Setter Stortinget til side og innfører ulvereservat

Leserinnlegg av Erik Lahnstein

Det er oppsiktsvekkende at regjeringen setter klare politiske vedtak om ulveforvaltingen i Stortinget til side og heller velger en ekstremt snever tolkning av Bernkonvensjonen.

Stortinget vedtok i vår nye bestandsmål for ulv. Hensikten var å redusere belastningen, og ta å ut et større antall dyr. Statsminister Erna Solberg har vært klar på at forholdene nå lå til rette for økt uttak av ulv.

Tirsdag konkluderte lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet med at det ikke er lovhjemmel for å felle fire ulveflokker i Hedmark, og klima- og miljøminister Vidar Helgesen sier nei til lisensjakt på ulvene.

Bakgrunnen for beslutningen om å stoppe lisensjakten er vurderingen fra lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartement om at det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentert skadepotensial på husdyr og tamrein. Vurderingen kommer som følge av et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Med tanke på den spesialiserte juridiske kompetanse departementet selv har på feltet er det underlig at man ser et behov for å konsultere lovavdelingen. Det er imidlertid graverende at Klima- og miljødepartementet i sin henvendelse eksplisitt ber om at vurderingen begrenses til å se på skade på husdyr og tamrein, og dermed innskrenker skjønnsrommet for lovavdelingens vurdering vesentlig.

Bernkonvensjonen åpner også for at andre forhold, som for eksempel å avverge skade på avling, skog, fiske, vann, andre former for eiendom eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning kan vektlegges.

Lovavdelingens vurdering er for øvrig på flere punkter ikke i samsvar med de juridiske vurderingene Klima- og miljødepartementet tidligere har gjort. I forarbeidene til naturmangfoldloven konkluderes det blant annet med «at dagens rovdyrpolitikk og bestandsmål ikke er i strid med bevaringsmålet for arter i naturmangfoldloven eller internasjonale forpliktelser som Bernkonvensjonen». Fortolkningen av hvordan håndhevelse av bestandsmålene skal skje som statsminister og klima- og miljøminister har lagt til grunn fremstår som urimelig.

Da naturmangfoldloven ble vedtatt var bestandsmålet at det kunne etableres og opprettholdes tre ungekull per år. I juni 2016 bestemte Stortinget at bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4-6 ungekull per år.

Etter mange år med en målrettet politikk for å avvikle utmarksbeitet i ulvesonen, er det opplagt at skadepotensialet for husdyr inne i sonen ikke er stort. Vidar Helgesen legger med sin tolking av naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen til rette for at ulvebestanden i ulvesonen kan vokse ubegrenset, uten hensyn til Stortingets bestandsmål.

Helgesen har med sin beslutning gjort områder hvor ulven er etablert og husdyrholdet sterkt begrenset til permanente reservater.

Ved at Helgesen tilsidesetter Stortinget er forutsetningene for rovviltpolitikken endret totalt og den må så raskt som mulig opp til en ny helhetlig politisk behandling.

 

Erik Lahnstein, administrerende direktør i Norges Skogeierforbund