For svakt jernbanebudsjett

Leserinnlegg av Kjell Erik Onsrud

Regjeringen vil redusere bevilgningene til jernbaneinvesteringer i 2018 med over 200 millioner kroner. Fornyelsen av jernbanenettet skal bare sikres på et minimumsnivå på 2,1 milliarder for å opprettholde leverandørmarkedet.

Lyspunktet er planleggingen. Den foreslås økt med vel 400 millioner kroner. Når det gjelder veg vil regjeringa øke bevilgningen til Nye veier AS med 2,2 mrd. til i alt 5,3 mrd. Prosjektporteføljen består av riksveger parallelt med jernbanen. Veiene skal bygges ut til motorvegstandard. Byggetida anslås til 12 år mot tidligere 20 år.

Vedlikeholdsetterslep skal hentes inn med 1,3 mrd. Regjeringen vil kompensere bompenger i distriktene for over 500 millioner kroner. E18 i Oslos vestkorridor får bevilgning til forberedende arbeider enda samfunnsøkonomien i prosjektet er kraftig negativ. I alt framstår vegbudsjettet som mer offensivt enn jernbanebudsjettet.

Reduksjonen i jernbaneinvesteringer skyldes at planlegging av nye etapper ligger på etterskudd. Det er bra at regjeringen tar et ansvar for dette i forslaget til 2018-budsjett. Vi forutsetter at regjeringen herunder følger opp det som står i NTP på side 44 om tilrettelegging for høyhastighet og at alle strekningsvise utredninger skal gjøres nå for å unngå feilinvesteringer og store ekstra kostnader ved seinere utbygging.

Vi etterlyser også prioritering av en Nord-Norgebaneutredning, se NTP s. 128. Forslaget til fornyelse er for svakt. Jernbaneverket har anslått et likevektsnivå på uendret etterslep på 3,4 mrd. i årlig snitt. Med andre ord betyr det at etterslepet i 2018 kan øke med inntil 1,3 mrd. Det er uholdbart. Det er store behov for å fornye kjørestrømanleggene fra 50- og 60-tallet og ballasten under skinnegangen med kabelkanaler og drenering.

For Jernbane stiller spørsmål ved prosjektpakka Ringeriksbanen/E16. Prosjektet fortrenger og forsinker utbygginga av de tre opprinnelige intercitystrekningene. Ringeriksbanen har kraftig negativ samfunnsnytte som nesten med 3-gangern nuller ut samfunnsnytten med de tre øvrige ICstrekningene. Det foreligger ingen godkjent Konseptvalgutredning for Ringeriksbanen. Ringeriksbanen får lav utnyttelse og blir neppe noen gang klimanøytral. Den gir ikke noe løft for godstrafikken.

For Jernbane har siden 2007 hevdet at det bør utredes et felles dobbeltspor via Nittedal for både Bergensbanen og Gjøvikbanen med tunnel Grua-Jevnaker. Om bane og veg frigjøres fra hverandre kan Stortinget velge en rimeligere og mindre inngripende løsning for E16 langs dagens trasé gjennom vakre og tradisjonsrike Hole. Dobbeltspor koster omtrent det samme som 4-felts motorveg.

Bygginga skaper omtrent like store klimagassutslipp i anleggsfasen. Gjennom driftsfasen kan jernbanen bli klimanøytral med dagens teknologi mens det ikke er tilfellet for motorvegen. Andre fortrinn jernbanen har er lavere forbruk av areal, mer konsentrert utbygging av bolig og næring, er motor for utvikling av det lokale kollektivtilbudet og fører til økt fysisk aktivitet da kollektivreiser ofte kombineres med sykkel og gange. Klimaendringer dreper og ødelegger.

Vi ser flere eksempler på dette fra eget og andre land. Skal vi nå klimaforpliktelsene innen samferdselssektoren bør ikke produktutvikling hos bil- og flyprodusentene være eneste virkemiddel. Politiske vedtak om utbygging av infrastruktur legger tunge føringer for den enkeltes transportmiddelvalg. I dag har vi et nesten fullført motorvegnett i intercitytriangelet på Østlandet. Jernbanen ligger langt etter. Bygges det motorveg legges også lista høyere for hva som er en konkurransedyktig jernbane. For Jernbane mener Jernbanen må utvikles til et naturlig førstevalg i landets tunge transportkorridorer og ikke bare en avlastning når det er kø på veien. Den må prioriteres allerede fra planstadiet. Vi er særlig bekymra for utviklingen i transportkorridor 3 hvor det sør for Grenland planlegges full 4-felts motorveg men ingen ny bane som betjener befolkningskonsentrasjonen langs kysten. Ny bane og veg bør planlegges samtidig for å få en bærekraftig miks og unngå feil- og overinvesteringer.

For Jernbane foreslår at av den samlede potten til store vegprosjekter og jernbane bør 2/3 gå til jernbane og 1/3 til store veger. Vi etterlyser også en plan for fullfinansiering av i første omgang utbyggingen av de tre klassiske IC-strekningene. Forutsetningen må være rimeligere og raskere utbygging enn men årlige bevilgninger. 

Leder i For jernbane, Kjell Erik Onsrud

Endringer i rovdyreratatninger

Det kan se ut som Regjeringa tror norske rovdyr vil endre sine matvaner neste år, og gå mer over fra husdyr til tamrein. Regjeringa foreslår å redusere erstatningsutbetalingene til husdyr tatt av rovdyr. Samtidig foreslås en økning potten for rovdyrskader på tamrein.

Bevilgningene til erstatning for beitedyr tatt av rovvilt et en overslagsbevilgning. Utbetalingene vil bli justert ut fra innrapporterte skader.

Ordningen skal sikre full erstatning for dokumenterte og sannsynliggjorte rovviltskader på husdyr og tamrein slik dette er nedfelt i Naturmangfoldloven.

Kraftig kutt for Kulturminnefondet

Regjeringen er ikke nådig med Kulturminnefondet, og foreslår en reduksjon i budjettet på 11,1 % i forhold til året før. Rammen i Regjeringens forslag til budsjett, er på 92,278 millioner kroner. I budsjettet for 2017 var rammen på 103,898 millioner kroner.

Det skjer etter at NIR-rapporten konkluderte med at arbeidet Kulturminnefondet med base på RØros gjør, er svært vellykket. Direktør for Kulturminnefondet, Simen Bjørgen, overleverte nylig denne rapporten til statsminister Erna Solberg da hun besøkte Røros.

Eerna Solberg under besøket på Røros i februar.
Foto: Tore Østby

Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har også nylig trukket fram Kulturminnefondet som et godt eksempel på vellykket utplassering av statlig aktivitet.

Også i budsjettet for 2017 foreslo Regjeringen et tilsvarende kutt, men da ble dette snudd til en økning i budsjettforhandlingene med støttepartiene Venstre og Kristelig folkeparti. Denne gangen blir budsjettprosessen litt annerledes, siden de to partiene ikke så tydelig har forpliktet seg til å være støttepartier for Regjeringen. Det er sannsynlig at Regjeringen vil søke støtte fra varierende hold, og det kan øke risikoen for at budsjettkutt blir vedtatt.

Kulturminnefondet skal bidra til å styrke arbeidet med å bevare verneverdige kulturminne og kulturmiljø og til at eit mangfold av kulturminne og kulturmiljø kan brukes som grunnlag for fremtidig opplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping.

Den siste brukerundersøkelsen viser at 83 prosent av alle søkerne er tilfredse med kontakten med kulturminnefondet, og mener den faglege oppfølginga av prosjektene som kulturminnefondet tilbyr er svært viktig. Fire av fem prosjekt som har fått tilsagn om midler ville ikke blitt realisert uten støtte fra fondet.

 

 

87 094

103 898

92 378

-11,1

 

Regjeringsros til Sølendet

Enghumleblomst i Sølendet. Foto: Trine Boquist

Myrslåtten i Sølendet naturreservat trekkes fram som et godt eksempel på god naturforvaltning i Klima og miljødepartementets del av statsbudsjettet 2018

– Skjøtsel er aldri eingongstiltak, og tiltaka må alltid følgjast opp. I Sølendet naturreservat på Røros er myrslått gjennomført i over 40 år, og tiltaksmidlar blir her nytta årleg til skjøtselsarbeidet som følgjer planen for området, heter det i kommentardelen.

Rydding og slått i areal som er i ferd med å gro igjen på grunn av endra arealbruk og utrydding av fremmede arter som sitkagran, rynkerose og mink er satsingsområde for klima og miljødepartementet i året som kommer.

Det blir stadig større press på arealene i Norge, og mange arter og naturtyper står i fare for å forsvinne.
Alle land er derfor forpliktet til (iht Rio-konvensjonen) å kjenne og ivareta sitt biologiske mangfold innenfor landets grenser, og kommunene er derfor pålagt å kartlegge sine naturtyper for å framskaffe et sikrere grunnlag for en bærekraftig arealforvaltning.
Særlig er det lagt vekt på å få oversikt over naturtyper som enten inneholder trua og sårbare arter (rødlistearter), som har stor artsrikdom eller som er i tilbakegang.

17 millioner til bygninger på Røros

I 2018 overføres Røros kobberverks gamle bygninger på Røros til Statsbygg. Regjeringen setter penger bak overføringa , og øker i 2018 Statsbyggs ramme med 17,2 millioner kroner.

Statsbygg har ry på seg for å ta godt vare på bygningsmassen. I 200ygg 6 millioner kroner på å male opp Stiftsgården i Trondheim.

I 1993 kjøpte Statsbygg Bergskrivergården. Gården ble da istandsatt og ominnredet til bruk for politiet. I dag huser bygningen kontorlokaler for Sør-Trøndelag politidistrikt, lensmannen i Røros.