Barn som vokser opp i fattigdom i Norge og på Røros

Leserinnlegg fra Mona W Slettum:

Ett av ti norske barn vokser opp i fattigdom i Norge. Barnefattigdom måles ved å se på hvor mange barn som vokser opp i en husholdning med en inntekt under 60 prosent av medianinntekten. Andelen barn som vokser opp i en husholdning med vedvarende lavinntekt er dessverre økende og  Røros Kommune ligger over landsgjennomsnittet over antall barn som lever i familier som kategorieres som under fattigdomsgrensen. Dvs familier med lavtlønnede foreldre. 

Fra 2013 til 2017 har antall barn i Røros Kommune som lever i familie med lavinntekt økt fra 56 til 62 barn. I samme periode har antall barn som lever i familie med risiko for sårbarhet (mottar ulike former for offentlige økonomiske stønader) økt fra 192 til 198 barn, fortsatt innenfor Røros Kommune.

Selv om det i Røros Kommune finnes et tilbud i form av opplevelseskortet, et tilbud hvor du som foreldre kan få tildelt et kort med adgang til gratis aktiviteter,  må vi jobbe for løsninger som automatisk gir barna rett til å delta på fritidsaktiviter. Aktiviteter hvor de kan være sammen med jevnaldrende og hvor det ikke skal vises om du kommer fra en familie med høy eller lav inntekt. Vi skal ta vare på ungene i kommunen vår, vi skal forebygge ved tidlig innsats både ved gode skoler men også å utjevne forskjellene. Vi skal ikke velge bort ungene i kommune vår – de skal være førstevalget vårt. Vi må derfor innføre samme ordning for deltakelse innenfor Kulturskolen og plass på SFO som vi har innenfor Barnehagene; inntektsgrunnlaget til foreldrene gir rett til gratis plass på Kulturskole og SFO. 

Dette forslaget fremmet Røros Høyre sammen med Røros Venstre i 2017, innenfor budsjettet for 2018 – men vi ble enstemmig nedstemt av alle partier. Nå tar vi det med oss inn i valgkampen igjen i håp om at det skal realiseres. 

Det er derfor hyggelig at både SV og AP nå går til valg på ulike former for støtte til barnefamilier.

Men, hadde det ikke vært fint om vi i Røros Kommune kunne enes om denne typen forslag så snart de kom opp i Kommunestyret (30.11.17) ? Det er tross alt barna i kommunen som er vår viktigste ressurs og da må prioriteringene være deretter også! Dette tiltaket berører heldigivis veldig få og koster ikke mye i en kommune som har vedtatt å bruke MNOK 250  på nytt Omsorgssenter og MNOK 40 på nytt Teknisk Senter og ikke prioriterer svømmebasseng til sine yngste innbyggere.

Vårt forslag støtter også opp under regjeringens satsing på utenforskap og tilrettelegging for barn av lavinntektsfamilier. De senere årene er tjenestetilbudet for de med lavest inntekt styrket. 45 100 barn har fått gratis kjernetid i barnehagen. Regjeringen har bevilget  10 millioner til et pilotprosjet for å sikre at barna får delta på idrett- eller andre fritidsaktiviteter. Regjeringen har også tredoblet satsingen mot barnefattigdom, slik at det er opprettet lokale utstyrsbibliotek hvor barn og unge kan låne nødvendig utstyr for å ta del i fritidsaktiviteter. Høyre mener at familiers økonomi skal ikke være et hinder for barns deltakelse innenfor fritidsaktiviteter.

Politiske motstandere liker å tegne et bilde av Høyre i skattepolitikken som vi synes det er vanskelig å kjenne seg igjen i. De ti prosent med høyest inntekt i Norge, bidro med 38,8 prosent av personskatteinntektene i 2017. Det er faktisk noe høyere enn i 2013. Økningen er ikke poenget, men skremmebildet av at vi i Norge ikke lenger fører en omfordelende skattepolitikk er faktisk feil. Det samme gjelder utbytteskatt og formuesskatt. I 2013 bidro de rikeste med 15,2 milliarder gjennom eierbeskatningen alene. I 2019 er tallet 23,5 milliarder kroner. Det er ti ganger så mye som i 2005. Istedenfor å skattelegge de rike enda mer bør et langsiktig mål for å redusere barnefattigdom være økonomisk vekst og velstand, noe økte skatteinntekter også bidrar til. Å tilrettelegge for at flere tar utdanning og kommer i jobb,å skape flere jobber og sikre at de som idag lever under fattigdomsgrensen har sikre jobber med gode lønninger er en av flere løsninger, da arbeid og ikke stønader er den eneste varige veien ut av fattigdom. 

Godt Valg! 

Leder Røros Høyre, Mona W Slettum 

2019-feminismen

Leserinnlegg fra Marianne Breigutu, Hilde Danielsen og Hanne Hauge:

«Trenger vi 8. mars» spurte redaktør i Arbeidets rett på lederplass i mars 2019. Dagen ble markert for første gang i Norge allerede i 1915. På Røros tok noen av oss initiativ til det første 8. mars-arrangementet på Røros i nyere tid nå i år, og oppslutningen var høy! Hvorfor? Fordi det dessverre fortsatt er relevant å snakke om kvinners rettigheter i 2019. Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn, flere kvinner jobber ufrivillig deltid, sykefraværet er høyere blant kvinner og det er flest kvinner og barn som utsettes for vold fra menn, ikke motsatt. Da abortloven ble et forhandlingskort mellom partene i dagens regjering, ble det påpekt at det er vanskelig å se for seg at en lov som regulerer funksjoner i mannskroppen kunne blitt et forhandlingskort mellom politiske partier.  

SV er et feministisk parti. Når vi går inn for billigere barnehage og skolefritidsordning, så er det et tiltak som får kvinner ut i arbeidslivet. Uten disse tilbudene, er det som regel kvinnen som må jobbe redusert, sjeldnere mannen. Når SV fremmer økt grunnbemanning i helseyrkene, så er det flest kvinner som jobber innen disse yrkene og som får større stillingsprosenter, og således et bedre utgangspunkt for blant annet boliglån. Når SV vil beholde desentraliserte fødetilbud, så er det fordi det er livet til kvinner og barn som havner i faresonen når reiseveien til nærmeste fødested blir lengre. 

Feminisme for oss står for rettferdighet for alle, uavhengig av kjønn. Man kan legge til både hudfarge, bosted og bakgrunn i den definisjonen, uten at den blir dårligere av det.

Marianne Breigutu, Hilde Danielsen og Hanne Hauge,

4.-, 3.- og 2.-kandidater for Røros SV 

Hvordan vi får unge til å bosette seg i kommunen

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre:

Vi hører på NRK P2 at det er trendy å flytte ut av storbyen og søke seg ut i distriktet. Det er åpenbart tid for å handle. 

Men hva er det de unge søker som ikke storbyen kan gi? De søker muligheten for en romsligere bolig med en liten hage uten å bli gjeldsslave, de søker nærheten til natur, de søker mindre og gode skoler, de søker kort vei til det meste, de søker fritid fremfor bilkø. 

Hvorfor skal de velge Røros? Venstre tror at nøkkelen til at ungdom blir, eller kommer tilbake, er at de har sine første år som unge voksen i kommunen. Det betyr at det må finnes et variert tilbud til utdanning etter ungdomsskole og videregående. 

For å øke tilflytting til Røros kommune generelt, er det blant annet viktig å ta vare på det unike bygningsmiljøet. Det er et lite sted, men allikevel så urban. Vi har rik tilgang på natur og kultur. Vi har korte avstander og lave priser på eiendom sammenliknet med byer som Oslo og Trondheim. 

Hvilke andre krav stiller det til oss som kommune? Vi må sørge for å ha en skole i toppklasse, vi må sørge for å videreutvikle et miljøbevisst næringsliv som er tuftet på lokale tradisjoner og internasjonale strømninger, og vi må ha boliger som frister. Ønsket om store stuer og trelags isolerglass med mekanisk balansert ventilasjon er ikke så fremtredende lengere. Ungdom i dag er mer opptatt av sunne materialer som ikke skader naturen, naturlig ventilasjon og rom som innbyr til personlige løsninger. Det gir kommunen mulighet for å se på alternative løsninger for allerede eksisterende boligmasse. Det handler ikke bare om å stykke ut nye tomter som spres ut i periferien og spiser av jordbruks- og naturarealer som også reduserer artsmangfold. Det handler om å se på den bygningsmassen vi har og konkret analysere muligheter for bruk, gjenbruk å nybygg uten at dette går på kompromiss med kulturmiljøet. 

Røros kommune har utarbeidet en boligplan for 2019 – 2029. I boligplanen er det laget en handlingsplan hvor det neste år, blant annet, skal utarbeides et utbygningsprogram, boplikten skal utredes og det skal avklares planfri kryssing av jernbanen. Det er alle viktige oppgaver. Det er også utarbeidet et kart for 10 minuttersbyen. Det er positivt at man ser på muligheter for fortetting og avstander til servicefunksjoner som gjør det mulig å gå, sykle og sparke. Hovedsakelig ligger 10 minuttersgrensen slik at fortetting må skje innenfor vernesonen. Generelt må man kunne tilføre ny bygningsmasse innenfor vernesonen, men det må stilles høye krav til kvalitet og det må skje på en slik måte at bygningskarakter og struktur ikke ødelegges.

Det er en miljøriktig vei å gå og redusere behovet for bil og konsentrere boligutvikling rundt sentre som i Begstaden, Brekken og Glåmos. Men kommunen må da også arbeide for et godt kollektivtilbud og langt flere avganger med tog til Trondheim.

Vi tror at unge i dag er opptatt av miljø. Vi tror at unge er opptatt av natur og kultur. Vi tror at unge er opptatt av å se om det er alternative måter å leve sine liv på. 

Vi tror på ungdommen og vi tror at vi kan være en attraktiv kommune å komme til, eller flytte tilbake til. Vi må bare gjøre de rette valgene.  

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre og Kari Kluge, 2. kandidat for Venstre

Søskenmoderasjonsordningen bør også gjelde på tvers av SFO og barnehage

Leserinnlegg av Isak V Busch, og Hilde Fjorden

Småbarnsfamilier er blant gruppene i befolkningen med travlest hverdag og trangest økonomi. Trangest økonomi siden de ofte er relativt ferske i arbeidslivet og er lavt på lønnsstigen, gjelden er ofte høy grunnet «fersk» etablering i egen bolig og mange har en del studielån hvis man er nystudert. I tillegg har man alle utgiftene som følger med barn som vokser ut av klær raskere enn andre folk rekker å snyte seg, bruker10-15 bleier om dagen og trenger alt tenkelig og utenkelig utstyr som produsentene av nyttig og unyttig barneutstyr vet å ta seg ukristelig godt betalt for. I tillegg betaler man en ikke ubetydelig egenandel for barnehageplass og/eller SFO-plass.  For mange er det nøye planlegging og stramme regnestykker som gjør at hverdagen går rundt, og utgiftene vokser ofte i takt med barneflokken.  

Heldigvis er det slik at det finnes moderasjonsordninger for barnehageplass og SFO-plass. Har du mer enn et barn i barnehagen får du rabatt for barn nummer 2, og enda litt for barn nummer 3. Hvordan det er om man har 4 vet vi ikke, men da forventer vi nesten både gratis plass og medalje! Har du flere barn på SFO er det også en moderasjonsordning som slår inn der. Disse moderasjonsordningene er bra, for de gjør det litt lettere for småbarnsforeldre å få ting til å gå i hop også med flere barn i samme alder. Men visste du at disse moderasjonsordningene ikke virker på tvers av hverandre? Hvis du for eksempel har et barn på SFO og et barn i barnehagen får du ikke et rødt øre i moderasjon. Svært mange småbarnsforeldre vil befinne seg i den situasjonen en eller annen gang. Dette vil Arbeiderpartiet gjøre noe med! Vi mener at man skal få søskenmoderasjon også når man har barn både i barnehage og SFO. Dette er sosial utjevning i praksis, og dersom Arbeiderpartiet får flertall ved årets valg er moderasjonsordningen en av de første sakene vi skal ta tak i, og vi skal sørge for at søskenmoderasjon også skal gjelde på tvers av barnehage/SFO! 

Isak V Busch, ordførerkandidat, Røros ArbeiderpartiHilde Fjorden, varaordførerkandidat, Røros Arbeiderparti

Om skylappene for Høyres øyne

Leserinnlegg av Ivar Østby

Høyres fylkesordførerkandidat sendte nylig inn et leserinnlegg til Rørosnytt hvor han hevder at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har kuttet i buss til Røros.

Han lover bedre skoler, bedre veier, mer buss; ja, gull og grønne skoger.

Likevel så er realiteten den at skattepengene vi betaler til regjeringen ikke kommer tilbake til Trøndelag i stor nok grad til at vi kan drifte tjenestene vi ønsker. Høyre har aktivt prioritert et mindretall av befolkningen, og det mindretallet bor definitivt ikke på Bergstaden. 

Konsekvensen er da at når man skulle sette opp det første fylkesbudsjettet ble det ikke penger nok til å drifte buss i like stor grad, og samtidig berge alle videregåendeskolene i Trøndelag. De reduserte overføringene fra staten til fylket har den tvilsomme «æren» for det.  Arbeiderpartiet vet, og Senterpartiet er i ferd med å forstå, at det vil være dramatisk for plasser som Røros å miste videregående skoer. Så, Arbeiderpartiet lover å ikke kutte en krone fra noen videregående skole. Det lover ikke dere i Høyre. Uansett hvor hardt Høyre lokalt jobber og hvor dyktige de er, hjelper det rett og slett ikke når partiet deres sentralt aktivt undergraver hele fundamentet til distriktet.

Du skriver at du vil kjempe for bedre fylkesveier, og du skriver varmt om Røros Videregående som partiet ditt ikke engang gidder å «frede». Når du skriver at politikere skal ha ambisjoner, så må jeg som faktisk bor på Røros spørre: Hvor er ambisjonen til Høyre? Dere har statsministeren!

Om det er noen som har muligheten til å leve ut ambisjonene så er det dere. Det er langt mellom flertallsregjeringene i dette landet, så mulighetene deres har aldri vært bedre! Likevel forblir Trøndelag svekket, og vi i Arbeiderpartiet gjør det vi kan for å skåne våre kommuner og bygder. Dere satser ikke på mat til skolebarn, selger jernbanen vår til Sverige og tar ikke engang ansvar for at egen regjering svekker Trøndelags evne til å samarbeide på kryss av de enorme distansene. 

Hvis det er slik at Trøndelag Høyre vil kjempe for Røros, så kunne dere ha gjort det; dere kunne ha gitt Trøndelag penger til både buss og skole! Det hadde ikke oppgjort en brøkdel av deres skattekutt; skattekutt vi kjempet imot. Dere gjorde derimot ikke dette, og konsekvensen er enkel: Trøndelag Arbeiderparti tar grep for å verne videregående skolene mot distriktforakten til Høyre og klarer likevel gi Røros et busstilbud.

Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiets liste til kommunevalget/Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Om splinten i Senterpartiets øye

Det er noe paradoksalt når Senterpartiets Stein Petter Haugen går til angrep på Røros Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis for en dyrere og «dårligere jernbane». Faktum er at staten vil spare minst fem milliarder på billigere jernbane i Trøndelag samtidig som det blir flere avganger på blant annet Rørosbanen.

Dette skjer samtidig som Senterpartiet i tospann med Arbeiderpartiet kutter i bussanbudet slik at busstilbudet på Røros blir dårligere. Dette er politikkk som vi styrer over i Trøndelag. Og det er det dette valget bør dreie seg om. Jeg mistenker at det er samarbeidet med Arbeiderpartiet som har ført Trøndelag Senterparti ut «i uløkka» og at et samarbeid med Høyre vil føre til mere distriktsvennlige beslutninger.

Det er også litt underlig å kritisere Høyre for dårlig kommuneøkonomi, når faktum er at kommunenes økonomi aldri har vært så bra som nå. Aldri har så få kommuner vært på den såkalte Robeklista for kommuner som ikke har kontroll på økonomien sin. Regnskapene viser at også Røros kommune har god driftsøkonomi.

Og man kan godt mene at fagfolkene i helseforetakene ikke burde legge ned fødeavdelinger (riktignok færre enn da Senterpartiet styrte), men vi skal også ha respekt for faglige vurderinger. Regjeringen har på sin side økt antall jordmorstillinger og satser sterkt på at helseforetakene og kommunene skal innføre følgeordninger som sikrer de fødende under transport.

Senterpartiet mener kanskje også at politiet blir bedre av ikke å gjøre noe. At enkelte lensmannskontorer med en åpningsdag i uka er bedre enn politi ute på veiene og en styrking av politiets innsats mot kriminalitet på nett og overgrep mot barn. Men noe måtte gjøres. Det viste 22/7. Så tar det tid å gjennomføre denne nødvendige reformen. Men ting blir ikke bedre av å gjøre alt som før.

Men viktigst i denne valgkampen er de sakene vi selv styrer over i kommunestyre og fylkesting. For egen del kan jeg love at jeg vil kjempe for bedre fylkesveier, å stoppe kuttene i busstilbudet og å styrke de videregående skolene. Røros vgs har fantastiske muligheter ved å satse særskilt på fag hvor de lokale behovene er store og kompetansen høy. Da er vi avhengige av lokale politikere med ambisjoner for kommunen sin. Høyres ordførerkandidat på Røros Rob Veldhuis er en slik politiker.

Pål Sæther Eiden

Trøndelag Høyres fylkesordførerkandidat

Gründerstaden Røros

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Røros SV vil skape Gründerstaden Røros. Det er et begrep vi fikk inn i næringsplanen. Personlig pågangsmot koblet opp mot kommunal tilrettelegging er ofte nøkkelen til å få flere til å etablere bedrifter. Samtidig må det naturligvis satses på utvikling og vekst i de eksisterende bedriftene. Vi blir ikke færre innbyggere i Røros kommune, men vi blir eldre, og det fødes færre barn. Det er den desidert største politiske utfordringen vi har. 

Det må derfor skapes flere arbeidsplasser for både å ta vare på de unge voksne vi allerede har i kommunen, samt å tiltrekke oss flere unge voksne tilflyttere. Røros har et svært mangfoldig næringsliv og mange strenger å spille på, sjansen for å lykkes er stor. Røros kommune ansatte i fjor egen næringssjef igjen, og Røroshagen Næringshage er en av de bedre i landet. Et godt virkemiddelapparat som kan veilede bedrifter i en oppstart- eller utviklingsfase er dermed allerede på plass.

Røros SV-vil:

• tilføre friske midler til det kommunale næringsfondet.

• markedsføre Havsjøveien Næringspark for ny industri og næringsvirksomhet.

• utvikle lokalmathovedstaden Røros, både råvareprodusentene og foredlingsbedriftene.

• sikre arealene for reindriftsnæringa.

• styrke Røros sentrum som handelsarena.   

• jobbe aktivt for å få offentlige virksomheter til Røros og regionen.

• etablere folkehøgskole på Røros.

• markedsføre Røros som en spennende bokommune. 

• tilrettelegge for et variert tilbud av boliger til leie og til å eie.

• styrke det desentraliserte tilbudet innen høyere utdanning.

Bjørn Salvesen, gründer & næringsdrivende

5.kandidat Røros SV

4.kandidat Trøndelag SV

Vi beskytter skolene

Leserinnlegg av Ivar Østby

Vi er heldige som har et lokalt Senterparti med fokus på utvikling og forvaltning av Røros. Man kan være uenig i virkemidlene deres politikk representerer, men at de har samme mål som oss i AUF og Arbeiderpartiet er jeg sikker på.

Det kan derimot ikke sies om Senterpartiet eller Høyre på fylkesnivå.

Der Arbeiderpartiet garanterer å holde liv i hjertene til alle grender og bygder i Trøndelag, nekter Senterpartiet. Vi har prøvd å være i dialog med både partiets og dets ungdomsparti, men svaret er det samme hver gang: Fylkeslagene nekter å stå på barrikadene mot sentralisering. 

Det burde vekke bekymring!

For, mens argumentet går at det kan tas «litt» vekk fra diverse skolers budsjett for å finansiere vei og buss, så er realiteten den at uten et attraktivt skoletilbud i distriktet så er det meningsløst med både buss og vei. Om man tar livet av det som gir folk muligheten til å tenne lys i hvert et vindu, så blir det unødvendig å diskutere hvordan man skal få folk fra by til bygd.

Så, Arbeiderpartiet og AUF, på Røros og i Trøndelag, tar kampen for å verne disse distriktshjertene. Ikke en krone skal kuttes fra noen skole, bare fordi de har et lite kull akkurat det året. Fra vår vakre nye Røros VGS til Selbu og Inderøy, så vel som Thora Storm og Charlottenlund, skal det være et skoletilbud man kan være stolt av. 

Ivar Østby, 13. plass Arbeiderpartiets liste til kommunevalget/Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.

Ministermøte om Doktortjønna

Ordfører Hans Vintervold skal i møte med klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen, om fremtiden ved Doktortjønna. Etter forslag fra Elvestuen skal Doktortjønna legges ned som besøkssenter for Femundsmarka Nasjonalpark, og bare anlegget i Elgå skal ha denne funksjonen.

Ordføreren ba da dette ble kjent, om et møte med ministeren, og forespørselen har nå gitt ønsket resultat.

https://vimeo.com/354097483
Hans Vintervold intervjuet av Tore Østby

Som Rørosnytt skrev 21. juni, varslet Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet om at det ikke skal være mer enn ett besøkssenter for Nasjonalparkene i mai. I og med at Røros får Verdensarvsenter, går det mot at Elgå får besøkssenteret for Femundsmarka Nasjonalparksenter.

Det nye skiltet på steinhuset ved Doktortjønna kom så vidt opp på veggen, før varslet kom om nedleggelse. Foto: Tore Østby

Lokalvalg må handle om lokalpolitikk

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Leser i Rørosnytt 15/8 Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis innlegg der han peker på at lokalvalg må handle om lokalpolitikk og at han ikke synes det er greit at han som listetopp må gjøre rede for hans partis nasjonalpolitikk. Jeg er helt enig med Høyres ordførerkandidat i dette, men nasjonalpolitikk påvirker lokalpolitikk enten Veldhuis liker det eller ikke. 

Når regjeringen legger ned over 120 lensmannskontor rundt om i landet og fjerner politiet lenger fra folket påvirker det folk ute i distriktene. En reform som har fått navnet nærpolitireformen. Problemet er at dette har blitt en fjernpolitireform. Undersøkelser viser at 8 av 10 i politiet er missfornøyd med reformen, antalle saker som blir henlagt har økt, lengre responstid hos politiet, oppklaringsprosenten har gått ned, færre politifolk i gatene. Innsatsleder i sør øst politidistrik sier selv at politifolk gråter på jobb i frustrasjon over at de føler de ikke strekker til. Han forteller til VG så sent som i går om enmannspatruljer ute i politidistriktet, og om tapt lokalkunnskap, som er avgjørende både i leteaksjoner og i forebyggende arbeid, når lensmannskontorer legges ned.

Eller når regjeringen vil legge ned fødeavdelinger rundt om i landet påvirker det folk rundt omkring i landet. Hilde Engjom ved universitet i Bergen har forsket på reiseavstand fra hjemmet og til fødeavdelingen. Hun uttalte til VG i 2018 følgende “ Sammenlignet med kvinner som bodde mindre enn en time fra en fødeinstitusjon, hadde kvinner med 1–2 timers reisetid femdoblet risiko for å føde ikke-planlagt utenfor institusjon. Dersom beregnet reisetid var to timer eller mer var risikoen syvdoblet for å ikke nå fram.

Disse kvinnene hadde mer enn tre ganger høyere risiko for at barnet døde under fødselen eller innen første levedøgn. Såklart er barns sikkerhet noe som opptar mødre og fedre.

Eller når regjeringen innfører en stor og byråkratisk jernbanereform påvirker det folks jernbanetilbud. Jernbanereformen har ført til at antall selskaper som har egne direktører med millionlønn skutt i været samtidig som flere ansatte i selskapene risikerer å miste jobben. Regjeringens jernbanereform er en oppskrift på privatisering. Privatisering fører ikke til mer effektiv jernbane. Flere land har splittet opp og privatisert jernbanen. Resultatet blir en dyrere og dårligere jernbane. Landene med mest vellykket jernbanedrift går motsatt vei av regjeringen. En dyrere og dårligere jernbane rammer først og fremst jernbanetilbudet til folk i distriktene.

Eller når regjeringen struper kommuneøkonomien så kommunene må innføre eiendomskatt til å drifte nødvendige tjenestetilbud påvirker det folks hverdag og økonomi rundt omkring i landet. Regjeringen holder igjen på kommunenes frie inntekter og dette vil merkes når kommunen skal sy sammen sitt budsjett. I tillegg har en rekke oppgaver blitt overført til kommunene uten at pengene har fulgt etter.  Dermed blir kommuneøkonomien også dårligere og flere kommuner har innført eiendomsskatt. Jeg tror ingen kommune innfører eiendomsskatt for moro skyld.  

Eller når regjeringen tvangssamenslår kommuner mot folkets vilje påvirker det innbyggerne som ikke føler de blir tatt på alvor tross at de har sagt nei ved folkeavstemninger. Jeg er av den oppfatning i motsetning til Høyre at en folkeavstemning skal respekteres. Ellers mister folk helt respekten for folkeavstemninger

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men dette var kun noen eksempler. Poenget er at alt som påvirker folks hverdag er enten Høyre vil det eller ikke lokalpolitikk. Derfor må nok Veldhuis fortsatt måtte svare for en del av regjeringens politikk også i denne valgkampen.

Stein Petter Haugen

3 kandidat Røros Senterparti