Ved Røros skole settes det nå inn noen enkle tiltak med sikte på å unngå koronasmitte. Dette gjøres i første rekke med mål om å begrense smitte for å beskytte eldre og utsatte risikogrupper. Det innføres blant annet håndhilse- og klemmeforbud. Elevene oppfordres om å hilse på andre kreative måter.
Skolen ber alle om å holde avstand ved forkjølelse, og ha fokus på god hosteatferd samt hyppig håndvask. Ved sykdom ber skolen om at elever holdes hjemme. Skolen avlyser/ utsetter møter som ikke er høyst nødvendige, deriblant foreldremøter.
I ettermiddag ble de nye 1. klassingene skrevet inn for kommende skoleår. 42 elever skal starte som ferske skoleelever til høsten.
– Ved Røros skole skrives det inn 40 barn som skal bli det nye 1.trinnet fra august 2020. I tillegg vet jeg at det kommer 2 barn til fra andre kommuner så vi starter da opp med 42 elever i det nye 1.trinnet kommende skoleår, sier Alfhild Myhre avdelingsleder 1.- 4.trinn Sundveien, Røros skole og fagleder for samisk avdeling.
De siste årene har elevtallene i første klasse variert mellom 38 og 43 elever. I løpet av et skoleår er det bestandig noen elever som kommer til eller som flytter. Det som imidlertid er nytt for året er at det starter fem elever som har sørsamisk som 1. språk. Dette er veldig positivt, sier Myhre.
– Fem elever er samiskspråklige, alle med sørsamisk som 1.språk. I tillegg kommer det 1 elev på 1.trinnet i Brekken som også har sørsamisk som 1.språk. Det har ikke vært så mange samiskspråklige elever hos oss tidligere. Dette er et positivt resultat av at Røros kommune har en egen sørsamisk barnehageavdeling; Svaale. I inneværende skoleår har vi 3 elever på 1.trinn som har undervisning i sørsamisk; 2 har 1.språk, og 1 elev har 2.språk, sier hun.
Avdelingsleder Alfhild Myhre er klar til å ta i mot de nye førsteklassingene. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.
Selv om det er veldig positivt at man får flere elever med sørsamisk som førstespråk så sier Myhre at det skaper utfordringer i forhold til lærerressurser på skolen.
– Utfordringen er at vi vil mangle lærerressurser, ja. Det vil ganske snart komme en utlysning etter flere lærerstillinger innen sørsamisk språk og kultur for at vi kan møte neste skoleår godt nok rusta til å ta vare på og utvikle samiskkompetansen til både de elevene vi har ansvar for fra før, og de nye elevene vi får. Så de som kjenner noen som har sørsamisk som sitt språk og er lærere, eller ønsker å bli lærer, – så anbefal dem å søke stillingene som vil bli utlyst fra Røros kommune, oppfordrer Myhre.
Sara Bransfjell med sønnen Nejla Andersen Bransfjell skrev seg inn i protokollen i dag. Hun er glad for at sønnen får undervisning på sørsamisk, men håper at skolen klarer å løse mangelen på lærerressurser.
– Det er bra at Nejla kan få undervisning på sørsamisk når han begynner i første klasse. Jeg er litt spent da, på papiret ser det veldig bra ut, men vi får se hva det blir til i praksis, sier hun.
I år setter 10. klasse ved Røros skole opp musikalen An-Magritt på Storstuggu. Dette er den 17. forestillingen i rekken av sceneproduksjoner ved Røros skole, og det har blitt en tradisjon de er stolte over.
-På 7.trinn satt vi opp musikalen Bør Børson Jr., og vi har blitt godt kjent med vår folkekjære forfatter Johan Falkberget. I anledning fjorårets Falkberget-jubileum passer det godt å hedre Bergstadens store forfatter, sier Kornelia Nilsgård Skancke i Mediagruppen.
Dette er en stor og krevende oppsetting med et stort og innholdsrikt manus. Mange replikker er på dialekt. Edvard Normann Rønning har skrevet manus fritt etter Nattens brød og Henning Sommerro har komponert musikken. Begge er invitert til premieren.
10.trinni bruker profesjonell lyd- og lyssetting, samt erfarne musikere. De fleste elevene har roller på scenen, i tillegg til at mange jobber med scenografi, kostymer, kulisser, media m.m. Alle bidrar på ett eller annet vis. Gjennom denne prosessen kommer elevene tettere på hverandre, og blir en mer sammensveiset gjeng.
-Man får vennskap og minner for livet, og dette blir en verdig avslutning på 10 års skolegang for vår del, sier Kornelia Nilsgård Skancke. Hul legger til at de jobber på spreng hver dag fra 2. mars frem til forestillingene tirsdag 17. mars og onsdag 18. mars. Dere er hjertelig velkommen til å oppleve dette fantastiske stykket med oss.
31. mars en en viktig frist for arbeidet videre med å etablere en folkehøyskole på Røros. Da skal søknaden til Folkehøgskolerådet sendes inn av prosjektgruppen.
– Den 31. mars så skal vi sende en ny søknad om etablering av folkehøyskole til Folkehøgskolerådet. Da er det egentlig dem som skal godkjenne planene for skolen, og hvis søknaden går gjennom der så er det opp til Stortinget i høstens budsjettbehandling om vi får bevilget penger for å komme i gang allerede fra 2021, sier Hans Petter Kvikne i Næringshagen som er blant dem som jobber med søknaden.
Hvis det går som Kvikne og arbeidsgruppen for folkehøgskolen ønsker, vil de få midler til å jobbe videre med prosjektet i Nasjonalbudsjettet for 2021, og da er målet at de skal kunne ta imot de første elevene ved skolen høsten 2022. Akkurat nå jobbes det med prosjekteringen av det nye bygget som skal huse de 120 elevene på Øra.
– Det som er status nå er at vi holder på å prosjektere et helt nytt bygg. Røros kommune har stilt ei tomt til disposisjon på Øra. Der er reguleringsplanarbeidet allerede godt i gang, det er Feste NordØst som gjør den delen av jobben. Så er vi en prosjekteringsgruppe som består av arkitekter og planleggere hos Johan Kjellmark, dyktige faglige folk hos REN Røros, pluss oss i Næringshagen som holder på å prosjektere eller lage et skisseprosjekt på et helt nytt bygg som da skal bli plassert ute på Øra, sier Kvikne.
Fremtidsrettet ressursforvaltning
Siden det overordnede målet for innholdet og virksomheten ved skolen vil være fremtidsrettet ressursforvaltning er det logisk at Kvikne og prosjektgruppen planlegger et plusshus.
– Tanken er da når vi starter helt på scratch med planleggingen av skolebygget at dette skal være et nytt moderne bygg, et såkalt plusshus. Det vil si det skal produsere mer energi enn det forbruker selv, ved at vi benytter oss av solenergi og at vi skal benytte oss av grunnvarme. I tillegg skal bygget ha stor fokus på resirkulering, det vil si vi skal bruke kortreiste materialer og det vil være mye fokus på tre i det her bygget, slik at det er et bygg som skal sette et minimum av CO2 avtrykk, sier Kvikne.
I søknaden til Folkehøgskolerådet skal det ligge ved en beskrivelse av skolebygget og linjene som er tenkt startet opp sier Kvikne.
– Nå er vi i en hektisk fase for å få på plass tegningene av skolebygget slik at det sammen med et kostnadsoverslag kan følge med den beskrivelsen av skolen og innholdet i skolen, undervisningsplaner og så videre, sier Kvikne.
Folkehøgskolerådet har ansvar for samfunns- og myndighetskontakt på vegne av folkehøgskolene i Norge og vil således være det organet som kvalitetssikrer innholdet til de folkehøgskolene som ønsker å starte opp.
For folkehøyskoleprosjektet på Røros vil det være høstens budsjettforhandlinger i Stortinget som vil være den virkelige thrilleren. Selv om de tradisjonelt sterke folkehøyskolepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti sitter i regjering er det ikke et gitt utfall at det blir bevilget penger til oppstart på Røros.
Planutvalget i Røros kommune hadde møte i dag på Flokk der man fastsatte planprogrammet for detaljreguleringen av området hvor folkehøyskolen skal bygges.
Fastsettingen av planprogrammet for reguleringen av området er viktig for at prosessen med å etablere en folkehøyskole på Røros skal kunne fortsette. Skal man rekke målet om å sette i gang til skoleåret 2022 har man bare tiden og veien, fordi det er mange delmål med tidsfrister som må nås i tide.
Siden det ikke ble noe av samarbeidet mellom Røros IL og folkehøyskolen med området ved tribunen på Øra tok Røros kommune og ordfører Isak Busch grep for å få på plass en egnet tomt. Det er likevel spørsmål om forurensing siden det er en gammel søppelplass i grunnen der man skal bygge skolen og den generelle ankomsten til området sør for jernbanelinja.
Saksvurdering:
Det er gjort en vurdering av detaljplanens formål mot kommunens gjeldende planverk som kommuneplanens samfunnsdel og næringsplan. Dette ligger i referat fra oppstartsmøtet. En etablering av folkehøyskole i tilknytning til Røros sentrum vil være viktig for at Rørossamfunnet kan oppnå flere av de målene det jobbes mot.
Planarbeidet er i strid med Kommunedelplan for Røros sentrum når det gjelder arealbruk.Det har derfor vært lagt vekt på at planarbeidet må få frem hvordan den eksisterende bruken av arealene evt kan erstattes og at tiltaket også legger til rette for offentlig bruk av deler av uteområdet. Drøftinger rundt trafikk og adkomst til området har vært sentrale og skal utredes i planarbeidet.
De innkomne høringsinnspillene har kommet med mindre endringer og tilføyelser, men ingen store innvendinger mot endring av arealbruken. Forholdet til adkomst inn til området over jernbanelinja vil være det mest sentrale å få løst, ikke bare for dette avgrensede området, men også for utvikling av området sør for jernbanen som helhet. Det er pågående dialog med Bane NOR for å komme frem til løsning på dette.
Kommunedirektøren mener det reviderte planprogrammet tar hensyn til innkomne merknader og oppfyller kravene i PBL § 4-1, og anbefaler at Røros kommune fastsetter planprogrammet i tråd med PBL § 12-9.
Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling: I henhold til plan- og bygningslovens § 12-9 fastsetter Røros kommune forslag til planprogram for Detaljregulering for Røros Folkehøgskole.
Innstillingen ble vedtatt uten innsigelser fra planutvalget.
Den endelige rapporten fra Fylkesmannen etter tilsyn med Røros skoles arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, konkluderer med fire regelbrudd. Røros kommune får frist til 30. april for å rette disse forholdene. Den endelige rapporten samsvarer i stor grad med den foreløpige rapporten, som kommunen har kommet med tilsvar til. Tilsynet omfatter også en rekke områder, der Røros skole oppfyller kravene som stilles i regelverket.
Marit Agnete Trollerud.
Foto: Tore Østby
Kommunalsjef Marit Agnete Trollerud sier Røros kommune er godt i gang med å rette opp regelbruddene Fylkesmannen har påpekt i rapporten etter tilsyn ved Røros skole. Noe av dette arbeidet var i gang også før tilsynet kom. Fylkesmannen er fornøyd med svarene, men konkluderer likevel med regelbrudd, ettersom det er praksisen på tilsynstidspunktet som skal legges til grunn.
Feil læreplan i bruk
Det føreste bruddet er knyttet til at Røros ble sørsamisk forvaltningskommune i 2018. Dette innebærer blant annet at alle elever skal få opplæring etter LK06S. På tilsynstidspunktet var det kun samiske elever som fikk opplæring etter LK06S. For de andre elevene, har Røros skole fortsatt å bruke LK06. Arbeidet med å gå over til ny læreplan er i gang, men fylkesmanen konkluderer med at det ikke er godt nok:
«Med tilbakemeldingen fra kommunen av 07.01.20, og oversendt plan for arbeidet med fagfornyelsen, ser vi at de skisserte tiltakene vil kunne bidra til retting på dette kontrollområdet. I denne rapporten vurderes regeletterlevelsen per nå, og vi kan ikke se av tilbakemeldingen fra skoleeier forandrer på faktagrunnlaget på dette kontrollområdet. Vi opprettholder konklusjonen vår om at lovkravet ikke er oppfylt» heter det i rapporten fra Fylkesmannen.
Individuelle opplæringplaner
Det andre regelbruddet er knytten til praksisen rundt Individuell OpplæringPlan (IOP). Tilsynet dreier seg om konkrete elever, og av personvernhensyn går ikke Rørosnytt særlig detaljert inn på dette. Regelbruddet går på om spesialundervisning oppfyller læreplanmålene satt i IOP-en, om opplæringens innhold er knyttet til de individuelle læreplanmålene satt i IOP-en, og om avvikene fra gjeldende læreplan er synliggjort.
Halvveis halvårsvurderinger
Det tredje bruddet er knyttet til halvårsvurderinger, er Røros skole i følge Fylkesmannen ikke har oppfylt kravene i regelverket. I tilbakemeldingen beskriver kommunen at de i det videre arbeidet vil være tydelig på at halvårsvurderingen både skal gi eleven tilbakemelding på kompetanse i fagene, og veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin. Fylkesmannen skriver i den endelige rapporten at dette er en presis forståelse av hvilke to komponenter halvårsvurderingen uten karakter, skal inneholde:
«I redegjørelsen fra skoleeier i etterkant av denne rapporten, forventer vi da en beskrivelse av hvordan kommunen vil jobbe for å skape en felles forståelse, samt utvikle vurderingspraksiser i tråd med denne. Vi fastholder konklusjonen om at lovkravet ikke er oppfylt«, heter det i rapporten fra Fylkesmannen.
Norsk som andrespråk
Det siste bruddet omhandler kartlegging av norskkunnskapene til elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. Fylkesmannen mener kartleggingen ved Røros skole gjøres av lærere som mangler nødvendig kompetanse.
«For å tolke resultater, vurdere omfang og innhold i særskilt språkopplæring, trengs kompetanse i norsk som andrespråk. På Røros skole er det én av lærerne som har slik kompetanse. Denne lærerressursen brukes ikke i denne sammenhengen«, heter det i rapporten fra Fylkesmannen.
Tungtransporten som skal til Rørosmeieriet og andre bedrifter kommer i fremtiden til å gå over Stormoveien.
Ved oppstart av ny reguleringsplan for Rørosmeieriet hadde Bane Nor sikkerhetsmessige innsigelser til bruk av overgangen ved lokstallen, og da er det bare jernbaneovergangen ved Røros skole som kan brukes. At tungtransporten vil gå gjennom et større skole- og barnehageområde med skolebarn som krysser veien høres ikke uansett ut til å være en gunstig løsning. Bane Nor ser selv problemene med Stormoveien, men det er det eneste realistiske alternativet slik situasjonen er i dag.
– Stormoveien krysser to jernbanespor ved planovergangen, en smal gang- og sykkelveg ligger i nærføring med den kommunale veg og et større skole- og barnehageområde ligger ved planovergangen. På begge sider av planovergangen er det boligbebyggelse og en trang arealsituasjon, heter det i brevet fra Bane Nor til Røros kommune i saken.
Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen legger ikke skjul på at det er uenighet i hva som er den beste løsningen mellom kommunen og Bane Nor, men at regelverket knyttet til sikkerhet ved planoverganger legger en del føringer i saken.
– Bane Nor ønsker primært å stenge veien fra Bergstadens ned mot Kiwi for motorisert ferdsel, og bare ha gang og sykkelvei, men det øker jo belastningen på de andre tilkomstveiene. Bane Nor er opptatt av sikkerheten ved planovergangene og ikke opptatt av de trafikkale forholdene på industriområdet. Så du kan si at Bane Nor og Røros kommune ikke er helt enig. Ved å bruke planovergangen på Stormoveien løser man Bane Nor sitt problem, men vi ønsker å se en mer helhetlig løsning, sier Øyen.
Bane Nor sier i dialogen med Røros kommune at de forutsetter at kommunen som veieier sørger for å ivareta de standardkrav som er nødvendig for at trafikkøkningen aksepteres og kravene som stilles til sikker skolevei.
– Utvidelse av Røros meieri vil gi en trafikkøkning knyttet til nærings- og personbiltrafikk, slik det fremgår av planbeskrivelsen. Da gjeldende reguleringsplan for meieriet ble vedtatt i 2016 ble det akseptert adkomst over Stormoveien planovergang til meieriet. Selv om sikkerhetssituasjonen ved planovergangen er krevende, vil Bane NOR allikevel akseptere trafikkøkning over denne planovergangen som følge av utvidelse ved meieriet. Bane NOR har tidligere utredet vegalternativer for planskilt kryssing ved planovergangen i Stormoveien uten at det til nå er funnet aktuelle tiltak som er vurdert som arealmessig og økonomisk gjennomførbare. Bane NOR forutsetter at Røros kommune som veieier sørger for at Stormoveien ivaretar de standardkrav som er nødvendig for at trafikkøkningen til Rørosmeieri kan aksepteres og de krav som stilles til sikker skolevei, sier Bane Nor i brevet til Røros kommune.
Det er ikke bare utvidelsen av Rørosmeieret som er ny aktivitet på sørsiden av jernbanen i nærmeste fremtid. En etablering av en folkehøyskole vil også i perioder føre til økt trafikk over samme planovergang.
Mange kreative ungdommer har i dag vært samlet i Verket Røros, når årets Skapende ungdomsmesse ble arrangeret. Messen ble åpnet klokken 10 i formiddag, da tidligere SUM-deltaker Trine Lysholm Hagan klippet snoren. Et kor fra Sveits med 70 korister deltok på åpningen. Dagens konferansier var Stig-Arvid Leinum. Den første prisutdelingen var allerede under åpningen.
Etter åpningen var det åpen messe med salg, utstilling, underholdning og konkurranser. Klokken 13 ble de beste bedriftene, både fra næringsliv, elevbedrifter og ungdomsbedrifer kåret. Det var også kåring av Årets entreprenørskapslærer Innlandet.
Rådgiver i Ungt Entreprenørskap Innland, Kristin Aas-Berntsen er glad for at hun hadde mange kreative ungdommer på besøk i messehallen i dag.
https://vimeo.com/389488009
Kristin Aas-Berntsen
Mange av elev- og ungdomsbedriftene solgte mat eller drikke. Kristin tror at elver på norsk skole i dag er lei av å jobbe med teori, elevene ønsker å gjøre praktiske ting. De griper den muligheten de har, da er skolekjøkkenet korteste vei. Dermed blir det mye mat- og drikke på SUM.
I dag, onsdag 5. februar samles skapende ungdommer i Verket Røros, når Skapende ungdomsmesse – SUM 2020 blir arrangert. Messa har blitt arrangert av Regionrådet for Fjellregionen hvert år siden 2004. Messa alternerer mellom Tynset og Røros, og tiltrekker seg om lag 150 utstillere og 1500 – 2 000 besøkende. Her stiller Fjellregionens ungdoms- og elevbedrifter sammen med næringsliv og offentlig sektor.
I forbindelse med messa startes det i Fjellregionens kommuner om lag 100 elev/ungdomsbedrifter hvert år. I prosessen bygges sterke bånd til det lokale næringslivet, blant annet gjennom mentorering.
Deltakelse på SUM gir ungdomsbedriftene god trening til Fylkesmessa på Hamar og øker sjansene for Gullbillett til NM. Men viktigst av alt, det gir dem inspirasjon til, og tro på at det nytter å drive entreprenørskapsarbeid.
Årlig stiller i snitt mellom 20 og 30 bedrifter med en eller flere av sine ansatte for å vise elevene at det lar seg gjøre å starte egne bedrifter i regionen.
Den foreløpige tilsynsrapporten etter tilsyn på skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, konkluderes det med fire regelbrudd. Regelbruddene er avdekket i dokumentasjonen tilsendt fra Røros kommune, informasjon fra Fylkesmannens egne systemer og offentlige registre, intervju med elever på 7. og 10. trinn, samt lærergrupper som underviser på henholdsvis 1.-4. trinn, 5.-7. trinn og 8.-10. trinn. I tillegg intervjuet Fylkesmannen lærergruppen som har ansvar for spesialundervisning og skoleledelsen ved Røros skole.
Følger feil læreplanverk
Sommeren 2018 ble Røros sørsamisk forvaltningskommune. Dette innebærer blant annet at alle elever i kommunen skal få opplæring etter læreplanverket utarbeidet spesielt for slike kommuner. Tilsynsrapporten konkluderer med at rektor sikrer at opplæringen er i tråd med læreplanverket i planen som gjelder for kommuner som ikke er språkforvaltningskommuner. Lovkravet er dermed ikke oppfylt. Fylkesmannen varsler pålegg, men avventer redegjøreselse for dette fra kommunen.
Svikt i indiuviduell oppfølging
Et lovkrav er at rektor skal sikre at opplæringen dekker de individuelle opplæringsmålene i Individuell Opplæringsplan (IOP). Dette gjelder enkeltelever, og Rørosnytt vil ikke gå detaljert inn i dette, men konklusjonen i tilsynet er at lovkravet ikke er oppfylt. Konklusjonen er den samme når det gjelder innholdet i IOP-er, og begrunnelse av avvik fra Opplæringsplanen samt sakkyndigrapporter. Når det gjelder klarlegging av læremål i IOP-er er det også konkludert med at lovkravet ikke er oppfylt.
Ujevn faglig fokus
Skoleledelsen sier at det varierer om lærerne klarer å ha et faglig fokus i halvårsvurderingen. Malen skal hjelpe lærerne i å ha et faglig fokus i vurderingen; allikevel ser vi flere eksempler på at de beskrive elevenes innsats og væremåte i stedet. Fra 8. årstrinn skal elevene få halvårsvurdering i fag midt i, og på slutten av, skoleåret. Skolen må ha en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at lærerne i halvårsvurderingen gir informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin. Tilsynsrapporten konkluderer med at lovkravet ikke er oppfylt.
Kommunen skal ha en innarbeidet framgangsmåte for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med rett til særskilt språkopplæring, skal det også vurderes behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Røros kommune mangler en overordnet rutine eller plan for minoritetsspråklige, og Fylkesmannen konkluderer derfor med at lovkravet ikke er oppfylt.
Mye bra også
Rapporten konkluderer med at lovkravet er oppfylt når det gjelder elevens rett til å kjenne målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte er i samsvar med lovverket. Elevene skal får tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse (læringsråd) slik lovverket beskriver.
Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Formålet med egenvurdering er at elevene reflekterer over og blir bevisst på egen læring. Tilsynsrapporten konkluderer med at Røros skole lykkes i dette. Skolen har en innarbeidet framgangsmåte som sikrer at årsrapporten inneholder en vurdering av elevenes utvikling ut fra målene i IOP-en, og oppfyller lovkravet også på dette området. Røros skole sørger for å ha underveisvurderinger, som gir et lovmessig grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning.
