Svar til Hanne Feragen og MDG

Leserinnlegg fra Ivar Østby:

Det stemmer at AUF arrangerte klimastreik, men ikke misforstå: Vi streiker imot meningsløse klimatiltak fra FrP, Høyre, Venstre, KrF OG MDG. Vi streiker for gode klimaløsninger, og det grønne skiftet som beskrevet i «AUFs visjon». 

Vi vet at så mange som 330.000 arbeidere er ansatt direkte og indirekte i oljearbeid, og da blir det hensynsløst å ta fra dem arbeidsplassene uten å gjøre forarbeidet som kreves for omstillingen. Nå går vi i  AUF, inn for en legitimt ansvarlig klimapolitikk som inkluderer alt fra vindmøller i havet, til Røroslistas komposttiltak. Det er ikke tull at klimakrisa er vår tids største utfordring, men det betyr ikke at man skal miste hodet. 

På Røros så må man ta tak i det man kan ta tak i på Røros; det vil si klimapakken som Arbeiderpartiet og SV gikk i spissen for, og som du har beskrevet som «et ikke-tiltak», «ingenting», eller i verste fall: «hyklersk». 


Jeg tror skolevalget reflekterer at den målgruppen du så aktivt prøver å appellerer til, forstår at klimakrisen ikke er den dystre dommedagsituasjonen som du beskriver den som. Vi i AUF mener at det ikke er noen hensikt å få panikk, det vil heller være hensiktsmessig å se på løsninger som faktisk fungerer. Derfor har vi gått inn for verning av Lofoten, Vesterålen og Senja; det har Arbeiderpartiet selvsagt også gått med på.


Vi tar sterk avstand fra den uansvarlige politikken som MDG fronter. Det gjør vi fordi AUF, Arbeiderpartiet, SV og Senterungdommen har troen på at man kan løse klimakrisa uten å svartmale. Flykvoter og nedbygging av Brekken vil ikke berge klimaet, selv om du påstår såpass i debatt.

Vi har alltid hatt et tett samarbeid med det organiserte arbeidslivet, spesielt i form av LO. Vi vil derfor at ingen skal straffes på grunn av klimatiltak og at alle skal bli med på det samfunnet som vi sammen skal skape. Dette må gjelde på alle nivåer, og spesielt i Røros kommune!

Det er lokalvalg og derfor prioriterer vi lokale saker. Så vidt jeg kan se er MDG det eneste partiet på Røros uten en reell klimaplan for kommunen. 


Ivar Østby, 13. plass Røros Arbeiderparti og leder Røros AUF.

Skolevalg, klimastreik og MDG

MDG på landsbasis i skolevalget gikk frem med fire prosent til 10,8 prosent.  MDG´s Hanne Feragen mener aktiviteten blant ungdomspartiene på Røros avspeiler valgresultatet.

– Skolevalgresultatet er sannsynligvis en konsekvens av at Røros bare har ett ungdomsparti. AUF har vært aktive, og de har også hatt klimastreik, sier Feragen.

På landsbasis ligger MDG svært jevnt med Høyre og Venstre om å være det nest største partiet blant ungdommen, men på Røros fikk partiet tre prosent av stemmene, en tilbakegang på sju prosent fra forrige valg.

– Å streike for klimaet matcher bedre med MDGs grønne politikk enn med Arbeiderpartiets grå politikk, ettersom vi har et alternativt statsbudsjett med utslippsmål som er i tråd med Parisavtalen. Vi har utrettelig foreslått politikk på Stortinget som setter i gang det grønne skiftet, og vi fremmet klimastreikernes krav, som Ap stemte ned! Aps alternative statsbudsjett kutter bare en brøkdel (1/8-1/4) av MDGs klimakutt, som er nødvendig for å begrense global oppvarming til 1,5 grad, sier Feragen.

Feragen sier at Ap´s politikk dermed ikke er forenlig med klimastreik, og at klimastreikerne er velkomne i MDG.

– Ap vil fortsette å bore etter olje og gass, og det er det helt motsatte av hva klimastreikerne og MDG vil. Det er bra at ungdomspartiene presser moderpartiene sine i grønn retning, og alle klimastreikere er velkomne i Miljøpartiet de grønne, hvor også klimastreiker Penelope hører hjemme, sier hun.

Skolevalget: MDG og Venstre kraftig fram – Ap, Høyre og FrP tilbake

Mens Miljøpartiet De Grønne og Venstre har den største økningen i oppslutning, taper de tradisjonelt største partiene terreng. 

Tross i fortsatt tilbakegang holder Arbeiderpartiet stand som det klart største partiet i skolevalget med 26,6 prosent av stemmene. 

Høyre opplever også fortsatt tilbakegang, og lander på 12,9 prosent. Med henholdsvis 10,8 og 10,2 prosent nærmer MDG og Venstre seg Høyre i kampen om å være det nest største partiet blant ungdommen.

FrP får under 10 prosent oppslutning, for første gang siden skolevalgene startet for 30 år siden, og KrF må notere sitt svakeste resultat noen gang med 2,3 prosent. 

SV og SP har fremgang siden forrige valg og lander på henholdsvis 9,9 og 8 prosent. Rødt opplever noe svakere framgang og lander på 4,9 prosent.

Om tallene

Sammenligninger av resultat tar utgangspunkt i partienes resultat ved skolevalget i 2015, i forbindelse fylkestingsvalget. 

Valget ved Lillestrøm videregående skole ble forsøkt manipulert av NRK-programmet Folkeopplysningen. Vi har valgt å publisere resultatet fra skolen av hensyn til elevene som har deltatt i skolevalget. Resultatet er også inkludert i fylkesoversikten for Viken, ut fra en vurdering om at effekten av en eventuell påvirkning vil være liten for fylkesresultatet. Elevmanntallet ved skolen utgjør 2 prosent av det totale for Viken fylke. 

Da registreringen ble lukket klokken 17, hadde 352 skoler av 389 påmeldte registrert sine resultater. Ny oppdatering med de siste skolene blir publisert fredag 6. september kl. 11.

Både valgresultatene og data fra valgundersøkelsene er fritt tilgjengelige på nsd.no/skolevalg. For 2019 vil data fra valgundersøkelsene være klare i oktober/november.

30 år med demokratiopplæring og datainnsamling

Det er i år 30 år siden det første nasjonale skolevalget, det 17. valget i rekken. Over 1,9 millioner elever har stemt ved skolevalgene siden oppstarten i 1989.

Skolevalgene arrangeres av Norsk senter for forskningsdata (NSD) på oppdrag for Utdanningsdirektoratet. 

I forbindelse med valgene har NSD også gjort undersøkelser om norske ungdommers holdninger og kunnskaper om politikk og samfunn. Tilsvarende undersøkelser er også blitt gjort i et representativt utvalg av befolkningen, slik at man har sammenlignbare data. 

– Kanskje Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet gjorde et historisk godt skolevalg på Røros i dag, og med 53,3% av stemmene kan man si at AUF leder på Røros Ivar Østby har grunn til å være fornøyd.

– Nå har vi fått 53% av stemmene og det er en seier i seg selv, men jeg er også glad for at partiene vi er mest glad i slik som SV for eksempel gjør et godt valg på 13% og det gleder meg voldsomt å se at Høyre og FRP fikk 10 stemmer sammenlagt, sier Østby.

https://vimeo.com/357841847
Ivar Østby, leder for Røros AUF.

Kanskje Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet.

– Når jeg ringte fylkesstyret for AUF i Trøndelag så var de meget fornøyd, der var det stemning. Jeg tror vi har gjort Trøndelags beste skolevalg for Arbeiderpartiet, og at det gode resultatet kommer av at vi har snakket mye med ungdom og er ungdommer selv, og at ordførerkandidaten til Arbeiderpartiet på Røros Isak Busch har hørt på AUF, sier Østby.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gikk frem i skolevalget i år sammenlignet med 2017.

Ordførerkandidat fra AP, Isak Busch hadde denne kommentaren til resultatet.

– Dette er vi utrolig fornøyd med. Dette er en fremgang på over 20% fra 2015, og er det nest beste skolevalget vi gjør på Røros på 30 år! Dette gir energi og motivasjon i valgkampens innspurt, særlig i en tid der AP nasjonalt har slitt på målingene. Og så håper vi selvsagt å se fremgang også på valgdagen. Ungdommene på Røros viser gjennom dette at de vil ha gode fellesskapsløsninger, nærskole, og like muligheter for alle. Det skal vi gi dem! Røros har mye oppegående ungdom, sier Busch.

Christian Elgaaen ordførerkandidat fra SV var også fornøyd med skolevalget.

– Et veldig fint resultat for SV, og en betydelig og sterk framgang fra skolevalget for fire år siden. Mange elever ønsker en politikk for miljø og rettferdig fordeling, sier Elgaaen.

Senterpartiet gikk frem 3,2% fra forrige valg.

– Røros Sp er svært godt fornøyd med resultatet fra skolevalget, og spesielt godt fornøyd med at vår flotte leder for Senterungdommen her lokalt gikk debatten med utmerket innsats! Jeg synes at Ap burde også innrettet seg litt mer lokalt, å sende en stortingsrepresentant for å gå skoledebatter er etter min mening litt i overkant, jeg etterlyser en bredere diskusjon på hvordan vi skal håndtere dette. Men som sagt; vi er storfornøyde og blir bare enda mer inspirert av dette resultatet, sier Guri Heggem ordførerkandidat for Senterpartiet.

Rob Veldhuis ordførerkandidaten til Høyre som fikk 4,2% av stemmene ved skolevalget hadde dette å si om resultatet.

– Skolevalgresultatet på Røros svinger fra år til år har jeg sett, og er avhengig av innsatsen til debattantene og aktiviteten i ungdomsgruppene. Unge Høyre har ikke vært med i skoledebatten og det vises i resultatet. Jeg vil gratulere Arbeiderpartiet med seieren og love å komme sterkere tilbake. Det kan skje allerede på mandag når det virkelige valget er, sier Veldhuis.

Skolevalget 2019 – brakseier for Arbeiderpartiet

Tirsdag 3. september var det skolevalg på Røros videregående skole. Skolevalget er et slags forenklet valg som har fokus på å kartlegge hvilke partier som elevene på videregående stemmer på. Skolevalget er viktig fordi det danner et godt utgangspunkt for elevene til å lære om demokrati og politikk, samt for å forstå hvordan et ordinært kommune-, stortings- og fylkestingsvalg fungerer i praksis.

Ungdomspartiene som deltar i skolevalget i år er: Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre, Framskrittspartiet, Piratpartiet, Pensjonistpartiet, Demokratene i Norge, Partiet De Kristne, Liberalistene og Helsepartiet.

Det registrerte valgresultatet og valgstatistikken viser at av 202 elever på skolen så er det 175 avgitte stemmer, hvor deltakerprosenten er på 86,6%. Av deltakerprosenten er det 167 godkjente stemmer og 8 forkastede stemmer som er blanke.

Partistemmene viser at Arbeiderpartiet fikk størst oppslutning med totalt 53,3% av stemmene, som tilsier 89 stemmer. På en andreplass kommer Senterpartiet med 21% av stemmene, som tilsier 35 stemmer. Deretter kommer Sosialistisk Venstreparti med en oppslutning på 13,2%, som tilsier 22 stemmer. Høyre har et valgresultat med 4,2%, som tilsier 7 stemmer. Miljøpartiet De Grønne har 3%, som tilsier 5 stemmer. Fremskrittspartiet har et resultat på totalt 1,8%, som tilsier 3 stemmer. Rødt får 1,2%, som tilsier 2 stemmer. Både Piratpartiet og Liberalistene har et resultat på 0,6%, som tilsier 1 stemme.

Venstre, Pensjonistpartiet, Demokratene i Norge, Partiet De Kristne og Helsepartiet fikk 0 stemmer.

Valgresultatet konkluderes med en storslagen seier for Arbeiderpartiet med totalt 53,3% av stemmene.

Å sette mennesker ut på anbud

Leserinnlegg av Ann Elisabeth Hansvold

For fem år siden besluttet regjeringen å sette Nav – tiltakene ut på anbud. Det innebar at kommersielle selskap ( det motsatte av ideelle selskap), og som har profitt som formål, kunne konkurrere om kontrakter som tidligere var forbeholdt forhåndsgodkjente attføringsbedrifter. 

Dette anbudssystemet er politisk bestemt, og Nav stiller kriterier ved anbudskonkurransen. Er det nå på tide ( overtid ) å gå gjennom kriteriene Nav stiller? For hva skjer i dag? Nav`s anbudssystem presser veiledere hos private kursleverandører ut i en utrygg situasjon med korte arbeidskontrakter, dårlige lønnsvilkår og begrensede velferdsrettigheter! Det finnes ingen forutsigbarhet i systemet der alle jobber blir lagt på vektskåla hvert fjerde år. Det er et stort paradoks at anbud på Nav – tiltak skaper utrygge jobber for dem som har til oppgave å lose jobbsøkere inn i arbeidslivet. Det minste man da bør forvente er at det blir gjort grundige undersøkelser av holdbarheten i argumentet om at anbud gir billigere tjenester. FOR det store argumentet for å ha det slik er at anbud gir billigere og bedre tjenester til dem tiltaksarrangørene skal hjelpe ut i arbeidslivet. Med andre ord: Usikre jobber for ansatte i tiltaksbransjen er prisen som må betales for at de skal lykkes med å skaffe gode, varige jobber til andre.  Men størrelsen på transaksjonskostnadene knyttet til anbudsrundene for Nav – tiltak er ikke kjent. Man trenger imidlertid ingen grundig studie for å konkludere med at disse kostnadene må være betydelige. Hvordan kan kvaliteten på tjenestene bli bedre og billigere ved et slikt system? Det finnes heller ingen dokumentasjon som viser at dette blir billigere. 

Samfunnsøkonomisk kan det umulig bli billigere – fordi mennesker lever i en utrygg arbeidssituasjon og i et vedvarende stress hvor en ikke vet sin egen arbeidssituasjon fra hvert fjerde år. Og disse skal bistå andre mennesker, med forutsigbarhet, en god relasjon slik at endring i positiv forstand kan skapes i den enkeltes liv. Vi vet at jobbsøkere som får plass i et Nav –tiltak noen ganger har gått en lang vei. De har prøvd mye forskjellig for å få en jobb de evner og ha. For en del av disse er det å lykkes med det,  direkte  knyttet opp til å ha en trygg oppfølging med gode, faglige dyktige folk som forstår disse sammenhengene og som ikke trekker opp stigen etter seg. Tid er et stikkord her. En vei inn i arbeidslivet er for noen lang – da trenger man tid og stabile folk på veien – i Nav, i andre ulike instanser og også selvsagt om man er i tiltak. Når gode hjelpere blir herjet med på denne måten – som sittende regjering glatt har lagt til rette for, og som dessverre Nav nå er med på å underbygge blir det helt feil – SNU! Det går i gal retning. 

Så – anbudssystemet er politisk bestemt og regjeringen bør derfor ta initiativ til en evaluering av økonomien i slike Nav – tiltak ut på anbud. Dette regnestykket må inkludere alle transaksjonskostnader. Hvis regjeringen nøler, bør Nav selv engasjere uavhengige forskere til å regne på dette. Slik systemet er nå virker det som en langt mer fornuftig måte å bruke penger på. 

Ann Elisabeth Hansvold, leder Holtålen Arbeiderparti

Røros Venstre vil jobbe for en bedre skole

Leserinnlegg av Kari Kluge

Barn lærer mer når de har det bra. En god skole er en skole der barna trives. Alle barn fortjener lærere som gir dem mulighet til å skape sin egen framtid. Vi mener lærere skal bruke mer tid på barna og mindre på byråkrati. Dette kan gjøres ved å sørge for at sektor for oppvekst får flere ressurser for å styrke faglig kompetanse i skole og SFO Nasjonalt programfester Venstre at vi ønsker å legg til rette for mer videreutdanning for lærere.

Røros Venstre mener det skal settes krav til kompetanse for vikarer og assistenter i grunnskolen. Vi er opptatt av at barn som faller utenfor skal få hjelp på et tidlig tidspunkt. Dette forutsetter at skolen har ressurser og kompetanse til å fange opp signaler tidlig. Vi ønsker å gi alle elever de samme mulighetene i forhold til sosial og faglig utvikling.

Et virkemiddel vil være å legge til rette for at der serveres et varmt måltid til alle elever i 1 – 10 klasse hver dag. Røros Venstre er opptatt av å skape et skolemiljø med fokus på utvikling og kompetanser. Skolen må lytte til næringslivet behov for kompetanse, og ta dette med seg inn i undervisning på ungdomsskole og videregående. Vi vil jobbe for et nært samarbeid mellom skole og næringsliv. Røros Venstre støtter arbeidet med etablering av Folkehøyskole på Røros.

Kari Kluge 2 kandidat Røros Venstre. 

Toppkandidatene braker sammen

I morgen kveld (onsdag 4. september) klokka 19.00 møtes alle de sju ordførerkandidatene på Røros til valgdebatt på Bergstadens hotell. Debatten er åpen for publikum, og produseres for TV med tre kamera. Partiene og debattleder Tore Østby håper mange finner veien til Bergstadens Hotell for å overvære debatten live. Publikum bes møte opp litt tidlig, slik at de er på plass før debatten starter.

‪Debatten starter med en innledning i trukket rekkefølge, og de sju kandidatene får et innlegg på 3 minutter hver. Så blir det replikkordskifte i 20 minutter basert på innledningene. Etter det stiller debattlederen et spørsmål til hver av kandidatene, før de får en sluttapell på 2 minutter, i trukket rekkefølge.

‪TV-opptaket av debatten publiseres på Rørosnytt fredag kveld.

Et løft for jernbanen i Trøndelag

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach 

– Venstre har fått gjennomslag for en stor satsing på kollektivtilbudet, samtidig som vi sikrer at trafikken inn til byene ikke skal øke. Dette er en avtale som vil bidra til bedre byer og mer miljøvennlig transport over hele landet, som vi er veldig stolte av, sier Venstres leder Trine Skei Grande. Denne avtalen inneholder også 250 mill. kroner øremerket til kollektivtiltak i distriktene, blant annet for å sikre bedre busstilbud.

Det er også med glede jeg som Venstres 1. kandidat kan lese på adressa.no i dag at regjeringen har varslet et løft for jernbanen i Trøndelag i statsbudsjettet for neste år, og at de vil utløse opsjoner i trafikkavtalen som er inngått med SJ Norge. Det betyr ekstra avganger på Rørosbanen. En økning som gir totimersfrekvens hele driftsdøgnet og en økning fra 3 til 4 avganger på hverdager mellom Røros og Trondheim, kaldt lunsj til lunsj tilbudet.

I 2021 skal det komme 14 nye hybrid togsett som skal brukes både på Rørosbanen og Trønderbanen.  Det håper vi vil bety økt komfort som er tiltrengt på Rørosbanen. I følge Jernbaneverket vil SJ fortsette med å utvikle togtrafikken i Norge og SJ-direktøren sier de gjennom den norske konkurransen er blitt tvunget til å tenke nytt. «Det går på alt fra hva slags mat vi skal tilby til hvordan vi kan sikre bedre mobil- og internettdekning.»

I arbeidets rett den 19. august 2019 sto det også å lese at tog interessen har eksplodert, men at reisende klager over dårlig tilbud. Rekordmange nordmenn dro på togferie i sommer og Interrail-billetter økte med 35 % ifølge tall fra Entur. 

I tillegg til turisttrafikk må vi også markedsføre oss mot pendlere og sørge for en høyere standard for alle reisende. Jeg har selv pendlet mellom Røros og Trondheim i to år. Så lenge det var mulig, foretrakk jeg å ta toget fremfor bilen fordi jeg kunne slappe av, lese eller jobbe. Jeg behøvde heller ikke tenke på været eller dekkskifte. Toget har mange fordeler for en pendlere som kan benytte reisetiden effektivt. Hvis SJ Norge innfrir på økt komfort og bedre tilretteleggelse med mobil- og internettdekning er vi et stykke på vei.  

Vi må nå kjempe videre, og rådføre oss med lokalt nærings- og reiseliv, operatører og driftsledelse for å finne løsninger innenfor de rammene vi har. Vi må være kreative, og kan som en mulighet undersøke, om tre av de 14 nye togsettene, som skal hensettes på Støren over natten, kan ta kvelden på Røros istedenfor. 

Sophie Gjesdahl Noach, ordførerkandidat Røros Venstre 

Rigide fraværsregler skyver elevene ut av skolen

Leserinnlegg av Rakel S.Trondal og 4.kandidat Bjørn Salvesen

De videregående skolene har i dag ei svært rigid fraværsgrense. Ved 10 % fravær, som ikke er dokumentert som sykdom fra lege, får eleven stryk i faget. 10 % fravær kan høres mye ut, men i små fag med et par timer undervisning i uka, kanskje som én dobbelttime, skal det ikke mye fravær til før maksgrensa er nådd.

I dag er sykefravær kun gyldig fravær hvis eleven har fått en sykemelding fra lege. Dette betyr at hver eneste gang en elev får migrene, mageinfeksjon eller influensa, må lege oppsøkes og eleven må betale for en sykemelding. For elever som bor på hybel, har en kronisk sykdom eller bor langtur unna legen, gir dette unødvendig mye stress og ekstrakostnader. Reglene er med på å legge en ekstra sten til byrden for dem som allerede sliter.

SV er imot fraværsgrensa som er innført i den videregående skolen. Ofte er det komplekse årsaker til at en elev har høyt fravær. Det kan handle om motivasjon, mistrivsel, psykiske problemer eller en vanskelig familiesituasjon. En rigid fraværsgrense er ikke veien å gå for å få disse elevene på skolen. I stedet trengs nærvær, motivasjon, hjelp til livsmestring og tilrettelagt undervisning i skolen. Vi ser imidlertid at det ikke er politisk flertall for å fjerne fraværsgrensa. Derfor mener SV at det er på høy tid at Trøndelag Fylkeskommune krever at reglene for egenmelding i alle fall mykes opp.

Hvis det ble mulig for foresatte eller helsesykepleier på skolen å skrive sykemelding for elevene, ville fastlegene fått mindre å gjøre og elevene ville opplevd mindre stress ved sykdom. Elever med kronisk sykdom forteller at de har fått stryk i fag, selv om fraværet er relatert til sykdom. Det blir rett og slett for mye å holde styr på med sykemeldinger og dokumentasjon av fraværsgrunn for kronisk syke elever, som har mer enn nok med å følge opp skolearbeidet.

SV mener at Trøndelag Fylkeskommune bør kreve å være første fylke ut til å prøve ut en ordning der foreldre eller helsesykepleier kan skrive sykemelding ved elevenes fravær. Vi kan ikke ha det sånn at elever stryker i fag pga sykefravær. Når elevene opplever å få stryk i ett eller flere fag, kan vegen være kort til å droppe helt ut av skolen. Ei mer fleksibel fraværsgrense ville sikret at også de som er ofte syke har en mulighet til å fullføre videregående med karakterer i alle fag. Sånn får vi en inkluderende fellesskole for alle.

Trøndelag SV

Fylkesordførerkandidat Rakel S.Trondal

4.kandidat Bjørn Salvesen