+ Beklager mangel på saksbehandling

Søknaden fra Røros kommune om dispensasjon fra kulturminneloven for å bygge gang- og sykkelvei langs Falunveien ble liggende ubehandlet hos Riksantikvaren i 30 dager.

I et brev både til kommunen og Trøndelag Fylkeskommune beklager Riksantikvaren mangelen på saksbehandling. 

– Etter oppgavefordelingen 01.01.2020 er det også Fylkeskommunen som er rett myndighet for vurdering av denne søknaden. Vi videresender derfor og legger Røros kommune i kopi så de er orientert om rett prosedyre og hvor saken ligger per i dag. Vi beklager at henvendelsen har blitt liggende ubehandlet hos oss, sier seniorrådgiver hos Riksantikvaren Hege Sejnæs Eilertsen til Røros kommune og Trøndelag Fylkeskommune. 

Dermed blir denne dispensasjonssøknaden videresendt til fylkeskommunen og må behandles der. Da spørs det om det blir tid til å sette i gang arbeidet før vinteren. I søknaden fra Røros kommune forventes det at det burde være en enkel sak å saksbehandle siden Riksantikvaren allerede i høringsrunden hadde uttalt seg positivt til traseen. 

– Vedlagt søknad om dispensasjon fra kulturminneloven jf. kulturminnelovens §15a for att bygge gang- og sykkelveg langs Fv. 31 på Røros. Riksantikvaren har hatt denne saken på høring og stilt seg positiv til traseen, som nå er vedtatt i kommunestyrelsen. Vi håper derfor at dette skal vare en enkel sak og kunne behandles raskt, da entreprenør står klar at sette i gang arbeidene og det er kort om tid innen vinter, sier prosjektleder for tekniske områder i kommunen Emma Vintefjell i søknaden til Riksantikvaren. 

Legger frem ny kompensasjonsordning

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet 

Regjeringen foreslår en ny kompensasjonsordning på inntil 5 milliarder kroner, for bedrifter med stort omsetningsfall som følge av koronapandemien.

Utbruddet av koronapandemien og myndighetenes smitteverntiltak skaper fortsatt utfordringer for store deler av norsk næringsliv. Derfor foreslår regjeringen å etablere en bred, midlertidig kompensasjonsordning for bedrifter med stort omsetningsfall som følge av krisen.

– Utviklingen i smittesituasjonen tilsier at det er et behov for en mer omfattende støtteordning enn det som tidligere ble lagt til grunn. Derfor kommer vi med nye tiltak. Målet er fortsatt å hjelpe ellers lønnsomme og omstillingsdyktige bedrifter gjennom koronakrisen, sier næringsminister Iselin Nybø. 

Regjeringen vil sette av 5 milliarder kroner til ordningen, i perioden fra 1. september 2020 til 28. februar 2021. Budsjettforslaget er en overslagsbevilgning, som følger av regelverk fastsatt av Stortinget.

Dekker mer enn tidligere

Ordningen gjelder for de samme næringene som den forrige kompensasjonsordningen, og er åpen for foretak med mer enn 30 prosent omsetningsfall som følge av koronapandemien.

Brønnøysundregistrene skal forvalte den nye ordningen, og det jobbes med å sette opp en søknadsportal som vil være åpen fra januar 2021.

For å gjenspeile en mer utfordrende situasjon nå enn man så for seg før sommeren foreslår regjeringen å dekke inntil 60 prosent av foretakenes faste, uunngåelige kostnader for september og oktober, som er en økning av støttenivået fra 50 prosent i august. Som følge av innstrammingen i myndighetenes smitteverntiltak tidlig i november foreslås det å heve nivået til 70 prosent fra og med november.

Fakta om ordningen

  • Den nye kompensasjonsordningen for næringslivet bygger på den tidligere ordningen forvaltet av Skatteetaten.
  • Ordningen gjelder for perioden fra 1. september 2020 til 28. februar 2021, og støtte vil beregnes for to måneder av gangen. Søknad for de to første periodene, dvs. september/oktober og november/desember skal sendes samlet i januar 2021. Søknad for januar og februar skal sendes i mars 2021.
  • Støtten beregnes med utgangspunkt foretakets faste, uunngåelige kostnader, ganget med omsetningsfall i prosent og ganget med en justeringsfaktor. Når omsetningsfallet inngår i beregningsmodellen vil støtte øke dersom strengere smitteverntiltak fører til at bedriftene får høyere omsetningsfall.
  • Når justeringsfaktoren er på 0,7 betyr det at ordningen kan dekke inntil 70 prosent av foretakenes faste, uunngåelige kostnader, avhengig av størrelsen på omsetningsfallet. Et foretak med 50 prosent omsetningsfall vil få dekket 35 prosent av kostnadene, mens et foretak med 100 prosent omsetningsfall vil få dekket 70 prosent av kostnadene.

+ Ingen kutt ved Røros skole

Kommunedirektørens forslag til budsjett for Røros kommune 2021, som skal opp til behandling i kommunestyret 26. november, inneholder ingen reduksjon for Røros skole. I forhold til budsjettet for 2020, legges det opp til en betydelig økning. På sosiale medier er det mange som uttrykker sinne over at bevaring av skolene i bygdene, fører til kutt ved Røros skole. Dette har ingen rot i kommunedirektørens forslag til budsjett for 2021.

Isak V. Busch i Brekken. Foto: Tore Østby

– I budsjettforslaget legges det opp til en økning i ramma til Røros skole med omlag 2,4 millioner kroner. Dette handler om at Røros skole har vært budsjettert for lavt over tid, og er i realiteten en tilpassing av kartet til terrenget. Det er ikke riktig at det kuttes til Røros skole, slik jeg ser enkelte hevder. Det er tvert i mot en økning, sier ordfører Isak V. Busch til Rørosnytt.

I følge KOSTRA-tallene bruker Røros kommune mer på skole enn det som er satt som gjennomsnittet, for kommuner med 5.600 innbyggere. Disse tallene tar ikke høyde for om en kommune har ett eller flere sentre, og det tas heller ikke høyde for avstander. Kommunedirektøren og økonomisjefen i Røros kommune har i prosessen rundt forslaget om å legge ned skoler, vist til ROBEK-spøkelset og påpekt at de kan bli nødvendig med kutt på andre områder i fremtiden.

Kommuneøkonomien i Røros kommune er stram, og i årene som kommer vil nedbetalingen at flere store nye bygg bli en del av kostnadsbildet. Mye tyder på at det ikke blir legg å komme fram til budsjetter i balanse i årene som kommer. Det vil heller ikke bli lett om man legger ned de to bygdeskolene. Det er ikke mange barnefamilier som flytter fra kommunen som skal til, for å tape hele det beløpet man sparer. Det er heller ikke så stor tilflytting av barnefamilier som skal til for å forbedre økonomien.

Kommunestyret har gjort et vedtak om å satse på bygdene, og få tilflytting av barnefamilier dit, og dermed også til Røros kommune. Lykkes det, vil det gi Røros kommune bedre økonomi i årene som kommer. Mislykkes dette, vil det trolig ikke være mulig å redde bygdeskolene, og Fylkesmannen vil igjen banke på døra med ROBEK i dokumentmappa si.

+ Søker støtte til Bergstadcupen

Røros Idrettslag ved Fotballgruppa søker Røros kommune om støtte til Bergstadcupen 2021. Bergstadcupen er et stort, lokalt idrettsarrangement med lange tradisjoner, som gjennom årrekker vært en av de største fotballcupene for barn i Midt-Norge. Cupen har blitt et solid arrangement som har betydd mye for både Røros Idrettslag og lokalsamfunnet.

Bergstadcupen har de siste årene hatt 130 påmeldte lag (+/-10), noe som har satt mellom 1.500 og 2.000 barn, unge og voksne i aktivitet. I tillegg kommer publikum og supportere, som alt i alt også har store positive ringvirkninger for næringslivet på Røros. I søknaden skriver idrettslaget at Bergstadcupen som arrangement, også er mer enn det som foregår på fotballbanene. De har et stort apparat som sørger for innkvartering, bespisning, kiosker, sekretariat, teknisk og ikke minst sosialt.

Året 2021 skulle egentlig ha vært 40-årsjubileum for Bergstadcupen, men grunnet utbruddet av Covid-19 ble arrangementet i 2020 avlyst. De ser derfor frem mot Bergstadcup nr. 39 i rekken, og vil legge til rette for et trygt arrangement ihht. koronavett, og retningslinjer for smittevern. Per i dag vet vi ikke hvordan situasjon er i juni 2021, men alt peker mot en mindre turnering enn tidligere.

Økt fokus på smittevern og kontroll krever både større utgifter og større dugnadsinnsats. I en evt. mindre skala av Bergstadcupen vil idrettslaget først og fremst invitere regionale lag til en mer kompakt turnering, hvor blant annet behovet for overnatting og bespisning vil være langt mindre. Samtidig kreves det større arbeidsinnsats og tiltak i form av ivaretaking av hygiene, oversikt over alle som er tilstede, samt kontroll på at kravet om avstand følges.

Bergstadcupen ønsker i 2021 derfor å fokusere på gjennomføring av turnering innenfor FHIs rammer for smittevern. Størrelsen på cupen vil avhenge av nivået på smittevernstiltak våren 2021, men Røros IL går i gang med planlegging av cup for flere ulike scenarioer. Per i dag er det mest sannsynlig at det vil bli en langt mindre cup kun for regionale lag, hvor de vil bruke idrettslaget dugnads- og økonomikapasitet til å skape en trygg turnering. Til dette arbeidet søker Bergstadcupen en samlet sum av kr. 20.000.

Mål og gjennomføring av prosjektet

Cupkomiteen vil med en slik støtte kunne sette inn ekstra ressurser for å øke kvalitet og sikkerheten rundt arrangementet, og kvalitetssikre tiltak for alle deltakende under Bergstadcupen. Dette fordi idrettslaget ønsker at Bergstadcupen skal kunne fortsette å levere og være en cup som både spillere, trenere og familie ønsker å komme tilbake til, til tross for at det vil bli en cup under litt andre omstendigheter enn tidligere.

– Vi ser fortsatt viktigheten av at barn og unge får muligheten til å delta på arrangementer og få minneverdige opplevelser fra idretten som de tar med seg senere i livet, og spesielt i en tid der mange andre arrangementer er blitt utsatt eller avlyst, står det i søknaden.

Målet med prosjektene er å skape et arrangement for fotballglade barn og unge, og gjennomføring ihht. smittevernsregler fra FHI

+ Innstilt som tilkallingsvikar ved kulturskolen

Christer Dirfeldt er innstilt som tilkallingsvikar ved Røros Kulturskole. Kulturskolen har en rekke tilbud, både innen musikk, billedkunst, dans og teater.

Kulturskolen holder til i egne lokaler i Verket Røros og de har også undervisning på Brekken skole og i Ungdommens Hus. Kulturskolen samarbeider tett med grunnskolen, barnehagen og det frivillige kulturlivet.

+ Planlegger barnefestspill

Vinterfestspill i Bergstaden søker Røros kommune om bedriftsrettet/etablererstøtte til prosjektet «Mini ViB» – Vinterfestspill i Bergstadens barnefestspill. Prosjektansvarlig er Kirsti Sæter.

Mini ViB er planlagt gjennomført første gang i mars 2021. Mini ViB skal skape store kunstneriske opplevelser og erfaringer for barn i alderen tre til åtte år i følge med sine nærmeste. Gode opplevelser på tvers av generasjoner.

Kunstnerisk leder, Øyvind Gimse samarbeider med Kirsti Sæter om det kunstneriske programmet under Mini ViB. Lokale, nasjonale og internasjonale aktører vil stå for den kunstneriske formidlingen. De som allerede er klare er: Wolfgang Plagge, Erik Rydvall, Kouame Sereba, Kirsti Sæter og Os mannskors ungdomsgruppe.

Illustratør Stian Tranung vil levere materiell til aktivitetsheftet som barna skal få. Lokasjon for Mini ViB skal være Sangerhuset.

+ Søker om tilskudd til Miljøfyrtårnsertifisering

Matråd AS søker Røros kommune om tilskudd til miljøsertifisering gjennom Miljøfyrtårn- ordningen. I søknaden skriver Matråd at de er en kompetansebedrift innen næringsmiddel og vann. Deres visjon er å bidra til god matkvalitet gjennom analyse og rådgiving. Matråd har fire årsverk, og er lokalisert i Havsjøveien næringspark. Her har bedriften et akkreditert laboratorium hvor de utfører en rekke analyser på drikkevann, mat, og miljøprøver.

– Det er veldig positivt at Røros kommune vil at flere bedrifter i kommunen blir miljøsertifisert, og selv om vi er en liten bedrift ønsker vi å gjøre det vi kan for å bidra til at bærekraftmålene nås. Vi begynte arbeidet mot sertifisering 14.08.20 da vi inngikk avtale om konsulentbistand fra Rådhuset Vingelen v/ Hege Hovd. Kartlegging og implementering av nye rutiner er godt i gang, og vi tar sikte på å bli sertifisert før utgangen av 2020, skriver Matråd i søknaden.

Kostnaden på sertifiseringsprosessen anslås å bli rundt 15.000 kr (utenom interne arbeidstimer), og det søkes om maksimalt tilskudd for bedrifter med 1-9 årsverk på 5.000 kr.

+ Koronasmitte på Härjedalens gymnasium

Fra i dag (9. november) går Härjedalens gymnasium over til fjernundervisning og elevene bes følge undervisningen fra hjemme. Fjernundervisningen pågår fra mandag 9. till fredag 13. november til å begynne med. Det skriver Härjedalens kommune på sine nettsider i dag.

– Vi väljer denna väg för att försöka bromsa smittspridningen. Vi har via Region Jämtland-Härjedalens smittskyddsläkare fått veta att det pågår en större smittspridning efter en fest där gymnasieelever från flera av våra program och årskurser deltagit, sier utdanningssjef Tina S Hammargård.

I helga har Härjedalens gymnasium fått bekreftet at en elev har covid-19.

– I nuläget är det ett bekräftat fall men fler elever väntar på svar från covid-19-provtagning. Vi påminner ständigt personal och elever om riktlinjerna att stanna hemma redan vid minsta symptom, att hålla avstånd, tvätta händerna ofta och ordentligt och att i övrigt följa Folkhälsomyndighetens rekommendationer, sier Tina S Hammargård.

Gymnasieskolan og utdanningsforvaltningen avstemmer tilstand og tiltak med regionens smittskyddsläkare. Det finnes planer for å håndtere større smittespredning av coronaviruset koblet til skolen.

– Högstadiet är inte berört av stängningen i dagsläget. Det ändras om smitta bekräftas även där, sier Tina S Hammargård.

Publikumsarrangement og antall på Røros

Pressemelding fra Røros kommune

Som de fleste er kjent med strammet regjeringen inn retningslinjene for å begrense covid 19-smitten før helga. De skjerpede reglene gjelder også for kultur- og idrettsarrangement. Fra regjeringen heter det at;

grensen er inntil 50 personer på innendørs arrangement uten fastmonterte seter, og inntil 200 personer på arrangementer hvor alle i publikum sitter i fastmonterte seter.

Begrepet fastmonterte seter defineres som at kirkebenker og sammenkoblete stoler ikke er å betrakte som fastmonterte seter. For Røros sitt vedkommende berører dette både Storstuggu og Røros kirke. Vi har vært i kontakt med helsedirektoratet, og de bekrefter at det ikke er mulig å dispensere fra dette. Med disse retningslinjene kan ingen av disse lokalene ha flere enn 50 publikummere i sine saler eller kirkerom. Vi vet ikke hvor lenge dette vil vare, men forholder oss til de nasjonale bestemmelsene som til enhver tid gjelder.

Nødvendig med nye tiltak for en luftfart i krise

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:

Regjeringen vil utvide og forsterke tiltakene for norsk luftfart, og vil snarlig foreslå endringer i lånegarantiordningen og å øke bevilgningene til kjøp av flyruter.

Luftfarten er inne i en dyp krise, både nasjonalt og globalt. I september var det 70 prosent færre flypassasjerer enn på samme tidspunkt i fjor, og det ser ut til at det vil ta tid før flytrafikken tar seg opp igjen.

 – Regjeringen tar krisen i luftfarten på stort alvor. Sammen med Stortinget var vi tidlig ute med å sette inn en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

 – Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 hele 13 milliarder kroner og består av: Fritak fra en rekke avgifter, statlig kjøp av flyruter for å sikre et minimumstilbud, merkompensasjon til eksisterende kjøpsruter (FOT), støtte til ikke-statlige lufthavner og en garantiordning på opptil 6 milliarder kroner, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf). 

Krisen i luftfarten viser seg imidlertid å bli mer langvarig og alvorlig enn forventet, og det er behov for å bistå bransjen ytterligere.

Kjøp av flyruter
Regjeringen vil foreslå å bevilge et betydelig beløp til kjøp av minimumstilbud på innenlands flyruter.

– Vi vil forlenge muligheten til å kjøpe ruter, og dermed sørge for å opprettholde et tilstrekkelig flytilbud for de reisende fram til markedene normaliserer seg. Dette er regjeringens hovedmål på kort sikt. Fly er en sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge, og vi ønsker å sikre en konkurransedyktig norsk luftfartsbransje også etter korona, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide. 

Utvidelse av lånegarantiordningen for luftfarten

I tillegg vil regjeringen foreslå å forlenge løpetiden og trekkperioden på lån under garantiordningen for luftfarten. Forlenging av trekkperioden vil åpne for at eventuelle udisponerte midler kan gjøres tilgjengelig utover våren.

– Nå som vi vet at krisen har blitt mer langvarig enn vi antok da ordningen ble opprettet, synes vi det er rimelig å gi flyselskapene bedre tid til å komme seg over kneika før de må betale tilbake lånene. Forlenget løpetid vil bidra til å lette det økonomiske presset på selskapene, sier næringsminister Iselin Nybø.

Mer om lånegarantiordningen for luftfarten

Regjeringen lanserte 19. mars en lånegarantiordning for luftfarten på inntil 6 milliarder kroner for flyselskaper med norsk driftstillatelse. 3 milliarder kroner var rettet mot Norwegian, 1,5 milliarder kroner mot SAS og de resterende 1,5 milliarder kronene var rettet mot Widerøe og øvrige flyselskaper. Foreløpig har Norwegian og Airwing benyttet seg av ordningen. Ordningen forvaltes av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK).