Fakta om makta på Røros bibliotek

Onsdag 24. april kommer Hans Olav Lahlum til Røros bibliotek med
sitt foredrag “Fakta om Makta”.

Reiulf Steen var det navnet flest nordmenn googlet i 2023. NRKs seriesuksess «Makta» har gjort den karismatiske Ap-politikeren høyaktuell. Biografen Hans Olav Lahlums svært populære foredrag om Reiulf Steen og fakta bak «Makta» kommer nå til Røros, skriver Røros kommune på sin hjemmeside.


Reiulf Steen (1933–2014) var Arbeiderpartiets formann i årene 1975–1981.
Han var også stortingsrepresentant i perioden 1977–1992, statsråd to ganger og leder for AUF. Steen var kjent som en av Arbeiderpartiets ideologer og beste talere.


Hans Olav Lahlum (født 1973) er kjent for et stort publikum som historiker, forfatter,
politiker og TV-kommentator. Han har skrevet hele 18 bøker i krimsjangeren og 12 sakprosabøker. Deriblant om flere politikere. Lahlums biografi Reiulf Steen. Historien, triumfene og tragediene begeistret anmelderne og toppet bestselgerlistene da den kom i 2019.

Arrangementet er en del av en bibliotekets foredragsserie Fokus, som tar utgangspunkt i nyere sakprosa. Så langt har radarparet Randi Kveine og Gisle Erlien med temaet pårørende og demens og geolog Reidar Müller gjestet biblioteket. Til høsten kommer Alf Van Der Hagen med foredrag om Ingvar Ambjørnsen. Prosjektet er støtte av Fritt ord.

Konkurranse – Palmesøndag

I Rørosnytt sin påskekonkurranse får du hver dag til og med 1. påskedag et årstall. Alle som i løpet av påsken sender inn et eller flere riktige årstall er med i trekningen av påskeegget. Vinneren blir offentliggjort 2. påskedag.

Dagens spørsmål: I hvilket år bosatte maleren Harald Sohlberg seg på Røros ?

For å bli med i trekningen av påskeegget sender du svaret ditt på mail til tove@rorosnytt.no eller på messengermelding til Rørosnytt.

Lykke til!

Støttekonsert i Bergstadens Ziir

8. april entrer 25 kvinner i Ukrainas nasjonaldrakter Bergstadens Ziir. De kommer med sin rike kultur, og bruker bandura som sitt våpen for å samle inn penger til livreddende helsehjelp nær fronten. Prosjektet er et samarbeid med Rotary-klubber i Sør-og MidtNorge, og målet er å fullføre finansieringen av 100 mobile akuttklinikker.

Per Ludvig Engesæter og OleJørgen Kjellmark har vært i Ukraina med hjelpesendinger. Foto: Per Annar Holm

Nå inviteres rørosingene til konsert som ikke bare byr på en musikalsk opplevelse, men hvor de som kommer i kjerka bidrar til en vesentlig forskjell i det ukrainske folkets kamp for frihet i sitt eget land. Banduren er unik for Ukraina, og krafta i instrumentet har alltid vært fryktet av russerne.  Josef Stalin forbød instrumentet, og de som bygget eller spilte på det ble sendt til Sibir eller i verste fall drept.

-Helt fra antikken har bandura vært et symbol på den ukrainske sjelefriheten. Den rike klang ligger i folkets gener og er like viktig som språket for vår identitet, sier Olena Chorna, en av musikerne fra Lviv i Vest-Ukraina som nå kommer til Norge.

Betydning av instrumentet i dag 

-Den unike strengelyden har bevart vår ukrainske kultur som et land av krigere og helter. Når vi nå settes på prøvelser gir den oss en kraftig påminnelse om vår styrke, enhet og motstandskraft, sier musiker Chorna.

Det er stort behov for akutklinikker i Ukraina. Foto: Per Annar Holm

Siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 har Rotary-klubber over hele Norge engasjert seg i «Hjelp til Ukraina». Det er sendt trailere med medisinsk utstyr og nødhjelp, flere enn 500 aggregater for å skaffe strøm til sykehus, barnehager og sykehjem, ambulanser og hjelp ukrainske myndigheter har etterspurt.

Krigen i Ukraina startet allerede for ti år siden med Russlands angrep på Krim.

Helsemyndighetene har spurt Rotary om hjelp til å skaffe mobile akuttklinikker. Disse brukes nær fronten der behovene til enhver tid er størst. Hver klinikk koster 450.000 kroner, og vi håper å kunne bygge så mange som mulig for pengene vi nå får inn på konsertene, sier prosjektleder Tone Kolbenstvedt. Rotary har hittil levert nærmere 50 mobilklinikker, målet er 100 helst innen sommeren.

Dette er boggiehengere med aggregat for lys og strøm, operasjonsbord for kirurgiske inngrep og livbergende førstehjelp. De har hjertestartere, ultralydapparat, og kan også utstyres med tannlegestol om det er behov for inngrep i munnhulen. Sykehus er ikke blitt spart for de russiske angrepene, og Ukrainas helsevesen er hardt rammet etter mer enn ti år med krig.

-Behovene er enorme, og vi vet at dette også er utstyr som det vil være stor bruk for også etter at krigen tar slutt.

Billetter til konserten i Røros selges på nett gjennom Hoopla.no, på Røros Turistkontor og i våpenhuset i kjerka. Vi setter pris på at flest mulig kjøper billett på forhånd ved å bruke QR-koden som står på plakatene våre på nettsiden eller Facebook, så unngår vi kø. Vi håper også at flere bedrifter støtter konserten ved å spandere billetter på ansatte og kunder.

Vertskap er Ukrainere på Røros og Røros Rotaryklubb

Hjelpesending fremme i Ukraina. Foto: Per Annar Holm

Ingen elektrifisering av Rørosbanen de neste 12 årene

Før nasjonal transportplan skulle legges fram i dag, har det kommet lekkasjer fra prosessen, som tydet på at elektrifisering av Rørosbanen skule stå på planen. Da planen var lagt fram i dag, viste det seg at det var å tøye det litt langt. For første gang er riktignok elektrifisering av Rørosbanen nevnt i Nasjonal transportplan. Det betyr ikke at det blir en snarlig elektrifisering. Snarere tvert imot.

Elektrifisering av jernbane er utredet. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomførte Jernbanedirektoratet en utredning . somkonkluderer med dette kan løses med innføring av alternative fremdriftsteknologier som batteri og hydrogen, herunder også hybride alternativer, i kombinasjon med kontaktledningsanlegg. 

Anbefalingen for Rørosbanen er å gå videre med to elektrifisering av Røros- og Solørbanen, og batteribasert drift på Nordlandsbanen. Regjeringen har satt av 0,1 milliarder kroner i første seksårsperiode og 5,1 milliarder kroner i andre seksårsperiode. Elektrifisering av Røros- og Solørbanen er kostnadsberegnet til cirka 8,6 milliarder kroner. Det blir ingen elektrifisering av Rørosbanen de neste 12 årene. Det viste seg i å være mer saft lekkasjene fra nasjonal transportplan, enn det er i selve planen.

Planen skal behandles i Stortinget, og der kan det skje endringer. Dagens pressekonferanse viser at mediepresset på politikerne i tiden fremover kommer til å komme på uandreprosjekter enn elektrifisering av Rørosbanen. Hovedstadsjournalistene hadde ikke et eneste spørsmål om Rørosbanen, men mange spørsmål om veien og jernbanen de selv bruker i sitt nærområde.

Økonomisk stjernesmell

Kommuneøkonomien i Røros kommune fikk en skikkelig smell i 2023. Et merforbruk på 52 millioner kroner, er det politikere og administrasjon tar med seg inn i planleggingen av videre drift. Dette er det største merforbruket Røros kommune har hatt på ett år noen gang.

Økonomien var likevel vanskeligere for noen år siden, da det var store overskridelser flere år på rad. Nå kommer smellen etter flere år med kommuneregnskap i pluss.

Årets smell er på mange måter en varslet katastrofe. I årsrapport etter årsrapport er økonomien i kommunen beskrevet som svak og sårbar. God skatteinngang, forskjellige overføringer fra staten, og gevinst i forhold til pensjon har reddet økonomien flere år på rad. Økonomisjef Roger Mikkelsen er bekymret for utviklingen.

– Det store merforbruket i 2023 skyldes blant annet store finanskostnader og at det har vært stang ut i forhold tilskudd utenfra. Vi fikk en smell i kostnadene til pensjon, der vi hadde et håp om at det skulle gå andre veien. Vi har større kostnader enn budsjett for flere av tjenestene, og vi ser at det er store økonomiske utfordringer i driften av kommunen og dens tjenester fremover. Vi går inn i en real fimbulvinter i norsk kommuneøkonomi, sier økonomisjef Roger Mikkelsen til Rørosnytt.

Fimbulvinter brukes ofte for å beskrive en vanskelig vinter med mye uvær. Opprinnelsen til uttrykket er å finne i norrøn mytologi. Fimbulvinter er den harde vinteren forut for ragnarok, som som gjør ende på alt levende etter tre års mannefall. Norske kommuner sliter om dagen, men de er er trolig ikke på vei mot sin undergang. Når det gjelder Røros kommune, er det også lyspunkter.

En av årsakene til at kommuneøkonomien er svært vanskelig nå, er de store investeringene som er gjennomført. De store nybyggene gir store utslag. Det er to årsaker til det: Bak disse bygningene ligger det store investeringer. Når en kommune gjør investeringer, gir det ikke store inntekter, slik investeringer i privat næringsliv skal gjøre. Rent praktisk deles de store investeringene på flere årsbudsjetter fremover. Dermed ligger det store kostnader knyttet til hver investering hvert år fremover, og 2023 er det året som har hatt den store kostnaden knyttet til investeringer så langt.

I tillegg til det, er det tatt opp rentebærende lån, som gir større utgifter, og effekten forsterkes av høyere rentenivå. I 2023 hadde vi høyere rente enn tidligere år, og det er ventet å fortsette slik noen år. 

Det er også slik at anleggstiden har positiv effekt for kommunen. Byggevirksomheten genererer aktivitet og skatteinntekter. Denne inntektsstrømmen blir borte når byggingen er over. 

Det er en fordel for kommunen at byggene innen skole, helse og tekniske tjenester er på plass, og at behovet for investeringer fremover er mindre. Hadde dette ikke vært løst i en periode med positiv økonomi, ville det vært vanskelig eller umulig å gjøre det nå.

Regnskapet for Røros kommune er ferdig fra økonomiavdelingens side, men ikke revidert enda. Det er ikke ventet at revisjonen vil finne feil som endrer bildet vesentlig. Arbeidet med årsberetningen er i gang, og når revisjonen har sett på dette, vil regnskap og årsberetning bli politisk behandlet. 

De store overskridelsene i regnskapet for 2023 river bort politikernes politiske handlingsrom i årene som kommer. Verre enn det, er at det synes uunngåelig at noen av innbyggernes tjenester rammes. En annen konsekvens er at en jobb i Røros kommune ikke lenger er så trygg som den var tidligere.

Desperat mangel på folk

Røros Idrettslag sliter med å fylle rollene som tillitsvalgt i organisasjonen. Planlagt årsmøte i kveld er utsatt, mens arbeidet med å få tak i folk fortsetter. Fortsatt har idrettslaget med noen særgrupper og hovedlag flere ledige verv som må fylles før Røros IL får gjennomført årsmøtet.

-Vi er avhengig av at disse vervene blir fylt for at vi skal kunne drifte idrettslaget videre. Dette er viktige brikker for at vi skal kunne tilby gode aktiviteter for barna våre og skape det samlingspunktet i lokalsamfunnet som et idrettslag skal være, skriver Hovedstyret i Røros IL i en mail, som er sendt ut til alle medlemmene i idrettslaget.

Elvis og en sint ung mann

De som tar turen til Glåmos samfunnshus i kveld, får se en allsidig gjeng boltre seg på scena. Blant dem er både smørsangeren Leif Jørgen Hovdal og en veldig sint ung mann. spilt av Aleksander Klemmetvold Nilsgård. Leif Jørgen Hovdal trives med å ha kommet ut av dvalen.

Sjefsmixer gleder seg til forestilling

Glåmos revylag har premiere på sin forestilling Gul Mix i kveld. Sjefsmixer, eller regissør som det også heter, er Ingunn Tronsmed. Gul Mix er en god gammeldags revy, som er solid satt sammen både når det gjelder koreografi og regi.

I gangen inn mot festlokalet på Glåmos henger store montasjer med bilder fra tidligere oppsetninger. Nå kommer det snart en ny montasje i «Glåmos Hall of Fame»

Foreslår uavhengig granskning av Fosen-saken

Stortingsrepresentant Hilde Danielsen (SV) foreslår sammen med partileder Kirsti Bergstø en uavhenging granskning av Fosensaken. De to vil ha med seg Stortinget i å be presidentskapet utarbeide mandat for en uavhengig granskning av Fosen-saken og oppnevne medlemmer til utvalget som skal gjennomføre den uavhengige granskningen. Den uavhengige granskningsrapporten skal, når den er ferdig, legges fram for Stortinget.

11. oktober 2021 slo en enstemmig Høyesterett fast at vedtaket om å gi konsesjon til Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på reindriftssamenes menneskeretter. Det var et brudd på konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Granskningen er ment å omfatte det som skjedde før utbygging startet, under utbyggingen, i rettsprosessen etterpå, og hvordan dommen i høyesterett ble håndtert av myndighetene.

Store deler av statsapparatet har vært involvert i det som har skjedd. Dette gjelder både Stortinget og flere regjeringer. Forslagsstillerne vil at en gransking skal utføres av noen som er uavhengige av de prosessene som er gjennomført, og som ikke har vært delaktige i vedtakene. I tillegg bør de som skal gjennomføre granskningen, stilles fritt til å vurdere også andre sider ved saken.

Grunnen til at forslagsstillerne mener det er nødvendig med en slik granskning, er at man må lære av saken for å unngå at en havner i en slik situasjon igjen. Derfor blir en viktig oppgave for de som skal gjennomføre den uavhengige granskningen, å fremme forslag til tiltak som kan forbedre prosessene og sikre at man ikke havner i en slik situasjon igjen.

De første internasjonale advarslene om et mulig brudd på menneskerettene

Allerede i desember 2018 kom de første internasjonale varslene om at vindkraftverket på Storheia kunne være et brudd på menneskerettighetene. Da var vindkraftverket ikke ferdig bygget ennå. Reindrifta og Sametinget hadde tidligere påpekt disse menneskerettighetsbruddene.

I oktober 2018 klaget Sør-Fosen Sijte vindkraftutbyggingen på Storheia inn for FNs rasediskrimineringskomité (CERD). I brev av 10. desember 2018 fra FNs Høykommissær for menneskerettigheter, anmodet komiteen, som overvåker FNs konvensjon mot rasediskriminering (ICERD), den norske stat om å stanse byggingen av vindkraftverket på Storheia mens komiteen behandlet klagen fra reindriften.

Daværende olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg ble stilt et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken, om når statsråden ville følge anbefalingen fra FNs rasediskrimineringskomite om midlertidig stans i arbeidet med kraftutbyggingen på Storheia.