Setter ny standard for kameralys

Norbit skal levere elektronikken til en ny videolampe med svært mange funksjoner. Norge setter ny standard for videobelysning i følge den Amerikanske distributøren. Lampen kan stilles til ønsket fargebalanse, og kan styres på mobiltelefonen gjennom en app.

Det er firmaet Rift Labs på Vinterbro som står bak produktet, som produseres for det amerikanske markedet. Morten Hjerde fra Rift Labs viste fram vidunderet på Norbit i dag.

 

Pendler til Frelsesarmeen

Major Berit Kjærbo Kristiansen og soldat Kari Melby har tatt over ansvaret for Frelsesarmeen på Røros. De bor i Trondheim og kommer til Røros annenhver gang, stort sett annenhver helg er en av dem på Røros.

Vinterprogrammet for Frelsesarmeen Røros er klart. På programmet står det bla. julaftensfeiring søndag 24. desember. 2018 starter med «Jule- og nyttårsfest for alle», 5.januar. Da inviteres det til en trivelig samling for små og store. For frivillige, soldater og tilhørige. Siden det ikke blir noen julefest i romjula gjør Berit og Kari litt ekstra ut av denne festen.

Berit Kjærbo Kristiansen og Kari Melby har lagt planer for vinteren.

Frelsesarmeen sin julegryte står fortsatt ute på Røros, til og med lille julaften blir gryta stående på Domussenteret.

Julegleden 19.desember

I dag er det Helge Sundberg og Kåre Tørres som får juleglede fra Bergstadbuketten og Rørosnytt. Det er Anne Ma Nordby som ønsker at Helge og Kåre skal få julegleden fordi de står på for Hådalen Bygdalag og gammelskola borti Hådala. Det gamle skolebygget blir nå gjort om til to små leiligheter. Uten de to herrenes store innsats, så har det ikke blitt noe av dette prosjektet.

Jul i Fjellheimen

Det er en tradisjon at Fjellheimen Forlag før jul gir ut «Jul i Fjellheimen». Årets utgave er på 100 sider med lokalt stoff.

I Jul i Fjellheimen 2017 kan man bla. lese om Ridalen – løst og fast fra gamle dager av John Brynhildsvoll, Spilleren, treneren og ildsjelen Kjell Nilsgård av Tor Enget, Furuskogen var gull verd for Røros Kobbeerverk av Knut Wolden, Teaterlegenden fra Røros av Tor Inge Mølmann, Fotografen fra Galåen av Arne Indseth/Arnfinn Aasen, Glimt fra Oscar Wiklie sitt liv og virke Anders Sakrisvoll, Bjørg Tronshart: Min barndoms- og ungdomstid på Sta’a og Dompapen vår vakre julekortfugl av Jon Østeng Hov.

Redaksjonen består av Tor Inge Mølmann, Aage Aas og Tor Enget. Layout og montasje er utført av NiLa Gafiske AS, og Jul i Fjellheimen 2017 er trykt hos Designtrykk i Namsos.

Årets Jul i Fjellheimen. Foto: Tove Østby

På listen over de mektigste personene i mat-Norge

Rørosmat SA og Ingulf Galåen er på listen over de mektigste personene i mat-Norge. For tredje år på rad kårer Bondebladet og Nationen de 100 mektigste personene i landbruks-Norge. På plass nr 77 finner vi Rørosmat SA og hakk i hæl på plass 79 ligger Ingulf Galåen, skriver Rørosmat SA i en pressemelding.

Tanken bak

Makt kan defineres som evnen til å nå sine mål, om så mot andres vilje og interesser. Makten kan utøves synlig, i en beslutningsprosess, eller skjult, gjennom innflytelse over andre menneskers beslutninger.

I følge pressemeldingen er Bondebladet og Nationens ambisjon med maktlista å vise hvem som har størst påvirkning på bondens rammebetingelser og inntekt, over hva som spises og hvordan maten produseres.

Politikerne har stor innflytelse over beslutninger som tas, men vår liste viser at det også ligger mye landbruksmakt i for eksempel embetsverk, samvirkeorganisasjoner, næringsmiddelindustri, butikkjeder og media.

Røros-traktene gjør seg bemerket

Rørosmat er på listen i den kraft av at de er et andelslag som fremmer mat fra Røros-traktene, og i den forbindelse bidrar vi til å sette lokalmat og ikke minst mat med identitet og historie på kartet. Gjennom samarbeid og felles merkevare har småskala matprodusenter fått større plass i markedet.

Ingulf Galåen er på listen som lokalmatgründer, drivkraft og styreleder i Rørosmat SA.

«Vi opplever at vår tilstedeværelse på denne lista er positivt for de som driver med matproduksjon i Røros-traktene. Det at vi – gjennom godt samarbeid og en sterk merkevare – er blant de 100 mest mektige i landbruks-Norge, må vi virkelig ta som en seier», sier daglig leder i Rørosmat Kristin Bendixvold.

«Rørosmat skal bidra til økt verdiskaping for matprodusenter i Røros-traktene og stimulere til lokal matproduksjon. For å klare det så må vi være aktuelle. Plassering på ei slik liste, synes jeg bekrefter at vi er det.

Et godt stykke arbeid er gjort, nå løfter vi blikket videre og fortsette å jobbe langsiktig for å sikre og utvikle posisjonen vår for både 5, 10 og 15 år frem i tid», fortsetter Bendixvold

 «Det er interessant å se at lokalmat nå regnes som en maktfaktor i Norsk landbruk, og at både Tingvollost som produsent av verdens beste ost, Rørosmat som den ledende lokalmataktøren i Norge og jeg personlig er med på lista. Vi vil fortsette å bruke den makta og innflytelsen vi har til å gjøre lokalmat enda mere synlig og viktig både for landbruket og forbrukerne», avslutter Ingulf Galåen.

Ingulf Galåen. Foto: Tove Østby

 

 

 

 

 

 

 

Lars N. Brandsfjell i nyoppnevnt eldreråd

Sametingsrådet har 19. desember oppnevnt et nytt eldreråd for perioden 2018-2021. – Det er et godt sammensatt råd med kjønnskvotering, geografisk spredning, bysamer og to faste medlemmer som ble gjenvalgt, sier sametingsråd Juhána Biera Biret Márjá/Berit Marie P.E. Eira, står det i en pressemelding fra Sametinget. Lars N. Brandsfjell fra Brekkebygd er en av medlemmene i det nye eldrerådet. 

Eira har store forventninger til rådet.

– Jeg vet at det forrige rådet var veldig engasjert og det tror jeg dette nye rådet også blir.

Sametingets eldreråd er et rådgivende organ for Sametingsrådet og skal bistå Sametinget i utformingen av Sametingets eldrepolitikk. Eldrerådet kan også ta opp saker på eget initiativ ovenfor Sametingsrådet.

– Det er svært viktig for det samiske samfunnet at Sametinget har eldreråd, da våre eldre er en stor ressurs for oss med tanke på kunnskapsoverføringer, historiske fakta og spesielt med tanke på et godt helsetilbud til eldre samer, sier Eira.

Alle lister som har kommet med forslag har fått enten fast medlem eller varamedlem. Varamedlemmene er etter rekkefølge. Det vil si at det ikke er personlig vara. Dette for at man lettere kan få varamedlem til møte ved forfall fra faste medlemmer.

Medlemmer:

Leder: Julie Eira, Kautokeino, Vest-Finnmark

Ester Fjellheim, Tromsdalen, Troms

Ingolf Kvandahl, Ballangen, Nordland

Lars N. Brandsfjell, Brekkebygd, Trøndelag

Berit Ellen Varsi Nikkinen, Karasjok, Øst-Finnmark

Varamedlemmer:

Ingrid Jåma, Oslo, Sør Norge

Laila Somby Sandvik, Karasjok, Øst-Finnmark

Inge Andersen, Lødingen, Nordland

Jarl Even Roska, Nesseby, Øst-Finnmark

Hans Eriksen, Tana, Øst-Finnmark

 

 

Kulturminner lønner seg

En ny undersøkelse viser at kulturhistoriske miljøer skaper omsetning og arbeidsplasser, og gir økte verdier for de som bor i og ved dem, skriver Riksantikvaren i en pressemelding. 

Undersøkelsen «Verdien av kulturarv» er gjennomført av Menon Economics på oppdrag fra Riksantikvaren. Her har man undersøkt betalingsviljen for å bo i en verneverdig bolig i eller ved et kulturmiljø, og nettoinntekter lokalt fra turisme relatert til kulturhistoriske miljøer.

Rapporten til Menon Economics tar for seg fire caser: Oslo, Gamlebyen i Fredrikstad, Røros og Henningsvær.

Økt boligverdi
Tallene viser at det er om lag 2,4 prosent høyere betalingsvillighet for verneverdige boliger enn for tilsvarende boliger som ikke er verneverdige i Oslo. I hovedstaden vil man også betale mer for å bo i et område med høy tetthet av kulturminner. Bor man i et slikt område, øker boligens verdi med mellom fire og fem prosent. I Fredrikstad er det høy betalingsvillighet for å bo i et kulturmiljø eller i nærheten av et kulturmiljø. Mange ønsker å bo i nærheten av Gamlebyen i Fredrikstad. Ifølge undersøkelsen øker dette verdien av disse boligene med mellom 14 og 18 prosent, sammenlignet med boliger andre steder i Fredrikstad.

Reiseliv og opplevelser
Turisme til kulturminner gir også positive verdiskapings- og næringseffekter. Basert på besøksstatistikk, regnskapsinformasjon, forbruksinformasjon og reisemotivasjon viser rapporten at kulturmiljøturistenes forbruk står for omtrent 40 prosent av verdiskapingen i reiselivet på Røros, og rundt 4 prosent av verdiskapingen fra hele næringslivet i kommunen. I Henningsvær, Norges best bevarte fiskevær, er store deler av næringslivet tett integrert med reiselivet. Her viser rapporten at kulturmiljøturistene står for nesten halvparten av verdiskapingen i reiselivsnæringen. Reiselivsnæringen er den største næringen på tettstedet. Kulturmiljøturistene bidrar med rundt 15 prosent av total verdiskaping i regnskapspliktige foretak i Henningsvær. Dette utgjør også rundt 20 prosent av stedets sysselsetting.

 

Les mer og last ned rapporten her

 

Kronikk ang. sannhetskommisjon for den samiske og kvenske befolkning i Norge

Kronikken fra sametingsråd Henrik Olsen:

Sametinget deltok 15. desember i møte med Stortingets presidentskap om arbeidet med sannhetskommisjon for den samiske og kvenske befolkning. Møtet ble utgangspunkt for et arbeid som vi har store forventninger til. Både samene og kvenene har måttet tåle storsamfunnets overgrep i form av fornorskning av identitet og kultur. Dette har skapt sår, både for enkeltmennesker og samfunnet, som vi i dag ikke har oversikt over. Vi vet at kolonialisering og undertrykking har gjort noe med oss. Vi vet at fornektelse, nedvurdering, tap av språk og kultur og skam river ned selvfølelse og godt selvbilde. Vi mener at det er på høy tid at dette tas tak i. Ikke for å stakkarsliggjøre oss selv, men for å kunne gå inn i fremtiden som et stolt folk med et avklart forhold til fortiden. Historien om fornorskningspolitikken er også historien om mennesker som klarte seg til tross for myndighetenes effektive grep for å usynliggjøre oss. Men det har kostet, og mange bærer fortsatt generasjoners og egen bør tungt på ryggen, og kjenner at dette vil de gjerne legge fra seg.

Sametinget er opptatt av at sannhetskommisjonen skal være en kommisjon som skal angå den samiske befolkning selv. Det skal være mulighet til å påvirke arbeidet gjennom bidrag til mandat for kommisjonen, og senere gjennom å få fortelle om egne erfaringer. Vi vil derfor tidlig i 2018 gi det samiske samfunn selv mulighet til å fortelle hva man mener sannhetskommisjonen skal ta for seg av tema. Det vil være til nytte for oss når vi skal konsultere med Stortinget om hva sannhetskommisjonen skal arbeide med.

Vi tror at det samiske samfunn vil ha godt av en sannhetskommisjon. Men det tror vi også at det norske samfunnet vil. For samtidig som samene har vært utsatt for nedvurdering og skam, har også nordmenn vært utsatt for en historie og en ideologi som har fortalt at samer er annenrangs mennesker som ikke hadde samme verdi som de selv. Det kan være godt for en nordmann også å få løftet den historiske børen av seg.

Forsoningskommisjonen på Grønland har nettopp avlevert sine anbefalinger. Her pekes på behovet for en samlet historiefremstilling på egne premisser og behov for dokumentasjon om hva kolonialisering betydde for befolkningen på Grønland. Kommisjonen forteller også om behovet for forsoning med fortiden og reparasjon av traumer for befolkningen. Hvert folk må ha sin egen sannhets- og forsoningsprosess, og vi samer skal arbeide for å utforme den prosessen som er best for oss.

Samtidig er forsoning en prosess som krever tid. Vi må være villige til å lytte til hverandre og ha aksept for andres opplevelser. Toleranse og vilje til å stå i smertefulle fortellinger er sentrale faktorer. Men samtidig må fremtidstroen på et sterkt samisk folk være tilstede.

Jeg tror vi skal klare dette med hjelp fra hverandre.

 

 

Fornøyd med at flere barn får et samisk barnehagetilbud

Sametingsrådet har bevilget 15,1 mill. kroner i barnehagetilskudd til 62 barnehager og 20 utviklingsprosjekter og barnehagemateriell. Sametinget har i år fått langt flere søknader enn tidligere år, og det er en stor økning av barn med samisk barnehagetilbud, skriver Sametinget i en pressemelding. 

I år er det 848 barn i Norge med samisk barnehagetilbud. I fjor var tallet 758.

– Jeg syns det er fantastisk at Sametingets satsing på barnehagetilbud har vist seg å gi resultater. Flere og flere barn får et samisk barnehagetilbud, og det er veldig bra. Fremtidens språkbrukere finnes i disse barnehagene, og fra Sametingets side ønsker vi en tydelig satsing på barns hverdag i barnehagene, sier Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Prioriterte styrking av språkarbeid i barnehager

I år er det bevilget tilskudd til 19 utviklingsprosjekter hvor det er fokus på å styrke barnehagens hverdagsspråk gjennom den lokale tradisjonelle samiske kulturen.

Det er blant annet gitt tilskudd til egne samiske språkarbeidere, giellačeahppi/gielebarkije, til barnehager både i nord- og sørsamisk område.

– Prosjekter som giellačeahppi/gielebarkije er noe sittende sametingsråd har valgt å prioritere fordi vi ønsker å styrke tilstedeværelsen av samisk språk i barnehager utover daglig bemanning. Det gir barnehagene rammen til å drive et språkarbeid og er med det en verdifull ressurs for barnehager særlig for barnehager utenfor kjerneområder, sier Mikkelsen.

I årets tildelinger prioriterte også Sametingsrådet etablering av et nytt barnehagetilbud. Trondheim kommune får kr 300 000 til etablering av en ny samisk barnehage i Trondheim kommune.

Sametingsrådet har også bevilget tilskudd til pedagogisk materiell. I år var det bare én søker til denne ordningen. Davvi Girji AS har fått kr 1 568 800 til utvikling av en materiellpakke med pedagogisk materiell som stimulerer til bruk av sanser og fysisk aktivitet.

Bevilgninger til barnehager over hele landet

Sametingsrådet bevilget også kr 7 120 000 i tilskudd til samiske barnehager og samiske avdelinger i norske barnehager. Tilskuddet er i år fordelt til 31 barnehager, både private og kommunale samiske barnehager og avdelinger.

I tillegg er det tildelt kr 2 535 000 i tilskudd til samisk språkopplæring for barn i norske barnehager. Her ble tilskuddet fordelt til 31 barnehager over hele landet.

– Tilskuddsordningene ved Sametinget er med på å gjøre en forskjell. Barnehager over hele Norge vil nå kunne styrke sitt tilbud og gi barn et bedre samiskspråklig hverdag på grunn av tilskuddsordningen. For oss er det viktig å ha barn i fokus og jobbe for at de skal ha det beste tilbudet og årets tildelinger er viktige for å nå dette målet, avslutter Mikkelsen.

Oversikten over bevilgninger til barnehager i 2017 viser at Røros kommune, Ysterhagan Barnehage har fått kr 248800,- i tilskudd til prosjektet Goathie og kr 130 000,- til kompetansebygging Sørsamisk. I tillegg har Røros kommune fått kr 130 000 i tilskudd til samisk barnehage og samisk avdeling i norsk barnehage, og kr 65.000,- i tilskudd til samisk språkopplæring i barnehage.

 

 

Video av brutal nedsparking

Video tatt opp med mobilkamera viser at nedslagningen på Nilsenhjørnet natt til søndag 10. desember, var svært brutal. Rørosnytt har fått videoen tilsendt, og klarert med politiet at visning ikke vil skade etterforskningen, og at offeret heller ikke innvendinger mot at videoen vises. Vi advarer mot svært sterke inntrykk i videoen.

Eksperter vi har vært i kontakt med beskriver volden som utøves som livstruende handlinger. Offeret ble liggende bevisstløs en periode etter den brutale nedsparkingen, men det går bra med vedkommende nå.

Politiet har ikke pågrepet noen enda, men har gode spor i saken. Hverken offeret eller gjerningsmenn er fra Røros.

Politiet har fortsatt ikke kommet i kontakt med alle vitnene som var på stedet da dette hendte. Alle som var der bes kontakte politiet på 02800.