+ Så mye øker eiendomsskatten

Den utskrevne eiendomsskatten vil gi Røros kommune 4 millioner kroner mer enn budsjettert. Samlet vil kommunen få inn litt over 38,1 millioner kroner i 2019, mens det var budsjettert med 34 millioner kroner. Etter Rørosnytts beregninger vil den gjennomsnittlige økningen ligge på omlag 27% i forhold til året før. Dette forutsetter at utskrevet skatt blir stående og tar ikke høyde for at det har kommet nye eiendommer til.

Økningen varierer mye, og mens noen går litt ned i eiendomsskatt, får enkelte en mangedobling. Det er Røros E-verks eiendom Øra trafostasjon og kraftlinjene som får den største regninga på eiendomsskatt, og den lyder på kroner 793.713,- . Røros E-verk betaler også eiendomsskatt for flere andre eiendommer. Røros E-verk eier også den eiendommen som betaler minst av alle som betaler eiendomsskatt. Det er ei trafotomt, som utløser en eiendomsskatt på 22,- kroner.

Nr to på lista kommer Flokk/Håg i Sundveien med 259.095,- kroner. Bygningsmassen ved Røros Hotell gir kommunen 216.337,- kroner. i kassa. Bergstadens Hotell bidrar med en eiendomsskatt på 97.682,- kroner. Røros Rehabiliteringssenter må betale 205.518,-. Isola i Osloveien koster 186.142,- kroner i eiendomsskatt.

Av private bolighus topper familien Grønmyrs bolig på Hagaen med en eiendomsskatt på 25.147,- kroner.

+ Sammen for Trafikkstasjoner

Ordfører Hans Vintervold har skrevet brev sammen med ordfører i Tynset Merete Myhre Moen til Statens Vegvesen. Brevet kommer som et innspill til det pågående arbeidet med organisering av Statens Vegvesen og trafikant- og kjøretøyområdet. De to ordførerne krever at Trafikkstasjonene på Tynset og Røros må bestå og tilby innbyggerne i Fjellregionen fullverdige tjenester. Her er brevet i sin helhet:

Trafikkstasjonene på Tynset og Røros må bestå med fullverdige tjenester

Vi viser til pågående arbeid med å utrede organisering av Statens Vegvesen og trafikant- og kjøretøyområdet (TK-området). Etter det vi får opplyst skal Statens Vegvesen legge fram forslag til ny modell og struktur for TK-området i løpet av mai 2019.

Parallelt med dette har Region Øst og Region Midt allerede iverksatt tiltak med redusert åpningstid ved trafikkstasjonene på Tynset og Røros fra nå i mars, som innebærer at stasjonen på Tynset vil være åpen tre dager i uka og stasjonen på Røros to dager i uka med bemanning fra Tynset. Vi har fått opplyst at dette ikke innebærer endringer i tjenesteområdene ved de to stasjonene, men reduserer selvsagt publikums muligheter til å oppsøke stasjonene.

I oppdragsbrevet til Vegdirektoratet fra Samferdselsdepartementet 29. oktober 2018 framgår det at «Regjeringen har med bakgrunn i områdegjennomgangen som mål at Statens vegvesen skal redusere sine interne kostnader fra 11 700 mill. 2017-kr i 2017 til 10 000 mill. 2017-kr i 2023. Det blir nødvendig med omfattende tiltak for å ta ut potensialet. Ved overføring av sams veiadministrasjon til fylkene, vil oppfølging av områdegjennomgangen kun gjelde gjenværende statlig virksomhet.»

Det heter videre at «Samferdselsdepartementet ber Statens vegvesen videreføre arbeidet med modernisering av TK-området ved å utforme forslag til ny tjenesteleveransemodell og -struktur. Forslaget skal ta utgangspunkt i tilrådningene til ekstern rådgiver fra områdegjennomgangen og Statens vegvesens faglige vurderinger. Det skal legges til grunn at ny tjenesteleveransemodell og -struktur skal være implementert innen utgangen av 2024.»

Og departementet sier at «Ny tjenesteleveransemodell og -struktur innebærer en reduksjon i antall tjenestesteder, personell og omlokalisering av tilbud. Digitaliseringen reduserer brukernes behov for å oppsøke et fysisk tjenestested.»

Eiendomsskatt i Røros kommune


Leserinnlegg av Guri Heggem (Sp)

Eiendomsskatt er urettferdig men nødvendig. Når vi har en regjering som sørger for stadig mindre inntekter til kommunene må vi gjøre noe lokalt for å øke inntektene. Eiendomsskatt er ett av verktøyene vi kan bruke lokalt, men vi kan også prøve å gjøre den mer rettferdig. Senterpartiet ønsker på sikt å fjerne den men det må skje over tid samtidig som vi må finne andre inntekter. 

Det skrives, snakkes og diskuteres mye om eiendomsskatt i Røros kommune for tida. Det er forståelig. Eiendomsskatt er en skatt som fastsettes ved taksering, og som beregnes ut fra markedsverdi på eiendommen, uavhengig av eiers økonomi. Eier du et stort hus eller eiendom er sannsynligheten stor for at du må betale mer enn noen som har en mindre eiendom.En kommune kan ikke ta mer enn 5 promille i takst nå fra og med 2019. I Røros kommune ble den nå endret til 3,75 i forbindelse med retakseringen etter 10 år med eiendomsskatt. Dette har gjort store utslag for mange. 

Med en sentraliserende regjering som vil ha «robuste» kommuner reduseres inntektsgrunnlaget gradvis. Eiendomsskatten er innført hos mange kommuner nettopp for å kompensere for bortfall av andre inntekter. Hadde Senterpartiets alternative Statsbudsjett blitt vedtatt i fjor høst hadde Røros kommune fått ca 6 mill mer i overføringer fra Staten. Alle vet at det ikke ble vedtatt. Lokalt foreslo Røros Senterparti i høstens budsjettgjennomgang at satsen skulle settes ned til 3,5 promille. Det ville ikke Arbeiderpartiet og Røroslista, og dermed fikk vi ingen tilslutning til det forslaget. Men nå vil Arbeiderpartiet se på soneinndelinga for beregning av skatten. Det er bra, men vi mener at vi må se lengre og mer helhetlig på dette. 

Eiendomsskatten en er inntekt som gir oss alle bedre tjenester. Men den slår uheldig ut. Den reflekterer ikke eierens inntekt, men er kun beregnet ut fra markedsverdien til en eiendom. Røros Senterparti har et langsiktig mål om å på mulighetene for å fjerne eiendomsskatten helt, for alle hus og alle slags typer eiendommer. Dersom vi vil det må vi også finne andre inntektsmuligheter, vi kan ikke bare ta bort en inntekt uten å erstatte den med noe, da blir tjenestetilbudet tilsvarende dårligere.  Men det ligger flere muligheter i lovverket som vi har tenkt å se mer på. Kommunestyret bestemmer hvilke typer eiendommer som kan beskattes, hvor som skal betales og om vi skal ha bunnfradrag for å prøve å skape en mer rettferdig beskatning ut fra inntekt. Mange kommuner har innført eiendomsskatt, men ikke alle. Noen klarer det, og skal vi være en attraktiv kommune som stimulerer til tilflytting, næringsutvikling og bedre inntjening hos de som sørger for skatteinngang til kommunen må vi også legge til rette for det ved å bruke lokal medbestemmelse og lovverk som grunnlag.  

Røros Senterparti

Guri Heggem

+ Krever mindre fart og mindre trafikk

Øra Vel har uttrykt bekymring for trafikkforholdene i Peter Møllers vei og Øragata. Dette gjelder spesielt trafikkmengde, høy fart, forhold for gående og tungtrafikkandel. Nå har trafikksikkerhetsutvalget vært på befaring for å se på hva som kan gjøres av strakstiltak for å bedre forholdene.

Under befaringen kom det opp fire forslag til tiltak. Det var stoppskilt på Peter Møllers vei, fartsreduserende tiltak, trafikktelling og fortau langs Peter Møllers vei. Rapporten etter befaringen konkluderer ikke med noen tiltak, som ikke er vedtatt tidligere, men det åpnes for en ny trafikktelling.

Leder av trafikksikkerhetsutvalget presenterte et forslag om å sette opp stoppskilt i Peter Møllers vei ved krysset mot Øragata. Det ble gitt i oppdrag til teknisk å finne ut om dette lar seg gjøre. Svaret på det ser ut til å være nei.
Håndbok N300 regulerer bruken av stoppskilt. Skiltet angir at kjørende skal stanse helt før kjøring inn på kryssende veg eller før kryssing av planovergang, og at den kjørende har vikeplikt for kjørende trafikk i begge retninger på kryssende veg. Stoppskilt kan kun brukes foran forkjørskryss, og foran kryss med forkjørsvei. Ingen av delene gjelder på Øra. I tettbygd strøk skal stoppskilt bare brukes dersom ulykkessituasjonen i krysset kan tilbakeføres til manglende overholdelse av vikeplikt, eller dersom fartsnivået på den kryssende veien er svært høyt.
Stoppskilt skal bare brukes til å regulere vikepliktforhold og bedre de sikkerhetsmessige forhold i det kryss skiltet settes opp. Skiltet skal ikke brukes med sikte på å redusere fart eller gjennomkjøring, f.eks. i boligområder. Regionvegkontoret er veimyndighet i saker som gjelder regulering av forkjørsvei. I rapporten anses det ikke sannsynlig at vegkontoret vil tillate oppsett av stoppskilt her.

I følge Øra Vel er noe av problemet med trafikken på Peter Møllers vei og Øragata for høy fart. Det ble diskutert om det vil være hensiktsmessig å lage fartsdumper langs begge veiene.

I rapporten etter befaringa heter det at en sideeffekt av dette kan være at noen vil velge bort disse veiene som gjennomfartsåre. Det kan derfor være aktuelt å prøve dette for å se om en oppnår forventet effekt.

I forbindelse med ny områdeplan for Tollef Bredals vei ble det gjennomført en trafikktelling. Øra Vel ønsker at det skal gjennomføres en ny telling for området for å se utviklingen i trafikk. Dersom dette skal gjennomføres er det en forutsetning at Øra Vel stiller med tellemannskap.

Øra Vel ønsker at det blir lagt bedre til rette for gående langs Peters Møllers vei. I ny områdeplan for Røros sentrum er det lagt inn fortau langs veien. Dette vil medføre at Peter Møllers vei blir noe smalere, men dette kan kanskje ha den effekten at farten dempes noe, samt at flere vil velge bort dette som gjennomfartsvei.

Utvalget som har sett på lokalisering av en ny stor sentrumsbarnehage, går inn for å legge den til Øya. Om det blir en realitet vil trafikken i Peter Møllers vei og Øra trolig øke en god del.

+ Ber kvinner stille på lister

Ole Jørgen Kjellmark (H) ber unge kvinner melde seg til de politiske partiene og stille på lister til kommunevalget i høst. Kjellmark gratulerer med dagen, og ønsker lykke til på markeringene av Kvinnedagen som foregår forskjellige steder i dag.

Høyreveteranen legger til at om de vil bli hørt, må kvinnene aktivt delta der beslutningene tas.

https://vimeo.com/322253253

+ Nei til apotek på Hagaen

Flertallet i Formannskapet gikk imot Rådmannens innstiling og avslår søknaden om dispensasjon fra reguleringsplanen for å etablere et apotek i Røros møbler. Rådmannen gikk inn for å si ja til søknaden fra Kjersti Røberg om å etablere et apotek i lokalene til Røros møbler. Formannskapet valgte å stå på sin målsetning om å samle detaljhandelen i sentrumsgatene.

Kommuneplanens bestemmelser sier at detaljvarehandel skal legges innenfor sentrumsområdet, og derfor er etableringen avhengig av at det gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan.

Bakgrunnen for Røbergs ønske om å etablere et apotek på Øverhagaen er at det skal bygges sykehjem med 22 plasser, og 55 omsorgsboliger i området. Fra før driver Rema 1000 detaljhandel i området, og tidligere var det også bilsalg og verksted i området.

Det skal ikke gjøres noen endringer på bygget, og apoteket og Fagmøbler skal benytte dagens inngangsparti. Ved innsending av byggesøknad skal det gjøres rede for parkeringsbehovene både for ansatte og kunder.

Rådmannen konkluderte med at det er større fordeler enn ulemper ved å gi dispensasjon:

Etableringen av et nytt apotek på Røros vil på denne måten både forsterke kommunens planer for utvikling av området Øverhagaen og det vil være et suplement til helsetilbudet til kommunens innbyggere, skriver Rådmannen i sin saksvurdering.

Formannskapet ønsker et nytt apotek velkommen på Røros, men står på at det må komme i sentrumsgatene.

– Dette handler ikke om apotek, men om hvor detaljhandelen skal foregå på Røros, sa varaordfører Bjørn Salvesen i Formannskapet.

Søknaden om dispensasjon ble avslått mot Kari Reiten (H) sin stemme. Kari Reiten mener etablering av et apotek ville vært et naturlig tilskudd til helsesatsingen på Øverhagaen.

+ Store uutnyttede beiteressurser

NIBIO har kartlagt beiteressursene på nordsiden av Aursunen, og rapporterer om et område med stort beitepotensiale. Det er store områder med gras og urtedekt mark. Det skyldes beitedyrene i området, sau og rein. Beiting fører til at beitepotensialet øker. Der beiting har opphørt brer den giftige urten Tyrihjem seg, og fortrenger beiteplantene. Rapporten fra NIBIO ble presentert for Formannskapet på Røros i dag.

https://vimeo.com/321946610
Yngve Rekdal intervjuet av Tore Østby.

Nå antas det at mindre enn 30% av potensialet er utnyttet. Røros kommune har et beitepotensiale for 57.000 sau. I dag finnes det litt over 300 sau. Samtidig er det for mye sauekjøtt på markedet i Norge. Noe av dette skylde import fra Island og New Zealand.

– Utmarka i Trøndelag trues av gjengroing, sier Yngve Rekdal, som er seniorrådgiver i NIBIO.

NIBIO som står for Norsk institutt for bioøkonomi er et norsk, statlig, landbruksfaglig forskningsinstitutt som ble opprettet 1. juli 2015. NIBIO er en sammenslåing av Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Instituttet er Norges tredje største forskningsinstitutt.

Analysen av området nord for Aursunden viser at 11% av utmarksområdet er lav og lyngmark med liten beiteverdi. 44% Blåbærmark med middels godt beite. 11% gras og urtedekt mark – veldig godt beite. Det er en uvanlig høy andel.

Foto: Hans Iver Kojedal, Røros kommune.

Klimaendringer påvirker gras og urtedekt mark i stor grad. Målerlarver som har tatt lav på bjørk, og varme somre har gjort at det vokser veldig mye gress i blåbærområdene i Røros nå. Gresset blomstrer opp når det er rikelig med lys og varmt.

Giftige bregner ødelegger en del av dette området. Tyrihjelm blir ikke beitet på, men tåler ikke nedtrampingen beite medfører. Mer beiting gir dermed mer beite i slike områder. For lite beite fører til eksplosjon av Tyrihjelm. Slåttelandskapet i Sølendet viser hvor bra det kan bli ved riktig bruk.

+ I dag faller valget

I Formannskapsmøtet i dag ansettes trolig ny rådmann i Røros kommune. Tilsettingsutvalget har kommet med sin innstilling, etter anbefaling fra rekrutteringsfirmaet Headvisor. I sluttfasen sto det mellom tre kandidater, men en av dem har valgt å trekke seg helt på tampen.

Det ble utarbeidet en kravspesifikasjon og stillingsutlysning som et viktig verktøy i utvelgelsesfasen. Politikere, administrasjon/ledere samt tillitsvalgte ble involvert i prosessen som ledet frem til en kunngjøring i ulike medier. Ved søknadsfrist andregangsutlysning 27.01.19 forelå det 7 søkere til stillingen. I samråd med utvalget ble 3 kandidater intervjuet til førstegangsintervju.

Alle 3 ble vurdert som relevante og invitert videre til andregangsintervju, og videre til dybdesamtale med arbeidspsykologiske tester. Etter en samlet vurdering ble 3 kandidater valgt videre til finaleintervju med case. Etter dette valgte en av finalekandidatene å trekke sitt kandidatur. Av to finalekandidater, anbefaler administrasjonsutvalget å innstille en kandidat. Administrasjonsutvalgets anbefaling legges fram i formannskapets møte under behandling av tilsettingssaken.

Søkerne til rådmannsstillingen er Ivar Edmund Vatten (55) fra Halsanaustan, Håkon Haugerud (60) fra Lier, Siv Iren Stormo Andersson(49) fra Averøy, Erlend Røvde Solberg,(54) fra Melhus, Knut-Helge Rønning (60) fra Nesodden, Kjersti Jensås Forbord (53) fra Ålen, og en søker som er unntatt offentlighet.

+ Vil snevre inn sentrum

Arbeiderpartiet vil snevre inn sentrum, når det gjelder utskriving av eiendomsskatt; og ber administrasjonen fremme en sak med forslag til endringer.

– Det er etter vårt syn ikke rimelig å definere beboerne på for eksempel indre Håneset, ved Rismosjøen, Gullikstad, Sundet og Rørosgård som beboere i Røros sentrum.  Det viker mer naturlig at disse kommer i kategori med Høsøien, Galåen, Orvos, Glåmos etc. I disse områdene er det mange nedlagte småbruk med forholdsmessig mye bygningsmasse, noe som slår ut med sonefaktor 1,0 i stedet for 0,6, skriver Isak V Busch, på vegne av Røros Arbeiderparti, i en mail til Rørosnytt i kveld.

– Det ser også ut til at garasjer som er en integrert del av bolighus nå blir skattlagt som boligareal. Dette er en praksisendring fra tidligere. Tidligere ble arealet for en garasje integrert som en protokolltilførsel, der arealet for garasje ble tatt ut. Nå blir integrert garasje etter det vi skjønner beskattet som boligareal. Det er åpenbart urimelig dersom en garasje som er en del av huset skal koste mer å eie enn en frittstående garasje, og ber også om at dette undersøkes. Overnevnte slår ut annerledes enn det vi mener var intensjonen i vedtaket kommunestyret gjorde, og vi ber derfor administrasjonen om å utrede hvordan dette best kan løses, og fremme en sak for politisk behandling innen utløpet av august 2019, heter det uttalelsen fra Røros Arbeiderparti.  

+ Åpent møte om ulv

Miljøpartiet de grønne Røros inviterer til åpent møte om ulv på Femundsmarka nasjonalparksenter ved Doktortjønna førstkommende lørdag, 9. mars.

-Målet med møtet er å spre kunnskap, og alle ulvevenner og -uvenner er velkomne, sier Hanne Feragen som er leder for Miljøpartiet de grønne Røros.

Ane Eriksen Hamilton holder foredrag om ulven og dens atferd. Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet og forsker hos Skandulv sammen med Petter Wabakken.

Etter foredrag og diskusjonsrunde starter det formelle årsmøtet i MDG Røros, der bare medlemmer har stemmerett.

-Møtet blir streamet, om mulig. Det blir enkel servering, sier Hanne Feragen.