Pressemelding

Pressemelding fra Norsk Friluftsliv:

Kaldere vær og mindre dagslys kan gjøre dørstokkmila lang om dagen. Norsk Friluftsliv har flere forslag til hyggelige aktiviteter som kan lyse opp novembermørket.

– Nå er vi på vei inn i den mørkeste, og for mange tyngste, delen av året. Når dagene blir kortere, kan det fort bli mer innetid. Da er det viktig å huske på at bare det å komme seg en kort tur ut, gjerne sammen med andre, kan gjøre mye for både humøret og energinivået, sier Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

For deg som synes det er vanskelig å motivere deg til å komme seg ut nå i mørketida, har hun et konkret tips: Lag turavtaler med venner og kjente, og legg inn planlagt utetid i kalenderen.

– Når noen forventer at du møter opp til noe, er det ikke like enkelt å bli liggende på sofaen. Hva med å legge inn en fast turavtale i uka med en god venn eller partneren? Avtaler med seg selv teller også. Bare det å sette av tiden i kalenderen, kan gjøre det enklere å komme seg ut i frisk luft.

I følge en Ipsos-undersøkelse initiert av Norsk Friluftsliv, opplever ni av ti nordmenn at de føler seg mindre bekymret etter en tur i naturen. Dette underbygges også av forskning.

– En amerikansk studie fra 2020 viste at så lite som ti minutter i naturen har en positiv effekt på den mentale helsen vår. Med andre ord, du trenger ikke å legge opp til noen komplisert ekspedisjon for å nyte godt av friluftslivet i høst, sier Lier.

Her kommer noen tips fra Norsk Friluftsliv til utendørs aktiviteter som kan gi etterlengtet energipåfyll i den mørke måneden vi har foran oss.

Seks tips for å gjøre mørketida lysere

Utnytt dagslyset: Har du mulighet til å ta deg en rusletur ut på dagtid, for eksempel i forbindelse med lunsj, så gjør det.

Lær deg noe nytt: Det er bevist at livslang læring gir økt livskvalitet. Hver gang vi lærer oss noe nytt, dannes det nye koblinger i hjernen. Hva med å ta DNTs digitale kurs i sporløs ferdsel, ta brattkort for klatring eller lære deg kart og kompass?

Tenn et bål: Ikke bare lyser det opp, men forskning viser at bål har en beroligende effekt på oss. Et varmende bål fungerer også som et flott sosialt samlingspunkt i høstmørket.

La apper inspirere deg: Enten du er på utkikk etter turforslag, vil ha morsomme aktiviteter for barna eller lære nye fuglelyder, finnes det mange apper som kan motivere deg til å ta turen ut.

Ta en tur for nærmiljøet: Hva med å ta en tur i nærområdet og plukke med deg litt søppel før snøen kommer? Ikke bare får du frisk luft og mosjon, men du gjør også noe fint for både kloden og naboene dine, noe som i seg selv er bevist å gjøre oss gladere.

Ta et måltid ute: Mat må du uansett ha, så hvorfor ikke gjøre noe ekstra ut av det, og invitere noen med på et måltid i det fri. Det trenger slettes ikke å gjøres komplisert. Er du lei av pølser og pinnebrød, finner du inspirerende oppskrifter fra alle verdenshjørner hos prosjektet Turmat fra hele verden.

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:

Natt til søndag 31. oktober stiller vi klokka én time tilbake og går fra sommertid til normaltid. Næringsministeren sier det nå er tid for vanlige folk.

– Det er gledelig å kunne varsle at det endelig er tid for vanlige folk. Økonomien er på vei opp igjen, koronarestriksjonene er fjernet, så nå kan vi stille vanlige folks ur og sove én time lenger med god samvittighet, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Som ansvarlig statsråd for Justervesenet, har næringsministeren full kontroll på nøyaktig tid. Justervesenets atomur passer nemlig på Norges tid, og sørger for sporbarhet til verdens felles tid UTC.

– Som næringsminister ønsker jeg å bidra til økt eksport, vekst i fastlandseksporten, flere arbeidsplasser og kutt i klimagassutslippene. Men jeg tar også ansvaret for Justervesenet og stilling av klokka på største alvor, sier Vestre.

Tid for å klemme

– Bruk den ekstra timen godt, for vi må ta vare på tiden vi har. I motsetning til i fjor høst kan vaksinerte klemme hverandre igjen. Det syns jeg alle bør prioritere, sier Vestre.

Overgang fra sommertid til normaltid er noe folk flest legger merke til i dagliglivet. Justervesenet er opptatt av hvordan tjenester folk flest tar for gitt i dagliglivet er avhengig av svært nøyaktig tid.

– Dette gjelder for eksempel mobilkommunikasjon, styring av kraftnett og banktransaksjoner. Justervesenet har som en viktig oppgave å bidra til å sikre slike tjenester, sier tidssjef i Justervesenet, Harald Hauglin. 

Hva skjer i Europa?

Europakommisjonen la i 2018 frem forslag om å avvikle ordningen med å stille klokka frem og tilbake. Nå lurer mange på hva som er status for forslaget. Saken er fremdeles til behandling hos Rådet for den Europeiske Union slik situasjonen har vært en stund. 

Komiteen for transport og turisme i Europaparlamentet har bedt Rådet om å få fortgang i sitt arbeid. Så lenge saken ikke er ferdig behandlet vil EU og EØS-land med unntak av Island fortsette å bruke sommertid og normaltid.

Hva er huskeregelen for stillingen av klokka?

En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså en time frem om våren (mot sommeren) og en time tilbake om høsten (mot sommeren). Det betyr at vi får en ekstra time natt til søndag.

Spørsmål og svar om sommertid og normaltid:

Hva skjer i EU? Forslaget er enda ikke vedtatt i EU. Europaparlamentet stemte over forslaget 26. mars 2019 hvor forslaget gikk igjennom. Rådet har foreløpig ikke  landet på en posisjon.

Hvem bestemmer over (den offisielle) tiden i Norge? Justervesenet.

Hvem er tidsminister i Norge? Næringsminister Jan Christian Vestre har ansvar for Justervesenet.

Hvorfor stiller vi klokka? Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Sparer vi strøm ved å stille klokka? Nyere studier viser at vi i dag sparer omtrent ingenting.

Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves? Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.

Hva er sommertid, vintertid og normaltid? Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.

Hvor lenge har Norge hatt sommertid? Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. (Kilde: https://snl.no/sommertid)

Hva er de gode huskereglene for hvilken vei klokka skal stilles? En god huskeregel kan være at på våren ser man fram til sommeren, og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokken tilbake. En annen måte å huske på er at vi setter hagemøblene fram før sommeren og tilbake etter sommeren.

Hva gjør nabolandene våre? Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.

Hva er definisjonen av et sekund? Sekundet er definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfinnivåene av grunntilstanden til Cesium 133-atomet.

Hvem fant opp tiden? Rommet og tiden er uløselig sammenvevd i en firedimensjonal ‘romtid’ som oppstod da universet ble til ved det store smellet for ca. 13,8 milliarder år siden. (Kilde: https://snl.no/big_bang)

Hvem fant opp klokka? De første ‘klokkene’ ble ikke funnet opp, men var basert på systematisk observasjon av naturlige fenomener som viser tidens gang.  Soluret er blant de tidligste astronomiske instrumentene. I et solur utnytter man jordens jevne rotasjon og skyggen fra en sentral stående viser til å lage en urskive som viser tidens gang.  Solur fantes i det gamle Egypt og nevnes også flere steder i det gamle testamentet.  

Finnes det en «urklokke» som alltid går riktig og hvor står den? Koordinert universaltid (UTC) er ikke basert på én supernøyaktig klokke, men baserer seg på et gjennomsnitt fra signaler fra ca. 500 atomur rundt om i verden. På Justervesenets tidslaboratorium står det 4 atomur som er med i denne ordningen. (Les mer her: https://www.justervesenet.no/maleteknikk/tid-og-frekvens/slik-beregnes-verdens-tid-utc/ )

Hva betyr UTC? UTC står for Universal Time Coordinated, eller koordinert universaltid, på norsk.

Hva er DST? Daylight Saving Time er den amerikanske betegnelsen for sommertid.

Hva er skuddsekund og hvor ofte får vi det? Behovet for skuddsekund kommer av at jorden roterer uregelmessig og gradvis saktere, mens de rundt 500 atomurene som bestemmer UTC går jevnt. Siden nøyaktige observasjoner av jordrotasjonen startet i 1962 har et døgn basert på jordens rotasjon i gjennomsnitt vært mer enn ett tusendels sekund lengre enn nøyaktig 24 timer. Ordningen med skuddsekund startet i 1972 og det er i alt blitt lagt til 37 skuddsekunder, det siste ved årsskiftet mellom 2016 og 2017. Fra 2017 har derimot jorden begynt å rotere gradvis raskere. Siden 2020 har døgnlengden i gjennomsnitt vært kortere enn nøyaktig 24 timer.  

Pressemelding fra Røros kommune:

Malacate er et kunstnerisk og kulturelt intervensjonsprosjekt, ledet av Associacão Cultural Cepa torta og Municípal de Mértola i samarbeid med Røros kommune og kunstner Lise Wulff. Prosjektet har oppstart høsten 2021 og varer frem til juni 2023. 

Bakgrunn

Prosjektet Malacate ble søkt inn på utlysningen Connecting Dots – Arts Mobility and Audience Development, for kunst- og kultursamarbeid i Portugal. Connecting dots er et internasjonalt utvekslingsprogram som har som hensikt å koble sammen ulike fagområder og disipliner fra ulike land. Sammen skal de gjennomføre egeninitierte prosjekter som skal realiseres i løpet av prosjektperioden.

Associacão Cultural Cepa torta er en non-profit kulturorganisasjon i Portugual. Sammen med Município de Mértola (Mértola kommune) henvendte de seg til Røros kommune som en mulig samarbeidspartner i 2020.

Hva handler prosjektet om?

Malacate er et kunstintervensjonsprosjekt. Kunstintervensjon er et begrep som har litt ulike betydninger, men i hovedsak kan vi forstå det med kunstverk som samhandler med en allerede eksisterende struktur, som et sted eller publikum. Malacate skal skje i et samspill med eksisterende publikum og sted – med gruvekomplekset i Mina de S. Domingos i Município de Mértola som hovedarena.

Revitalisering gjennom kunst og kultur

Med utgangspunkt i nedlagt gruveindustri og landskapet dette tidligere foregikk i, ønsker prosjektet å bidra til en revitalisering av samfunnet gjennom kunstnerisk praksis og estetiske prosesser. Det er et ønske å transformere stedet til et område som vibrerer av kunstnerisk virke og kreativitet, som på sikt kan skape nye arbeidsplasser, tiltrekke seg både publikum og engasjere lokalsamfunnet på nye måter. Det kunstneriske uttrykket som oppstår gjennom artistopphold, skal oppstå i relasjon til selve stedet. Både stedets historiske verdi, men også fremtidsmuligheter vil kunne komme til syne gjennom kunsten.

Kunst som en malacate

I dette prosjektet fungerer kunsten som et bindeledd mellom fortid, nåtid og fremtid, mellom det skjulte og det som er synlig. Kunsten fungerer på denne måten som en egen Malacate – et gruveredskap tidligere brukt for å pumpe vann ut fra gruvene. Et objekt som forbinder det usynlige under jorden med det synlige over jorden.

Hvordan preger arven vår synet på fremtiden vår?

Foto: Sónia Godinho.

Parallellene mellom Mertola, Mina de S. Domingos og gruvebyen Røros er mange. Gjennom flere tiår har Røros’ status som verdensarv og stedets uttalte satsning på kultur vært en svært viktig faktor i stedsutviklingen, bolysten, publikumstilstrømningen og status som kultursted. Prosjektpartnerne møtes derfor sterkt i det som skrives i den opprinnelige prosjektbeskrivelsen:

The importance that international collaboration acquires is a basic characteristic of this initiative: the genesis of the project is base don a philosophy of reducing spatial and affective distances in between places that may or may not share similar issues, but that can certainly be involved in joint reflection on the way the legacy of the past makes us think about the future.

Norges deltagelse i prosjektet

Røros skal i mars 2022 være vertskap for portugisiske kunstnere og prosjektets partnere. Besøket vil danne utgangspunkt for en utstilling som skal finne sted på Røros i april 2023. Det er i tillegg planlagt at Røros kommune skal besøke Mertola i 2023.

Kunstner Lise Wulff

Lise Wulff. Foto: Callatis Cultural Garden

Fra Norge deltar også den norske kunstneren Lise Wulff. Lise Wulff er visuell kunstner og har vært engasjert i en rekke kunstprosjekter både i Norge og utlandet. Wulff skal hospitere i Portugal i november 2021, og bidra med et kunstsamarbeid som skal kulminere i en utstilling i Mina de S. Domingos i løpet av 2022

Finansiering av prosjektet

Prosjektet er finansiert av EØS-midler og egenkapital fra den portugisiske prosjektpartneren. Midlene kommer fra donorstatene Island, Norge og Liechtenstein. Midlene skal gå til prosjekter som underbygger sosial og økonomisk utvikling gjennom kulturelt samarbeid, entreprenørskap og kulturledelse. Prosjektene skal også styrke samarbeidet mellom Portugal og donorstatene til EØS-midlene, samt bidra til sosial inkludering og demokratiutvikling.

Om Mértola

Mértola er en innlandskommune i Distrito de Beja i den portugisiske regionen Alentejo, tett inntil grensen til Spania. Kommunen er 1,292.87 km2 og har ca 7300 innbyggere. Mertola har en rik kulturhistorie, og har vært et viktig og strategisk senter over hundreårene. I tidligere historie bidro kobberfunn til økonomisk oppsving, men i 1965 stengte gruvene ned. Etter dette ble de kommende tiårene preget av fraflytting. I 2017 startet Mertola prosessen med å bli et UNESCO verdensarvsted.