Mobiliserer for damelag

Arkivbilde med glade Røros-damer i fjor. Foto: Odd Roar Grytbakk

Vil styret i fotballgruppa egentlig ha et damelag på Røros?

Norges fotballforbund har en visjon om at fotballen i vårt utstrakte land med fjell og fjorder skal bidra til fotballglede, muligheter og utfordringer for alle. Styret i fotballgruppa har valgt å ikke ha et tilbud for damespillerne på Sta’a for den kommende sesongen. Hva ligger egentlig bak et så drastisk valg? «Hvorfor sier styret i fotballgruppa at damelaget er et satsningslag, hvis de ikke har interesse av å holde det oppe?» spør den engasjerte damespilleren Inger Lise Nyrud. I en pressemelding fra det sittende styret, publisert den 13. januar 2017, skriver de følgende:

«Vi har per i dag kun 6 seniorspillere som ønsker full deltagelse på årets senior damer. I tillegg ønsker noen å bidra i perioder. Klubben har med dette som utgangspunkt ikke funnet det sportslig tilrådelig å melde på et damelag i 4. divisjon.»

Hvor disse tallene kommer fra, er det ikke mange som skjønner noe av. Kommunikasjon er et stikkord som styret i fotballgruppa påstår at de setter høyt, men det er tydelig at det er flere biter av dette kommunikasjonspuslespillet som mangler. Ved en kjapp oppsummering har vi 10 sikre damespillere som vil bidra for fullt gjennom hele sesongen. I tillegg er det seks spillere som kan bidra gjennom halve sesongen, når det ikke krasjer med jobb og skole, eller når de kommer tilbake fra skadeavbrekk. Ut i fra våre beregninger, betyr dette at vi ikke har et dårligere spillergrunnlag nå, enn i den forrige sesongen. At begrunnelsen for nedleggelse av laget er mangel på spillere, er en påstand man må lenger ut på landet med!

I pressemeldingen kommer det også frem følgende:

«Det er vurdert oppflytting av spillere fra klassen J17. Klubben mener at dette ikke er optimalt, da J17 vil måtte bli stammen og treningsgruppen på et seniorlag. Med tanke på fotballfaglig utvikling og sosial tilhørighet, er det i samråd med trenere på de ulike årskullene i ungdomsfotballen, Røros idrettslag og NFF-Trøndelag, vurdert dithen at spillernes utvikling best blir ivaretatt på eget alders- og ferdighetsnivå.»

For å utvikle seg i fotball er det ingen tvil om at man trenger mestring på et passende ferdighetsnivå. Nå er vi kommet i en alder der forskjellene mellom oss ikke lenger er like stor. Hele sesongen 2016 trente vi sammen med spillerne fra J17, og det var aldri noe problem med tanke på utviklingen hos de yngre spillerne, snarere tvert imot. Det er ikke til å legge skjul på at flere av de yngre har hevet seg grunnet tøffere motstand på trening. Som engasjerte foreldre og trenere, som fulgte jentespillerne gjennom hele fjorårssesongen, kan Odd Ivar Kirkhus og Jan Erik Sundt bekrefte denne påstanden. Nå er de i tillegg ett år eldre, og derfor vil de ha enda bedra forutsetningen for å mestre nivået på dameplan den kommende sesongen. Ved å trene sammen gjennom en lang sesong, samt reise på treningsleir og sosiale arrangement har vi allerede blitt ei sosial gruppe, og derfor kan heller ikke mangel på sosial tilhørighet ligge til grunn for en nedleggelse av damelaget.

Dagens treningsgruppe består av spillere i en alder fra 13 år og opp til senior. Det virker meget spesielt at trettenåringer trener sammen med damespillere ut i fra styrets tidligere uttalelser. Så, hvordan fotballgruppa begrunner dette er vi meget nysgjerrige på!

På nettsidene til Norges fotballforbund står det følgende: «I noen klubber må spillerne bidra oppover for at det skal bli nok spillere til å stille lag på trinnet over. I andre klubber er det rett og slett naturlig at alle spillerne får lov til å være med på den aktiviteten som er på banen, samme hvor unge eller gamle de er.»

Dette er akkurat en slik situasjon vi har på Røros. I pressemeldingen kommer det til uttrykk at de ser opp til Norges fotballforbund, men dette er tydeligvis verdier som ikke blir tatt til betraktning. For å bidra til jentespillernes utvikling er hospitering en viktig del av dette – men hvor er samarbeidet, planleggingen og kommunikasjonen vi så mange ganger har etterlyst?

Mangel på kommunikasjon kan vi også finne med behandlingen av spillerne på 17-årslaget. Jentene har ikke blitt spurt om hvilket tilbud de ønsker, og slik det kommer frem gjennom telefonsamtale med Johanne Ryen og Ida Sundt, kan vi fortelle at et tilbud om å få spille fast sammen med damelaget er et ønske hos flere av spillerne. Dette er også noe voksne ressurspersoner kan bekrefte. I tillegg forteller jentene at kommunikasjonen med styret igjen viser seg å mangle. «Vi har ikke hørt noe fra styret angående neste sesong, vi vet rett og slett ikke mye om det», sier de fortvilte jentene.

Slik som situasjonen har utviklet seg i regionen, er også dette noe klubbene rundt oss velger å gjøre. Både Os, Ålen og Brekken har en stamme med damespillere, og fylt opp de resterende plassene med yngre spillere for å klare å stille lag i seniorklassen. Hvorfor kan vi ikke gjøre det samme i Bergstaden Røros også?

Fotballstyret avslutter pressemeldingen med følgende setninger: «Klubben har videre startet arbeidet med å utarbeide sportslig aktivitet for å sikre dagens seniorspillere et godt fotballtilbud gjennom sesongen 2017. Blant annet er det innledet samarbeid med to naboklubber, som gir mulighet til utlån eller midlertidig overgang.»

Samarbeid er et uttrykk som brukes dersom to eller flere parter jobber sammen mot et felles produkt eller mål. Hva styret legger i ordet samarbeid er definitivt noe annet enn folk flest. Det å melde overgang til andre klubber kan ikke kalles for samarbeid. Det er heller ikke et stående argument for at årets seniorspillere har et sportslig tilbud denne sesongen gjennom Røros IL. Slik situasjonen er nå er det flere damer som desperat prøver å finne seg en klubb å spille med, fordi hjemplassen ikke kan gi et sportslig tilbud. Hvordan vil egentlig damefotballen på Røros se ut i fremtiden?

Styret avslutter pressemeldingen sin med følgende setning: «I år er det ikke damespillere nok til å stille lag, men vi jobber sammen for å satse mot et damelag i 2018.»

Hva disse planene innebærer er ikke godt å si, for en kommunikasjon om dette emnet har heller ikke funnet sted. Hvordan kan fotballgruppa satse mot et damelag i det kommende året dersom alle spillerne har byttet klubb?

Det er tydelig at vi ikke står alene om en slik vanskelig sak, men at flere i lokalmiljøet støtter oss. Bård Egil Sakrisvoll har vært trofast speaker på Øra under samtlige av våre kamper, og han har dette å si om saken: «Året er 2017 og likestillingen har kommet langt. Så langt at et damelag og et herrelag i uansett idrett, har like stor rett til eksistens. Sett fra en speakers ståsted, burde vi jobbe for å få et likt arrangement rundt damekampene som herrekampene – dette gir også penger i kassa for fotballgruppa. Det å legge ned et lag er et stort skritt i feil retning. Med spillergrunnlaget som finnes er det ikke grunn til å eliminere noen fra idrettslaget. Det er NÅ de vil spille i Rørostrøya, og det er NÅ de bør få gjøre det!»

Foreldre vil også det beste for sine barn og deres utvikling. Olav Sæter har selv ei jente som spiller på jenter 17. «Når det er spillere som vil spille fotball på Røros, så er det merkelig at fotballgruppa ikke gjør alt for å få til dette. Jeg kunne gjerne tenkt meg å vite hva som er gjort for å få inn nye spillere utenfra! Dette er mitt synspunkt på saken», sier tidligere trener Olav Sæter.

Etter sesongen 2016 skrev damelaget en grundig evaluering, som også inneholdt våre ønsker for sesongen som skulle komme. Et viktig punkt i skrivet omhandlet trener. Som helhetlig lag ønsket vi Per Magne Kirkbakk som ressurspersonen vår som skulle utvikle oss og gjøre oss god. God som enkeltspillere. God som lag. Vi har vært i kontakt med Kirkbakk, og han forteller at han ikke har fått noe spørsmål om dette temaet. Dette viser at styret i fotballgruppa ikke tar spillernes ønsker på alvor, og en ivrig og engasjert gjeng damer føler seg nedprioritert og tilsidesatt av personer som kaster ut lovnader om satsing og kvalitet både på og utenfor banen.

Med alt som står beskrevet over stiller vi kritiske spørsmål til hva styret vårt i fotballgruppa egentlig holder på med. Når det ikke finnes noe damelag, hva skal spillere som er modne for større utfordringer strekke seg etter? Hvilke holdninger og verdier bringer fotballgruppa frem i lyset? Hvordan skal styret på magisk vis trylle frem spillere til å representerer Røros i neste år, dersom alle har sluttet, mistet motivasjonen eller byttet klubb? Vil det egentlig være noe damefotball i Bergstaden vår i fremtiden? Men, mest av alt undrer vi oss: vil styret i fotballgruppa egentlig ha et damelag på Røros?

Hilsen fotballinteresserte på Røros

DEL