Fritak ved arv videreføres

I dag kom avgjørelsen i en sak som har delt Røros i to i flere måneder. Flertallet i kommunestyret har bestemt at boplikt videreføres, men fritak for de som blir huseiere ved arv. Det var det forrige kommunestyret som ba administrasjonen fremme en sak om å innføre boplikt også ved arv.

Det sittende kommunestyret brukte anledningen til å videreføre ordningen det gamle kommunestyret ville til livs. I voteringen stemte 5 for å avvikle boplikten. 7 representanter stemte for å innføre boplikt også ved arv. De som gikk for å fjerne boplikten støttet i siste runde for å beholde arvingenes fritak. Invitasjonen til å tette et hull, endte med sementering av hullet.

Boplikt også ved arv, har lenge vært en kampsak for Røros SV. Christian Elgaaen gjorde det klart at han og partiet også denne gangen går for en boplikt som gjelder likt for alle huseiere. Elgaaen var også klar på at det må flere tiltak til for å få flere helårsboende i Røros sentrum.

Henrik Grønn var klar på at Arbeiderpartiet ønsker å opprettholde boplikt, men at arvinger fortsatt skal slippe boplikt.

Kjell Magnus Krog gjorde det klart at Høyre er mot boplikt. Han la i sitt innlegg på at oppfølging av boplikt koster penger kommunen etter hans mening bør bruke annerledes.

Røroslista er delt i saken. Møtende representant Mattis Danielsen gjorde det klart at han vil støtte boplikt også ved arv. Han tok også til orde for å lette på strenge krav til de som bor i hus i Røros sentrum.

Leinum var klar på at Rødt stemmer for boplikt også ved arv. Han viste til utviklingen de siste årene der stadig flere av husene i sentrum har blitt fritidsboliger eid av arvinger.

Per Arne Gjelvik gjorde det klart at Venstre ikke ønsker å oppheve boplikten, men Venstre ønsker å videreføre fritak for arvinger. Gjelsvik tok til orde for å håndheve boplikten for de som de senere årene har kjøpt eiendom i sentrum, og ikke bor der. Han sa at de som har kjøpt hus som leies ut gjennom AirBNB eller bare brukes som fritidsboliger, begår lovbrudd, og at dette bør straffes.

Vedtaket i dag innebærer at ordningen fritak ved arv i Røros sentrum videreføres. Nå er det 111 boliger i sentrum, som brukes som fritidsboliger, og derfor står tomme store deler av året.

Det prinsippielle spørsmålet om privilegier for arvinger i forhold til de som kjøper bilig ble ikke diskutert under behandlingen i kommunestyret i dag.

Reguleringsplan for Fruvollen avvist

Kommunestyret i Røros avslo i dag en foreslått reguleringsplan som innebærer bygging av hytter, boliger og næring i Fruvollen i Galåen. Denne saken har skapt et enormt engasjement i bygda. Naboer står mot naboer, og det er splid innad i familier. Det har også vært tøffe tak innad i arbeiderpartiet, og vedtaket kan føre til at en sentral aktør og tidligere leder forlater partiet.

Før avstemningen kalte ordføreren inn til gruppeledermøte om hvordan avstemmingen skulle gjennomføres. Foto: Tore Østby

I avstemmingen gikk 7 representanter for utbygging i full skala 10 boligtomter + 30 fritidsboligtomter + restaurant og overnatting i form av minihytter.

7 representanter gikk for alternativ 2: 10 boligtomter + 30 fritidsboligtomter+ felleshus og 12 minihytter.

7 representanter gikk for alternativ 3: 10 boligtomter+ 11 fritidsboligtomter + felleshus og 12 minihytter

8 representanter gikk for alternativ 4: 10 boligtomter + felleshus og 12 minihytter

8 representanter gikk for alternativ 5: 10 boligtomter.

Utvalg for plansaker vedtok den 15. Mai 2023  å ikke sende planforslaget til Fruvollen på høring og stoppet planprosessen

Senere er det utarbeidet forslag til reguleringsplan, og dette forslaget fikk avslag i Utvalg for plansaker 11. april. Avslaget begrunnes med at det ikke er ønskelig å tillate utbygging i et nytt område. Kommunestyret ønsker å redusere arealendringer for å ivareta naturen, det biologiske mangfoldet og bruk av utmarka.

Kommunestyret har siste ord fra kommunens side, og til slutt er det opp til Statsforvalteren.

Representant Henrik Grønn varslet da debatten åpnet at Røros Arbeiderparti går for å avslå reguleringsplanen. Dette forslaget innebærer et nei til utlegging av flere nye hyttefelt i Røros kommune. Arbeiderpartiet har 12 av 27 medlemmer i kommunestyret.

Kjell Magnus Krogh varslet like etterpå at Høyre går for å godkjenne reguleringsplanen alternativ 1 – full utbygging. Han konkluderte sitt innlegg med at det foreligger en godt gjennomarbeidet plan, kommunen ikke har råd til å si nei til. Høyre har 5 av 27 medlemmer i kommunestyret.

Varaordfører Christian Elgaaen at SV i likhet med i behandling i Formannskapet går for å avvise forslaget. Han la vekt på konsekvensene utbygging vil få for naturen, og den sterke motstanden i bygda. SV har tre representanter i kommunestyret.

Stig Arvid Leinum fra Rødt gikk også for avslag. Han la også vekt på natur og miljø, samt lokal motstand. Han er Rødts eneste representant i kommunestyret. 

Mona Waldahl Slettum advarte mot konsekvensene av å si nei. Hun mener et slikt vedtak vil skremme bort nye gründere. Hun la også vekt på forutsigbarhet. Bakgrunnen for det er at det tidligere er bygd hytter i området.

Mattis Danielsen gjorde det klart at bevaring av natur er et fokusområde for Røroslista. Han mener naturen i for mange saker har tapt både i Røros og andre norske kommuner. Mattis Danielsen er Røroslistas eneste representant i kommunestyret.

Kristoffer Tamnes i Senterpartiet gikk for å godkjenne reguleringsplanen, og i det minste et av alternativene som ble presentert for kommunestyret. Senterpartiet har tre representanter i kommunestyret, og er delt i saken. Atle Femundshytten fra samme parti sa også at det foreligger et godt forslag, som er for godt til å avvise. Han viste også til at Røros Arbeiderparti hadde i vekst og utvikling i alle deler av kommunen i sitt program til siste valg. Han oppfordret Arbeiderpartiet om å støtte boligdelen i den foreslåtte planen.

Stein Petter Haugen (Sp) går for å avvise den foreslåtte reguleringsplanen. Han startet sitt innlegg med å takke for engasjementet i saken. Det er ikke mange saker som har hatt så stort engasjement. Han tok også opp krassheten i debatten, som han mener har vært unødig hard og gjort skade. 

Jon Anders Kokkvoll fra Arbeiderpartiet ikke ville rette seg etter pålegget fra partiet om å stemme mot reguleringsplanen. Han sa fra talerstolen at han var klar over at dette kunne få konsekvenser for hans medlemskap i Arbeiderpartiet. Han var tydelig på at dette er en konsekvens han er klar til å ta. 

Arbeiderpartiet Christer Tamnes Tronsmed tok opp reguleringsplanens ambisjon om å være et pilotprosjekt på bærekraft. Tronsmed sa at det som foreligger ikke oppfyller denne ambisjonen. Han viste spesielt til at en del av bærekraften var avhengig av oppslutning fra naboene.

Jobber for fast støtte til Elden

Stortingsrepresentant Åslaug Sem Jacobsen (Sp) jobber for en permanent ordning med tilskudd til musikkteateret Elden. Etter å ha sett Elden første gang, har hun jobbet med å få til en fast ordning med regionale kulturfond til teateroppsetninger som Elden. Modellen for de regionale fondene er utviklet. Nå handler det om å få gjennomslag for tiltaket politisk.

Elden kom på statsbudsjettet for første gang i 2023. Da var det i form av en ekstrabevilgning for å bøte på store tap under pandemien. Elden kom inn på statsbudsjettet med en bevilgning på 500.000,- kroner. Dette skjedde etter at SV foreslo det i forhandlingene med regjeringspartiene Senterpartiet og Arbeiderpartiet om statsbudsjettet. Bevilgningen var ikke med i Regjeringens forslag til statsbudsjett.

Åslaug Sem Jacobsen sitter på Stortinget som representant for Telemark, og Marispelet i Telemark vil også kunne nyte godt av Regionale fond. Det var likevel etter at hun så Elden, hun satte i gang arbeidet med regionale kulturfond. Nå er det flere politikere i flere partier som støtter en slik tanke.

Åslaug Sem Jacobsen intervjuet av Tore Østby

Les også:

Vill oppheve straff for Røros

I perioden 2013 – 2020 pågikk en omfattende sammenslåingskampanje for norske kommuner i regi av regjeringen Solberg. I prosessen ble det brukt både pisk og gulrot. Kommuner som slo seg sammen fikk ekstra overføringer, og kommuner som ikke slo seg sammen fikk trekk i sine overføringer. I prosesser der det ikke endte med sammenslåing, ble det trekk både til de kommunene som sa nei, og også til de som sa ja, men ikke fikk nabokommunene med seg. Avgjørende for om det ble trekk i overføringene eller ikke, er avstand mellom kommunesentrene.

Et av forslagene til sammenslåing, som ikke førte fram, var mellom kommunene Røros, Os og Holtålen. Røros sa ja, mens nabokommunene sa nei. Det førte til trekk i overføringene til Os og Røros, mens Holtålen slapp unna på grunn av avstand mellom kommunesentrene. Regimet for overføringer er videreført også etter regjeringsskiftet, med Senterpartiet i regjering. Nå lover stortingsrepresentant Heidi Greni (Sp) å kjempe for en endring på det. Nå er et nytt inntektssystem for kommune-Norge under utarbeidelse.

Tror Bopliktsaken er tapt

Christian Elgåen tror det det blir flertal for å fortsette med boplikt med fritak ved arv i Røros. Saken kom opp til politisk behandling etter bestilling fra det forrige kommunestyret. Bestillingen var tydelig på at det da var ønske om boplikt også ved arv:

Nå ser det ut til at det nye kommunestyret vil sementere den ordningen det gamle kommunestyret ville ha slutt på. Med Henrik Grønn i spissen, er Arbeiderpartiet som ønsker å videreføre arvingenes privilegier. Høyre og Venstre kommer subsidiert til å støtte Arbeiderpartiets forslag, siden de heller vil ha fritak for arvinger, enn ingen fritak fra boplikten. Primærønske fra Høyre og Arbeiderpartiet er å oppheve boplikten.

Gjennom samarbeid med Arbeiderpartiet har SV varaordføreren, og siden Isak V Busch i et annet møte i dag, ledet Elgåen formannskapsmøtet i dag.

Christian Elgåen intervjuet av Tore Østby.

Stemte ned boplikt ved arv

Formannskapet i Røros kommune har for andre gang behandlet saken om boplikt i Røros kommune. I likhet med under forrige behandlig, gikk Formannskapet med fem mot to stemmer inn for å opprettholde boplikt i sentrum, med unntak for arv. Da saken kom opp i kommunestyret 1. februar, ble saken utsatt.

Da saken ble sendt tilbake, var spørsmål knyttet til boplikt og reguleringsplaner del av bildet. Det ble ikke i utsettelsesvedtaket bedt om ytterligere utredning fra administrasjonens side.

Dag Øyen gikk gjennom kartverket for å vise hvor boplikten gjelder i dag. Dette er ikke bare i Røros sentrum, men også boligfelt i Galåen, Glåmos og Brekken. Boplikten er knyttet opp mot reguleringsplaner. I grendene er bopliktregimet forskjellig mellom naboeiendommer. Det er laget forslag til bopliktsonekart. Avgrensningen av områdene boplikt skal gjelde for vil være en del av saken.

Det er to prinsippsaker som er oppe til behandling nå. Det ene er boplikt eller ikke i boliger, og det andre er om det skal videreføres privilegier gjennom arv. Det går et skille mellom høyresiden og venstresiden i spørsmålet om boplikt både i Røros og Norge. Når det gjelder privilegiene knyttet til arv, har Arbeiderpartiet vært tungen på vektskåla. Henrik Grønn er Arbeiderpartiets talsmann for å beholde unntaket for boplikt ved arv. Han sier dagens ordning har fungert godt.

Høyre er mot boplikt i alle sammenhenger. Eiendomsretten er det mest sentrale for Høyre, og boplikt begrenser eiernes muligheter. Høyre er også skeptisk på å bruke kommunale midler på å følge opp en boplikt. Høyre mener boplikt vil medføre kostnader for ett årsverk.

SV og Senterpartiet går inn for boplikt for alle, og ingen privilegier ved arv. I de partiene er det enighet om at det er nødvendig for å sikre et levende sentrum med folk i husene hele årene, og for at det skal være muilg for unge å komme inn på boligmarkedet.

Saken skal avgjøres i kommunestyret, og det er Arbeiderpartiet som sitter på nøkkelen. Dersom Arbeiderpartigruppa stemmer samlet for Henrik Grønns forslag, vil det fortsatt være fritak for boplikt ved arv på Røros. Dersom Arbeiderpartigruppa fristilles, og stemmer etter egen overbevisning, er det muligheter for at det innføres boplikt etter arv.

Har lagt konfliktene bak oss

Som vi skrev på Rørosnytt i går, er konfliktene om småviltjakta i Rørosområdet over. Partene er enig om hvordan småviltjakta på Statskogs område de neste to årene. Det er rådgiver skog og vilt i Røros Holålen og Os kommune, Tommy Vestøl som har vært sekretær for samarbeidsuvalget. Han sier konfliktene som har vært om småviltjakta nå er tilbakelagt.

Tommy Vestøl intervjuet av Tore Østby

Røros er i ferd med å få et kvinneproblem

Eikas sjeføkonom Jon L. Andreassen begeistret en fullsatt sal med næringslivsfolk i Næringskveld på Bergstaden i går kveld. Han hadde to sentrale budskap. Det ene var at vi nå står foran en stor økonomisk oppgangsperiode. Det andre var at det er i ferd med å bli stor mangel på unge folk og spesielt kvinner i Røros.

Næringskveld på Bergstaden ble arrangert i samarbeid av Rørosregionen Næringshage, Rørosbanken og Næringsforum i Fjellregionen.

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen var kveldens hovedgjest. Andreassen har hovedansvar for overvåking av makroøkonomi i inn- og utland og er en mye brukt debatt-deltaker i aviser og på TV. Nylig kom han ut med boken Finansielle eventyr.

Jon L. Andreassen intervjuet av Tore Østby

Vil ha elektrifisering inn gjennom forlik

SV vil ha elektrifisering av Rørosbanen inn gjennom et forlik om Nasjonal transportplan. Planen skal behandles av Stortinget, og Regjeringens mest sannsynlige samarbeidsparti for å oppnå flertall i Stortinget er SV. Etter det Trønderporten kjenner til vil SV kreve elektrifisering av Rørosbanen så snart det lar seg gjøre. Dette har vært en kampsak for SV i flere år.

Før Regjeringens forslag til ny nasjonal transportplan ble lagt fram, kom det flere lekkasjer, som tydet på at elektrifisering av Rørosbanen var inne. Da planen ble lagt fra viste lekkasjene seg å ikke holde vann.

Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby

Lars Haltbrekken holdt foredrag under Rørosbankens faglunsj landbruk fredag. Det var massiv interesse fra landbruksnæringen på Røros, Os og Holtålen med ca. 80 tilhørere. Haltbrekkens tema var transport, og de fremmøtte fikk høre at kampen for elektrifisering av Rørosbanen fortsetter. 

Lars Haltbrekken på talerstolen i Storstuggu. Han varslet kamp for elektrifisering fra Stortingets talerstol i tiden som kommer. Foto: Tore Østby

Hvem skal arve Røros

Hvem skal arve Røros?

Leserinnlegg av Marit Ose

Da minstemann var ett år og de to eldste sju og ni, flytta vi fra Langset til Opdalgården i Bergmannsgata. Det er ikke vanskeligere å passe barn i gata enn andre steder. Mens ungene er små, må en uansett følge de hakk i hæl. Bilveier og farer er det over alt. Det som er spesielt fint i gata er at en har gårdsrom med fjøs og uthus ungene kan leke i. Og når en lukker porten, er det trygt å være i gården. Fra sentrum er det kort vei til skolen, barnehagen, biblioteket, Åsgjerdet, Doktortjønna og Øra. Naturen og skiløypa ligger også i gangavstand, så familiens nyeste tilskudd, fuggelhunden Fønky, har også et godt liv i sentrum. Men dersom småbarnsfamilier opplever at det er umulig å bo i gata på grunn av trafikken, så er det trafikken vi må gjøre noe med. For hva er verdensarven uten et aktivt bomiljø?

Den som driver i «gamle hus-bransjen» vet at denne typen boprosjekt er svært populære. Det stemmer ikke at alle unge kun vil bo et sted med oppvarma yttergang og elektrisk garasjeport. Instagram viser en helt annen sannhet med svenske og norske kontoer med opp mot 200k følgere. Her kan en få inspirasjon og dele erfaringer om ivaretakelse, oppussing og interiør i gamle hus. Bygningsvernmiljøet er stort på Instagram, og det er mye informasjon å hente hos alt fra vindusrestauratører til produsenter av linoljeprodukter. @gantelius_fonsterhantverk har 154k følgere!

Det å bo i gamle hus, lage seg et hjem og interessere seg for bygningsvern er blitt en kjempetrend, og Røros er stedet! Rørosmuseets Bygningsvernsenter er en foregangsmodell for bygningsvern i Norge. Kulturminnefondet gir støtte til restaurering, og kommunen har gode støtteordninger gjennom Uthusprosjektet og Vindusprogrammet. Det ungt folk mangler er muligheten til å få kjøpe en gård i gata til en overkommelig pris. Nå er tida inne for at nye generasjoner fastboende på nytt tar husa og gårdene i bruk. Da vil vi komme lengst mulig vekk fra Røros som kulisse og gjøre «vern gjennom bruk» gjeldene. 

Videre er tida inne for gjenbruk, bygningsvernbutikker, omsøm (@jointhefaebrik), dyrking i parsellhager, å produsere egne egg, leve bilfritt og å sette mindre fotavtrykk på klima og miljø. Etter å ha eid gård i gata i over fire år ser vi at det som er bra for miljøet, også er bra for lommeboka.

Som beboer i Røros sentrum kan jeg si noe om livet her og formidle ønsket om flere naboer. Men det hadde også vært interessant å høre fra Brekken og Glåmos hvordan situasjonen er der. Vi må heller ikke glemme Mælan som er et godt og sentralt sted å bo for folk i alle aldere. Der har jeg sjøl bodd tre ganger i løpet av livet. Der burde det ikke finnes feriehus. 

Så hvem skal arve Røros?

Nå og i framtida trenger vi folk som har vokst opp midt i kulturminnet. Det handler om overføring av brei kunnskap om stedets historie. Uten innbyggere med grunnleggende forståelse vil det bli vanskelig å ta vare på det store og viktige kulturminnet Røros. Noen skal arve dette stedet, og de vokser opp nå. 

Røros, 6.4.2024

Marit Ose