Elsker å hjelpe mennesker

Zita Osteriené. Foto: Tove Østby

2. januar i år tok Zita Osteriené over som innehaver av renholdsbedriften Kløvergruppen AS. Ny daglig leder hos Kløvergruppen er hennes sønn Gediminas Malinovskij. Kløvergruppen ble etablert av Andrius Dobiliauskas i januar 2015, og ble solgt da Andrius og familien flyttet sørover.

Kløvergruppen har som mål å bli en renholdsbedrift for hele regionen, som tilbyr rengjøringstjenester til både bedrifter og private kunder. I følge Zita Osteriené er de fleksible og tar oppdrag både på dag, kveld og helg. I dag er det 8 ansatte i bedriften, det er et internasjonalt mannskap fra Litauen, Kroatia, Russland og Estland.

– Kløvergruppen AS vil skape nye arbeidsplasser på Røros, i Ålen, på Os og på Tynset. Vi ønsker å skape arbeidsplasser også til innvandrere og tilflyttere som har vanskeligheter med å finne seg jobb, sier Zita Osteriené til Rørosnytt.

Kløvergruppen vil ansette hovedsakelig arbeidstakere fra innvandrermiljøet for å bidra til at flere innvandrere kommer seg ut i arbeidslivet for å bli bedre kjent og integrert med lokalsamfunnet. I følge Zita er det mange innvandrere som kommer hit på grunn av jobbmuligheter, men stort sett er det bare den ene parten i et forhold som har jobb.

– Bedriften sammen med Skolert AS vil hjelpe ansatte å lære norsk, integrere seg i samfunnet og komme ut i arbeidslivet. Alle ansatte i Kløvergruppen kjente jeg fra før, som flinke og arbeidsomme mennesker. En stor del av kundene hos Kløvergruppen kjente jeg også. Jeg har hørt mange rosende omtaler og gode vurderinger av renholdsbedriften. Men aller viktigst er det at jeg selv var rundt på mange arbeidssteder som renholder, at jeg selv gikk gjennom storrengjøringsmaskineriet på Røros Rengjøringsbyrå AS. På den måten har jeg ervervet og tilegnet meg de nødvendige kunnskaper og har fått de nødvendige rutiner og virksomhets erfaring også. For noen måneder siden gjorde jeg meg klar til å overta ledelsen av Kløvergruppen, og var svært interessert i hvordan det gikk med firmaet. På grunn av at det har vært stabil situasjon og alt har vært i orden i aksjeselskapet, har jeg begynt å tenke fremtidsstrategi i hodet mitt. Så det var helt klart for meg at det ikke skulle bli noen store forandringer i bedriften, etter at jeg tok over. Kløvergruppen har noen spennende planer fremover, men det er for tidlig å avdekke den hemmeligheten, sier Zita Osteriené.

Zita er født og oppvokst i Litauen, hun har tre voksne barn. Hun har bodd i Norge i fem år. Da hun kom til Røros begynte hun å jobbe hos Røros Rengjøringsbyrå. Hun er utdannet journalist ved universitet i Vilnius, og sosialarbeider ved Vytautas Magnus University. I en periode jobbet Zita som journalist i en kristen avis i Litauen, og hun har jobbet innen privat omsorgstjeneste, på et privat sykehjem i Kaunas. I tillegg har hun jobbet som frivillig i en ikke-statlig organisasjon  som heter «Caritas Litauen», og i åtte år jobbet Zita som fast verge i sin egen gård. Langvarig verge av barn fra asosiale familier.

Zita ønsker å leve meget lenge. Hun har begynt å tenke på hva hun skulle gjøre på sine eldre dager.

– Jeg har lyst til å ha stabilitet og føle meg trygg. Ha en fin alderdom. Det tror jeg at jeg kan få i Norge. I Litauen har de mellomrike folk og fattige folk, det et stort og dypt hull, det er dårlige økonomiske symptomer i Litauen. I Norge er det lønning etter progresjonsskala. Jeg kan ikke se noe om progresjonsskala i Litauen. Den lovgivende makt tenker bare på seg selv, ikke på gamle folk. De har ikke pensjonsordning, og priser på mat, klær, biler og hus er veldig høye, sier Zita.

Hun er patriot, den varme patriotiske følelsen for Litauen lever med henne fra hun var barn, men i følge Zita tenker den utøvende makt ikke riktig. Hun snakker spesielt om ungdom som er smarte folk med høyskole og universitetutdanning, som lyst til å bygge Litauen, men ikke alle ungdom har så lang tålmodighet til å jobbe for minimumlønn i lang tid. De tenker på familien og fremtiden sin. De har lyst til å gjøre fremskritt, sier hun.

Her i Norge gleder Zita seg over at hun kan gå fremover som person. Hun kan klatre opp som person.

– Når man har vært renholder i Norge i 5 år kan man kjøpe seg leilighet, hus og bil. Man kan delta med barna i hobbysirkel, gå i teater og lytte til konserter, spise god mat og gå på tur. Det er stor forskjell, sier Zita.

Hun er glad i hjemlandet sitt, og er ofte tilbake i Litauen. Det er alt for henne, det er der hun har røttene, familien og slekt. Hun er skuffet over at hjemlandet ikke har god nok eldreomsorg, som blant annet rammer hennes mor. I følge Zita tenker de ikke på Litauen som republikk.

– Det er ganske mange partier i Litauen, de skriver ganske dumme og sinnsyke lovgivende dokumenter, men jeg tror ikke det passer til folket, det er veldig trist. Veldig store forskjeller. Litauere er veldig dyktige. Vi kan gjøre alt innen jobb, f.eks. fjøs, renholdere, byggninger, fiskefabrikker. Etterpå vi må lære norsk språk og tenke fremover. Respektere voksne som begynner fra null, det er ikke så enkelt. Jeg takker nordmenn som har hjulpet meg mye. Takknemlig for å ha jobb, kan gjøre så mye på Røros, sier hun.

Ved å jobbe i Norge tjener Zita penger slik at hun kan hjelpe litt sin mor som bor i Litauen, og datteren som studerer i Litauen. Hun hjelper også barnebarn og sin andre datter som bor i Hellas. I tillegg til å drive renholdsbedrift jobber Zita som støttekontakt. Det er en jobb som hun gleder seg stort over, og hun søker mer arbeid som sosialarbeider. Hun elsker å jobbe med folk, barn, eldre og ungdom. Hennes høyeste ønske er å hjelpe mennesker.

– I min verdiskala er enkeltmennesket meget verdig. Jeg håper, og mitt mål er å jobbe og hjelpe mennesker som har behov for hjelp. Høyeste ønsker er å jobbe hver dag med dette, sier Zita.

Hun jobber også med sang, dikt og samtaler for Litauiske barn på Røros, og jobber med det Litauiske samfunnet i Trondheim og organsierer det med møter.