Norsk Rikskringkasting, og hvorfor det ikke heter Norsk Kringkasting

Ivar Østby. Foto: Privat

Leserinnlegg fra ungdomspolitiker, Ivar Østby:

Det er antageligvis én stor fellesnevner for at Sosialdemokratiet ved navn Norge kan fungere på en verdig måte. Selvsagt er det tusenvis av aspekter, mange av dem «usynlige» i hverdagen, men den absolutt mest synlige, er det faktum at vi, i Norge, kan ha tillit til våre medier. Enda mer spesielt er det at vi kan ha, ikke bare en, men tre statlige TV-Kanaler som på jevnlig basis er ansvarlig for innhold som man kan argumentere strekker seg langt utover mediebildet som dominerer hverdagen. Selvsagt tar NRK i bruk private aktører, som «Match» illustrerer i bruken av produksjonsselskapet «Ape&Bjørn», skjønt, hovedrollen er fortsatt den av en tro kunnskapskilde. Fra der igjen, som selve hovedblodåren til Norske medier, har NRK også en rolle som, selv om det ikke tar opp mye mer enn femten minutter, er vital for at det brede landet Norge skal kunne funke på tvers av distriktene. Hvor Norge har en stor mengde private aviser som dekker lokalområder spesifikt, er det slik at de ofte sitter i monopolposisjoner. Røros er antageligvis et av unntakene, da Røros ikke bare har Nearadio, Arbeidets rett, Rørosnytt, og Fjell-Ljom, men også en (til tider) aktiv skoleavis[i]. Enda mer unikt er at flere av disse avisene, både i nett og papir-format, sikter seg inn på at leserne skal få et reelt bilde av virkeligheten, som er basert på å være leser-vennlig, mer enn kommersielt lønnsomt. Det vil ikke si at mediene som går på Røros ikke er lønnsomme; med mengden arbeid de legger ned for å være der på det voldsomme kulturlivet vårt, vil de alltid være velkomne! Likevel er det faktisk slik at relativt få distrikter har ekvivalenten av det varierte mediebildet man finner her. Man skal ikke lengre enn til eventuelt, eksempelvis, Gudbrandsdalen før man finner at en singulær nettavis har et nært monopol, og bruker det monopolet til å tyne mest mulig penger ut av tjenestene deres ved å flittig bruke «plussaker». Forskjellen på nettavisene her, og Gd.no, er at det er alternativer som gir deg muligheten til å få et fullt bilde, kostnadsfritt.[ii]

Nettopp her kommer NRK inn.

Norsk Rikskringkasting som det ble døpt, eksisterer nettopp fordi det var mulig, gjennom felles satsing, også fra deler av Norge som ikke nødvendigvis «trengte» et NRK, å skape et medietilbud som dekket disse behovene. Uten NRK vil det være deler av landet som rett og slett er for små til å motivere mediadekke. Eksemplene jeg intuitivt har lyst til å dra inn her er så ufattelig mange, fordi de eksisterer i form av småbygder og «mellom-bygd-bygder», hvor det av og til ikke finnes navn for dem. Sakene som oppstår her, uten et sterkt NRK, kunne enkelt sluppet gjennom de kommersialiserte nyhetsaktørene, som Verdens Gang (VG), Dagbladet, Aftenposten og andre. En mulig konsekvens av det er jo at de som bor i disse distriktene blir sultet på informasjon om deres egne nærområder, og ikke opplever at de er «verdige» mennesker på grunn av hvor de bor. Spesielt i Nord-Norge, som ligger lengre unna flere av de større byene, føler jeg det er vitalt at et sterkt Distrikts-NRK eksisterer for at de skal kunne gjøre avgjørelser som er informerte, og derav, ansvarlige. Dette kan man best se, tenker jeg, i NRK-plakaten II: «§ 12 NRK skal ha som formål å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet». Uten denne kammen som kan plukke opp saker av interesse og alvor, hvor sakene ikke nødvendigvis vekker størst interesse, men likevel kan fremstå som vekkere, kunne man like så godt droppet «Riks» fra Norsk Rikskringkasting. kjølvannet av Høyre, Venstre og FrP sitt nylige samarbeid, kan man se starten på det jeg tenker er direkte trusler mot kravet om god kvalitet fra NRK. Der, hvor vi betaler en andel for å få et tilbud som er mangfoldig, langt forbi det man kan kreve av en statlig kanal, finner jeg nå at presset for et sterkt NRK forsvinner med lisensen. Høyre, Venstre, og FrP foreslo, rett etter at den Blågrønne regjeringen under Erna Solberg ble stiftet, å fjerne lisensen som er hovedbrikken i presset mot et sterkt NRK; selve transaksjonen. Byttet som er en sum med penger mot en gratis nettavis, tilgjengelig for alle, og løftet om tre gode radiokanaler, samt tre effektive TV-kanaler, som dekker Norge på beste vis, er selve stempelmerket på NRK. Skulle dette løftet om kvalitet for kapital forsvinne, samtidig som den Blågrønne regjeringen prøver å kutte i mengden sendetid gitt distriktene, tror jeg vi vil se et historisk forfall i tillit til både media, politikken, det offentlige, og hverandre.

[i] Skoleavisen som valgfaget «Media og Kommunikasjon», før tilgjengelig fra åttende til tiende trinn ved Røros Grunnskole, har hatt flere navn opp gjennom årene. Da jeg deltok der mener jeg vi gikk under navnet «Fokus». Poenget blir uansett å illuminere på temaet mediekultur innenfor Rørosregionen.

[ii] Det skal nevnes at enkelte aviser på Røros har «plussaker», men det er relativt enkelt å få en gratis, verdig dekning.

Ivar Østby