Som vi skrev på Rørosnytt i går, er konfliktene om småviltjakta i Rørosområdet over. Partene er enig om hvordan småviltjakta på Statskogs område de neste to årene. Det er rådgiver skog og vilt i Røros Holålen og Os kommune, Tommy Vestøl som har vært sekretær for samarbeidsuvalget. Han sier konfliktene som har vært om småviltjakta nå er tilbakelagt.
Politikk
Røros er i ferd med å få et kvinneproblem
Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen var kveldens hovedgjest. Andreassen har hovedansvar for overvåking av makroøkonomi i inn- og utland og er en mye brukt debatt-deltaker i aviser og på TV. Nylig kom han ut med boken Finansielle eventyr.
Vil ha elektrifisering inn gjennom forlik
SV vil ha elektrifisering av Rørosbanen inn gjennom et forlik om Nasjonal transportplan. Planen skal behandles av Stortinget, og Regjeringens mest sannsynlige samarbeidsparti for å oppnå flertall i Stortinget er SV. Etter det Trønderporten kjenner til vil SV kreve elektrifisering av Rørosbanen så snart det lar seg gjøre. Dette har vært en kampsak for SV i flere år.
Før Regjeringens forslag til ny nasjonal transportplan ble lagt fram, kom det flere lekkasjer, som tydet på at elektrifisering av Rørosbanen var inne. Da planen ble lagt fra viste lekkasjene seg å ikke holde vann.
Lars Haltbrekken holdt foredrag under Rørosbankens faglunsj landbruk fredag. Det var massiv interesse fra landbruksnæringen på Røros, Os og Holtålen med ca. 80 tilhørere. Haltbrekkens tema var transport, og de fremmøtte fikk høre at kampen for elektrifisering av Rørosbanen fortsetter.
Hvem skal arve Røros
Hvem skal arve Røros?
Leserinnlegg av Marit Ose
Da minstemann var ett år og de to eldste sju og ni, flytta vi fra Langset til Opdalgården i Bergmannsgata. Det er ikke vanskeligere å passe barn i gata enn andre steder. Mens ungene er små, må en uansett følge de hakk i hæl. Bilveier og farer er det over alt. Det som er spesielt fint i gata er at en har gårdsrom med fjøs og uthus ungene kan leke i. Og når en lukker porten, er det trygt å være i gården. Fra sentrum er det kort vei til skolen, barnehagen, biblioteket, Åsgjerdet, Doktortjønna og Øra. Naturen og skiløypa ligger også i gangavstand, så familiens nyeste tilskudd, fuggelhunden Fønky, har også et godt liv i sentrum. Men dersom småbarnsfamilier opplever at det er umulig å bo i gata på grunn av trafikken, så er det trafikken vi må gjøre noe med. For hva er verdensarven uten et aktivt bomiljø?
Den som driver i «gamle hus-bransjen» vet at denne typen boprosjekt er svært populære. Det stemmer ikke at alle unge kun vil bo et sted med oppvarma yttergang og elektrisk garasjeport. Instagram viser en helt annen sannhet med svenske og norske kontoer med opp mot 200k følgere. Her kan en få inspirasjon og dele erfaringer om ivaretakelse, oppussing og interiør i gamle hus. Bygningsvernmiljøet er stort på Instagram, og det er mye informasjon å hente hos alt fra vindusrestauratører til produsenter av linoljeprodukter. @gantelius_fonsterhantverk har 154k følgere!
Det å bo i gamle hus, lage seg et hjem og interessere seg for bygningsvern er blitt en kjempetrend, og Røros er stedet! Rørosmuseets Bygningsvernsenter er en foregangsmodell for bygningsvern i Norge. Kulturminnefondet gir støtte til restaurering, og kommunen har gode støtteordninger gjennom Uthusprosjektet og Vindusprogrammet. Det ungt folk mangler er muligheten til å få kjøpe en gård i gata til en overkommelig pris. Nå er tida inne for at nye generasjoner fastboende på nytt tar husa og gårdene i bruk. Da vil vi komme lengst mulig vekk fra Røros som kulisse og gjøre «vern gjennom bruk» gjeldene.
Videre er tida inne for gjenbruk, bygningsvernbutikker, omsøm (@jointhefaebrik), dyrking i parsellhager, å produsere egne egg, leve bilfritt og å sette mindre fotavtrykk på klima og miljø. Etter å ha eid gård i gata i over fire år ser vi at det som er bra for miljøet, også er bra for lommeboka.
Som beboer i Røros sentrum kan jeg si noe om livet her og formidle ønsket om flere naboer. Men det hadde også vært interessant å høre fra Brekken og Glåmos hvordan situasjonen er der. Vi må heller ikke glemme Mælan som er et godt og sentralt sted å bo for folk i alle aldere. Der har jeg sjøl bodd tre ganger i løpet av livet. Der burde det ikke finnes feriehus.
Så hvem skal arve Røros?
Nå og i framtida trenger vi folk som har vokst opp midt i kulturminnet. Det handler om overføring av brei kunnskap om stedets historie. Uten innbyggere med grunnleggende forståelse vil det bli vanskelig å ta vare på det store og viktige kulturminnet Røros. Noen skal arve dette stedet, og de vokser opp nå.
Røros, 6.4.2024
Marit Ose
Hvem skal bo i Røros sentrum?
Nye arbeidsplasser på Røros hadde vært veldig flott, men gir ikke nødvendigvis flere fastboende i sentrum.
Det hadde vært fantastisk om Røros Folkehøgskole ble en realitet, eller om vi fikk et nytt industrieventyr. Vi heier og håper på begge deler. Det spiller dog ingen rolle om vi får flere arbeidsplasser på Røros hvis de ansatte bosetter seg på Os eller i Holtålen på grunn av de høye boligprisene. Det er allerede rundt 900 personer med arbeidsplass på Røros som pendler fra en annen kommune (Statistisk sentralbyrå).
Vi mener for øvrig at Røros burde satse på å tiltrekke seg folk som kan bo og arbeide der de vil. Folk som tar med seg både jobben og inntektsskatten til Røros. I dagens mobile arbeidsliv kan mange yrkesaktive jobbe fleksibelt og hjemmefra, og det er nok av folk med hjemmekontor som med litt god markedsføring vil kunne lokkes til trehusgatene på Røros. Vi oppfordrer leserne til å ta en titt på denne ytringen på NRK.no fra Psykolog med sovepose: https://www.nrk.no/ytring/lokk-oss-ut-pa-landet-1.16362748 Sitat:
«Hvis det finnes noen lokalsamfunn der ute som har en god skole, et kontorfellesskap, et trivelig miljø og en bolig som ikke krever at man selger sjelen sin til djevelen for å betale for den, så tror jeg det er en god del folk fra Oslogryta som kan la seg forføre.»
På Røros trenger man heller ikke gi slipp på bylivet selv om man har naturen rett utafor døra. For den skiglade nordmann som ser vinteren i Nordmarka smelte bort er 4-5 måneder med stabilt skiføre forlokkende, og hvem vil vel ikke ha gangavstand til flyplassen? Her er det markedsføringsgull. Røros har i tillegg en appell de fleste bygder bare kan drømme om.
Enten vi satser på å etablere nye arbeidsplasser på Røros eller tiltrekke oss folk med hjemmekontor (ja takk, begge deler), må vi kunne tilby de som kommer hit et fungerende boligmarked og et levende, attraktivt bomiljø. Som Tor Espen Aspås så klokt uttrykte det til Retten 1. april:
«Som profesjonell utøver på heltid er det en gave å kunne bo og ha kreativ base på Røros. Det går fint an å reise dit arbeidet tar en og så komme tilbake. Men, en slik eksistens betinges likevel av å kunne være del av et levende, helårsbasert lokalt kulturliv, også utenom høydedragene som festdager og festivaler utgjør. Dersom det demografiske grunnlaget svikter, vil det bli veldig vanskelig for Røros å beholde status som en av landets aller fremste kulturkommuner. Og det vil bli stadig mer krevende å skulle være en av de kulturelle «garantistene» for at Røros kommune faktisk ER det.»
Slik er det for de fleste mennesker i de fleste bransjer. Vi trenger kollegaer, et stimulerende fellesskap, noen å sparre med og noen å prøve ut ideene våre på. Slik skapes gode ideer, innovasjon og vekst. Røros kan få til dette og har fått det til før, men i dag legger et stadig magrere bomiljø og et boligmarked i ulage en demper på det:
- Utvalget av hus og leiligheter til leie på Røros lite og dyrt. I dag ligger det 3 enheter til leie på Finn.no til 10.000 – 20.000 kr/mnd. Prisen for å prøve et liv på Røros er høy. Boplikt kan oppfylles ved å leie ut en del av boligen, og en boplikt uten unntak vil derfor etter alle solemerker føre til at flere leieboliger kommer på markedet. Det er akkurat det vi trenger.
- Det skjer dessverre for ofte at mennesker som ønsker å etablere seg i Røros sentrum havner i budrunder med folk som er på utkikk etter en fritidsbolig. Uansett hvem som vinner budrunden, driver konkurransen fra fritidsboligkjøperne opp prisene. Det er ikke uvanlig at nye fastboende i sentrum sitter med 500.000-1.000.000 kr mer i lån enn de ville hatt uten den konkurransen. Slik drives boligprisene på Røros opp av fritidsboligkjøpere, selv om det er boplikt. Denne prissmitten fra fritidsboligmarkedet er, slik vi ser det, den mest alvorlige effekten av at dagens bopliktbestemmelse ikke håndheves og årsaken til at boliger i sentrum blir liggende ute lenge. Det er ikke så mange som er komfortable med å omgå boplikten, men dessverre mange nok til at det får konsekvenser for de som ønsker å etablere seg her. Eiendomsmeglerne må også ta sin del av ansvaret, da flere uoppfordret opplyser potensielle boligkjøpere om hvordan boplikten kan omgås.
- Bomiljøet blir magert når minst 20 prosent (sannsynligvis så mye som 25 prosent inkludert de som jukser med boplikten) av husene i Røros sentrum ikke har fastboende. Som Mali Finborud og Marit Ose sa til Retten 21. mars, er bolyst for dem å ha naboer rundt seg. Sånn er det for mange. Det hevdes at sentrum ikke er egnet for barnefamilier. Disse to familiene er gode eksempel på det motsatte. De siste årene er det flere unge mennesker som har slått seg ned i Røros sentrum, flere av dem med små barn. Vi har klare indikasjoner på at majoriteten av husene uten fastboende i sentrum er arvede fritidsboliger som tidligere var helårsboliger. Vi mener boligene bør stå til disposisjon for de som ønsker å bo her, slik at vi som allerede bor her får et bedre bomiljø, økt bolyst og kan rekruttere flere nye rørosinger som betaler inntektsskatt og bidrar til et enda mer levende sentrum. Det er den viktigste grunnen til å fjerne unntaket fra boplikt ved arv.
En konsekvent og godt håndhevet boplikt som også gjelder ved arv løser ikke alt og er alene ikke tilstrekkelig for å få flere fastboende, men det er et helt nødvendig virkemiddel for å få et velfungerende boligmarked i en så attraktiv fritidsboligkommune som Røros. Det hjelper heller ikke å markedsføre hvor deilig det er å bo på Røros hvis vi ikke har leieboliger, hus til konkurransedyktige priser og et attraktivt, levende bomiljø å tilby folk som ønsker å bo og leve her.
Aksjonsgruppa for et levende Røros sentrum
v/ Tabita Berglund
Iskald skulder fra justisministeren
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) har fått svar fra Justisminister Emilie Mehl (Sp) om håndteringen av etiopiske flyktninger, som har vært lenge i Norge. På ordre fra UDI har politiets Utlendingsenhet begynt å pågripe etiopiske flyktninger for å sende dem ut av landet. Danielsen har spurt justisministeren om Regjeringen vil sende ut flyktninger mot UNCHR anbefalinger, og om statsråden vil gjennomføre tiltak som sikrer at deres tilknytning til riket og særlige menneskelige hensyn blir tillagt tilstrekkelig vekt? Nederst i saken kan du lese hele spørsmålet fra Hilde og hele svaret fra Mehl.
I begynnelsen av mars oppdaget en nabo at det hadde vært innbrudd i Nagga Hailemichaels hjem på Høsøien. Det viste seg etter hvert at det var Politiet utlendingsenhet, som hadde vært i huset for å pågripe ham for utsendelse. Rørosnytt har publisert en Podcastserie om Nagga Hailemichales liv som fredløs flyktning.
Flere tidligere ministere, og blant dem, to statsministere har skrevet ett støtteskriv for de etiopiske flyktningene som har vært lenge i Norge. Hverken spørsmålet fra Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV), eller skrivet fra tidligere ministere ser ut til å ha gjort særlig inntrykk på justisminister Emilie Mehl.
Skriftlig spørsmål fra Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) til justis- og beredskapsministeren
Dokument nr. 15:1598 (2023-2024)
Innlevert: 20.03.2024
Sendt: 21.03.2024
Besvart: 02.04.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Spørsmål
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at i forbindelse med de pågående returene til Etiopia av lengeværende asylsøkere med endelig avslag ikke returneres i strid med UNHCR sine anbefalinger og våre internasjonale forpliktelser, og vil statsråden gjennomføre tiltak som sikrer at deres tilknytning til riket og særlige menneskelige hensyn blir tillagt tilstrekkelig vekt?
Begrunnelse
Flere medier og NOAS har meldt om at har blitt pågrepet etiopiske asylsøkere med endelig avslag for utsendelse til Etiopia. De fleste av dem har svært lang botid i Norge. Etter NOAS kjennskap alle over 10 år og enkelte 20 års botid i Norge. Og mange har etablert seg godt inn i samfunnet med arbeid, familie og blitt en del av samfunnet de bor og lever i. Norge er blitt deres hjemland.
På grunn av sikkerhetssituasjonen og borgerkrig i Etiopia så har utreiseplikten til Etiopia vært suspendert, senest fra november 2021 frem til mai 2022. Det har også kommet nye oppdaterte landspesifikke anbefalinger fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Uttalelser fra UNHCR skal veie tungt, dette er slått fast i forarbeidende til utlendingsloven i Ot. prp. nr. 75 (2006-2007) s.73 og 74 og senest gjentatt i Høyesterett sin avgjørelse av 12.12.2023 i HR-2023-2351-A avsnitt 47.
UNHCR sine anbefalinger slår fast i avsnitt 31 at personer som kommer fra konfliktområder i Etiopia bør gis beskyttelse. Etiopia står på listen over de 5 verste humanitære krisene i verden, på fjerde plass hos Fns nødhjelpskontor (OCHA Office for the Coordination of Humanitarian Affairs.) Det er 20 millioner menneske som trenger humanitær hjelp og 3,5 millioner internt fordrive på grunn av vald, konflikter og forfølgelse. Samtidig som 1 millioner flyktninger fra andre land har søkt vern i Etiopia, de kjem særlig fra Sør-Sudan og Somalia.
Svar
Emilie Mehl: Som representanten vil være kjent med, er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som behandler og avgjør asylsøknader. Verken jeg eller departementet har myndighet etter utlendingsloven til å gripe inn i eller påvirke utfallet i enkeltsaker, med mindre de berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Det har Stortinget bestemt.
Alle asylsøknader vurderes på individuelt grunnlag og ut fra oppdatert landinformasjon om hvordan den enkelte søkers situasjon vil være ved en ev. retur til hjemlandet. Uttalelser fra UNHCR veier tungt, men utlendingsmyndighetene ser også hen til andre landinformasjonskilder. Norge kan ikke returnere noen tilbake til land hvor de kan risikere forfølgelse, dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Asylsøkerne du viser til skal ha fått endelig avslag på sine asylsøknader. Det betyr også at deres tilknytning til riket og hvorvidt det foreligger sterke menneskelige hensyn er blitt vurdert etter utlendingsloven § 38. Det er derfor ikke behov for ytterligere «tiltak» fra min side for å sikre at slike hensyn blir tillagt vekt.
Dersom det skulle oppstå nye forhold som ikke tidligere er vurdert, kan det bes om omgjøring av tidligere vedtak.
Støtte fra 13 tidligere ministere
Nagga Hailemichael og de andre etioperne i Norge får støtte av en rekke tidligere ministere fra flere partier. Hailemichael frykter en brutal pågripelse, etter at Politiet Utlendingsenhet tok seg inn i hans hjem tidligere i mars. Han var bortreist da dette skjedde, og er etter det Rørosnytt kjenner til ikke pågrepewt enda. Forsøket på å pågripe ham var del av en aksjon mot etiopiske flyktninger, som har vært lenge i Norge. https://rorosnytt.no/frykter-brutal-pagripelse/ Ministerne har skrevet en kronikk om saken:
Av: Helen Bjørnøy, Kjell Magne Bondevik, Odd Einar Dørum, Laila Dåvøy, Bjørn Tore Godal, Ellen Horn, Thorbjørn Jagland, Hilde Frafjord Johnson, Magnhild Meltveit Kleppa, Eldbjørg Løwer, Tove Strand, Inga Marte Thorkildsen, Knut Vollebæk
Humanitet og rettssikkerhet i asylpolitikken
Den siste tiden har det vært en aksjon for å returnere etiopiske asylsøkere som har avslag på sin asylsøknad. Minst 21 etiopiske asylsøkere er i dag internert på Trandum og venter på å bli godkjent for tvangsretur. Etter det som er opplyst har samtlige vært lenge i Norge, alle i over 10 år og den lengste i over 20 år.
Mange er blitt godt integrert i det norske samfunnet og bekymrede støttespillere, naboer og politikere er redde for å miste sin gode venn, nabo, eller kapteinen på fotballaget sitt. Mennesker som har levd midt blant oss og blitt del av vårt samfunn. Deres opparbeidede tilknytning til riket må tillegges mer vekt i en ny vurdering av deres saker. Særskilt også sett hen til at de i perioder har oppholdt seg lovlig i Norge, da utreiseplikten for etiopiere tidligere har vært suspendert på grunnlag av den usikre sikkerhetssituasjonen i landet.
Væpnet konflikt og mange med beskyttelsesbehov
I Etiopia er det i dag 3,5 millioner internt fordrevne på grunn av vold og væpnede konflikter og FNs nødhjelpskontor (OCHA) anslår at 20 millioner mennesker i landet trenger humanitær hjelp.
Det er væpnede konflikter i flere regioner i landet. Kun krigen i Tigray har krevd over 600 000 menneskeliv, bare i 2022 var det over 100 000 liv som gikk tapt i kamphandlinger i Tigray, melder PRIO. Siri Aas Rustad er forsker ved PRIO og uttaler 7. juni 2023 at «krigen i Etiopia har resultert i flere døde som følge av kamphandlinger i 2022 enn krigene i Ukraina, Yemen, Myanmar, Nigeria, Somalia, Mali og Burkina Faso til sammen».
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anbefaler at personer som kommer fra områder med konflikt i Etiopia bør gis flyktningstatus. I sine gjeldende anbefalinger for Etiopia skriver UNHCR at «personer som flykter fra enhver konfliktsituasjon i Etiopia vil sannsynligvis ha rett til internasjonal flyktningebeskyttelse». Videre skriver UNHCR at de fraråder stater å nekte personer fra Etiopia internasjonal beskyttelse med henvisning til internflukt.
Vi er bekymret for at det i gruppen som nå er pågrepet for tilbakesending, er personer som kommer fra områder i Etiopia hvor det i dag er en aktiv væpnet konflikt og at de derfor kan ha rett til internasjonal beskyttelse i samsvar med UNHCRs anbefalinger. I henhold til utlendingsforskriftens § 16-4 annet ledd fremgår det at praksis i strid med landspesifikke anbefalinger fra UNHCR skal prøves i stornemnd. Etter vår kjennskap har det ikke skjedd i noen av disse sakene. Vi er også bekymret for at andre med langvarig politisk aktivitet i Norge kan bli utsatt for forfølgelse ved retur.
Barn i Norge rammes
Blant de internerte er også foreldre med barn i Norge. Dette er personer som faller innenfor den budsjettavtalen Regjeringen og SV har inngått om å benytte seg av alternative reaksjoner enn utvisning i samsvar med det samlede Baumann utvalgets anbefalinger. Å returnere disse foreldrene vil være stikk i strid med Arbeiderpartiets enstemmige landsmøtevedtak fra i fjor vår om at Regjeringen må følge opp disse anbefalingene for å hindre at barn og foreldre skilles.
Justisminister Mehl har på spørsmål i Stortinget svart at dagens regelverk fullt ut ivaretar våre folkerettslige forpliktelser, herunder de som følger av den europeiske menneskerettighetskonvensjon og barnekonvensjonen. Det er ikke det flertallet i Baumann-utvalget kom frem til etter undersøkelser av praksisen. Utvalget uttaler tvert om følgende:
«Utvalgets flertall, Baumann, Cameron og Halvorsen, er kommet til at en rekke av disse vedtakene om utvising, der barn adskilles fra foreldre, som overfor er gjennomgått grundig, og dessuten kan leses i resyméene i vedlegget, bygger på en streng forståelse av barnets beste, herunder hva som er normalbelastninger som ikke vektlegges, i barnets klare disfavør.»
Og:
«Flertallet anser det ikke for umulig at Norge i flere av disse sakene kunne ha blitt dømt i EMD, for ikke å ha lagt tilstrekkelig vekt på barnas beste i forholdsmessighetsvurderingen i tråd med de internasjonale forpliktelsene for Norge og mener på denne bakgrunn at det haster å få på plass i regelverket muligheter for en mer helhetlig vurdering av barnets beste og tilgang til mer lempelige inngrep i disse sakene, som f.eks. tilleggstid.»
Hvis Regjeringen går videre med å gjennomføre retur, vil det innebære en brå og brutal familiesplittelse. Det er barna her som rammes, barn som ikke har andre enn den norske stat til å beskytte sine grunnleggende rettigheter. Barna er de skadelidende som følge av dette!
Vi støtter derfor NOAS’ krav om
- At ingen returneres før de får en ny, grundig individuell vurdering av deres beskyttelsesbehov i tråd med UNHCRs anbefalinger.
- At de som har barn som faller innenfor Regjeringens budsjettavtale med SV ikke blir returnert, men at deres saker stilles i bero frem til de avtalte regelverksendringene er på plass.
- At etiopiernes tilknytning til Norge gjennom mange års opphold tillegges vekt i vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn i lys av Utlendingslovens § 38.
Av: Helen Bjørnøy, Kjell Magne Bondevik, Odd Einar Dørum, Laila Dåvøy, Bjørn Tore Godal, Ellen Horn, Thorbjørn Jagland, Hilde Frafjord Johnson, Magnhild Meltveit Kleppa, Eldbjørg Løwer, Tove Strand, Inga Marte Thorkildsen, Knut Vollebæk
Ingen elektrifisering av Rørosbanen de neste 12 årene
Før nasjonal transportplan skulle legges fram i dag, har det kommet lekkasjer fra prosessen, som tydet på at elektrifisering av Rørosbanen skule stå på planen. Da planen var lagt fram i dag, viste det seg at det var å tøye det litt langt. For første gang er riktignok elektrifisering av Rørosbanen nevnt i Nasjonal transportplan. Det betyr ikke at det blir en snarlig elektrifisering. Snarere tvert imot.
Elektrifisering av jernbane er utredet. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomførte Jernbanedirektoratet en utredning . somkonkluderer med dette kan løses med innføring av alternative fremdriftsteknologier som batteri og hydrogen, herunder også hybride alternativer, i kombinasjon med kontaktledningsanlegg.
Anbefalingen for Rørosbanen er å gå videre med to elektrifisering av Røros- og Solørbanen, og batteribasert drift på Nordlandsbanen. Regjeringen har satt av 0,1 milliarder kroner i første seksårsperiode og 5,1 milliarder kroner i andre seksårsperiode. Elektrifisering av Røros- og Solørbanen er kostnadsberegnet til cirka 8,6 milliarder kroner. Det blir ingen elektrifisering av Rørosbanen de neste 12 årene. Det viste seg i å være mer saft lekkasjene fra nasjonal transportplan, enn det er i selve planen.
Planen skal behandles i Stortinget, og der kan det skje endringer. Dagens pressekonferanse viser at mediepresset på politikerne i tiden fremover kommer til å komme på uandreprosjekter enn elektrifisering av Rørosbanen. Hovedstadsjournalistene hadde ikke et eneste spørsmål om Rørosbanen, men mange spørsmål om veien og jernbanen de selv bruker i sitt nærområde.
Foreslår uavhengig granskning av Fosen-saken
Stortingsrepresentant Hilde Danielsen (SV) foreslår sammen med partileder Kirsti Bergstø en uavhenging granskning av Fosensaken. De to vil ha med seg Stortinget i å be presidentskapet utarbeide mandat for en uavhengig granskning av Fosen-saken og oppnevne medlemmer til utvalget som skal gjennomføre den uavhengige granskningen. Den uavhengige granskningsrapporten skal, når den er ferdig, legges fram for Stortinget.
11. oktober 2021 slo en enstemmig Høyesterett fast at vedtaket om å gi konsesjon til Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på reindriftssamenes menneskeretter. Det var et brudd på konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Granskningen er ment å omfatte det som skjedde før utbygging startet, under utbyggingen, i rettsprosessen etterpå, og hvordan dommen i høyesterett ble håndtert av myndighetene.
Store deler av statsapparatet har vært involvert i det som har skjedd. Dette gjelder både Stortinget og flere regjeringer. Forslagsstillerne vil at en gransking skal utføres av noen som er uavhengige av de prosessene som er gjennomført, og som ikke har vært delaktige i vedtakene. I tillegg bør de som skal gjennomføre granskningen, stilles fritt til å vurdere også andre sider ved saken.
Grunnen til at forslagsstillerne mener det er nødvendig med en slik granskning, er at man må lære av saken for å unngå at en havner i en slik situasjon igjen. Derfor blir en viktig oppgave for de som skal gjennomføre den uavhengige granskningen, å fremme forslag til tiltak som kan forbedre prosessene og sikre at man ikke havner i en slik situasjon igjen.
De første internasjonale advarslene om et mulig brudd på menneskerettene
Allerede i desember 2018 kom de første internasjonale varslene om at vindkraftverket på Storheia kunne være et brudd på menneskerettighetene. Da var vindkraftverket ikke ferdig bygget ennå. Reindrifta og Sametinget hadde tidligere påpekt disse menneskerettighetsbruddene.
I oktober 2018 klaget Sør-Fosen Sijte vindkraftutbyggingen på Storheia inn for FNs rasediskrimineringskomité (CERD). I brev av 10. desember 2018 fra FNs Høykommissær for menneskerettigheter, anmodet komiteen, som overvåker FNs konvensjon mot rasediskriminering (ICERD), den norske stat om å stanse byggingen av vindkraftverket på Storheia mens komiteen behandlet klagen fra reindriften.
Daværende olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg ble stilt et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, om når statsråden ville følge anbefalingen fra FNs rasediskrimineringskomite om midlertidig stans i arbeidet med kraftutbyggingen på Storheia.
Spørsmål til justisministeren etter forsøk på å pågripe Nagga
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) tar pågripelser og planlagt utsendelse av etiopiske flyktninger som har vært lenge i Norge opp med Regjeringen. Hun stiller spørsmål til Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) om dette er i strid med UNCHR sine anbefalinger, og Norges internasjonale forpliktelser. Danielsen spør også om statsråden gjennomføre tiltak som sikrer at deres tilknytning til riket og særlige menneskelige hensyn blir tillagt tilstrekkelig vekt?
Nagga Hailemichael frykter en brutal pågripelse, etter at Politiets utlendingsenhet har brutt seg inn i hjemmet hans. Dette skjedde mens han var bortreist på et arbeidsoppdrag. Nå frykter han at han står foran en brutal pågripelse, slik han opplevde i 2020. Da ble han pågrepet og internert på Trandum i seks måneder. Nagga Hailemichael har også erfaring med hard håndtering fra politi Etiopia da hans far ble satt i fengsel og døde der, og i Sudan og Egypt under sin tid på flukt.
Det var lenge uklart om det var politi som hadde brutt seg inn hos Nagga Hailemichael. Det var nabo Ola Høsøien som oppdaget at døra var brutt opp. På gulvet i entreen lå det en lapp, om at det hadde vært politi i huset. På de håndskrevne lappen ser det ut som Politiets utlendingsenhet hadde vært der, og hadde planer om å pågripe Nagga Hailemichael og sende ham ut av landet.
Her er Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) sin begrunnelse for spørsmålet til Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).
«Flere medier og NOAS har meldt om at har blitt pågrepet etiopiske asylsøkere med endelig avslag for utsendelse til Etiopia. De fleste av dem har svært lang botid i Norge. Etter NOAS kjennskap alle over 10 år og enkelte 20 års botid i Norge. Og mange har etablert seg godt inn i samfunnet med arbeid, familie og blitt en del av samfunnet de bor og lever i. Norge er blitt deres hjemland.
På grunn av sikkerhetssituasjonen og borgerkrig i Etiopia så har utreiseplikten til Etiopia vært suspendert, senest fra november 2021 frem til mai 2022. Det har også kommet nye oppdaterte landspesifikke anbefalinger fra FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR). Uttalelser fra UNHCR skal veie tungt, dette er slått fast i forarbeidende til utlendingsloven i Ot. prp. nr. 75 (2006-2007) s.73 og 74 og senest gjentatt i Høyesterett sin avgjørelse av 12.12.2023 i HR-2023-2351-A avsnitt 47.
UNHCR sine anbefalinger slår fast i avsnitt 31 at personer som kommer fra konfliktområder i Etiopia bør gis beskyttelse. Etiopia står på listen over de 5 verste humanitære krisene i verden, på fjerde plass hos Fns nødhjelpskontor (OCHA Office for the Coordination of Humanitarian Affairs.) Det er 20 millioner menneske som trenger humanitær hjelp og 3,5 millioner internt fordrive på grunn av vald, konflikter og forfølgelse. Samtidig som 1 millioner flyktninger fra andre land har søkt vern i Etiopia, de kjem særlig fra Sør-Sudan og Somalia.»
Politiet Utlendingsenhet vil ikke svare på spørsmål om enkeltsaker med mindre de har mottatt samtykke fra den saken angår. Rørosnytt har fått dette generelle svaret fra Politiets utlendingsenhet etter innbruddet i Nagga Hailemichael sitt hus:
Undersøkelse av bolig er regulert i utlendingsloven § 103. Etter bestemmelsens første ledd er det flere ulike grunnlag som åpner for undersøkelse av bolig, blant annet kan det gjøres når det foreligger konkrete holdepunkter for at en utlending oppgir uriktig identitet. Beslutning om undersøkelse tas av domstolen, eventuelt av politiet om det er et hastelement. I tillegg til dette har politiet anledning til å foreta en husundersøkelse når en utlending skal pågripes etter utlendingsloven § 106, og politiet må lete etter utlendingen for å få gjennomført pågripelsen. Dette følger av utlendingsloven § 103 tredje ledd fjerde punktum.
Det er da ikke nødvendig å innhente en særskilt beslutning om dette. Grunnlaget følger av loven og beslutningen om pågripelse. I begge sammenhenger har politiet anledning til å ta seg inn i boligen med makt, men som ved alle politiinngrep skal man gå frem så skånsomt som situasjonen tillater. Dersom politiet tar seg inn ved makt som nevnt, men verken utlendingen eller noen andre er tilstede, vil politiet naturlig nok gi beskjed om at det er dem som har vært der.
Det er ikke kjent om Nagga Hailemichael er pågrepet eller ikke nå.