover. Respektere voksne som begynner fra null, det er ikke så enkelt. Jeg takker nordmenn som har hjulpet meg mye. Takknemlig for å ha jobb, kan gjøre så mye på Røros, sier hun.

Ved å jobbe i Norge tjener Zita penger slik at hun kan hjelpe litt sin mor som bor i Litauen, og datteren som studerer i Litauen. Hun hjelper også barnebarn og sin andre datter som bor i Hellas. I tillegg til å drive renholdsbedrift jobber Zita som støttekontakt. Det er en jobb som hun gleder seg stort over, og hun søker mer arbeid som sosialarbeider. Hun elsker å jobbe med folk, barn, eldre og ungdom. Hennes høyeste ønske er å hjelpe mennesker.

– I min verdiskala er enkeltmennesket meget verdig. Jeg håper, og mitt mål er å jobbe og hjelpe mennesker som har behov for hjelp. Høyeste ønsker er å jobbe hver dag med dette, sier Zita.

Hun jobber også med sang, dikt og samtaler for Litauiske barn på Røros, og jobber med det Litauiske samfunnet i Trondheim og organsierer det med møter.

 

 

 

Erland gjør comeback

Erland Haugen er tilbake med ny musikk, sju år etter at stortalentet forsvant fra rampelyset. Han bemerket seg på Norske Talenter scenen i 2010 hvor han gikk videre til dommerutvelgelsen.

I 2011 deltok han i X factor sammen med Erik Myhre og rappegruppen «Utenfor Rekkevidde» sammen hadde de en rekke konserter og spilte blandt annet under martnasåpningen i 2011.

Siden den tid har det vært stille på musikkfronten for begge to, Erland sier til Rørosnytt at han har puslet litt med musikken siden 2012, men slitt med skrivesperre og hatt andre prioriteringer. De siste årene har motivasjonen kommet gradvis tilbake, og i dag kunne Erland endelig gi ut nok en låt, i litt annen stil enn vi har hørt tidligere.
-Jeg håper dette blir en låt som er litt mer lyttervennlig enn det jeg har utgitt tidligere, jeg ser for meg at dette er en låt som forhåpentligvis blir spilt av på sene nattetimer og i stekende sol på stranda!

 

 

Gladnyhet for hele Sápmi

Røros kommune innlemmes i forvaltningsområdet for samiske språk. Sametingspresident Aili Keskitalo sier at dette er en gladnyhet for hele Sápmi og spesielt for sørsamisktalende i området. Beslutningen gir større muligheter for å beholde sørsamisk som et levende språk også i framtiden, står det i en pressemelding fra Sametinget.

Røros kommune er den fjerde sørsamiske kommunen som innlemmes i forvaltningsområdet for samiske språk, og vil sammen med de tre andre kommunene bli en viktig samarbeidspartner for Sametinget i arbeidet med å bevare og utvikle det sørsamiske språket.

I forvaltningsområdet for samiske språk er samisk og norsk likestilte språk. Det betyr at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til kommunen eller andre offentlige etater.

– Vi ønsker å gratulere Røros kommune og befolkningen med innlemmelsen og gleder oss til samarbeidet om å fremme det sørsamiske språket, sier Keskitalo.

Aavoesaernie: Røros saemien gïelen reeremedajven sïjse

Rørosen tjïelte meatan vaaltasåvva saemien gïelen reeremedajven sïjse. Saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta daate akte aavoesaernie abpe Saapman jïh joekoen dejtie mah åarjelsaemien soptsestieh dajvesne. Sjæjsjalimmie stuerebe nuepieh vadta åarjelsaemien utniehtidh goh akte jielije gïele aaj båetijen aejkien.

Rørosen tjïelte lea dïhte njealjede åarjelsaemien tjïelte mij meatan vaaltasåvva saemien gïelen reeremedajven sïjse, jïh sæjhta dej golme jeatjah tjïeltigujmie vihkeles laavenjostoeguejmine Saemiedægkan sjïdtedh juktie åarjelsaemien vaarjelidh jïh evtiedidh.

Saemien gïelen reeremedajvesne saemien jïh nöörjen leah mïrrestalleldh gïelh. Daate sæjhta jiehtedh gaajhkesh dovnesh reaktam utnieh viehkiem åadtjodh saemien gïelesne gosse gaskesem vaeltieh tjïeltine jallh jeatjah byögkeles etaatigujmie.

–Mijjieh sïjhtebe Rørosen tjïeltem jïh årroejidie læhkoehtidh dah leah meatan vaaltasovveme jïh aavoedibie åarjelsaemien gïeleskreejremen bïjre laavenjostedh, Keskitalo jeahta.

Gratis førstehjelpskurs

Røde Kors Røros arrangerer gratis førstehjelpskurs i mai og juni. Her er en pressemelding fra Røde Kors Røros:

I løpet av 2018 vil en av dine venner oppleve at én de kjenner får plutselig hjertestans. Røde Kors har ambisjoner at denne personen ikke skal dø, men skal bli reddet av en i nærheten.

Dette skal vi få til ved å gi gratis opplæring i livreddende førstehjelp til befolkningen i vårt distrikt! Hvert år dør mer enn 10.000 personer som følge av hjerte- og karsykdommer. Mange av disse dødsfallene kunne vært unngått. Flere liv kunne vært reddet som flere ønsker og våger å starte førstehjelp tidlig. Derfor ønsker vi å tilby gratis førstehjelpskurs i forbindelse med Røde Kors sin nasjonale førstehjelpskampanje 8. mai.

Hvem bør lære seg førstehjelp?

Det er umulig å vite når man er nestemann som er førstemann i en førstehjelpssituasjon. Det kan skje når som helst, og det kan bli hvem som helst av oss. Derfor bør alle ha grunnleggende kunnskap om livreddende førstehjelp. Men det som er sikkert er at førstehjelpsbehov oppstår oftest plutselig og uforutsett. Og når det skjer så har man dårlig tid. Dette gjelder spesielt ved bevissthetstap, nedsatt blodsirkulasjon og ikke minst ved hjertestans. Mens man venter på ambulanse er det viktig å kunne stabilisere situasjonen og opprettholde sirkulasjon, dersom det er en hjertestans.

Hvorfor gratis førstehjelpskurs?

Sør-Trøndelag Røde Kors består av 23 lokalforeninger, og dekker et område med nesten 320 000 innbyggere! Noen lokalforeninger har bare kapasitet til å avholde ett kurs, noen har mange kurs. Her på Røros blir det førstehjelpskurs 23. mai og 6. juni i Røde Kors-huset i Stamphusveien. Vi har plass til 20 deltagere hver kveld. Påmelding gjøres på mail. Ved å arrangere førstehjelpskurs gratis til våre innbyggere, har vi potensiale til å øke førstehjelpsviljen- og kunnskapen til befolkningen. Det kan bety forskjellen på liv og død.

 

Forvaltningsområde for sørsamisk

Røros kommune har offisielt blitt innlemmet i forvaltningsområdet for Sørsamisk språk. Det går fram av en pressemelding fra kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

– Jeg er opptatt av å styrke og bevare sørsamisk språk og kultur. Jeg er derfor glad for at Røros nå blir en del av forvaltningsområdet for samisk språk, sier kommunal- og moderniseringsministeen i pressemeldingen:

Regjeringen har i dag besluttet å innlemme Røros kommune i Trøndelag i forvaltningsområdet for samisk språk fra 1. juli i år.Dette er i tråd med regjeringens ønske om å utvikle og styrke sørsamisk språk.I forslaget til revidert nasjonalbudsjett 2018 er det foreslått å øke bevilgningen til Sametinget med 2 millioner kroner for å dekke merutgiftene. Fra 2019 vil det bli gitt 4 millioner kroner årlig.

 

Truet språk

Røros er blant kjerneområdene for sørsamisk språk. Sørsamisk er klassifisert som alvorlig truet på UNESCOs røde liste over truede språk og stod en periode i fare for å forsvinne.De siste årene har det imidlertid vært en positiv utvikling.Særlig blant unge har det vært en økt interesse for å lære og bruke sørsamisk.Erfaringer fra andre kommuner som er blitt en del av forvaltningsområdet, viser at språket har fått en høyere status i disse områdene.Et enstemmig kommunestyre på Røros gikk inn for søknaden om at kommunen blir del av forvaltningsområdet for sørsamisk. Trøndelag fylkeskommune har støttet søknaden.– Det er viktig at arbeidet for utvikling av samisk språk og kultur foregår lokalt og der samene bor. Regjeringen er derfor positiv til at kommuner søker om innlemmelse i forvaltningsområdet, sier Monica Mæland.

Tolv kommuner

I forvaltningsområdet for samisk språk er samisk og norsk likestilt.I disse kommunene har alle rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til offentlige etater i området.Innbyggerne har også større rettigheter til opplæring i samisk.Med innlemmelsen av Røros består forvaltningsområdet nå av totalt tolv kommuner i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag.Røros blir den fjerde sørsamiske kommunen i forvaltningsområdet.

Forlater Røros

Den verdenskjente kunstneren Justin Chirico flytter fra Røros. Han kom til Røros i 2015 da han giftet seg med  Sara Chirico-Wyss. Hun har de fem siste årene arbeidet ved Ertzheidergården. De to har bodd i Glåmos.

Sara Chirico-Wyss har fått jobb som daglig leder ved Namskogan Familiepark. Justin vil også etablere verksted og galleri i Namskogan.

– Jeg er glad for den nye muligheten vi har fått, men det er litt trist å forlate Røros. Jeg har hatt det fint her, med mange venner og aktiviteter. Jeg kommer til å savne blant annet sikfiske i Aursunden og samarbeidet med fiskeforeninga.

Justin Chirico kom til Glåmos fra Manhattan. Han kom til New York for å utøve sin kunst, og begynte å tegne og male langs avenyene der, og smeltet inn i kunstmiljøet. Så en dag møtte han Vebjørn Sand helt tilfeldig. Sammen bygde de opp og drev Galleri Sand på Manhattan.

Namsskogan Familiepark ble åpnet i 1989 og har siden vært en av de best besøkte attraksjonene i Trøndelag. Namsskogan Familiepark har eksotiske dyr fra hele verden, og alle de fire store norske rovdyrene; nemlig ulv, bjørn, gaupe og jerv. Alle disse dyrene kan ses på nært hold.

Nye drivere fra 18. mai

Hasan inal og Naim Güven tar over restaurantdriften i Ottos restaurant fra 18. mai. De to har hatt stor suksess med Freddys i Kjerkgata, som de åpnet 31. august i fjor. Nå skal de to drive to restauranter på Røros.

De to har skrevet kontrakt med huseier Beuty eiendom AS ved Frode Røste, som de siste månedene har stått bak restaurantdriften i huset. Røste er godt fornøyd med at inal og Güven nå tar over.

– Jeg kom inn i dette som huseier, og tanken var at det skulle bidra til fortsatt drift ved Milano. Nå gikk det ikke slik. Jeg er ikke restaurantmann, men investor i eiendom, og godt fornøyd med å kunne fokusere på det fremover. Nå skal vi renovere huset og sette det i topp stand, så får de som har mest greie på restaurantdrift stå for den delen. Jeg har fått innblikk i konseptet de satser på, og har stor tro på at dette skal bli bra, sier Frode Røste til Rørosnytt.

Hasan inal gleder seg til å åpne ny italiensk restaurant.
Foto: Tore Østby

Hasan inal og Naim Güven kommer ikke til å kopiere Freddys i den nye restauranten, men satser på italiensk mat.

– Den nye restauranten kommer til å ligne mer på gamle Milano, når det gjelder menyen. Vi skal drive profesjonelt, og levere kvalitetsmat til gode priser, sier Hasan inal til Rørosnytt.

Navnet på den nye restauranten vil han ikke røpe enda.