Frister ungdom med elgjakt

Pressemelding fra Statskog SF:

Ungdommen får egne attraktive jaktfelt og billige jaktkort fra Statskog under elgjakta for å styrke rekrutteringen. Et av stedene det finnes særskilte ungdomsfelt er i Flensmarka i Røros kommune.

Statskog utlyser nå populære tilbud om elgjakt til rimelige priser. Det er svært stor rift om jaktmulighetene, særlig i Sør-Norge, og en slags lottotrekning avgjør til slutt hvem som sikrer seg jakta.

Den tradisjonsrike elgjakta i Norge teller hele 57 000 jegere. Men alderen setter stadig sterkere preg på elgjegerkorpset. Nå er for første gang over halvparten av elgjegerne over 50 år.

– Elgjakt gir fantastisk mat, helsebringende naturopplevelser og har en viktig sosial funksjon. Om vi ønsker å ha denne aktiviteten og kulturen også i framtida, må vi ta grep, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Jaktfelt forbeholdt ungdom

Statskog åpner for søknad til sine elgjaktfelt fra 1. april. Statsforetaket lokker spesielt yngre krefter gjennom å holde av flere attraktive terreng til ungdommer en rekke steder i Norge. Ungdomsstatus varer her helt fram til året man fyller 30 år.

– Vi sikrer dem tilgang til god jakt, samtidig som rene ungdomslag kan være ekstra attraktivt og inspirerende å være med på. Dessuten ufarliggjør vi det ved å knytte en erfaren jeger til de enkelte ungdomslagene, forteller Breisjøberget.

Halv pris på jaktkort

I tillegg til lagsjakt, tilbyr Statskog jaktkort på elg. Disse tilbudene kommer gjerne noe lenger ut i jaktsesongen.

Også her vil ungdommen nå få spesialbehandling når Statskog tilbyr halv pris på ungdomskort. I realiteten vil mange da kunne være med på elgjakt for godt under hundrelappen.

– For en del virker det som om pris har veldig liten betydning. For de yngre tror vi imidlertid at halv pris vil være ekstra kjærkomment, sier Breisjøberget.

Her får ungdommen jakte alene

På følgende steder finner du særskilte ungdomsfelt:

StedKommune
TromsBoatkajohka-JoselvaNordreisa
HelligskogenStorfjord
HøgskarhusMålselv
NordlandGjerdalSørfold
BeiardalBeiarn
TvildalHattfjelldal
VirvassdalenRana
Midt-NorgeFlensmarkaRøros
SolumNamsos
HøybyMalvik
Sør-NorgeHemberget i GravbergetVåler
FredriksetermarkaNord-Fron

Utvikling blant elgjegerne

Antall elgjegere i sesongen 2022-2023 i Norge er 57 300. Over 90 prosent av disse er menn.

I 2007-2008 var 43 prosent av elgjegere over 50 år. Fem år senere var tallet steget til 45 prosent. I sesongen 2022-2023 er 51 prosent av elgjegerne over 50 år.

Blant landets fylker i sesongen 2022-2023 rager Trøndelag øverst med 11 000 elgjegere, tett fulgt av Viken (10 200) og Innlandet (9 700). Nederst ligger Oslo (1 500), Vestland (1 300) og Rogaland (1 100).

Foreløpige tall viser at 26 007 elg ble felt i siste jaktsesong. Det ble felt flest i Innlandet (7 427), Trøndelag (5 627) og Nordland (4 192). Antall felte elg har sunket over flere år og har ikke vært lavere siden 1988.

Tallene er hentet fra ssb.no

Statskog skal sikre bærekraftig forvaltning av statens skog- og fjelleiendommer og legger til rette for jakt, fiske og friluftstilbud for allmennheten.

Elden feirer 30 år

Pressemelding fra Elden:

Elden slår virkelig på mer enn bare stortromma når stiftelsen feirer 30 år! 

Gjennom hele året er det aktiviteter som skal vise noe av den fantastiske historien om Elden.  Det hele startet med en rockekonsert «Det brinner en eld» i 1980, og i dag er det det største spelet i Norge med sine 12 000 publikummere. Det spilles i månedsskiftet juli/august hvert år. Her er noe av det som skal skje i 2024:

Elden på Spotify

Musikken er sentral i Elden. Allerede i 1996 ble det spilt inn 5 sanger fra oppsetningen i 1994 og 1996. Denne plata ble trykket opp i et eksklusivt opplag og har vært en liten hemmelighet siden. Fra 15.mars kan alle lytte til musikken fra 1996 på ulike strømmetjenester som f.eks. Spotify. 

Mange har etterlyst musikken fra oppsetningen til Maren Bjørseth, regissør i perioden 2022-2024. Nå kan vi endelig avsløre at musikalsk ansvarlig og produsent Alf Lund Godbolt, sammen tekniker Fredrik Hagland, er godt i gang med å mikse live-opptakene fra fjorårets Elden. 

I denne oppsetningen er også Peder Angel Lundquist Langen med som kaptein Mentzonius. Peder Angel tok sitt eget liv tidligere i vinter og hans Mentzonius-sang ble avspilt i kirken under bisettelsen. Det er derfor ekstra gledelig at det er nettopp Peder Angels versjon på albumet som blir tilgjengelig på ulike strømmetjenester fra 1.juni. 

Fra før av ligger musikken fra perioden til regissør Catrine Telle og musikalsk ansvarlig Skjalg Mikalsen Raaen (2018-2021) på ulike strømmetjenester. 

Elden i storbandversjon

Lørdag 25.mai fylles Røros kirke med Røros Storband for å spille Elden i storbandversjon. Her vil det også dukke opp solister fra tidligere oppsetninger. Vi slipper ett vokalistnavn nå og det er Anne Fossen som spilte i de første Elden-oppsetningene.

Bakom Elden 

Stian Tranung er illustratør og har vært med i Elden i mange år som aktør, de siste årene som regiassistent. I sommer skal hans tegninger fra livet bak scenen prege «Konsentratbingen» i Smelthytta ved Rørosmuseet. Det vil også være mulig å få kjøpt trykk av disse tegningene. Det vil kun være et begrenset opplag av disse trykkene.

Elden-sommeren

Allerede i juni starter maleverkstedet «Mal en meter fred» på Doktortjønna. Dette er et samarbeidsprosjekt sammen Kunst & Kaos og Rørosmuseet. Tilbudet er gratis. Hvert maleri settes sammen og henges opp ved inngangen til Smelthytta. Nærmere 150 fredsmalerier viser barns refleksjoner rundt tematikken krig og fred.

«Mini-Elden» er veldig populært blant store og små. Her inviterer barna i Elden publikum til å se deres versjon av Elden. Her spilles det med hjerte utenpå drakta. Det er gratis for barn, men voksne må betale inngang. Det selges kaffe og kaker og inntektene går til et veldedig formål som barna bestemmer. I år flyttes Mini- Elden fra Gropstuggu og inn på selve spillområdet til Elden. Det spilles to forestillinger, tirsdag 30.juli og onsdag 31.juli.

Da Elden feira 25-årsjubileum arrangerte vi konserter med solister gjennom hele Eldens historie. Det ble en suksess, folk sto i gata for å høre konserten. Vi skal gjenta suksessen, men holder kortene tett til brystet om hvem som vil delta. Det slipper vi først i juni.

Den sørsamiske sangeren Jon Henrik Fjellgren kommer til Røros lørdag 3.august. Han har med seg Helge Iberg på klaver og saksofonisten Bendik Hofseth. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Fondahuset og Elden og det vil være mulig å kjøpe en pakke med billett til denne konserten og Elden samme kveld. Det vil være kun 100 billetter til den eksklusive konserten i det spektakulære privathjemmet. Billettsalget starter 1.mai.

Elden i korversjon

Hvordan låter Elden i korversjon? Bergstadkoret tar utfordringen i høst og inviterer til kirkekonsert i november der vi kan høre Elden-musikken arrangert for flerstemt kor. Billettalget til denne konserten annonseres i løpet av august måned.

Dokumentaren om Elden

Filmselskapet Herstory er i gang med å spille inn en dokumentar om Elden. Den lanseres i midten av mai og her får du høre historier fra Bergstaden Oldstars om hvordan det hele begynte. Herstory holder til i Trondheim og står bak blant annet dokumentarfilmen «Bunadsgeriljaen». 

Kostymer gjennom 30 år

Kostymegjengen er en stabil gjeng som holder på gjennom hele året. Vi er så takknemlige for at Røros Bibliotek har sagt ja til at kostymeutstilling gjennom 30 år skal dekorere det nye biblioteket i sentrum.

I løpet av mai lanseres en egen jubileumsside på våre nettsider. 

Eldens billettsalg er også godt i gang, og vi anbefaler publikum om å bestille billetter tidlig. Det er et større trykk på billettsalget i år enn tidligere. Det er vi selvsagt svært takknemlig for, men det betyr også at publikum som vanligvis kjøper i «siste liten» ikke kan regne med det i år.

Årets jubileumskomite har bestått av Stein Ødegård, Arnfinn Strømmevold, Liv Bye, Håkon Nilsgård Dille, Stian Tranung, Tiril Ramberg og Siri Gellein.

Arild Solibakke leder  IT- delen av Digital

Pressemelding fra Ren Røros:

Arild Solibakke er ny leder av IT-delen av Ren Røros Digital. Det er IT-delen som beholder navnet Digital. Arild  forsetter som leder i Ren Røros Intelligent Automation (RRIA). Målet er en sammenslåing av de to selskapene.

Konsernet Ren Røros ønsker å bygge et sterkt IT-selskap gjennom en mulig fusjon mellom IT-delen i nåværende Digital og RRIA. Fram til sommeren skal det gjøres et grundig arbeid for å avklare mulighetene.

Slagkraftig

Konsernsjef Kristian Holm sier at hans mål og ønske er en sammenslåing. Han håper det kan gjennomføres tidlig til høsten.

– Jeg har tro på et samlet selskap som gjensidig drar nytte av et tettere samarbeid og et bredere tilbud til kundene i hele regionen. Det nye selskapet kan bli en slagkraftig aktør. Arild er den rette til å lede dette med sine lederegenskaper, solide bakgrunn fra bransjen og gode resultater.

Formeldt er ikke splittelsen (fisjonen) av Ren Røros Digital gjennomført, det vil trolig skje senest i begynnelsen av mai. Bredbånd-delen av Digital har allerede fått navnet Ren Røros Aksess, med Håvar Tenfjord som daglig leder. 

Gründer

Arild er sivilingeniør i byggteknikk fra NTH/NTNU, men fra 1992 ble det mer og mer data. Arild er en evig gründer som liker seg best i tett kontakt med gamle og nye kunder. Som leder er han nær sine ansatte. Han startet, og ledet, selskapet Office Trondheim, som ble solgt til Merkantildata i 1999. I 2003 startet og ledet han IT-selskapet Areto Solution, som etter hvert fikk 20 ansatte. I 2016 ble det solgt til Sparebank1 Regnskapshuset AS. Der ble han avdelingsleder. I 2019 bidro han til å etablere Ren Røros Intelligent Automation, og har vært leder i selskapet siden det.

– Jeg har sterkt tro på at vi skal lykkes med å få et godt samarbeid mellom de to selskapene. Målet er å få et sterkt selskap med flere ansatte, bredere tilbud og  lønnsom vekst.

Nå trengs bare AtB-appen. Her er datoen Mobillett-appen slutter å virke

Pressemelding fra AtB:

AtB går i løpet av våren over til å ha én app – den grå AtB-appen, som kombinerer både
billettkjøp og reiseinformasjon. Det betyr at om lag 65.000 brukere av den grønne
appen, AtB Mobillett, må bytte til den grå appen og kjøpe billett der.

Over tid har AtB utviklet den grå AtB-appen. I mellomtiden har det vært to apper for billettkjøp. Nå er straks alle billettproduktene erstattet, og vi vet når den grønne AtB Mobillett-appen vil slutte å fungere.

Fortsatt er det om lag 65.000 brukere av den grønne appen. Det er enten som følge av gammel vane eller på grunn av funksjonalitet som ikke har vært på plass i den grå AtB-appen tidligere.

– Kundene har vært godt fornøyd med AtB Mobillett for billettkjøp, og det har derfor vært viktig for oss å flytte over lignende eller tilsvarende funksjonalitet til den grå AtB-appen. Nå er straks alt på plass i den nye AtB-appen, som vi er veldig stolte over. Fordelen med den grå appen er at den kombinerer både billettkjøp, reiseinformasjon og mange andre nyttige funksjoner som gjør det enkelt for kundene å reise, sier Grethe Opsal, direktør for Marked og kommunikasjon i AtB.

– Vi håper alle tar den i bruk og ser hvordan den kan forbedre reiseopplevelsen deres i Trøndelag, sier hun.

Gir helt nye muligheter

– Hvorfor bytter AtB ut Mobillett-appen?
– Som mobilitetsselskap må AtB være rigget til å håndtere fremtidens reisebehov. Det er viktig for oss å ha tilgjengelige tjenester som gjør reisen forutsigbar. Gjennom å samle alt i én app blir det enklere for kunden. I tillegg har vi nå gått over til å utvikle våre egne digitale tjenester, som gir oss både god innsikt og høy utviklingstakt, sier Opsal, og fortsetter:
– Dette gir helt nye muligheter og betyr at vi mye raskere kan utvide med flere nye tjenester og funksjonalitet. Alt etter kundenes innspill og behov, sier Opsal.

Disse datoene gjelder
Brukere av AtB Mobillett-appen må merke seg disse datoene fremover:

  • 3. april
    o Siste salgsdato for kjøp av 7- og 30-dagers periodebilletter i AtB Mobillett-appen.
    o Siste dag for påfylling av penger på AtB Mobillett konto i AtB Mobillett-appen.
    1. april
      o Siste salgsdato for å kjøpe enkeltbilletter i AtB Mobillett-appen.
  • 1. mai
    o Appen vil ikke fungere til å kjøpe billetter.
    o Periodebilletter som allerede er kjøpt vil fungere/kunne vises frem til de utløper.
    12.03.2024
    MERK! Det er to unntak. Ungdomsbillett og HjemJobbHjem-billett forblir tilgjengelig i AtB
    Mobillett-appen etter 1. mai. AtB informerer i god tid før de flyttes til AtB-appen.
    Alle billetter er gyldige til de utløper.

  • Mobillett-konto erstattes med ny løsning
    AtB kjenner til at flere liker å bruke Mobillett konto når noen for eksempel mangler egne
    betalingsmidler. Derfor har AtB utviklet en helt ny funksjon som lar brukere kjøpe billetter til andre i den grå AtBappen. Det gjelder både enkeltbilletter, klippekort og periodebilletter.
    – Istedenfor å fylle på en konto i appen, kan du nå bruke «Kjøp til andre»-funksjonen sammen med klippekort. Hvis du har et barn som reiser jevnlig, kan du på denne måten gjøre klar billetter i barnet sin app, som kan aktivere billettene når de selv trenger dem, sier Opsal, som legger til at både sender og mottaker må være logget inn og ha siste versjon av AtB-appen.
    Flere kan fortsatt ha penger på sin Mobillett konto i AtB Mobillett-appen. AtB oppfordrer til å bruke opp pengene før bytte av app. Det er også mulig å søke om refusjon av pengene via et eget skjema.
    – Vi oppfordrer kundene til ikke å fylle på mer enn du kommer til å bruke innen de siste billettene forsvinner fra Mobillett-appen. Da minsker du sjansen for å måtte be om refusjon av penger til overs når appen avvikles. Våre serviceinnstilte kundebehandlere sitter klare til å bidra til dem som har spørsmål knyttet til bruk av den nye appen eller behov for refusjon i denne overgangen, sier Opsal.

Samferdsel i fokus!

Pressemelding fra Senterpartiet i Os, Holtålen og Røros:

Fredag 23/2 besøkte lederen i Stortingets transport og kommunikasjonskomite, Sigbjørn Gjelsvik (Sp),  Gauldalen, Røros og Nord-Østerdalen.

Vei:
Stortingsrepresentant Heidi Greni (Sp), oppvokst og bosatt i øvre deler av Gauldalen, guidet komitelederen på FV30 opp mot Røros.
Aktuelle tema var opprusting av veien, vedlikehold og trafikksikkerhet.
– Det er viktig å vise frem veiens standard og dermed behovene for utvikling, uttaler Greni.

Luftfart:
Lufthavnsjef Gudbrand Rognes orienterte kort om Røros lufthavns historie og dagens virksomhet.
Ordfører og leder i Lufthavnrådet Isak V. Busch (Ap) redegjorde for flyrutas betydning for nærings- og reiseliv med fokus på industrien i regionen. Varaordfører Christian Elgåen (SV) og gruppeleder i Røros Senterparti Kristoffer Tamnes fylte på knyttet til ordførerens innlegg.
Medlemmene fra regjeringspartiene var tilfreds med satsingen på flyruten Røros – Oslo med nattparkert rutefly for å sikre god regularitet og halvert makspris fra 1. april!

Jernbane:
Følget ble mottatt av driftsleder i BaneNOR Stig Moen, som orienterte grundig om Rørosbanens historie og utviklingspotensiale.
Bakteppet er at Dovrebanen er stengt, med sterkt økende godstrafikk på Rørosbanen og redusert persontrafikk.
Heidi Greni understreket behovet for oppgradering av banestrekningen med bakgrunn i samfunnsberedskap.
Arnfinn Nergård, lokallagsleder i Os Sp, benyttet anledningen til å snakke varmt for Røros- og Solørbanen – først og fremst lengre og flere kryssingsspor, fjernstyring og elektrifisering. Nergård har betydelig tyngde i samferdselsspørsmål som tidligere ordfører, fylkesordfører og leder i jernbaneforum for Røros- og Solørbanen.
Sp-laga i Holtålen, Os og Røros har vært i kontakt med lederen i transport- og kommunikasjonskomiteens over tid og skrevet brev for å trykke på.
De øvrige politikerne bidro til å svare ut Gjelsviks spørsmål og kommentarer – det var tverrpolitisk enighet om behovet for å få tiltakene knyttet til Rørosbanen inn i Nasjonal Transportplan (NTP).

Jernbaneoverganger og sentrumsutvikling i Bergstaden:
Følget beveget seg mot jernbaneovergangen ved Bergstadens hotell, for å sette fokus på sikkerhet, ferdsel og sentrumsutvikling.
Fylkesleder i Trøndelag Sp, Ole Hermann Sveian og Fylkestingsmedlem Guri Heggem (Sp) deltok og i den Sp-tunge forsamlingen.
Varaordfører Elgåen (SV) og Kristoffer Tamnes (Sp) redegjorde for utfordringer og muligheter her ved overgangen og området sør for jernbanen.
Røros Senterparti sin valgkampsak om utvikling av området ved Tollef Bredals vei ble berørt.
Rørosbanen har ekstra godstrafikk for tida, og 2 passerende og delvis stillestående tog eksemplifiserte utfordringene godt. Det var passerende myke trafikanter, biler og ikke minst en større buss som fikk jernbanebommen midt i sida.

Transport- og kommunikasjonskomiteen legger som kjent fram forslag til ny Nasjonal Transportplan i mars.
Det er av stor betydning at denne planen inkluderer satsing på Røros- og Solørbanen.

Foto: Privat

Barnefestival med Vitenshow

Røros Barnefestival er knappe to måneder unna og i dag annonserer festivalen som går av stabelen for andre gang 19-20. april 5 ytterlige artister og aktiviteter. Festivalen har fra før annonsert at det blir show med NRK Super og Fantorangen, konsert med popstjerna Bølgen, Vitenshow med Forsker-Frederic, lesestund med landets mest populære barnebokforfatter Malin Falch, danseshow med Chromatic Dance Crew og at den populære jazzgruppa Swing´it skal spille Disney-klassikere. 

Dagens slipp 

inneholder både konserter, lesestund og aktiviteter.Fredag 19. april kommer den lokale rap-trioen Tuveia fra Dalsbygda for å åpne festivalens nyeste scene i kjelleren på Røros Hotell! 

Bare fjas og blågras tar med seg sine 5 instrumenter (med hele 27 strenger!) for å underholde de minste barna med gode tradisjonelle barnesanger i bluegrass-stil, blandet med sine egne låter inspirert av barndomshelter som Knutsen og Ludvigsen og Øystein Sunde.

Forfatter og tidligere fotballspiller Michael Stilson kommer til festivalen for å lese fra sin nyeste bok «Jakten på Troillfoten» der vi følger barna Odd og Svanhild som jakter på den hemmelige og magiske troillfoten.

I år blir det også gjensyn med to av fjorårets mest populære aktiviteter: Skattejakt med Sparebank 1 SMN og tegneverksted med Kunst & Kaos! Her får barna utfolde seg kreativt og trent seg på å lese skattekart!

Flere programposter skal annonseres

Frem mot påske skal festivalen annonsere artister og innslag fortløpende, til sammen skal festivalen bestå av 21 programposter, så det betyr at bare halve programmet er slippet til nå!

Rekordbra salg

Festivalen kan melde om godt forhåndssalg, og har allerede solgt tre ganger så mange hotellpakker på Røros Hotell sammenlignet med første festivalen i fjor. Tilsammen har festivalen plass til 700 publikum.

Mer informasjon om dagens slipp:

Tuveia

TuVeia består tå tri staute karer frå Dalsbyga, og «5 jorder sør førr a Therese Johaug» bor Roar Galaaen Bredalslien, Kristian Galaaen Bredalslien og Bendik Johnsen. Dom rappe på dialekt, me en humoristisk vri, om livet på bygda generelt og om hembygda dom e så stolt tå! 

TuVeia ha hølle det ekte i grønne fjøsdresser sea 2014 og fylt opp lokaler te randen der’om like seg best – på bygdescena. I 2021 tok dom turen ned te Oslo og deltok på Melodi Grand Prix. Søkkhakketa, livet e itte bestandig like enkelt på bygda; en må ha utstyret i orden, snus’n og capsa på plass te en kvar tid – men aller likest e det med høne, jakt, hembrent og nostalgi.

Bare fjas og blågras

Med albumene «Bestefar Burrito» (2017) og «Lørdagsgodt» (2021) i bagasjen så er Bare Fjas og Blågras klare for å lage skikkelig godstemning! 

Du får høre en fin blanding av gode tradisjonelle barnesanger i bluegrass-stil, blandet med Bare Fjas og Blågras sine egne låter inspirert av barndomshelter som Knutsen og Ludvigsen og Øystein Sunde.

Med trestemt sang og fem instrumenter med til sammen 27 strenger tar Bare Fjas og Blågras deg med til landsbygda for å spille låter slik ekte cowboyer ville gjort det!

Michael Stilson leser «Jakten på Troillfoten»

Michael Stilson er forfatter og tidligere fotballspiller. Sammen med illustratør Thomas Ambroses Fløttum har han skrevet den skumle og spennende historien om det som egentlig foregår under hjemmebanen til Rosenborg, Lerkendal. For finnes det egentlig en helt egen trollverden under gressmatta? Og hvem er egentlig den skumle banemesteren som lusker rundt i mørket på Lerkendal? 

Stilson leser høyt fra boka der vi følger barna Odd og Svanhild som jakter på den hemmelige og magiske troillfoten. Bli med (om du tør da…)!

Tegneverksted med Kunst & Kaos

Bli med Ellen Kristine fra Kunst & Kaos på tegneverksted! På Røros Barnefestival kan barna kose seg med tegning, fargelegging og andre kreative tegneøvelser.

Tegneark og fargeblyanter er på plass, og Ellen Kristine vil hjelpe barna slik at de får en herlig opplevelse og kan ta med seg et fint tegneminne hjem!

Skattejakt med Sparebank 1 SMN

Bruk skattekartet for å finne ledetrådene og løse gåten som leder deg til skatten!

Nå blir det glansdager i Bergstaden

Pressemelding fra Kunst og Kaos og Vinterfestspill i Bergstaden:

Årets festspillutstilling under Vinterfestspill i Bergstaden har fått tittelen Glansdager i Bergstaden. For aller første gang kan publikum på Røros nå oppleve keramiker og skulptør Ole Martin Skaugs helt spesielle univers. Utstillingen vises i galleriet Kunst & Kaos og er åpen hver dag under festspillene. Åpningen skjer onsdag 6. mars av styreleder i Vinterfestspill i Bergstaden, statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland. Musikk ved Sonoko Miriam Welde, kunstnerisk leder Vinterfestspill i Bergstaden

Ole Martin Skaugs fantastiske univers av keramiske skulpturer er vel kjent og høyt elsket. 

Skapningene hans veksler mellom det utagerende og humoristiske – og det introverte og sarte. Det groteske – og det estetiske, det grove – og det polerte. Her møtes det spontane og det planlagte. 

Skulpturene hans er å finne på mange gallerier i Norge, og også på Norway Designs. Men – han har aldri tidligere stilt ut på Røros. Så det at vi nå får oppleve hans fabelaktige univers her på Røros er helt nytt!

Det meste av produksjonen hans er i mindre formater, men han lager også større installasjoner. Keramikeren Ole Martin Skaug bor og arbeider i Hølen, et lite tettsted mellom Son og Vestby i Akershus. Han har vært skulptør på heltid i hele 30 år, og arbeider hovedsakelig med steingodsleire.

Utstillingen Glansdager i Bergstaden er et samarbeid mellom Kunst & Kaos og Vinterfestspill i Bergstaden. Utstillingen har vært planlagt i over et år, og er årets festspillutstilling.

Kunst & Kaos drives av Ellen Kristine Klemmetvold, Sigrid M. Jansen og Samareh Granqvist. Dette er første gang galleriet viser en ren skulptur-utstilling.

Ole Martin Skaug Bastard Foto: Ole Martin Skaug / privat





Vil ikke overføre pasienter til Røros kommune

Helse Midt-Norge vil legge om tjenestene innenfor rehabilitering. Målet er at flere pasienter skal få tilgang til spesialisert rehabilitering. Dette skal skje uten at kommunene må overta ansvaret for pasienter med behov for spesialisert rehabilitering. Det betyr at Helse Midt-Norge vil ikke overføre ansvaret for Rørosinger som trenger rehabilitering til Røros kommune. En slik omlegging ville kunne fått stor økonomiske konsekvenser for kommunen.

– Vi har ingen intensjon om overføre ansvaret for pasienter med behov for spesialisert rehabilitering til kommunene. Derimot skal vi legge om tjenesten slik at samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene blir bedre. Dette vil komme pasientene til gode, sier Björn Gustafsson, viseadministrerende direktør og fagdirektør i Helse Midt Norge RHF.

Rehabilitering skjer i dag både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene og er viktig for funksjon, livskvalitet og deltakelse i samfunnet. Behandlingen er tverrfaglig, og mange pasienter har behov for tjenester både fra sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner, fastlege, private fysioterapeuter og andre. Det ytes desentralisert spesialisert rehabilitering av høy kvalitet hos ideelle og private leverandører som vi har avtaler med. Vi er også fremover helt avhengig av disse leverandørene for å kunne gi et godt og variert tilbud til befolkningen, sier Gustafsson. Helse Midt-Norge er den regionen som behandler flest pasienter innenfor rehabilitering. Omtrent 12 av 1000 innbyggere får rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge, mens landsgjennomsnittet ligger på 8,9 av 1000 innbyggere.

Riksrevisjonen kritisk

Riksrevisjonen la 15.februar i 2024 fram en rapport der de går gjennom rehabiliteringstjenesten i Norge. Den konkluderer med at «nesten ingenting har blitt bedre siden Riksrevisjonen undersøkte rehabilitering i 2012. Tiltakene har ikke gitt resultater og Riksrevisjonens nye undersøkelse viser at hele seks av syv kommuner mangler lovpålagt kompetanse på området

– Vårt ønske om å legge om tilbudet er i tråd med Riksrevisjonens rapport på dette området. Den påpeker at avtalene med private leverandører ikke oppdatert i henhold til kunnskapspraksis, sier Gustafsson. Han viser til at Helse Midt-Norge RHF har gjennomført en behovsvurdering av spesialiserte rehabiliteringstjenester for befolkningen i Midt-Norge fra 2025. Vurderingen er gjort i samarbeid med en arbeidsgruppe som har bestått av representanter fra de tre helseforetakene, kommunene, fra de tre helsefellesskapene, i tillegg til brukerrepresentanter.

-En slik behovsvurdering er et faglig grunnlag og må forankres grundig. Det har derfor vært svært viktig for oss å få innspill fra de sentrale aktørene innenfor rehabilitering, understreker Gustafsson.

Enighet om å forlenge ut juni 2025

For å få gjennomført en prosess som sikrer involvering med samtlige aktører, har Helse Midt-Norge RHF bedt institusjonene som leverer tjenester innenfor rehabilitering i dag om å godta en forlengelse av avtalen ut juni 2025.  Det har institusjonene godtatt.

– I tillegg får vi da også tatt med oss eventuelle føringer fra nasjonal helse- og samhandlingsplan som skal publiseres 1. mars, sier Gustafsson.

Arbeid med kommunene

Helse Midt-Norge RHF er nå ferdig med sin behovsvurdering av tilbudet. Neste skritt er å lage konkurransegrunnlaget for det nye tilbudet.

– Kommunene vil bli invitert til et dialogmøte i april i forkant av at konkurransen kunngjøres. I dette møtet vil kommunene kunne komme med sine innspill. I tillegg planlegger vi en veiledende kunngjøring, som det også kan gis innspill på. Helse Midt-Norge RHF må sikre at alle potensielle tilbydere gis lik tilgang til samme informasjon, sier Gustafsson.

Styrking av tilbudet

Målet med endringene er at flere pasienter får tilgang til rehabiliteringstjenester. Derfor ønsker Helse Midt-Norge RHF en dreining av tjenestene i form av:

  • Satsing på tidlig rehabilitering (integrert med medisinsk behandling i akutt fase)
  • Effektive rehabiliteringsløp slik at flere får tilgang til spesialisert rehabilitering av høy kvalitet og med god ressursutnyttelse
    • Kortere opphold – som vil få flere gjennom
    • Dreining mot dagopphold og poliklinikk, dag + overnatting (For å sikre desentraliserte tilbud og lik tilgang til tjenester uavhengig av geografi vil det være nødvendig med mulighet for overnatting)
    • Økt bruk av digitale verktøy som supplement for å flytte tjenestene nærmere hjemmet
  • God samhandling med kommunene for smidig overgang til langvarig oppfølging der det er behov for det

Til Røros for å motvirke etnisk diskriminering av samer

Pressemelding:

Samiske veivisere besøker denne uka tre videregående skoler i Trøndelag for å holde foredrag om samisk kultur og samfunnsliv. Formålet er å øke kunnskap om samer og forebygge etnisk diskriminering.

Samiske veivisere er samisk ungdom som reiser rundt på skolebesøk i hele Norge. 12.-14. februar besøker to av de samiske veiviserne, Therese Olsen (23) og Per-Henning Mathisen (25), videregående skoler på Røros, Melhus og Fosen. 

– Det blir spennende å reise i sørsamisk område. Vi skal innom plasser med mye sørsamisk historie, sier Therese Olsen. 

Viktig for å øke kunnskapsnivået

Trøndelag er en del av det tradisjonelle sørsamiske området. De samiske veiviserne ønsker å formidle om blant annet samisk historie, kulturtradisjoner, samehets og diskriminering. Ifølge Mihá-studien om unge samers psykiske helse opplever samer hets oftere enn majoritetsbefolkningen. 

– Dette er et viktig arbeid for å øke kunnskapsnivået om samisk kultur og samfunnsliv, sier samisk veiviser Per-Henning Mathisen. 

Til Fosen – for å snakke om Fosen-saken
De samiske veiviserne besøker Fosen videregående skole 14. februar. I foredragene deres formidler de om mange tematikker, deriblant Fosen-saken. Fosen-saken har skapt mye oppmerksomhet nasjonalt det siste året, grunnet det erklærte menneskerettighetsbruddet og sivile ulydighetsaksjoner knyttet til dette. 

– Dette er en sak som, for mange uten særlig kjennskap til samisk språk, kultur og historie, kan være vanskelig å forstå. Vi håper å gi et større forståelsesgrunnlag for hvorfor denne saken er en viktig kampsak i dag, understreker Per-Henning Mathisen. 

I etterkant av Fosen-aksjonene har mengden hets og diskriminering mot samer økt. Dette er blant annet noe som kommer fram i Amnesty-rapporten Negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook (2023), der et av funnene er at hver fjerde kommentar på Facebook som omhandler samer er negative.

– Det er tydelig at det finnes mange negative holdninger om samer enda, og det kommer ekstra tydelig frem når samiske saker er mye i media. Derfor er det viktig for oss å kunne være med på å motvirke disse holdningene, utdyper Therese Olsen.

Stor etterspørsel 
Samiske veivisere er en statlig finansiert ordning underlagt Kommunal- og distriktsdepartementet, og drives av Sámi allaskuvla/Samisk høgskole. Tilbudet er godt tilrettelagt for skoler og i tillegg gratis. De samiske veiviserne håper skolene blir fornøyde med besøket, og at dette er et tilbud flere skoler i Trøndelag ønsker å benytte seg av i fremtiden. 
Hvis man ønsker å få besøk av samiske veivisere på sin skole kan man bestille veiviserne på nettsiden: samiskeveivisere.no. 

– Det er stor etterspørsel og begrenset med kapasitet, så det er viktig å være tidlig ute med bestillinger! understreker Per-Henning.

Hindrer brann i trehusmiljøer

Pressemelding fra Riksantikvaren:

Norge har over 200 verdifulle trehusmiljøer, spredt over hele landet. For 2024 har brannsikringssøknadene til Riksantikvaren økt kraftig.

– Vi har ingen kulturminner å miste. Norge er i stor grad bygget i tre, og brannsikring av våre verdifulle trehusmiljøer er viktig både lokalt og nasjonalt, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

En brann er alltid dramatisk, og det gjør sterkt inntrykk. I 2023 var det mange branner i viktige trehusmiljøer, slik som i Kragerø, Levanger, Farsund, Stavanger og Bergen, samt flere branntilløp. Oppmerksomheten rundt brann det siste året kan forklare hvorfor det er satt rekord i søknadsbeløp dette året med hele 39,2 millioner fra fylkene til Riksantikvaren, mot i underkant av 23 millioner i 2023. 

Rammen for årets tilskudd har økt til 19 millioner fra fjorårets 13 millioner. Årets sum inkluderer også tilsagn på fire millioner til flerårige prosjekter som strekker seg inn i 2025.

Historien går tapt ved brann

– Det er store kulturhistoriske verdier som går tapt når kulturminner brenner, konstaterer riksantikvar Hanna Geiran. – Derfor er forebygging og gode planer for brannsikring så viktig. Brannsikringsplanene er det kommunene som må stå for, og de som har søkt om brannsikringsplaner får derfor innvilget hele summen.

For andre branntiltak får fylkeskommunene dekket 58 prosent av det de har søkt om.

– De viktigste historiene er der hvor branntilløpene ikke fikk utvikle seg, sier riksantikvar Hanna Geiran. – Vi vet at varsling, deteksjon og slukkeanlegg fungerer, og det er viktig å lære av de stedene hvor riktige tiltak stoppet brannen, slik at flere kan vurdere gode tiltak.

Mange kommuner har jobbet godt med brannsikringen, som verdensarvstedet Røros, og byer med store trehusmiljøer slik som Risør, Kongsvinger og Fredrikstad. I fjor fikk blant annet steder som det freda kulturmiljøet Sogndalsstrand i Rogaland og fiskeværet Langholmen i Aure, Møre- og Romsdal tilskudd til brannsikringsplaner. 

Norge bygger i tre

Brannsikkerheten er svært varierende i gamle, tette trehusmiljøer. I verste fall kan en ødeleggende brann spre seg. Selv om hver enkelt eier har sørget for brannsikkerhet i sitt eget bygg, står husene så tett at brannen lett kan smitte over til andre bygg. I Norge er ansvaret for brannsikring delt mellom eier og kommune. Se kart over de verneverdige trehusområdene.

Tre har vært det tradisjonelle byggematerialet i Norge. Ellers i Europa erstattet man i stor grad trehusbebyggelsen med mur fra 1200- og 1300 tallet. Ikke før norgeshistoriens største brannkatastrofe, brannen i Ålesund, innførte Norge generell murtvang her hjemme.

– Fra vår side kan vi komme både med gode råd og kompetanseheving i samarbeid med andre statlige myndigheter, sier Geiran, samtidig som at vi har den egne tilskuddsordningen for tette trehusmiljø. Dette er et prioritert område for oss, men mye av jobben både bør og må gjøres lokalt av de som har lokalkunnskap og eierskap.