+ Blant landets beste barnehager

Stenbråttet barnehage oppnådde karakteren 4,9 i Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelsen i 2019. Barnehagen i Gjøsvika er dermed på en eksklusiv liste over de 275 beste barnehagene i Norge. 71 barnehager fikk toppkarakteren 5,0.

Det er frivillig for barnehagene å gjennomføre foreldreundersøkelsen. Undersøkelsesperiode er 1.november til 20. desember. 3067 av 5152 ordinære barnehager har deltatt. Av disse er 1640 private og 1427 kommunale. 124 945 foreldre har svart på spørsmålene i undersøkelsen.

Av de andre barnehagene på Røros var bare Galåen Naturbarnehage (4,3) med.

 

+ Falunveien: Tester snøsti som fortau

Røros kommune og Statsbygg/Rørosmuseet tester et prøveprosjekt med snøsti langs deler av Falunveien for å øke sikkerheten for fotgjengere.

Som vi skrev i går sa Riksantikvaren nei til gang- og sykkelvei langs Falunveien. Nå skal Røros kommune i samarbeid med Statsbygg/Rørosmuseet teste en snøsti som midlertidig tiltak for å bedre trafikksikkerheten.

– Som et forenklet prøveprosjekt fra i dag, tirsdag, tilrettelegges en løsning langs Falunveien med å tråkka en snøtrase fra overgangen ved Rema 1000,  til Eggagården og opp til snødeponiplassen før Sjøbakken. Håpet er at dette kan være et midlertidig tiltak som blir benyttet av fotgjengere, sier Jon Anders Kokkvoll som fikk ideen med snøstien. Kokkvoll sitter som leder i trafikksikkerhetsutvalget for Røros kommune.

– Ideen for utprøvingen ved å anlegge gangsti på denne måten, er å bidra til en økt trafikksikkerhet. Mange erfarer at det er utrygt å gå langs Falunveien og krysse gangfeltet over til Ysterhagaen sier Kokkvoll. 

Tor Sæther som daglig går turer langs Falunveien på vinteren med hunden Kira og som var den første som gikk på den nye stien i dag, sier at det er en farlig strekning for fotgjengere.

– Jeg har opplevd å bli truffet av biler mange ganger som fotgjenger langs Falunveien. Flere bilspeil har blitt ødelagt fordi de har kommet borti meg, sier han.

Tor Sæther som med hunden Kira var den første som testet snøstien. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Selv om Riksantikvaren har kommet med innsigelse mot gang- og sykkelvei langs Falunveien så håper Dag Øyen leder for teknisk avdeling i Røros kommune at det skal bli en løsning på problemet.

– Vi kommer til å søke om å få gang- og sykkelvei langs Falunveien selv om Riksantikvaren har kommet med innsigelse i saken, sier han.

+ 77 lam drept av jerv

Jerven forsynte seg grovt i saueflokkene til to bønder ved Aursunden i sommer. Hele 77 lam og 4 søyer er rapportert drept av jerv i løpet av sommeren. Dette går fram av krav om erstatning av beitedyr drept av fredet vilt, som de to saueeierne har sendt til Fylkesmannen.

15 søyer og ett lam er rapportert drept av bjørn. Bjørnen har en forkjærlighet for jur, og går derfor ofte etter søyer. 6 lam er rapportert drept av kongeørn. De to saueeierne slapp til sammen 737 sauer ut på utmarksbeite.

+ Nei til gang- og sykkelvei langs Falunveien

Riksantikvaren mener at gang- og sykkelvei langs Falunveien vil være et for stort inngrep i Verdensarven, og kommer derfor med innsigelse mot reguleringsplanen for Røros sentrum.

– Norge har forpliktet seg til å forvalte verdensarvstedene i landet etter bestepraksis. Gang- og sykkelvei med trafikkdeler på 1,5 meter fører til fysisk inngrep i, og skjemming av verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Tiltaket er etter Riksantikvarens vurdering et uakseptabelt arealinngrep, og representerer ikke beste praksis i forvaltningen av verdensarvverdiene, sier Riksantikvaren i innsigelsen til Røros kommune og Trøndelag fylkeskommune.

Kommunestyret i Røros vedtok i høst reguleringsplan for Røros sentrum. I det vedtaket ble det bestemt at langs Falunveien fra krysset ved Ysterhagaveien til Sjøbakken skal det reguleres for gang- og sykkelvei med 1,5 meter trafikkdeler.

Dette er et for stort inngrep i følge Riksantikvaren, som foreslår en løsning med fortau og nedsatt fartsgrense til 50 kilometer i timen langs hele strekningen hvor fortauet skal gå. Denne fartsgrensen er det som Statens Vegvesen mener er forsvarlig på en vei hvor det er fortau.

Dette er den 3. høringsrunden for reguleringsplanen for Røros sentrum og den andre gangen en løsning for gående og syklende langs Falunveien blir endret fra gang- og sykkelvei til fortau.

+ Etterspør effekten av belysning

Byantikvar Magnus Borgos etterspør en illustrasjon på hvordan belysningen av det nye bo- helse- og – velferdssenteret på Øverhagaen vil oppleves fra Slegghaugan.

I en henvendelse til Øyvind Skaar hos Kvadrat Arkitekter etterspør Borgos en illustrasjon som viser hvordan belysningen vil oppleves fra Slegghaugan.

– Har nå fått kikket på materialet du har oversendt. Som jeg skrev i uttalelsen min i 2018 er vi mest opptatt av hvordan det nye anlegget vil oppleves fra Slegghaugene på kveldstid med utvendig belysning. Det innsendte materialet gir ingen svar på dette. Kan dere få sendt over illustrasjon som viser dette, sier Borgos i e-posten.

I rammetillatelse til Øverhagaen bo-, helse- og velferdssenter stilles det som vilkår at Trøndelag fylkeskommune og byantikvaren på Røros skal uttale seg om planlagt lyssetting av utomhusområdet. I materialet fra Kvadrat arkitekter til Røros kommune fantes det ikke noe som illustrerte hvordan dette vil oppleves fra Slegghaugan.

Lysforurensing og det visuelle uttrykket er noe Borgos og Røros kommune er opptatt av for å bevare statusen som verdensarv. Senest i behandlingen av bensinpumper på Rema ble bekymringen for det visuelle uttrykket brukt som argumentasjon på å si nei til UNO-X.

+ Straffes for kansellerte fly

Samferdselsdepartementet har redusert tilskuddet til Widerøe på grunn av kansellerte fly. I konsesjonsvilkårene ligger det at departementet kan trekke i overføringene, når mer enn 1,5% av planlagte flyginger i et driftsår blir kanseller. Kanselleringer på grunn av vær gir ikke trekk.

Flyruten Røros – Oslo er blant rutene som har hatt for mange kanselleringer, og Widerøe har fått redusert tilskuddet for 2019 med i overkant av 7 millioner kroner. Deler av dette skyldes kanselleringer på flyruta Røros – Oslo.

Røros kommune har sendt et brev til Samferdselsdepartementet, der det uttrykkes bekymring for de mange kanselleringene. I svaret til kommunen skriver avdelingsdirektør Monica Elisabeth Auberg at det er forståelse for Røros kommunes bekymring i departementet.

– Departementet vil fortsette å følge opp dette gjennom kontraktsdialogen. Widerøe er for øvrig satt opp som kopimottaker av dette brevet for å orientere om at Røros kommune har tatt opp problemstillingen om kansellerienger med Samferdselsdepartementet, skriver Monica Elisabeth Auberg i sitt svar til Røros kommune.

Vil villreinen vel

Pressemelding fra Norges Jeger- og Fiskerforbund

Villreinen sliter i fjellheimen vår. Økende menneskelig aktivitet begrenser leveområdene og truer villreinen på sikt. Nå arbeides det med å etablere en kvalitetsnorm for villreinen, og det applauderes av de viktigste friluftsliv-, naturvern- og grunneierorganisasjonene i en felles uttalelse.

Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag, Statskog, Norges Fjellstyresamband, Norges Naturvernforbund, Sabima, Natur og Ungdom, Norsk Friluftsliv, WWF Verdens naturfond og Norges Jeger- og Fiskerforbund har gått sammen om en felles uttalelse med støtte til arbeidet med å etablere en kvalitetsnorm for villreinen. Det er strengt tatt ikke så ofte vi ser en så bred allianse som enes om en sak, men her er det samstemmighet rundt målet: å sikre en forvaltning av villreinen og dens leveområder i et langsiktig perspektiv. Den gode sak forener. 

Kvalitetsnorm for villreinen
Organisasjonene ytrer støtte til det forslaget som Miljødirektoratet har sendt på høring, og uttaler blant annet at: «Det er viktig at kvalitetsnormen kan gi et godt bilde av status for den samlede belastingen på våre villreinområder. Det vil gi et godt utgangspunkt for å identifisere faktorer som medvirker til en negativ utvikling for villreinen for så å konkretisere aktuelle tiltak for å kunne forbedre miljøtilstanden for de enkelte områdene.» 

Organisasjonene forventer at kvalitetsnormen blir operasjonalisert snarest mulig. Det bør være et mål at den første klassifiseringen er gjort i 2021.

Ønsker en skjerping
Det er viktig at kvalitetsnormen kan gi et godt bilde av status for den samlede belastingen på våre villreinområder. Det vil gi et godt utgangspunkt for å identifisere faktorer som medvirker til en negativ utvikling for villreinen for så å konkretisere aktuelle tiltak for å kunne forbedre miljøtilstanden for de enkelte områdene.

Organisasjonene slutter seg til at det må være et kortsiktig mål at villreinområdene skal ha minst «middels kvalitet». De mener likevel at «god kvalitet» må være et langsiktig mål, i alle fall minimum for de nasjonale villreinområdene.

I tillegg mener organisasjonene det må være et krav at det skal utarbeides planer for hvordan kvaliteten skal bli nådd dersom fastsatt kvalitetsnorm ikke er nådd eller det er fare for at den ikke blir nådd.

Organisasjonene bak uttalelsen avslutter med et ønske om å bidra direkte inn i det videre arbeidet med kvalitetsnorm for villrein i Norge.

+ Støtte til Visit Røros

Visit Røros har søkt Røros kommune om støtte til åpningsseremonien for Rørosmartnan 2020, i anledning 10 og 40 årsjubileum for verdensarven Røros Bergstad og Circumferensen. Saken blir behandlet i Formannskapet førstkommende torsdag. I innstillingen heter det at på grunnlag av mottatte opplysninger i søknad og saksutredning innvilges kr 30.000, – i støtte fra kommunalt næringsfond til Rørosmartnan etter dokumenterte kostnader. Det bemerkes at innstillingen er å forstå som et engangsvedtak med grunnlag i å videreutvikle konseptet rundt formidling av åpningsseremoni som beskrevet.

Visit Røros har siden 2016 vært forvalter og arrangør av Rørosmartnan. Selskapet er et datterselskap som er heleid av Destinasjon Røros. I perioden 1973 – 2013 har Destinasjon Røros vært teknisk arrangør av martnan direkte.

Det er søkt om kr 100.000, – i støtte fra kommunens næringsfond.

Saksvurdering:

Rørosmartnan er en viktig del av kulturarven og har en lang tradisjon for handelsvirksomhet gjennom tidene på Røros. Det å formidle tradisjonene med Rørosmartnan samtidig som man videreutvikler konseptet og ser på nye måter å formidle handels- og kulturtradisjonen på er viktig for videre utvikling. Det er også viktig både å skape mer og opprettholde attraktiviteten for kommende generasjoner, og at Rørosmartnan fortsetter å befeste sin posisjon med arrangementet nasjonalt.

Arrangøren vil også med å vise dette «live» klare å formidle stemningen og opplevelsen på en helt annen måte enn man gjør ellers. Dette fordrer selvsagt at det er lagt til rette for enkel streaming-tilgang og at man har markedsført dette slik at det er lett tilgjengelig for de man ønsker å nå.

Merkevareanalysen utført i 2019 viser at det er behov for å tilrettelegge og gjøre seg mer synlig og attraktiv for aldersgruppen 20-35 år. Med å tenke nytt og framtidsrettet så øker man mulighetene for å tiltrekke seg nettopp denne aldersgruppen. Med å utnytte mulighetene til å vise et «live» stemningsbilde så vil man kunne anta at dette vil øke attraktiviteten og igjen tiltrekke seg andre grupper enn de man har i dag. Dette vil igjen kunne styrke merkevaren Røros og gi positive synergier.

Søknaden er innenfor i § 1-2 i vedtektene for kommunalt næringsfond «strategiske tiltak for å oppfylle strategisk næringsplan» og markedstiltak som profilerer flere bedrifter».
I næringsplan er dette inn under punkt 5.1 som gjelder synlighet, utvikling av destinasjon og lett tilgjengelig informasjon om opplevelser mm.

Punktet om synlighet går også igjen på alle delmål under innsatsområder i næringsplanen. Synlighet er en viktig del av helheten for Røros som samfunn. Dette kan tiltrekke både oppmerksomhet rundt Røros som reiselivsdestinasjon og gi andre synergier og muligheter for utvikling.

Martnassjef Lillian Sandnes. Foto: Tove Østby

+ På flukt over hav og i ørken

Innerst inne i motorrommet på Red Sea Enterpice lå en 14 år gammel gutt og skalv. Nega Hailemichael hadde kommet seg ombord i båten i Port of Sudan. Han var alene, og visste ingenting om hvordan det gikk med mor og far og søsken. Det var en fryktelig larm i rommet, og lufta var kvalmende. Han var livredd for å bli oppdaget, og larmen gjorde det umulig å høre om noen kom. Nega hadde hørt historier om blindpassasjerer som ble kastet overbord, og det som verre var. Trøsten var at båten var på vei til Danmark, og friheten alle snakket om. Det var nesten umulig å sove.

Så skjedde det som måtte skje. En av mannskapet gikk seg på den sovende gutten. Det var et skrekkelig øyeblikk.

– Jeg vet ikke hvem som ble mest redd. Vi hylte begge to. Etterpå lo vi. Jeg var egentlig litt lettet. Det var ikke mer dadler og juice igjen, og jeg var sulten, sier Nega til Rørosnytt.

Nega ble tatt med til kapteinen, som viste seg å være en hyggelig mann. Nega ble godt mottatt av mannskapet på Red Sea Enterprise. Om bord var det arbeidere fra mange nasjoner. Nega fikk mat, og et sted å sove. Om gleden var stor for mannskapets vennlighet, var skuffelsen over det de hadde å fortelle enda større. Båten skulle ikke til Danmark eller noe annet europeisk land. Båten var på vei til det fjerne Østen.

Nega ble på Red Sea Enterprise i 5 måneder, før han ble satt av i den lille havnebyen Gazan i Saudi Arabia. Nega fikk det tøft som flyktning i Saudi Arabia. Han var stadig på vandring, sammen med nomader og alene. Det var alltid sand i luften, og Nega blødde ofte neseblod. Vandringen tok slutt i Jidda, der han ble arrestert. Jidda ligger over 900 kilometer nord for Gazan, der vandringen startet.

Nega sa da at han kom fra Sudan. Tiden på flukt hadde lært ham at det var viktigere å si det politiet ønsket å høre, enn å fortelle hele historien. Myndighetene i Saudi Arabia sendte ham til Sudan. Han kom tilbake til Port Sudan, der han mange måneder tidligere hadde lurt seg ombord på Red Sea Enterprice.

Året var 1995. Egyptiske soldater hadde da gått inn i og nå 15 år gamle Nega befant seg igjen i en krigssone. Første gang var han ministerens sønn, og fikk mye oppmerksomhet. Nå var han en anonym gutt i mengden av anonyme gutter på flukt. En dag hørt han et språk han kunne forstå. Det var mennesker som tilhører den etniske gruppen Hadedawa , som har tilhold i det østlige Sudan. Nega slo seg sammen med dem, og de flyktet inn i Egypt, Først til Aswan og så mot Kairo.

De kom ikke helt dit, for de ble arrestert ved Aleksandria. Deretter ble de tatt med til et
containerfengsel i nærheten av Cairo. Der var det forferdelige forhold. Kristne ble behandlet dårligst, og Nega tok et valg, som har forfulgt ham siden. Han kalte seg da Nazir, som er et muslimsk navn. Det hjalp på den måten at han ble satt fri, men han havnet i unåde hos sin egen familie da de fikk høre om dette. Forvirringen rundt identitet har også skapt store problemer i møte med norske myndigheter.

Det første Nega gjorde da han ble løslatt, var å gå til kirken i Aleksandria for å få hjelp. Kirken hadde bilde av Maria, men de snakket arabisk, og Nega ble skeptisk. Han hadde dårlige, skitne klær, og så ikke bra ut. Han ville ikke gå inn i kirken slik. I stedet fulgte han strømmen av muslimske flyktninger inn i Libya.

I den neste artikkelen tar vi for oss livet som Nazir.