Musikk i pleie og omsorg – med støtte fra demensforeningen

Gjøsvika sykehjem har siden 2019 gitt ansatte muligheten til å delta på kurs i musikkbasert miljøbehandling (MMB). Opplæringen gir kompetanse i bruk av musikk for å øke livskvalitet, mestring og egenverd for pasienter og brukere. Med støtte fra Røros og Holtålen demensforening er det kjøpt inn smarttelefoner, høyttalere og øretelefoner som brukes i miljøbehandlingen, skriver Røros kommune på sin hjemmeside.

Musikkbasert miljøbehandling i Røros kommune

Gonda Brouwer, virksomhetsleder for sykehjem, forteller at de ønsket å lære mer om musikkbasert miljøbehandling og se hvordan dette kan brukes i hverdagen på sykehjemmene.

– Musikk kan brukes både som behandling, medisin og øke den generelle livskvaliteten, sier Gonda.

En gruppe ansatte fra Gjøsvika sykehjem startet på kurs i Musikkbasert miljøbehandling i mars 2019. Nå har de fullført kurset, og integrerer det de har lært i arbeidet. En av de ansatte jobber i dag i hjemmetjenesten, og benytter musikkbasert miljøbehandling med enkelte brukere.

Fra venstre: Hege Kokkvoll, Marianne Magga og Wibeche Holden. Inger Ann Stensli og Eva Karin Rønning var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Mindre medisin med musikk

En av de som har deltatt i kurset, er Hege Kokkvoll. Hege er spesielt opptatt av at man med musikkbasert miljøbehandling kan redusere medisinbruk på pasienter. Hun forteller fra egen erfaring om en pasient som ofte er utrygg og urolig ved leggetid:

– Jeg har flere ganger prøvd musikk med denne pasienten, og opplever at det fungerer like bra, om ikke bedre enn medisin! Jeg tror heller ikke jeg bruker mer tid på å sitte sammen med pasienten og spille musikk for denne, enn jeg gjør hvis jeg må følge pasienten frem og tilbake til rommet.

Med en smarttelefon lager de ansatte personlige spillelister for pasientene. Musikken er valgt ut gjennom å kartlegge pasientens musikksmak og -minner.

– Jeg setter meg ved senga og setter på rolig musikk, noen ganger nattasanger for barn, andre ganger yogamusikk. Jeg gir pasienten tilbud om å holde hånda mi om den vil, og ser at pasienten finner roen og blir søvnig av musikken. Det er godt å gå hjem og vite at du har gjort noe godt og trygt for noen!

Folkehelse i hver tone

Hege forteller at mange av pasientene er glade i både dans og musikk:

– De lyser opp når vi får tatt en pols, vals eller swing. Noen ganger kommer det gledestårer og! Sangstunder rundt bordet gir ro og samhold på avdelingen, selv om ikke alle synger. Noen koser seg med å bare høre på. Bevegelse og musikk er folkehelse!

Musikk gir livskvalitet

Selv om mange funksjoner kan være tapt i demens, opplever de ansatte ofte at musikken både kan sette i gang språk og vekke til live minner som synes tapt. Personer med demens kan også fremdeles lære seg nye sanger. Dette har Marianne Magga sett eksempler på:

– Ja, en bruker på demensavdelingen lærte oss en “takk for maten-sang” som vi prøvde å synge etter middagsmåltidene. Etterhvert hang flere av pasientene seg på, og det ble en verdig avsluting på måltidet. På denne måten fikk vi også løftet frem brukeren som hadde lært oss sangen, og det ble gylne øyeblikk for oss alle.

Marianne er overbevist om at musikk bør være en viktig del av pleie- og omsorg:

– For de fleste mennesker er musikk en viktig dimensjon i livet. Bruk av musikk som verktøy gir glede, trygghet, og en opplevelse av verdighet i hverdagen, Det skaper også andre bånd mellom bruker og ansatt. Jeg tenker at musikk er lik livskvalitet.

Med demensforeningen på laget

Røros og Holtålen demensforening søkte i samarbeid med Røros frivilligsentral og kulturkontoret midler til musikk i arbeid med personer med demens. Pengene har blitt brukt på smarttelefoner for avspilling av musikk, samt øretelefoner og vanntette høyttalere. I tillegg er det kjøpt inn et lite sanganlegg og enkle rytmeistrumenter. Dette kan brukes både i gruppetilbud og individuell oppfølging.

– Utgangpunktet for søknaden vår var troen på at musikk og sang skaper glede hos personer med demens. En glad person med demens trenger mindre beroligende medikamenter og sovemedisiner, sier Målfrid Kvarteig, leder for demensforeningen.

– Vi tror også det er lettere å oppnå god kontakt gjennom sang og musikk, så vi håper at dette kan skape gode relasjoner mellom beboere og personell ved institusjonene. Musikk og sang har lenge vært brukt i demensomsorgen i en del andre land, med gode erfaringer. Vi håper derfor at dette kan bli et godt bidrag, avslutter Målfrid.

Utstyret har vært avgjørende for å gjennomføre musikkbasert miljøbehandling.

+ Lanserer sminkepaletter

Førstkommende fredag, 20. november lanserer Ida Gløtheim Rambraut og seks andre jenter to sminkepaletter med øyenskygge. Lanseringen skjer i samarbeid med den internasjonale kosmetikkbutikken Inglot.

Prosjektet startet med at ei Facebook-gruppe som Ida er med i hadde kontakt med forskjellige sminkemerker. Jentene fikk spørsmål om de ville være med på et samarbeid.

Det er laget to platter. «Beauty» med bruntoner og litt mer naturale nyanser. Farger som kan brukes til hverdag og fest. «Cult» er mer fargerikt, med intense farger. Palettene er laget slik at man kan mikse farger selv.

– Det har vært en drøm for oss lenge å lage noe konkret sminkeprodukt, som vi kan gi borte til følgerne, og som folk kan bruke, sier Ida Gløtheim Rambraut.

Får å få til en sminkepalett er det mye testing og utprøving. Jentene har designet palettene selv.

– Vi er sju personer som skulle bli enige. Det er veldig vanskelig å få alle til å bli fornøyd. Det har vært en lang affære å bli enige om dette, sier Ida.

Jobben med sminkepalettene startet i sommer. På grunn av koronapandemien har det blitt mye jobbing over nettet for Ida. De som bor i Oslo har møttes på møter der. Ideen om hva de ønsket å lage har jentene hatt ganske lenge. Dersom dette samarbeidet går bra, så ser jentene for seg et større samarbeid senere. Kanskje blir det en større kolleksjon.

Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat

+ En vil bli avdelingsleder ved Gjøsvika

En person har søkt på stillingen som avdelingsleder ved Gjøsvika sykehjem. Dette er en 100% fast stilling. Den som har søkt på stillingen er Lill Benedicte Moen (33) fra Os. Hun jobber i dag som sykepleier.

Gjøsvika Sykehjem har fire avdelinger. Hver avdeling har fellesstue, kjøkken og seks rom med eget bad. Gjøsvika sykehjem har en stor sansehage med utgang fra alle avdelinger.
Ved Gjøsvika sykehjem jobber flere helsefaglige yrkesgrupper for å gi helhetlig og best mulig pleie og omsorg. Gjøsvika sykehjem har fast tilsynslege.

+ Jul i Fjellheimen for 48. gang

Det er en tradisjon at Fjellheimen Forlag før jul gir ut «Jul i Fjellheimen». Årets utgave er på 104 sider med lokalt stoff. Dette er den 48. utgaven. Aage Aas i Fjellheimen Forlag synes det er interessant og spennende å jobb med Jul i Fjellheimen.

-Vi mener selv at årets utgave er et av de bedre numrene vi har gitt ut i løpet av disse 48 årene. Vi prøver å få så bredt som mulig stoffet, sier Aage.

I Jul i Fjellheimen 2020 kan man bla. lese om Stor- og Litj-Molingdalen, Johan Falkbergets eventyr om den ondskapsfulle prinsesse Gry, Telegrafdamene og arbeidet på sentralen og Rønningsbakken.

Redaksjonen består av Tor Inge Mølmann, Aage Aas og Tor Enget. Layout og montasje er utført av NiLa Gafiske AS, og Jul i Fjellheimen 2020 er trykt hos Fagtrykk AS Namsos.

+ Sju vil jobbe som sykepleier/helsefagarbeider

Sju personer har søkt på stillingen som sykepleier/helsefagarbeider på natt i Røros kommune. Det er to 60% stillinger som er lyst ut. Det er seks kvinner og en mann som har søkt på stillingene.

Her er søkerlisten:

Sofie Nilsgård (19) fra Røros – helsefagarbeider

Gerd Storli (37) fra Oppdal –

Rolf Krogdahl (48) fra Røros – Helsefagarbeider/miljøterapeut

Marianne Tamnes (33) fra Røros

Elisabeth Forsberg (58) fra Røros – hjelpepleier – natt

Monica Eggan Meskinyar (33) fra Røros

Nina Brynhildsvoll (36) fra Røros – hjelpepleier

+ En vil bli avdelingsleder på Øverhagaen

En person har søkt på stillingen som avdelingsleder ved Øverhagaen bo, helse- og velferdssenter. Stillingen er et vikariat på 100%. Det er Lejla Pobric Jankovic (46) fra Røros som har søkt på stillingen. Hennes nåværende stilling er sykepleier.

+ Forsker på hatefulle ytringer mot politikerne våre

Kommunal og moderniseringsdepartementet har satt i gang forskning på lokalpolitikernes arbeidsvilkår og lokaldemokratiet. Nå stiller Telemarksforskning, i samarbeid med
C-REX – Senter for ekstremismeforskning ved Universitet i Oslo, spørsmål til lokalpolitikerne om hatefulle ytringer. Formålet med undersøkelsen er å belyse de forhold som har betydning for lokalpolitikernes politiske motivasjon og rekruttering, og deres villighet til å stille til gjenvalg.

Undersøkelsen skal spesielt også gi innsikt i konsekvenser av hatytringer og trusler mot lokalpolitikerne. En del av forskningsprosjektet omfatter en spørreundersøkelse til
kommunestyremedlemmer i alle landets kommuner. Spørreundersøkelsen blir sendt ut
via epost. Undersøkelsen vil styrke kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med å sikre og
styrke lokaldemokratiet. Det er frivillig for kommunestyremedlemmene å svare på undersøkelsen.

Ordfører Isak Busch. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

-Dette er interessant å kartlegge hvordan hatefulle ytringer og skittkasting ødelegger. Jeg er glad for at Kommunal og moderniseringsdepartementet setter fokus på dette stadig økende problemet. Det er på tide. Halvparten av lokalpolitikerne tar bare en periode. Det er mange som føler på at de får mye dritt uansett hva de gjør. På Røros har det vært flere planprosesser som går over flere kommunestyreperioder. Da er det problematisk med liten kontinuitet. Det har vært en tendens til at stadig færre tar gjenvalg også her. Det er skummelt for lokaldemokratiet, sier ordfører Isak V. Busch til Rørosnytt.

+ Nesten 11 000 trimpostbesøk

Årets sesong for trim og malmleterposter er over. Årets malmleter ble Randi Grytbak som samlet flest poeng i årets Malmleter. 

Gunnar Berg i Røros Tur og Løypeforening minner om at det er viktig å skrive seg inn i bøkene som ligger ute ved hver post. Det sier noe om den store aktiviteten til turmålene, som igjen vil være positivt for å få økte midler til virksomheten Røros Tur og Løypeforening driver. På dugnad.

Oppsummering Trimposter sommeren 2020:

  • ENERSVOLA : 918                                56
  • BERSVENSÅSEN : 3434                      246
  • SKÅKÅSSTENEN : 291                         78
  • RØSJØEN : 281                                    43
  • VARGLIBUSTA :74                                2
  • QUINTUSHØGDA : 1637                    143
  • MUGGRUVA : 516                              131
  • STIKKILDALSKRYSSET : 367                 12
  • AVHOLDSHYTTA : 592                         39
  • MØLMANNSDALEN : 1245                 27
  • SKISTUGGU : 823                               

TILSAMMEN TRIMPOSTER : 10132   +   777  =  10955

Oppsummering Malmleteren sommer 2020:

  • STORVOLLHØGDA : 218  +  23 
  • KVERNSKARDET :  614  +  60
  • FOROLLHOGNA :  130
  • KVITMANNEN :  189  +   27
  • KJØLISKARVEN :  54  +  14
  • MUGG – GRUVEN :  34  +  5
  • BUKKHÅMMAREN :  66  +  5
  • GRÅHØGDA :  299  +  15
  • VIGELPIKEN :  491  +  72
  • STORSOLA : ”40”

TIL SAMMEN 2135  +  221  = 2356

Felles nyttårsfyrverkeri i Røros avlyses i 2020

Pressemelding fra Røros kommune

På grunn av situasjonen med covid-19 har kriseledelsen i Røros kommune besluttet å avlyse felles nyttårsfyrverkeri i 2020. Av erfaring vet vi at fyrverkeriet samler større grupper med folk ved Storstuggu. I år må vi unngå store folkeansamlinger der risikoen for smittespredning er stor.

Vi håper at vi kan samles og feire litt ekstra med et felles nyttårsfyrverkeri i 2021.

Minner om fyrverkeriforbud i Røros sentrum

Nyttårsfyrverkeriet på Storstuggu har vært et viktig alternativ til privat fyrverkeri i Røros, og spesielt for å unngå fyrverkeri i den verna trehusbebyggelsen i Røros sentrum. Forbudet mot fyrverkeri gjelder i den antikvariske sonen som favner store deler av Røros sentrum, som tidligere.

Nasjonale prøver og høstjakta

Kronikk av Ragnhild Sperstad Lyng, Bjørn Rist og Erik Stene.

Hvorfor har vi skole i Norge? Spørsmålet kan virke merkelig, men merkelige spørsmål er ikke nødvendigvis dumme.

Svaret på spørsmålet har variert noe gjennom norsk skolehistorie, men vi kan nok enes om to overordnede svar på spørsmålet: I Norge har vi skole for at enkeltindividet skal kunne leve et best mulig liv, og fordi vi vil videreutvikle et demokratisk samfunn til det beste for alle. Så kan vi jo diskutere hva dette krever av norsk skole, men vi kommer ikke utenom at det å kunne lese/skrive og regne er svært viktige ferdigheter. Det er viktig for å lære i alle fag, for å kunne leve et godt liv – og for å sikre at alle elever blir borgere som kan ta selvstendige og kritiske valg innenfor demokratiets rammer. Vi må kunne lese en reklametekst uten å bli lurt, vi må kunne gjøre et overslag av hva varene i handlevogna vil koste, vi må kunne vurdere om det er nok penger på kontoen, og vi må kunne lese og forstå en engelsk bruksanvisning når vi skal få i gang den nye TV-en. I tillegg er det vesentlig at norsk skolepolitikk baserer seg på kjennskap til tilstanden slik den er; og i den forbindelse er det avgjørende med gode data. Ingen skal øve på de grunnleggende ferdighetene for å sikre skolen en god rangering. Elevene øver seg på de grunnleggende ferdighetene for å sikre egen livskvalitet og fremtid.

Vi kan sammenligne tiden i skolen med en reise. Noe er planlagt, annet ikke. Både det planlagte, og det ikke-planlagte gir verdifull ballast. Lærerne skal planlegge reisen sammen med elevene, både i kjent og ukjent terreng. Det er særlig viktig å planlegge godt når terrenget er nytt og ukjent. Da blir det spesielt viktig med trygge og støttende lærere og andre voksne i skolen som er reisevante og som vet at man både kan trenge ekstra sokker, gnagsårplaster og ei brødskive i reserve. Kanskje trengs også en pause, og at noen bærer sekken for eleven et lite stykke. Like viktig er det at læreren og de voksne oppfordrer og utfordrer, slik at elevene trenes i å holde ut, eller gjennomfører noe som er vanskelig eller kjedelig, noe som også er en side ved læring. Lærere skal trene sine elever til å bli turvante – og selvstendige. Hvis døra skal åpnes mot verden og framtida må elevene bli selvgående – og i stand til å navigere selv.

Nasjonale prøver er et stopp-punkt på turen for å granske terrenget, og ta opp kartet for å studere hvor man er. Dette stopp-punktet gir rom for refleksjon over reisen som er lagt bak – og tanker om turen som ligger framover.

Vi vet dessverre at mange barn og unge har vondt i magen når de står opp for å gå på skolen; ikke bare når det er tid for nasjonale prøver. Noen gruer seg faktisk hver dag, andre til kroppsøvingstimene og eller matematikktimene. Det betyr ikke at vi skal legge ned norsk skole, eller fjerne fag enkeltelever opplever som ubehagelige. Det sentrale vil være at skolen møter den enkelte elev med klokskap og oppriktig omsorg. Det er skolen som skal sørge for at ingen elever har vondt i magen for det som skjer i skolens regi.

Og da er vi inne på et kjernepunkt knyttet til nasjonale prøver. Hvis skolen kommuniserer at nasjonale prøver er laget for å rangere skoler, eller for å måle eleven for å kunne sette karakterer, så undergraver det intensjonene bak de nasjonale prøvene. Nasjonale prøver er utviklet for å tilpasse opplæringen best mulig til enkelteleven, for å sikre at skolen kan vurdere om egen opplæring er så god som vi ønsker, og som grunnlag for sentral politikkutforming. Selv om noe kan måles, så betyr ikke det at det er uvesentlig.

Det snakkes mye om testregimet i norsk skole. Det kan i den forbindelse være greit å vise til noen fakta. Elevenes tidsbruk knyttet til nasjonale prøver er 11 timer på 10 år; elleve timer fordelt på ti år. Samtidig vet vi at mange skoler, på eget initiativ, benytter svært mange andre tester; mange helt ukritisk. Vi har så langt ikke registrert at det kritiske fokuset har pekt på de lokalt initierte prøvene. Det kunne være nyttig at forskningsmiljøene ser nærmere på disse også.

Like sikkert som høstjakta kommer hvert år, er det at forskere uttaler seg kritisk til nasjonale prøver. En kritisk tilnærming til statlig politikk er alltid velkommen, men da må man legge til grunn hva nasjonale prøver faktisk er. Det blir ikke færre elever som gruer seg til nasjonale prøver ved at man svartmaler prøvene uten å skjele til årsaken til at vi har disse. Nasjonale prøver er ikke i seg selv en stressfaktor, men også nasjonale prøver kan bli brukt feil – eksempelvis til rangering. Brukt riktig er dette viktige bidrag i arbeidet for å sikre en best mulig skole for alle barn og unge.

Seniorrådgiver Ragnhild Sperstad Lyng, Seniorrådgiver Bjørn Rist og Oppvekst- og velferdsdirektør Erik Stene.