Hagefugltelling i helga

Helga 25.-26. januar blir «Hagefugltellingen 2020» gjennomført i hele Norden. Det er Norsk Ornitologisk Forening (NOF), som er ansvarlig for tellingen her til lands. Alle kan delta på tellingen og det gir en fin anledning for en aktivitet for store og små i en ellers mørk og rolig årstid.

Stor deltakelse og mye data
Det er 13. gang at NOF arrangerer Hagefugltellingen og de håper som vanlig på stor deltakelse. Fjorårets telling ga NOF resultater fra nesten 11 000 foringsplasser som til sammen registrerte over en halv million fugler. Antall personer som er involvert i en tellingen anslår de til å være rundt 25 000 personer. NOF håper selvsagt å få enda flere til å delta på årets telling.

Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og markere at fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er veldig morsomt å få delta på et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler. Volumet på innrapporteringen er nå så stor og NOF har holdt på så mange år at de kan danne seg et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter.

Hvor er det blitt av småfuglene?
Spørsmålet dukker opp hver høst og vinter fra ivrige fuglefolk rundt om i landet. Dette kan være vanskelig å svare på, men tilstedeværelse av fugler er som regel værmessig betinget. Er det lite snø i skog og mark så finner fuglene nok mat i skogen hvor de tross alt trives best. Kommer det mye snø og kuldeperioder så trekker de inn til husene hvor de håper å finne mat.

Kan bjørkefinken skyve kjøttmeisa fra toppen?
Kjøttmeis har i alle år vært på topp når det gjelder utbredelse. Den dukker opp hos nesten alle fugletellere, med en utbredelse på ca. 95 %. Den har også vært flest i antall unntatt ett år, i 2018, da mengder av gråsisik kom fra øst og invaderte landet og stjal førsteplassen fra kjøttmeis når det gjelder antall. I vinter er veldig mye bjørkefink, spesielt på Vestlandet er det rapportert store mengder, blant annet over 40 000 bjørkefink registrert ved en overnattingsplass utenfor Bergen nå i januar Men det skal mye til for at det blir registrert flere individer enn kjøttmeis ved foringsplassene, som under fjorårets telling toppet lista med nesten 77 000 individer.

Regionale forskjeller
På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Men det er ellers store regionale forskjeller. Vestlandet har som regel mest fugl og størst artsrikdom, og dette avtar dess høyere opp i terrenget og dess lenger nord man kommer. Svarttrost og rødstrupe er vanlig forekommende arter på Vestlandet, men så godt som helt fraværende i det kalde og ofte snørike klimaet i Innlandet.

Ved å gå inn i telleresultatene finnes en rekke muligheter med blant annet fylkesvise visninger, kart som viser utbredelsene, trender siden 2008, enkeltresultater fra foringsplassene osv.

«Den norske papegøye»
Denne høsten har deler av Sør-Norge opplevd en stor invasjon av en relativt sjelden fugl fra de store østlige skogene i Finland og Russland. Danskene kalte fra gammelt av denne fuglen for «Den norske papegøye». I Norge går den under navnet konglebit, mens enkelte kaller den fjelldompap, på grunn av hannens vakre røde fjærdrakt. Det offisielle navnet i Danmark er for øvrig krognæb, på grunn av det kraftige nebbet som ender i en nedbøyd krok.

Konglebit er ca. 5 cm større enn dompap og er en meget tillitsfull fugl. Den er vinters tid en stor frøspiser og ser ut til kun å spise frøene i bærene mens fruktkjøttet droppes. I enkelte tilfeller kan den besøke foringsplasser og mange har i vinter opplevd små flokker av denne arten spise solsikkefrø. NOF er spent på om noen får oppleve arten under årets Hagefugltelling.

Trender og klimaendringer
Ser man på resultatene over de 12 årene tellingen har foregått så ser man at vår vanligste vinterfugl, kjøttmeisa har klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker noe videre over dette, men tallene viser de gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra 11 til sju. Det blir spennende å se om denne trenden fortsetter også i år. Som kjent er det en vesentlig nedgang i mengden insekt i landet, og fuglene er veldig avhengig av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger på forsommeren. Værmessige forhold og mangel på larver og insekter i ungeperioden fører til stor ungedødelighet.

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.

Går man noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang.

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. De overvintrende fuglene vil ha en fordel på våren med å okkupere de beste hekkeplassene før deres artsfrender dukker opp, men blir de overrasket av stort snøfall og kulde kan en overvintring få katastrofale følger.

Invasjonsarter
Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Dette gjelder arter som gråsisik, grønnsisik, dompap, grønnfink, flaggspett og i år den mer uvanlige konglebit.

Stor interesse for mating av fugler
Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid.

Selv om mengder med meiser og sisiker skaper masse liv rundt foringsplassen er det ofte de mer uvanlig gjester som gir den største gleden og spenningen. Det kan være en enslig rødstrupe, en munk, trekryper, gråspett og ikke minst om en flokk med stjertmeis skulle dukke opp. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass kan gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.

NOFs fuglerestaurant
Mange bor i blokk eller i borettslag hvor det ikke tillates med fugleforing. For alle de som skulle ønske de hadde en plass å mate fuglene kan vi anbefale å gå inn på NOFs Fuglerestaurant via Fuglevennens hjemmeside hvor vi sender direkte TV fra en foringsplass på Østlandet.

Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at man noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Tellingen av fuglene skal legges inn på Fuglevennen.no. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det      mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 18. januar til og med 2. februar.

Fortsatt stengt

Statens vegvesens WEB-kamera viser at det er et forrykende uvær på Langsvola. I følge Yr blåser det nå stiv kuling 18 m/s. Det meldes noe roligere vær utover dagen, men det er uklart når veien vil bli åpnet.

Stuggudal – Brekken

Trøndelag

Stengt på grunn av vanskelige kjøreforhold.

Gjelder fra:  21.01.20 kl. 19:20 Gjelder til:  Inntil videre

Rørosrein hentet hjem 4 Spesialitetsmerker fra Grüne Woche i Tyskland

Pressemelding fra Rørosrein:

De to sørsamiske familiene Nordfjell/Tørresdal tok med hele staben til Tyskland da de ble tildelt spesialitetsmerke for 4 av sine produkter av rein: Rørosviddas Perle, Flatbiff, Bare Rein og Pinnekjøtt.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad stod for utdelingen av prisene, sammen med Matmerks leder Nina Sundqvist.

Daglig leder i Rørosrein, Eva Nordfjell sier at spesialitetsmerke henger høyt og at dette er en stor anerkjennelse.

Det er Matmerk som står bak merkeordningen «Spesialitet». De er en uavhengig stiftelse opprettet av Landbruks- og matdepartementet. Hensikten med merket er å løfte frem lokalmat- og drikke med særlige kvaliteter, og gjøre det enkelt å finne varene i butikken.

I tillegg til å foredle kjøtt fra egen reinsdyrflokk, tilbyr Rørosrein servering i egenoppført Koie på gården, med retter av reinsdyrkjøtt servert med lokale råvare. Dette kan kombineres med Aktivitet med rein. Med dette har bedriften tatt med seg de gamle samiske tradisjonene inn i det daglige arbeidet. 

Eva Nordfjell håper prisene vil bety mye for hele reindriftsnorge, og for alle som holder på med reindrift, som en hyllest til næringen og kjøttet.

Skal bygge paintballbane

I fjor kjøpte Rabalder opp Røros Paintball. Til våren skal det bygges paintballbane utenfor aktivitetssenteret. Arbeidet med banen starter når snøen er borte. Banen skal være ferdig til i sommer. Det skal graves, og bygges opp en skikkelig paintballbane.

Eier av Rabalder, Snorre Hov gleder seg til å komme i gang med dette. Her forteller han om planene for området utenfor Rabalder.

Snorre Hov ble intervjuet av Tove Østby

– Det blir en ganske liten bane i forhold til en del av de andre, som ofte er langt ute i skogen og ikke har noen fysiske begrensninger utad. Den her blir litt mindre, og litt mer intens, sier Snorre Hov.

Det skal bygges et gjerde rundt banen. Det skal settes ned stolper med netting på, slik at publikum kan stå å se på de som spiller. Inne på selve banen skal det bygges opp forskjellige hinder, og ting som man kan gjemme seg bak, blant annet bilvrak og tårn.

– Banen skal bli litt sånn kul, sier Snorre. Han legger til at banen skal være publikumsvennlig. Det skal være artig å se på.

Har laget Femundløpet-luer

Til årets Femundløp er det produsert egne Femundløpet-luer. Luene er produsert av SYnÅla i Ålen. Luen finnes i et begrenset opplag.

SYnÅla har designet og laget eget stoff til luene. Motivene på luene er hentet med inspirasjon fra Femundløpet. Hver og en av de 300 luene er håndlaget av sydamene i Ålen, og kan kjøpes på de fleste sjekkpunktene.

SYnÅla

I 2015 etablerte Marie Engan Hernes og Anita Engan bedriften SYnÅla. Først  på hobbybasis ved siden av jobb. I 2016 dannet damene AS, og etterhvert bestemte de seg for å satse på fulltid med SYnÅla. I fjor høst åpnet de butikk i Ålen sentrum.

Fv 705 midlertidig stengt

Fylkesvei 705 Stugudal – Brekken er midlertidig stengt. Veien er stengt på grunn av vanskelige kjøreforhold. Veien ble stengt klokken 19.20 i kveld.

I følge Yr.no er det i kveld spådd stiv kuling, 15 m/s på Langsvola.

Feirer frivilligheten

I morgen kveld, onsdag 22.januar skal frivilligheten feires på Storstuggu, det inviteres til markering av Frivillighetens dag. Kvelden vil blant annet romme foredrag av Karen Espelund, fylkesdirektør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune.

Espelund er tidligere fotballspiller og generalsekretær i Norges Fotballforbund. Det blir også utdeling av Røros kommune sin frivillighetspris for 2019 til Reidun Båtnes Sødal, innlegg om frivillighet og helse fra Anne Lajla Westerfjell Kalstad, kommuneoverlege i Røros kommune, og flere kulturelle innslag med blant annet Røros Sangforening, og Elden. Kveldens konferansier er Torfinn Rohde. Det blir servering av kaffe og kaker i pausen, i Peisstuggu. Arrangementet er gratis og åpent for alle.

– Det blir bra med program, og det blir et program som det er verdt å komme og høre på, sier Berit K. Sevatdal, som er daglig leder for Røros Frivilligsentral. Hun legger til at frivillige fra hele kommunen ønskes velkommen til dette arrangementet.

– Om du er frivillig som snømåker for naboen, som medlem/utøver i lag og forening, frivillig på et eller flere av våre store idrett/kulturarrangement. Velkommen, sier Berit. Arrangør er Røros kommune sammen med samarbeidspartnere.

Frivillighetens dag

Den offentlige Frivillighetens dag er 5.desember hvert år. På Røros blir ikke dagen markert den datoen fordi det er like før eller midt i Julemarkedet. Røros har derfor valgt å ha Frivillighetens dag på januar.

– Vi vil gi noe tilbake til all den frivilligheten som blir utført i kommunen i løpet av et år. Det er utrolig mange timer som blir brukt til frivillighet i Røros. I hver ei lita grend foregår det masse flotte aktiviteter og frivillig arbeid og innsats, sier Berit.

Det er mye forskjellig som foregår. Berit tror at for alle som har et ønske om å bidra med noe frivillig finner de sin greie, en aller annen plass.

Frivillighetens dag blir markert på Røros for tredje gang. På arrangementet på Storstuggu blir Røros kommune sin frivillighetspris utdelt. Hvert år blir det innsendt nominasjoner til prisen. I 2019 var det Reidun Båtnes Sødal som fikk prisen. Hun er blant annet leder i Aursund Sanitetsforening. I alle år har Reidun vært aktiv i frivillig arbeid i Brekken/Aursundområdet der hun bor. Frivillighetsprisen består av diplom og 15 000 kroner.

Viktig markering

Berit synes det er kjempeviktig at Frivillghetsdagen blir markert. Det er godt å kunne gi no tilbake, og se at alle de frivillige blir både sett og verdsatt for den jobben de gjør gjennom et år. Berit anbefaler alle å komme, hun tror det blir en veldig fin kveld på Storstuggu.

– For uten all den frivillige innsatsen så hadde det stoppet opp det meste av arrangement og slike ting gjennom året, sier Berit.

Det er mange stor arrangement på Røros, som er avhengig av frivilligheten. De fleste store arrangement hadde stoppet uten frivillige, f.eks. Bergstadcupen, Rørosbanken Yngres cup, Elden, Vinterfestspill i Bergstaden og aktiviteter i idrettslagene og kulturskolen.

– Det er avhengig av ildsjeler over alt. Da er det så bra de finnes, og at de stiller opp. Det gjør dem oppå her altså. Ei flott innstilling, sier Berit.

Det sies at det er mindre frivillighet nå enn før, det tror ikke Berit på. Hun tenker at den er endret.

– Du stiller opp på det som er frivillig gjennom hva barna dine driver med. Utenom det så stiller du opp på det som du har lyst til ut ifra deg selv. Før var det mer at du var medlem av ei forening og stilte opp for foreninga. Nå kan du på en måte shoppe frivillighet også, du kan bli med på de arrangementene som du har lyst til. Så jeg tror ikke at det er noe mindre frivillighet nå enn før. Jeg tror bare at den er litt endret. Det er mer å være med på, og du kan plukke selv hva du har lyst til å gjøre. Hvor du skal bruke innsatsen din, sier Berit.

Disse har tidligere blitt tildelt Frivillighetsprisen:

2018 – Gunnar Berg
2017 – Ikke delt ut
2016 – Ester Mikkelsen
2015 – Gunhild Døhl
2014 – Turutvalget ved Harry Bakos og Olav Storli
2013 – Sextus
2012 – Inger Marie Frostvoll

Gunnar Berg ble tildelt Frivillighetsprisen 2018. Tove Østby

Spør Fylkesordføreren om selvmord

Ingvill Dalseg (H) ønsker debatt i fylkestinget om nullvisjon for selvmord. Hun fremmer saken som et spørsmål til ordfreren i Fylkestinget 26. og 27. mars. Her er spørsmålet fra høyrepolitikeren:

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer selvmord som «en aktiv, villet handling som fører til døden». Selvmord er et alvorlig globalt samfunnsproblem, og er en av de vanligste dødsårsakene også blant unge i Norge.
Årsakene til selvmord er sammensatte, men sviktende selvfølelse, høye krav til egne ytelser og opplevelsen av indre ensomhet er forklaringer som ofte tas i bruk.
Psykiske helseproblemer er en av de store folkehelseutfordringene, og forebygging av selvmord er en viktig del av folkehelsearbeidet.
Nordland fylkeskommune har siden 2014 hatt en nullvisjon for selvmord, og har vedtatt en handlingsplan for forebygging av selvmord. Handlingsplanen tar utgangspunkt i nasjonale anbefalinger fra helsemyndighetene, og legger vekt på å fremme psykisk helse og mestring i befolkningen,redusere forekomst av selvmord og selvskading, samt sikre god oppfølging av etterlatte etter selvmord.
Statistikk over forekomst av selvmord i 2018 viser at det er en kraftig økning i selvmord på nasjonalt nivå, mens Nordland som et av få fylker opplever nedgang i registrert antall selvmord.
Et av de prioriterte tiltakene i Nordland har vært kursing i selvmordsforebyggende arbeid. Over 2000 ansatte fra de videregående skolene i fylket har fått kursing i hvordan de kan oppdage at noen har selvmordstanker, og hvordan de kan hjelpe personen til aktører som kan gi videre hjelp.

Spørsmål:
Hvordan jobber Trøndelag fylkeskommune med forebygging av selvmord? Bør Trøndelag fylkeskommune vedta en nullvisjon for selvmord, og arbeide aktivt med forebygging på samme måte som Nordland fylkeskommune, eksempelvis kursing av alle ansatte i videregående skole? Kan fylkeskommunen bidra til at idrett, kultur og frivillige organisasjoner engasjerer seg i dette arbeidet?

På bedringens vei

Kvinnen (19) som ble skadet i en antatt voldsepisode på Røros Hotell 27. desember er på bedringens vei. Det er gjennomført et innledende avhør med henne om det som skjedde. Den skadde kvinnen behandles fortsatt for skadene på St. Olavs hospital.

– Det er foretatt en omfattende etterforskning i saken, og det er foretatt en rekke vitneavhør. Arbeidet med vitneavhør pågår fortsatt. Fornærmede er også avhørt, men vi ønsker ikke å gå ut med hva hun har forklart for politiet. Siktelsen mot vedkommende som ble pågrepet 28.12.19 er ikke endret, sier avsnittsleder ved Trøndelag politidistrikt Øyvind Unsgård til Rørosnytt.

En mann, som er i relasjon til den skadde kvinnen, er siktet for kroppsskade etter hendelsen.

Går glipp av millionbeløp

Røros kommune går glipp av et millionbeløp, fordi Holtålen og Os kommune sa nei til sammenslåing. Nå deler Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut 820 millioner kroner til de 47 nye sammenslåtte kommunene.

– Jeg vil gratulere kommunene med det gode arbeidet de har gjort med å bygge de nye kommunene. Pengene kan brukes der kommunene selv mener det er viktigst, sier statsråd i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Monica Mæland.