Falkbergets lyrikk samlet

I fem år har Eiliv Grue samlet dikt skrevet av Johan Falkberget. I kveld presenterte han boka med alle diktene som dikterhøvdingen har hatt på trykk, under ei minnesamling i biblioteket. I dag er det nemlig 50 år siden Johan Falkberget døde.

Under minnesamlingen ble flere av Falbergets dikt fremført av Kirsti Sæter og Vegar Dahl. Sistnevnte hadde også tonesatt et av diktene.

Eiliv Grue har lagt ned et stort arbeid for å samle diktene. Han mener å ha fått med alle, kanskje med unntak av dikt publisert i et norskspråklig magasin, som kom ut i Minnesota i USA.

Flinke elever ut av påskeegget

Det var fullt i Falkbergetsalen i kveld da Røros Kulturskole åpnet påskeegget, og hadde vårslepp i Storstuggu. Flinke kulturskoleelever viste frem hva de hadde jobbet med på kulturskolen dette skoleåret.

Publikum fikk oppleve flotte sceneinnslag med musikk, sang og dans, og i peisestua var det en fin utstilling av produkter som kunstelevene hadde laget . Kveldens konferansierer var Eskil, Ela, Mina og Ronja fra Agendateateret/kulturskolen.

Her er en smakebit fra årets vårslepp i Storstuggu – trommeslagere sammen med ballettelever.

 

 

Bedre strømsikkerhet kan falle i fisk

Forholdende for fisketrekk ser ut til å bli avgjørende for Røros E-verks kostnader med å bygge ut sikrere strømforsyning til Røros. Det går fram av NINAS rapport, som Rørosnytt nå har fått innsyn i. Realisering av planene om Tolga kraftverk, vil påvirke fiskens levekår. Det er et krav at fisken skal kunne vandre oppstrøms og nedstrøms også etter en utbygging.

Sikrere strømlinjer til Røros har vært et uttalt ønske fra E-verkssjef Anders Rønning. Sikre strømleveranser har stor betydning for beredskapen i krisesituasjoner, og også for leveringssikkerheten til fabrikkene på Røros. Strømledning med større kapasitet sørfra er den mest nærliggende løsningen på dette.

Dersom kraftutbygging i Glåmma i Tolga kommune blir en realitet, ligger utbygging at høykapasitet høyspent linje sørfra til Tolga inne i investeringspakken. Blir det en realitet, blir utbygging av tilsvarende linje fra Tolga til Røros, Røros E-verks oppgave. Uten utbygging i Tolga brenner Røros E-verk inne med en mye større regning.

NINA konkluderer med at det er mulig å redusere de negative konsekvensene av Tolga kraftverk hvis man prioriterer ivaretakelse av opp- og nedstrøms fiskevandringer ved planleggingen, design og drift av kraftverket, og tiltaksorienterte etterundersøkelser.

– Vi mener at dagens generelle kunnskapsgrunnlag om valg av type fiskepassasjer i innlandselver, design av nedstrøms vandringsløsninger og utforming av tunnelutløp tilsier at man kan lykkes med å lage effektive fiskepassasjer ved eventuell etablering av Tolga kraftverk. Det er imidlertid svært viktig at man tar høyde for at det sannsynligvis vil være behov for tilpasninger og justeringer i anlegg og drift etter at kraftverket er satt i drift. Det understrekes at selv om man løser utfordringene knyttet til fiskevandringer er de samlede konsekvensene av de ulike utbyggingsalternativene vurdert fra liten negativ til middels negativ konsekvens. Design av varegrind foran turbininntak med tilstrekkelig liten lysåpning og nedvandringsløsninger for både ung og voksen fisk vurderes som det mest kritiske punktet for å sikre fiskevandringer ved etablering av Tolga kraftverk, heter det i rapporten.

Røros får støtte fra Riksantikvaren

Røros kommune er en av 57 kommuner i Norge som får midler fra Riksantikvaren til å lage kulturminneplan. Her er pressemeldingen fra Riksantikvaren:

Flertallet av norske kommuner lager kulturminneplaner
I år får 57 kommuner midler fra Riksantikvaren til å lage kulturminneplan. Dermed er tre fjerdedeler av landets kommuner i gang med, eller har vedtatt, kulturminneplan.

 – Vi er veldig glade for at så mange kommuner tar aktivt grep for vern og bruk av kulturminner. Vårt mål er 90 prosent av alle landets kommuner skal ha en kulturminneplan innen 2020. Det målet tror jeg at vi skal nå, sier riksantikvar Jørn Holme.

Kulturminner i kommunene (KIK)

Gjennom prosjektet «Kulturminner i kommunen» (KIK) får kommunene støtte til å utarbeide en kulturminneplan, som til slutt blir politisk vedtatt. Det er kommunene selv som skaffer seg oversikt over kulturminner og kulturmiljøer, avgjør hvilke som er verneverdige og utarbeider en plan for forvaltningen av disse. Mange kommuner samarbeider med historielag og andre frivillige organisasjoner om innholdet i kulturminneplanen.

Over 300 kommuner

Riksantikvaren arbeider for å styrke kompetansen på lokal kulturarv, blant annet ved å gi støtte til arbeidet med kulturminneplaner. Med årets tildeling har mer enn 300 kommuner mottatt støtte fra Riksantikvaren siden 2011. I flere fylker, som for eksempel Hordaland, Hedmark, Sogn og Fjordane, Aust-Agder og Nord-Trøndelag, er nå så å si alle kommunene ferdige eller i gang med arbeidet med en kulturminneplan.

Årets midler

Kommuner som ønsker å utarbeide kulturminneplaner søker via fylkeskommunene. De som får positivt svar på søknaden sin, mottar 100.000 kroner som et engangsbeløp fra Riksantikvaren.

I 2017 får disse 57 kommunene midler:

Østfold Spydeberg
Akershus Oppegård
Hedmark Folldal, Stor-Elvdal, Kongsvinger, Sør-Odal, Åsnes, Stange
Oppland Sel
Buskerud Hol, Nore og Uvdal, Drammen, Rollag, Flesberg
Telemark Nissedal
Aust-Agder Lillesand, Birkenes, Froland, Vegårdshei
Vest-Agder Søgne, Lyngdal
Rogaland Bokn, Sauda, Suldal, Eigersund
Hordaland Lindås, Masfjorden, Stord, Voss
Møre og Romsdal Ørskog, Haram, Sykkylven, Kristiansund, Rindal, Tingvoll
Sør-Trøndelag Tydal, Røros, Orkdal, Skaun
Nord-Trøndelag Stjørdal, Frosta, Namsos, Leksvik
Nordland Fauske, Flakstad, Hamarøy, Hemnes, Sortland, Værøy
Troms Bardu, Kvæfjord, Kvænangen, Lyngen, Skånland, Tranøy
Finnmark Nesseby, Porsanger

 

 

 

 

Stiller ut dyrelivet på Vauldalen

Søndag 9.april skal det være utstillingsåpning på Vauldalen Fjellhotell. Det er Orsolya og Erlend Haarberg som har utstillingen «Dyreliv fra Vauldalen og omegn». Utstillingen blir åpnet av Jon Østeng Hov.

Orsolya og Erlend Haarberg har de siste årene publisert flere artikler for det amerikanske magasinet National Geographic, med fokus på landskap i Norden. Bildene de stiller ut i Vauldalen Fjellhotell er et resultat fra et mer personlig prosjekt. Med hytta i Vauldalen som utgangspunkt har de gjennom mange år fotografert dyrelivet i Rørosregionen. Med bruk av ulike teknikker og mye tålmodighet har de hatt mange intime møter med områdets to- og firbeinte. Arter som man normalt bare ser i korte glimt når man ferdes ute på tur. Spesielt harebildene har krevd mange måneders søvnløse netter, med et resultat som har gitt stor internasjonal oppmerksomhet.

Orsolya Haarberg er utdannet landskapsarkitekt fra Ungarn, Orsolya gjorde sin lidenskap for fotografering til levevei da hun flyttet til Norge i 2005. Hun har vunnet mange priser i internasjonale fotokonkurranser, inkludert den gjeveste av dem alle, Natural History Museum Wildlife Photographer of the Year, hvor hun også har sittet i juryen i 2009 og 2016. To ganger har hun også blitt kåret til årets naturfotograf i Ungarn.

En fjellhare (Lepus timidus) Bildet er tatt på Vauldalen. Foto: Erlend Haarberg

Erlend Haarberg er naturfotograf  fra Trondheim, altetende innenfor sjangeren natur med forkjærlighet for dyre og fuglefotografering. Har blitt årets naturfotograf i Norge 6 ganger på 90 tallet, samt en rekke internasjonale priser. Medlem av norske naturfotografer/NN. Var med på
å laget en film om bever for NRK. Har hatt flere motiver på norske frimerker.

«The Haarbergs»

Siden 2005 har de jobbet sammen som frilans naturfotografer, med spesialfelt innen landskap og dyr fra Norden. De jobber ute i felt på oppdrag eller personlige prosjekter mer enn seks måneder i året. Haarberg-paret har publisert tre bøker: Lapland – the Alaska of Europe, Iceland – land of contrasts og Iceland in all its splendour. Deres neste bok om den svenske Laponia verdensarv blir publisert på 4 språk til høsten. Deres arbeid har vært publisert over det meste av Europa, inkludert
GEO og BBC Wildlife Magazine. Deres første artikkel i det amerikanske National Geographic Magazine med tittelen Iceland’s resilient beauty (Mai 2012) viser et glimt av et ti måneders prosjekt de hadde på Island. November 2013 ble deres pågående prosjekt om Norskekysten publisert i NGM med tittelen Follow the water—journey to the heart of Norway. Deres tredje NGM artikkel fra Europas største villmarksområde, Laponia verdensarvområde, ble publisert oktober 2015.

De siste årene har de fokusert på prosjekter langt unna allfarvei, brukt uker og måneder i telt, selv under de kaldeste vinterdagene i de Skandinaviske fjellområdene.

En rødrev som sitter utenfor vinduet til hytta på Vauldalen. Foto: Orsolya Haarberg