Innovasjon Norge melder om en del nye endringer i forbindelse med koronasituasjonen, som er aktuelle for landbruket. Du kan lese mer om dette på denne siden.
Bedriftsutviklings- og investeringsprosjekt i forbindelse med Korona-pandemien
Mange bedrifter opplever bortfall i marked og derav fallende omsetning som følge av Korona-pandemien. Igjennom utviklingsprogrammet for reindrifts- og landbruksbasert vekst og verdiskaping introduserer Innovasjon Norge nå en ny tilskuddsordning for å støtte ordinære bedriftsutviklings- og investeringsprosjekter.
Ordningen vil være aktuell for nye næringer basert på landbrukets ressurser, der det er behov for å finne nye marked, videreutvikle eller lansere nye produkter og tjenester.
Les om ny tilskuddsordning for å støtte ordinære bedriftsutviklings- og investeringsprosjekter på Innovasjon Norge sine nettsider: her
Økte tilskuddssatser til bedriftsnettverk
Innovasjon Norge øker også tilskuddssatsene for bedriftsnettverk. Tilskuddssatsene for forprosjekt og hovedprosjekter økes fra 50 prosent til inntil 75 prosent.
I forbindelse med Koronakrisen og fallet i kronekursen, åpnes det i 2020 opp for å kunne yte tilleggsfinansiering til investeringsprosjekter som får vesentlig kostnadsøkning som følge av fall i kronekursen. Det kan unntaksvis vurderes å gi støtte utover støttesats på 35 % og maksimalt kronebeløp på 2 mill. kroner.
Merkostnaden som følge av fall i kronekursen må dokumenteres.
Innovasjon Norge i Trøndelag opplyser at det er stor søknad på disse midlene i Trøndelag, og det er begrensede midler til rådighet. Derfor ta kontakt med Innovasjon Norge sine rådgivere for å få vurdert evt. søknad. Du finner også lenke til å opprette søknad på siden til Innovasjon Norge (Les mr her).
For å begrense skadevirkningene av koronautbruddet for bedrifter knyttet til landbruket, vil Innovasjon Norge utvide rammene for støtte til investeringer, bedriftsutvikling og vekst.
Tiltakene som nå iverksettes retter seg særlig mot to områder; bedrifter som har tapt marked og omsetning som følge av korona-pandemien, og bedrifter med investeringsprosjekter som har fått betydelige kostnadsøkninger som følge av fallet i kronekursen.
– Innovasjon Norge forvalter ordninger over jordbruksavtalen som er skreddersydde for å utvikle landbruket. Mange av tilleggsnæringene i landbruket opplever nå utfordringer som følge av at de vanlige salgsakanlene er borte eller at tjenester må stenges ned midlertidig. Jeg er glad for at virkemiddelbruken tilpasses slik at den møter de utfordringene som deler av næringen står ovenfor nå, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
– Innovasjon Norge skal bidra til å utvikle norsk landbruk, også i vanskelige tider som nå. Tiltakene vi innfører for landbruk og landbrukstilknyttede bedrifter inngår som en del av den ekstrainnsatsen som nå iverksettes for norsk næringsliv i forbindelse med Korona-pandemien, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.
Tap av omsetning og inntekt
Mange bedrifter innen lokalmat, landbrukstilknyttet reiseliv, Inn på tunet og i reinnæringen opplever nå bortfall av marked og tap av inntekter som følge av koronapandemien. For denne gruppen innføres det nå tonye tilskuddsordninger.
Den ene ordningen gir bedrifter som har behov for det mulighet til å søke støtte til forprosjekter for å avklare for eksempel nye markedsmuligheter. Slike forprosjekter kan støttes med inntil 100 prosent av godkjente kostnader, begrenset oppad til 150 000 kroner.
Den andre ordningen gir bedrifter mulighet til å søke tilskudd til å gjennomføre nødvendige prosjekter som følge av koronakrisen og bortfall av omsetning og inntekt, som for eksempel å utvikle nye markeder. Slike prosjekter kan støttes med inntil 75 prosent for utviklingskostnader og inntil 50 prosent for fysiske investeringer som er nødvendige for å få gjennomført prosjektet.
Samtidig økes tilskuddssatsene fra 50 prosent til inntil 75 prosent for forprosjekter og hovedprosjekter for bedriftsnettverk. Forstudier kan allerede støttes med inntil 100 prosent.
Økte investeringskostnader
Innovasjon Norge etablerer samtidig en ordning for tilleggsfinansiering av investeringsprosjekter som har fått vesentlig økning i kostnadene som følge av fall i kronekursen. Dette gjelder eksempelvis driftsbygninger i tradisjonelt landbruk og produksjonsanlegg for lokalmatbedrifter. I særlige tilfeller kan det også vurderes å fravike dagens støttesats på inntil 35 prosent og maksimumsbeløpet på to millioner kroner.
Rask tilpasning
– Tiltakene vi nå iverksetter har latt seg gjennomføre takket være en rask tilpasning og oppfølging fra myndighetenes side. Dette har gitt oss et utvidet handlingsrom for å bistå berørte bedrifter innenfor landbruk og landbrukstilknyttet virksomhet, sier Håkon Haugli.
Tiltakene for landbruksbedriftene utfyller de generelle tiltakene som Innovasjon Norges har iverksatt overfor norsk næringsliv i forbindelse med korona-pandemien.
Innovasjon Norge oppfordrer alle aktuelle bedrifter til å lese Innovasjon Norges nettsider, eventuelt kontakte Innovasjon Norges kunderådgivere i regionene.
Næringsministeren vil markedsføre norsk reiseliv overfor nordmenn.
– Koronakrisen går hardt utover norsk reiseliv. Selv om regjeringen har lagt frem flere krisepakker, som også kommer reiselivsbedrifter til gode, vet jeg at mange fortsatt kjenner på uro og frykt for hvordan fremtiden blir. Et viktig skritt for næringen er at vi nå åpner for at Innovasjon Norge kan rette markedstiltak mot det norske reiselivsmarkedet, sier næringsminister Iselin Nybø.
Regjeringens råd om å unngå unødvendige fritidsreiser gjelder fortsatt, og vurderes fortløpende. Næringsministeren håper at nordmenn vil benytte seg av sitt nærmeste ferieland i sommer, når regjeringens råd åpner for dette.
Oppfordrer til norgesferie
Innovasjon Norge har i år 178 millioner kroner øremerket til reiselivsformål. Pengene skal blant annet skal brukes til å få utenlandske turister til Norge.
Usikkerhet knyttet til virusutbruddet, gjør at det vil ta tid før trafikken fra utlandet tar seg opp igjen. Nybø ber nå Innovasjon Norge rette mer av markedsføringen mot norske turister.
– Reiselivet er en viktig næring, som skaper arbeidsplasser i hele landet, og Norge er flere ganger kåret til ett av verdens beste reisemål. Vi har en fantastisk natur og et mangfold av spennende attraksjoner og opplevelser. Nå er det viktig at vi klarer å ivareta alle de små og store aktørene rundt i hele landet, og jeg oppfordrer nordmenn til å feriere i eget land etter hvert som smittevernstiltakene mykes opp, sier næringsministeren.
Vil styrke reiselivet etter krisen
Reiselivsnæringen har opplevd god vekst gjennom mange år, noe som har gitt grunnlag for nyetableringer og utvikling av reiselivstilbudet. For at norsk reiseliv skal være etterspurt i fremtiden, er det viktig at Norge også etter krisen har sterke og attraktive aktører både innenfor overnatting, servering, opplevelser, transport og formidling.
– Nordmenn er i utgangspunktet glad i Norge som ferieland, og to av tre feriereiser vi nordmenn foretar oss finner sted her hjemme. Feriekronene derimot legger vi igjen andre steder i verden. I Norge bor vi på hytta, hos venner eller hos familie. I utlandet bor vi på hotell og spiser flere måltider på restaurant. Vi tror at mer kjennskap til hva Norge som reisemål har å by på vil inspirere enda flere til å legge ut på nye eventyr i eget land denne sommeren, sier reiselivsdirektør Bente Bratland Holm i Innovasjon Norge.
Situasjonen er kritisk for mange bedrifter på Røros nå. Næringsfondet skal i utgangspunktet være en kilde for tilskudd til nyetablering og bedriftsutvikling. Det er derfor I fondet er det nå 530.514,-. kroner. Etter at 200.000 er disponert til ilretteleggingstiltak for førstelinjetjenesten for næring, gjenstår det 330.514,- til fondets opprinnelige formål.
Med grunnlag i opplysninger som kommer fram i saksvurderingen, kan inntil kr 200.000, – av næringsfondets midler brukes til økte tilretteleggingstiltak for førstelinjetjenesten for næring i Røros kommune, heter det i saksutrednngen.
Næringssjef Ole-Kjetil Lagård har med dette fått ei ramme han kan disponere uten politisk behandling av hver enkelt sak.
Rob Veldhuis kom med en protokolltilførsel til saken: Midlene fra NF som gis til disposisjon for førstelinjetjenter trenger ikke nødvendigvis brukes til rådgivning fra Røros Næringshage.
Formannskapet har enstemmig vedtatt å bevilge 29.500, – i støtte fra kommunalt næringsfond i støtte fra kommunalt næringsfond til renovering av bolighuset «Bortpå Moa» i Brekken. Pengene skal gå til å dekke «Venneforeningen Bortpå Moa» sin egenandel i Uthusprosjektet med å oppføre hovedbygning /beboelseshus. Tilskuddet gis etter at en søknad om ettergivelse av byggesakskostnader.
Vedtekter i Røros kommune sitt næringsfond hjemler ikke dekning av byggesaksgebyrer. Kommunedirektøren går likevel inn for å gi et tilskudd, som tilsvarer byggesaksgebyret i den aktuelle saken.
– Søknaden er vurdert ut ifra at man ser på ivaretakelse og istandsetting av historiske gårder og bosettingssteder i en næringssammenheng. Søknaden vurderes derfor ut ifra en helhetstanke om at prosjektet gir ringvirkning for Røros som bl.a en attraktiv hytte, fritids og turistkommune. Det gir også en stor verdi for lokalsamfunnet at man opprettholder gjenværende historisk bebyggelse, heter det i saksutredningen.
Søker er «Venneforeninga Bortpå Moa» som er organisert som en ideell stiftelse under Røros museum og historielag. Venneforeninga ble stiftet 22.05.2012. Ved overtakelsen bestod eiendommen av et beboelseshus og et uthus med behov for rehabilitering og istandsetting. Etter overtakelsen er det også reist en kopi av det tidligere fjøset på 13 m2 på den opprinnelige plasseringen. Dette ble utført av Uthusprosjektet. Det er gjort stor lokal dugnadsinnsats av bygdefolket i Brekken.
Stedet er også inntil nylig vært brukt av Vauldalen Fjellhotell som en del av deres visninger av lokal mathistorie til hotellets gjester. Den 18.09.2014 ble det gitt tilskudd på kr 10.000,- til samme prosjekt, men det dette var knyttet opp mot formidling, bruk og turisme. I forbindelse med søknad om igangsetting av bygningsmassen er det påløpt byggesaksgebyrer på til sammen 29.500,-. Det samme beløpet er nå bevilget fra Næringsfondet. Dette skjer etter at det ble det søkt om sletting av gebyr fra byggesaksavdelingen i Røros kommune. Dette ble da avslått ihht gjeldende gebyrreglement i byggesaksforskriften.
Dispensasjonssøknaden omfatter dispensasjon fra arealformålet LNFR og byggeforbudet i 100-metersbeltet langs vassdrag for etablering av ridebane, oppføring av leskur og fylling av fiskedam.
En nabo har klaget på dette vedtaket. Klager har anført at søknaden skal vurderes etter gjeldende arealplan, og at hestesenter ikke tillates etablert. Klager har videre anført at det er satt forbud mot bygging og arbeidsvirksomhet i områder langs vassdrag som kan forringe natur-, kultur- og friluftsinteresser og medfører forurensing av vassdraget.
Saken gjelder klager på vedtak om dispensasjon fra arealformålet LNFR og fra byggeforbudet i 100-metersbeltet langs vassdrag for etablering av ridebane, oppføring av leskur for hest og fylling av fiskedam. Vedtak om dispensasjon fattet den 06.02.2020 i Utvalg for plansaker, behandlet som politisk sak nr. 4/20. Vedtak fattet den 06.02.2020 ble sendt til Statens vegvesen, Mattilsynet, Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Trøndelag for klagevurdering. Det er ikke mottatt klage fra disse partene innenfor klagefristen. Statens vegvesen og Mattilsynet har kommet med uttalelse i forbindelse med oversending av vedtak til klagevurdering. Uttalelse fra disse ligger ved denne saken.
Klagen ble enstemmig avvist, og klagen oversendes dermed til Fylkesmanen.
Christian Elgaaen fremmet følgende tilleggsforslag:
Planutvalget forutsetter at tiltakshaver oppbevarer og behandler gjødsel på en forskriftsmessig og tilfredsstillende måte.
Regjeringen la fredag 27. mars frem en ny tiltakspakke for norsk næringsliv, for å møte konsekvensene av virusutbruddet. Pakken er på nærmere 5 milliarder kroner, der halvparten er rettet mot styrking av gründere og vekstbedrifter. I dag åpner Innovasjon Norge for at norske bedrifter kan begynne å søke.
– Dette er en uvurderlig hjelp til mange av landets små- og mellomstore bedrifter i en vanskelig tid. Pakken vil bidra til ny aktivitet og hindre unødvendige permitteringer som følge av koronasituasjonen. De grepene vi nå tar, skal sikre at vi har et bærekraftig og omstillingsdyktig næringsliv også når krisen er over, sier næringsminister Iselin Nybø (V).
– Finanskrisen i 2008 viste at krisetid også er tid for innovasjon og omstilling. Nå er vi igjen i en situasjon som krever omstilling hos mange, og det legger vi til rette for, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge, Håkon Haugli.
Koronapandemien har endret hverdagen og utsiktene for de fleste av landets bedrifter. Mange må tenke nytt for å overleve. Denne pakken kan være med på å finansiere slike omstillings- og innovasjonsprosjekter.
– Innovasjon og gründerskap skal drive økonomien fremover, og skape velferd og vekst i årene som kommer. Vi må sikre oss at vekstselskapene som skal vokse seg store fremover overlever koronakrisen, sier Nybø.
Tilskudd til unge vekstbedrifter 2,6 mrd. kroner
Dette inkluderer styrking av ordningene innovasjonstilskudd med 2,1 mrd. kroner og etablerertilskudd med 500 mill. kroner.
Innovasjonstilskudd er innrettet mot små og mellomstore vekstselskaper med utviklingsprosjekter som vil kunne skape ny aktivitet i bedriftene og hindre unødvendige permitteringer. Midlene skal stimulere produkt- og tjenesteutvikling, strategi- og kompetanseutvikling, investeringer nødvendig for å gjennomføre eller utnytte resultater av innovasjonsprosjekter, tilrettelegging for utviklingsaktiviteter og –prosjekter, og bedriftsnettverk. Ordningen skal insentivere til at utviklingsprosjekter kan gjennomføres til tross for resultatsvikt og likviditetsutfordringer.
Etablerertilskudd treffer gründere og oppstartsbedrifter med innovative forretningsideer som har markeds- og vekstpotensial, men redusert tilgang til egenkapital. Styrkingen av tilskuddet gjør at man når ut til flere gründerbedrifter, og maksimal støtte per prosjekt økes fra dagens 0,7 mill. kroner til 1,5 mill. kroner. Tilskuddet kan suppleres med ordningene Oppstartslån og risikolån, som vil gi økte muligheter til å utløse privat kapital.
Innovasjonslån – økt låneramme med 1,6 mrd. kroner, til 3 mrd. kroner
Lånefinansiering fra Innovasjon Norge supplerer det kommersielle markedet og bidrar til tilgang til kapital og kompetanse i alle faser av en bedrifts utvikling. Innovasjonslån kan anvendes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling. Økt utlånsramme vil gi lånetilgang til bedrifter med stort potensial som vanskelig vil få dekket sine finansieringsbehov i markedet, selv med statens risikoavlastning til bankene. Den økte utlånsrammen skal særlig rettes mot likviditetslån. Det er satt av 720 mill. kroner til det tilhørende tapsfondet. Grunnet situasjonen i næringslivet er tapsavsetningen beregnet til 45 pst. av den økte utlånsrammen, istedet for 30 pst. som normalt.
Rentestøttefond – 300 mill. kroner
Formålet er å gi bedrifter rammet av krisen betalingslettelse gjennom utsettelse i rentebetalinger for eksisterende eller nye innovasjonslån og distriktsrettede risikolån. Med dagens situasjon vil det være behov for å styrke dette fondet. Rentestøtte kan også gis til bedrifter i forbindelse med finansiering av utviklingsprosjekter i en tidlig fase.
Tilskudd til private innovasjonsmiljøer – 50 mill. kroner
Private innovasjons- og gründermiljøer som ikke støttes av Siva er i en svært sårbar posisjon. Inntektene avhenger av leieinntekter fra virksomheter som selv har fått problemer på grunn av krisen, og mange av disse miljøene står i fare for å gå konkurs. Tilskuddsordningen skal avhjelpe disse miljøene, slik at de kan opprettholde sine tilbud til oppstarts- og vekstselskaper.
Klyngeprogrammet – 50 mill. kroner
Næringsklynger har vist seg å stimulere til økt samarbeid mellom bedrifter, og det er påvist gode effekter av Innovasjon Norges klyngeprogram når det gjelder verdiskaping og vekst. Stortinget har vedtatt at bevilgningen til klynger styrkes med 50 mill. kroner. Det legges til grunn at økningen går til eksisterende klyngemiljøer.
Miljøteknologi – 184,5 mill. kroner
Stortinget har vedtatt at bevilgningen til Miljøteknologiordningen økes med 184,5 mill.kroner, til 750 mill. kroner. Det er ingen nye spesifikke føringer for den økte bevilgningen.
I dag dagens fylkesutvalgsmøte i Trøndelag fylkeskommune er krisen i opplevelsesnæringen eneste tema. Reiselivet på Røros er en viktig del av dette, og nå holder hotellene stengt, og det er ingen turister her.
Ingvill Dalseg.
– Fjellregionen er sentral når vi snakker opplevelsesnæringer i Trøndelag, Røros og Bergstaden med sin unike status, kulturminner, kobberverket og verdensarven. Røros og den fantastiske rørosmaten og lokal drikke. Naturen er fantastisk og alene en opplevelse for tilreisende. Også er Røros genial på arrangement som Vinterfestspill, Femundløpet, Rørosmartnan og Elden. Det er viktig at fylkeskommunen støtter opp om opplevelsesnæringene i fylket og bidrar til samarbeid for felles satsning i Trøndelag, sier Fylkespolitiker, nestleder hovedutvalg for kultur Ingvill Dalseg (H) til Rørosnytt.
Det skal være enighet om å utvide scenarioprosjektet til ut 2020, og det gis en tilleggsbevilgning til prosjektet på kr 200 000,- fra de regionale utviklingsmidlene 2020, innsatsområde opplevelsesnæringer.
Pål Sæter Eiden
– Målet med støtten og prosjektet er å ta ut potensialet i opplevelsesnæringene i fylket. Det er gjennomført en bred prosess, det er utarbeidet et omfattende kunnskapsgrunnlag og man var i ferd med å samle trådene og sammenfatte scenarioet da corona-situasjonen inntraff. Opplevelsesnæringene er svært hardt rammet av krisen og konsekvensene kan bli store. Derfor er det viktig å gå inn å støtte opp om denne næringen nå, sier Gruppeleder Høyre Pål Sæter Eiden.
Scenarioprosjektet for opplevelsesnæringene i Trøndelag gjennomføres av Trøndelag fylkeskommune i samarbeid med en rekke aktører. Til møtet i dag foreslår i utgangspunktet at saken legges fram nå for å be om politisk tilslutning til arbeidet så langt. Omstendighetene har naturlig nok blitt endret. Nå legges saken fram både som en løypemelding, med ønske om politisk tilslutning til utvidelse av prosjektet og en tilleggsbevilgning for å ivareta den endrede situasjonen.
Hovedfunn fra kunnskapsgrunnlaget om Trøndelag
ï Trøndelag står for 7% av turismen i Norge.
ï Den økonomiske verdiskapingen i trøndersk reiseliv (ekskl. transport) var i 2018 på kr 5,1 mrd. Verdiskapingen økte med 26% fra 2016-2018.
ï Trøndelag har en stor andel gjestedøgn i hjemmemarkedene, 81% av alle kommersielle overnattinger i Trøndelag er norske gjester.
ï Trøndelag har ingen tydelig etablert posisjon internasjonalt.
ï Det internasjonale turistbesøket til Trøndelag er rundreisebasert, det er kun 5% av utenlandske reisende som bare overnatter i Trøndelag.
ï Den norske turismen til Trøndelag er relasjonsbasert, mer enn 50% av norske turister til Trøndelag overnatter ikke kommersielt.
ï Trondheim med Nidarosdomen, Røros og Oppdal bærer det meste av posisjonen internasjonalt. Trøndelag har andre «reasons-to-go» som genererer trafikk, eks; havfiske på kysten, skiferie på Oppdal og laksefiske i elvene.
* Trondheim har 43% av alle kommersielle overnattinger i Trøndelag.
* Den kommersielle kraften er relativt sett sterkere for yrkestrafikk og kurs/konferanser og svakere for ferie/fritid.
* Vekstpotensialet kan påvirkes i størst grad innen ferie/fritid, og i svært liten grad for yrkestrafikk.
* Trøndelag har høy tilgjengelighet – andre reisemål er mer kompliserte å utvikle ift. infrastruktur. Grønn mobilitet er et fortrinn.
* De internasjonale markedene oppgir så langt ikke mat som en grunn til å reise til Norge, og dermed heller ikke til Trøndelag.
* Turister som besøker Trøndelag ønsker aller mest ønsker å oppleve lokalsamfunnet, lokal kultur og det lokale livet.
* Det er potensial for videre vekst, og det er opp til Trøndelag å ta ut veksten.
Forslag til scenarier mot 2030
Scenariene for utvikling av opplevelsesnæringene i Trøndelag mot 2030 vil avhenge av:
Påvirkbare faktorer (virkemidler, ressurser, politisk prioritering)
Aktørenes egen vilje, evne og suksesser
Trender, drivere, overordnede premisser
I prosjektet er det trukket opp tre mulige scenarier:
A. «Status quo» er basert på tilbudsdrevet vekst og en uendret posisjon på nivå med dagens andel av samlet aktivitet. Prioritering, ressursbruk og organisering forblir på dagens nivå og andre næringer får større oppmerksomhet.
B. «Vekst der det satses» er basert på at næringen i stor grad bestemmer prioriteringer og innsatsområder og at dette legges til grunn for utviklingsinnsats og virkemiddelbruk. Scenarioet er aktør- og initiativorientert, har fokus på egne løsninger og det satses der ressursfortrinnene er størst, kraften og forutsetningene er best. Vekstmulighetene baseres på ledende aktører og lokale/egne merkevarer blir viktigst. Vekstanslag mot 2030: 77%.
C. «Trønde-laget vinner sammen» er basert på en bred mobilisering/satsing kombinert med aktive strategiske satsinger fra regionale utviklingsaktører. Her blir det å bygge laget og rammeverket viktig. Hele Trøndelags ressursgrunnlag og samlede konkurransefortrinn legges til grunn for å skape vekst og felles løsninger har fokus. Ambisjonen er «Hele Trøndelag hele året» og felles posisjon og regional merkevare blir viktigst. Vekstanslag mot 2030: 96%.
I 2014 tok Morten Nordbrekken (33) over som butikksjef for InterSport Røros. Det var nok ikke så mange som trodde at Morten skulle bli butikksjef for InterSport Røros, da han startet i butikken som ung sommerhjelp.
14 år gammel var Morten utplassert hos Ideel. Da jobbet han med Omar Trondsen. Morten synes Omar var så super å jobbe med, at han ønsket å fortsette å jobbe med han. Morten søkte som ekstrajobb hos Ideel, men fikk ikke jobben. Den sommeren ble det ingen sommerjobb på Morten. Men året etterpå hadde Omar flyttet opp, og jobbet på InterSport Røros. Da ville Morten prøve å få jobb hos InterSport, for han skulle jobbe med Omar. Han hadde bestemt seg for det. Morten spurte Thor Selboe, som var sjef der da, om sommerjobb. Morten måtte spørre to – tre ganger om jobb. Tilslutt ble det jobb på den ivrige ungdommen.
– Sjefen var ikke kjempeimponert den første arbeidsdagen min, nei. Jeg skulle henge opp noen T-skjorter. At en «rysspåsså» klarer å henge noe så dårlig. T-skjortene så ut som fotballer. Det å pakke inn pakker var også trasig, minnes Morten Nordbrekken.
Helikopterpilot
Da Morten var på Ideel fant han ut at salg og jobbe i butikk var det han ville holde på med. Før det var planen å bli helikopterpilot. Det ble karriereskifte ganske fort.
– Det er ikke så mye som minner om helikopterpilot i butikkyrket da men, sier han.
Morten Nordbrekken.
Foto: Tore Østby
Butikksjef
Da Morten ble butikksjef tok han over etter Thor Selboe.
– Bedre støttespiller og mentor enn han det vet jeg ikke om jeg kunne fått. Vi er ekstremt forskjellig, men han har noen styrker som jeg mangler. Vi tenkte veldig forskjellig, men jeg har prøvd å ta med meg så mye som mulig av det han lærte meg, sier Morten, som setter pris på at Thor fortsatt stiller opp, at han alltid kan ringe Thor, som kommer og hjelper dem dersom det er behov for det.
– Han har vært viktig. Uansett med den starten, hadde jeg ikke vært her uten ham. Jeg vet jo det at det er han som er hovedgrunnen til at jeg sitter her i dag, og at butikken er som den er. Grunnlaget ble jo lagt under han. Jeg fortsatte bare stafettpinnen, og så ville jeg jo lage mitt eget da. Det var kanskje litt med å flytte butikken hit, da ble det det temaet som er nå sin InterSport, sier Morten.
Flyttet
For et par år siden flyttet butikken til de lokalene den er i i dag. I fjor var omsetningen på 21,6 millioner i netto. Som butikksjef savner Morten å være mer ute i butikken med kundene. 70 – 80% av jobben er kontorarbeid. Det er baksiden av medaljen. Bemanningen er økt fra 2,5 til nesten seks årsverk. Nå er de et stabilt og fint team. Morten ønsker ikke at de skal bli flere, men vil ta vare på de som jobber der nå.
Den lokale sportsbutikken
Morten har bestandig sagt at han vil være den lokale sportsbutikken. Drømmen er at dersom folk tenker sport eller tur, så skal de ihvertfall tenke på InterSport Røros først, eller en av de som jobber der. Skal de være sportsbutikken for alle, må de ha alt. Etter flyttingen til nye lokaler ble det også plass til jakt og hund i butikken. I tillegg har lokale leverandører som Vaabenhuset Nygård, UteDepo og Rørosrein kommet inn i butikken. Fra Rørosrein har butikken tørket kjøtt som turmat. Når det gjelder hund har Morten fått inn to medarbeidere som har stor interesse for hund, og dermed ble det tatt inn hundemat og godbiter til hunden. Det er blitt veldig populært hos kundene. Morten har stor tro på det å jobbe med hobbyen sin, og dermed ta med jobben ut i samfunnet.
Morten Nordbrekken. Foto: Tove Østby
Viktig uke
Påsken er uten tvil normalt den viktigste uken i hele året for InterSport Røros. I påsken skal folk stort sett ha skiutstyr. Mange har ødelagt skiutstyr. Mange tar frem skiene bare i påsken, det er da de går på ski. Ullundertøy og ullklær er også populært i påska. I tillegg er det mange som i påskeuken ønsker å ta en tur på handel.
Morten feirer påska med veldig mye jobbing. Men han har en fast tradisjon med at søster hans og familien kommer på besøk til ham i påska. Da blir det blant annet en tur på setra i Brekken.
Når Morten og de andre ansatte kommer på jobb igjen etter påske er det ny sesong. Da er det vår og sykkel.
Husfliden Røros i Bergmannsgata ble etablert på 1930-tallet av Iver Tønseth. I 2003 kjøpte Rørosdraktstuggu og Husfliden Gjøvik Husfliden Røros. Tønseth la da ned, og Draktstuggu flyttet dit. Etter det har butikken og Rørosdraktstuggu blitt driftet i lag. De tidligere driverne laget også drakter, Bergstadbunaden og Grafferbunad. Dagens drivere har Rørosdrakta og Haltdalsdrakta.
Rørosdrakta
Det sys mye hos Husfliden Røros. De er 2,5 årsverk som sitter å syr. Alle sammen er faglært. Det er stor etterspørsel etter drakter hele året. Det har blitt større etterspørsel etter kardrakter de siste åra, så det er litt ventetid.
Rørosdraktstuggu har kopiert gamle draktplagg, som er fra 1830-tallet og utover. Drakta har vært i bruk nesten hele tiden. På slutten av 1800 kom kjolemoten inn med trøyer og stakker i samme stoff.
Foto: Tove Østby
– Men vi kan se bilder av eldre damer som brukte Rørosdrakthuva og hukkuband sammen med mer moderne kjoler. Dette var utover på 1900-tallet, sier May Dagmar Svendsen ved Rørosdraktstuggu.
Mange draktplagg på Røros er blitt tatt godt vare på, og mye er blitt registrert. Klærne ble oppbevart på stabbur og klesloft, og er godt bevart.
– Derfor har vi muligheten til å kopiere stakkstoff for eksempel. Jentene var flinke til å veve og sette sammen farger i det rutete stakkstoffet, så det er en stor variasjon å velge i. Skal dette kopieres må vi ha tillatelse fra eier, sier May Dagmar.
Drakten ble brukt til oppvisning ut over på 1900-tallet. Det ble begynt å sy opp igjen 60- og 70-tallet.
Fordi det finnes så mye gamle drakter fra 1800-tallet. Kan det bli så mye fargeforskjeller, for det brukte de før. Da kan de velge de fargene de liker og kler best. Den trøya som blir brukt til unge jenter og konfirmanter, er egentlig ei trøye som var moderne på 1700-tallet. Det er ikke bevart så mye klær fra 1700-tallet. Det er nok omsydd og slitt ut. Så ble det brukt kofte eller ei kort trøye, som brukes til Haltdalsdrakten i dag. Etter det kom spenselet, som brukes til voksne damer i dag.
På luene kan man se forskjell på jente eller gift dame. Jentene har flerfargede luer og hukkuband, mens gifte damer har svart lue og hukkuband. Hos karene er det også forskjell på lua. Unge gutter har helt rød lue, mens gifte karer har mørk lue med rød kant.
Rørosdraktstuggu ble startet i 1985, og interessen for drakten har holdt seg hele veien. I tillegg til å lage Rørosdrakta og Haltdalsdrakta til konfirmanter og andre, syr Draktstuggu om mange bunader.
– Vi leier også ut en en brurdrakt til dame, og frakk og hatt til herre. Så har vi sydd en dåpsdrakt med forbilde i gamle, som vi leier ut, sier Svendsen.
Garn
I husflidsbutikken er det mye garn. I løpet av et år selges det mye garn til rørosinger og hyttefolk. Om sommeren er butikken er suvenirbutikk.
Det er mange forskjellige garn. Noen kjendiser lager sitt eget mønster og kommer med et eget garn. Det er umulig for butikken å ha alt innen garn, men Husfliden Røros prøver som best de kan å skaffe garnet som kundene ønsker. Om de ikke har det garnet som kunden etterspør, så klarer de å finne samme garn i butikken med samme strikkefastheten og samme farger. Garn går i bølger. Nå er man inne i en bølge der «alle» skal ha ren ull.
– Når du har fått vasket opp det produktet du har strikket deg i ull, så greier du å ha det på. Selvsagt har man noe under men, de aller fleste klarer det. Noen klør bare de hører ull, slik vil det alltid være, sier Brit Elin Svenning, som er daglig leder ved Husfliden Røros.
Det mest populære strikkeplagget er genser. Det strikkes også mye votter og sokker. Nybegynnerne starter ofte med votter, som ofte skal toves. Vottene strikkes med store pinner, toves og blir tykke og fine.
Reinen
Reinen utenfor Husfliden i Bergmannsgata er på mange foto fra Røros. Den har vært med siden starten i 1930. Det er ikke den samme reinen som har stått der alltid. Den femte reinen er nå blitt utslitt. Reinen er innendørs om vinteren, men reinen de har nå, er blitt veldig hårløs. Alle tar på den. I fjor sommer ble det lagt reinskinn på den. Dersom de skal ha rein i sommer må de få tak i en ny. Det er mange som har minner knyttet til reinen. Mange kommer innom og husker at de hadde vært ved reinen som små.
– Nå er det på tide å skifte den ut, men det er et økonomisk spørsmål. Er det en rik onkel der ute?, spør Britt Elin.
I butikken er det tradisjonelle ting som smijern, trevarer, ullsåle, åkler, gyngestol og løpere. På huset blir det sydd skinnfellputer og vevd åkler. I andre etasjen er det vevstol. De syr for privatpersoner og bedrifter. Butikken prøver å finne nye ting, men det er vanskelig, det er ikke igjen så mange håndverkere. Husfliden oppfordrer stadig vekk folk til å komme og levere inn ting også, for butikken selger gjerne ting som er laget på Røros. Det etterspørres ting som er laget på Røros. Det er 3,5 årsverk som jobber hos Husfliden Røros i tillegg til ekstrahjelper.
