Uavgjort om erstatning

Foto: Inge Even Danielsen / Fylkesmannen i Sør-Trøndelag).

Høyesterett har kommet med dom i saken om beiteskader på innmark utenfor reinbeitedistriktet i Narjordet og Tufsingdalen, men ikke satt punktum. Nå skal saken behandles på nytt i lavere rettsinstanser. Saken har pågått siden 2012, og taksameteret fortsetter å rulle både for Reineiere og grunneiere når det gjelder saksomkostninger.

Saken følges av mange både inne jordbruk og reindrift, og siden saken var oppe i høyesterett, ville konklusjonen får stor prinsippiell betydning. Nå lever uvissheten videre for begge parter. 

Det var i november 2012 saken startet. Reien kom tidlig fra sommerbeitene lenger nord til vinterbeiteområdet ved Femunden. Det var vanskelige værforhold i fjellet og dårlig beite der. Reinen trakk ned i landskapet og ut på dyrket mark i Tufsingdalen og Narjordet.

De første observasjonene av rein på innmark ble gjort 2. november 2012, og det var rein i området frem til omkring årsskiftet 2012/2013. Grunneierne krevde erstatning for skade på innmarka, hovedsakelig forårsaket av nedtramping.

28. april 2014 kom Nord-Østerdal jordskifterett i sitt skjønn til at elleve av tjue gårdbrukere skulle få erstatning etter reindriftsloven § 67. Det samlede kravet fra grunneierne var i overkant av en million kroner, og den samlede erstatningen ble satt til 290 000 kroner.

Femund sijte anket skjønnet til Eidsivating jordskifteoverrett. Overskjønn kom 3. desember 2015. Nå ble ti grunneiere tilkjent en erstatning på om lag 280 000 kroner. Så anket Femund sijte inn for høyesterett.

Dom i høyesterett, som nå er offentliggjort innebærer ingen klar avgjørelse i saken, men kan vanskelig tolkes som annet enn krass kritikk av lavere rettsinstanser. I dommen heter det:

1 Frostating lagmannsretts dom og Eidsivating jordskifteoverretts overskjønn oppheves så langt gjelder spørsmålet om medvirkningsansvar og lemping etter skadeserstatningsloven § 5-1 og § 5-2. For øvrig forkastes anken

2 Spørsmålet om sakskostnader for Nord-Østerdal jordskifterett og Eidsivating jordskifteoverrett utstår til endelig avgjørelse i saken.

Sakskostnader for Frostating lagmannsrett og Høyesterett tilkjennes ikke.

Det siste betyr at partene selv må bære alle sin saksomkostninger.

Høyeserett konkluderer med at Jordskifteoverretten og Lagmannsretten har anvendt loven feil.

Det heter at: Det er klart at jordskifteoverrettens rettsanvendelse i saken er uriktig. Og: Lagmannsretten har etter dette anvendt skadeserstatningsloven § 5-1 uriktig. Med det ufullstendige grunnlaget som forelå gjennom jordskifteoverrettens avgjørelse, kunne heller ikke lagmannsretten foreta en riktig rettsanvendelse. Det innebærer at lagmannsretten skulle ha opphevet jordskifteoverrettens avgjørelse, jf. tvisteloven § 29-21 andre ledd bokstav. og til slutt: Den uriktige rettsanvendelsen i både jordskifteoverretten og lagmannsretten for så vidt gjelder skadelidtes medvirkning etter skadeserstatningsloven § 5-1 og spørsmålet om lemping etter § 5-2, innebærer at begge avgjørelsene delvis må oppheves.

 

Beskjeden til Jordskigteretten, og kanskje til Lagmannsretten om ny anke fremmes, er dermed: Prøv igjen!