Bane NOR ønsker SJ Norge velkommen

Pressemelding fra Bane NOR:

Bane NOR har ansvar for jernbaneinfrastrukturen i Norge, med banestrekninger, trafikkstyring, stasjoner, pendlerparkering og strømforsyning. Togselskapene drifter togene og tilbudet overfor kundene. Vy, Flytoget og Go-Ahead Nordic er fra før de største aktørene.

SJ Norge og NORDSJ har lenge kjørt tog i Norge, blant annet Narvik-Kiruna-Stockholm og Oslo-Karlstad-Stockholm. I Sverige har SJ mer enn 30 års erfaring fra et svensk konkurranseutsatt marked. SJ Norge er etablert som eget selskap og skal drifte tog fra Dovrebanen i sør til Nordlandsbanen i nord.

SJ Norge vant sommeren 2019 anbudet om å kjøre tog på strekningene Dovrebanen, Nordlandsbanen, Raumabanen, Rørosbanen og Meråkerbanen. Dette innbefatter blant annet togtilbudene som er kjent som Trønderbanen (Steinkjer-Trondheim-Støren) og Saltenpendelen (Rognan-Bodø). Togtilbudet skal markedsføres under navnet NORD.

– Det er mye som skal på plass før en ny togoperatør kan tilby sine tjenester i Norge. Jeg har hatt tett samarbeid med SJ Norge siden kontraktsignering sommer 2019 for å lykkes med «onboarding» av SJ Norge. Bane NOR og SJ Norge har et felles mål om å levere gode transporttjenester til de reisende slik at flere tar toget. Et godt samarbeid er viktig for å jobbe mot det målet, sier Ali Syed Ahsan, kundeansvarlig for SJ Norge i Bane NOR.

De neste fem årene skal det investeres til sammen 5,5 milliarder kroner til jernbaneformål i Trøndelag, som blir hovedmarkedet til NORD. Norske Tog AS skal levere 14 nye persontog til NORD av typen Stadler FLIRT, som vil gi høyere komfort og plass til flere passasjerer. Bane NOR skal oppgradere banestrekningene i Trøndelag, blant annet elektrifisere Trondheim-Stjørdal og Meråkerbanen, samt bygge togparkering og verkstedfasiliteter for de nye FLIRT-togene.

Slik beskytter vi lokalmaten – og hele landet

Pressemelding fra Matmerk

Samme hvor vi er i Norge, er vi ikke langt unna lokale matskatter av internasjonal verdi. Det skal vi være mer stolte av – og sammen kan vi i fremtiden få langt mer lokal vekst ut av skattekistene.

Skrevet av Administrerende direktør i stiftelsen Matmerk Nina Sundqvist. 

Aldri før har så mange på Østlandet vist et så stort ønske om å beskytte og sikre lokal matproduksjon. Det er rørende å se hvordan bevisste og solidariske forbrukere bestiller og selv henter råvarer fra REKO-ringer og nedleggingstruede småbedrifter i denne tiden med stengte servingssteder og hoteller.  

Når nye og bedre tider kommer må et bredt spekter av aktører innen næringsliv og reiseliv være forberedt på å følge opp unik østnorsk mattradisjon. 

Utlendinger så vel som nordmenn blir gjerne våte i øynene når de i tusentall beundrer toppene i Jotunheimen, seiler en tur med Skibladner eller går tur på taket av Operaen. Mange sender hjem en selfie av seg mens de – grøss! – løfter en bit Rakfisk fra Valdres til munnen. 

Derfor vil jeg gjerne understreke betydningen av at vi styrker de merkeordningene vi har for norsk kvalitetsmat. Et godt eksempel når vi skal gjenoppta reiselivsnæringen er å løfte frem den som heter Beskyttet Betegnelse. I Norge som i Europa gir denne en såkalt UniqueSelling Point, som på markedsføringsspråk betyr at det virkelig er noe som skiller dem ut fra andre. 

Beskyttet og beundret 

Ikke alle vet at Rakfisk fra Valdres kan staves med stor R. Traktene rundt Valdres kan spore slik konservering av ørret helt tilbake til 1600-tallet. Bruken av stor forbokstav nå er en følge av at fisken – mild såvel som vellagret – innehar det offisielle og i Europa høythengende merket Beskyttet Betegnelse (BB). 

Statusen deles med verdensberømte kulinariske ikoner som italiensk Parmaskinke og fransk Roquefort-ost. For ikke å snakke om flaskene med boblende Champagne. Vi er der oppe, altså, med flere gullprodukter!  

Alle land i Europa har sine beskyttede spesialiteter. De bruker den svært anerkjente kategoriseringen for alt det er verd i reiseliv og handel – og det gir jammen ikke liten avkastning når det gjelder omdømme og omsetning. 

Turister som møtes med åpne armer i form av unike kultur- og matopplevelser blir lenger der de er, og bruker mer penger på opplevelsene. 

Ballen må spilles nå  

Nasjonale og regionale myndigheter her i Norge, med Innovasjon Norge og alle Visit-organisasjonene på laget, er på ballen, som det heter. Men veldig snart må ballen faktisk spilles, på banen, der en lang rekke entusisastiske mataktører nå tar imot målgivende pasninger.  

Alle regioner og bygder med respekt for seg selv lager i disse dager strategier for hvordan reiselivet igjen skal ta seg opp. En bred og koordinert satsning på Beskyttede Betegnelser vil i tillegg til oppsving i lokal økonomi bidra til en i dag forventet positiv utvikling av mer bærekraftig mat. 

Her i de østlige landsdeler har produsenter av både epler, plommer og moreller oppnådd en slik rettmessig beskyttelse av navnet.  

De fleste nordmenn vil nikke av anerkjennelse når det snakkes om de små og deilige ringeriksertene. For besøkende utenfra vil statusen utvilsomt høynes om de vet at Ringerikserter er beskyttet, på samme måte som Ringerikspotet fra Ringerike. Det samme gjelder for den herlige spekepølsa Kurv fra Valdres. 

Det er ikke bare for å smykke seg delikatessene gjør dette. De som søker om og oppnår Beskyttet Betegnelse gjør det fordi de vet at dette sikrer en langsiktig videreføring av den regionale matkulturen – gjennom juridisk vern av både produktnavn og produksjonsmåte. 

BB-merking er garantien for at folk skal få akkurat det de etterspør av tradisjonsmat, uansett konjunktur, og såvell krise. Kravene til matvarene er omfattende – og nesten ufravikelige.  

For et par uker siden var det oppslag i spanske medier om at enkelte produsenter av Parmesanost i forbindelse med koronakrisen ble innvilget ørsmå avvik i ysteprosessen dersom noen ansatte måtte i karantene. Det måtte en egen EU-kommisjon til for å tillate justeringen som består i å forlenge ystingen med noen få timer, det er såpass strengt. Og altså betryggende. 

I Storbritannia har betydningen av den europeiske BB-ordningen vært en het potet i Brexit-debatten. 

Norge vil bli Matnasjon 

Regjeringen har planlagt å legge frem en omfattende strategi for utviklingen av en spennende matkultur nå våren 2020. Vi får se an tidspunktet, men den felles planen for flere involverte departementer er å skape «Matnasjonen Norge» i flere steg mot 2030. 

Grunnlaget for næringsutvikling og verdiskapning bør inkludere et skarpt fokus på det «merkevaren Norge» faktisk kan by på i reisenæringen, altså styrking av bærekraftige merkevarer som Beskyttede Betegnelser. 

Her i Norge står Mattilsynet formelt bak ordningen Beskyttede Betegnelser, i samarbeid med stiftelsen Matmerk. Matmerk administrerer også Nyt Norge-merkingen, som hele ni av ti forbrukere kjenner til og oppgir at hjelper dem med å velge norsk mat.   

Vi bør i bokstavelig og dobbel forstand merke oss hva ferierende folk blir spurt om når de kommer hjem fra utland eller reise i eget land: Fin tur? Fint vær? Joda, men stadig oftere kommer spørsmålet: Var det noe spesiell mat å få der, da? 

+ Styredebatt i valgutvalget

Valgutvalget i Røros kommune er kalt inn til møte i morgen ettermiddag, for å drøfte innstilling av styremedlemmer til Ren Røros AS. Valg av styremedlemmer i selskapet er en årlig foreteelse, men dette har fått en mer spesiell ramme i år. Fire styremedlemmer har trukket seg, og det er gjennomført foretaksrevisjon i selskapet. Konklusjonen i revisjonsrapporten, er at det er forbedringspotensiale i styrearbeidet. Rapporten ligger vedlagt saksfremlegget og legges til grunn sammen med oppgitte saksopplysninger og saksvurdering.

Røros kommune er den største eieren i Ren Røros AS og skal innstille 4 medlemmer og 2 varamedlemmer til selskapets styre. Av disse er 3 styre- medlemmer og 1 varamedlem til styret på valg i 2020.

Røros kommune har definert 4 hovedmotiver for å legge deler av tjenesteproduksjonen over i egne selskaper fastslå Rørott i kommunes eierpolitikk:

1. Effektivisering av tjenesteproduksjonen

2. Samfunnsøkonomiske motiver

3. Næringspolitiske motiver

4. Finansielle motiver

Dette er personalkabalen dom ligger til grunn før møtet i valgutvalget;

Styreleder: Styremedlemmer:

Per Morten Hoff (innstilles av Røros kommune, på valg 2021) Henrik Grønn trakk seg fra styret i februar 2020. Kari Reiten tiltrådte styret som vara.
(Røros kommune innstiller medlem til denne styreplassen, på valg 2020)
Øystein Ødegård Thorsen (innstilles av de ansatte)
Anne Grethe B. Andersen trakk seg fra styret i februar 2020. Hans Vintervold tiltrådte styret som vara. (Røros kommune innstiller medlem til denne styreplassen, på valg 2020)

Erland Sjøvold (trakk seg fra styret i februar 2020)
(Innstilles av A-aksjonærene, på valg 2020)
Greta Kelwing-Haugberg (innstilles av Røros kommune, på valg 2020) May Kristin Knutsen trakk seg fra styret i februar 2020) (innstilles av A- aksjonærene)

Varamedlemmer:

Observatør:

Kari Reiten (tiltrådte styret i februar 2020, innstilles av Røros kommune, på valg 2020), Stein Mortensen, Hans Vintervold (tiltrådte styret i februar 2020, innstilles av Røros kommune, på valg 2021), Steffen Moan

Per Inge Mølmann (de ansattes observatør)

Saken er lagt fram for valgutvalget uten innstilling fra administrasjonen.

+ Revisor slakter ledelsen av Ren Røros

Revisjon Midt-Norge kommer med krass kritikk av ledelsen i sin forvaltningsrevisjon i Ren Røros AS. Samtidig konkluderer revisjonen med at Røros kommune i det store og hele utøver sitt eierskap i tråd med normer for god eierstyring, men har forbedringspotensial på flere punkter. Revisor registrerer at det er gjort et grundig arbeid med eierpolitikken som legger et godt grunnlag for eierstyringen framover.

Revisjon Midt-Norge har gjennomført forvaltningsrevisjon av Ren Røros på oppdrag fra Røros kommunes kontrollutvalg i perioden april 2020 til mai 2020. Like før denne rapporten var klar, la Ren Røros fram er årsregnskap for 2019, som viser rekordomsetning. Henrik Grønn, Anne Grethe Beck Andersen, Erland Sjøvold og May Kristin Knutsen har trukket seg fra styret i Ren Røros i protest mot ledelsen.

Her er revisjonens sammendrag om ledelsen av Ren Røros:

Revisor konkluderer med at styrearbeidet i Ren Røros AS er lite profesjonelt. Dette begrunnes med at styret ikke har en systematisk oversikt over hvilke saker de kan og skal behandle eller hvilken informasjon de trenger for å følge opp sitt ansvar i forhold til aksjeloven, vedtekter og egne bestemmelser. Protokollføringen i selskapet gir ikke tydelige vedtak, noe som kan spores tilbake til innholdet i protokollene, prosessen omkring vedtaksformulering og prosessen omkring godkjenning av protokollene.

Styret er lite bevisst på å ivareta sin eierrolle overfor datterselskapene, samt å sikre god forankring for sitt eget arbeid hos eierne. Strategiarbeidet Revisor konkluderer med at styret har blitt sent involvert i strategiarbeidet og dermed ikke har fått anledning til å gi rammer og føringer for strategiarbeidet.

Styret har i stor grad fått presentert vekstambisjonen i stedet for å være med å bestemme den. Det gjør at strategien er dårlig forankret i styret, at styret er lite informert om gangen i strategiprosessen og hva som kommer ut av den. Økonomiforvaltning Revisor konkluderer med at styret får jevnlig økonomirapportering, men at rapportene er lite sammenlignbare over tid.

I noen sammenhenger rapporteres det i forhold til forrige år, mens det andre ganger rapporteres i forhold til årets budsjett. Det beregnes budsjettavvik kun på konsernnivå og budsjettavvik behandles ikke. Behovet for økonomiinformasjon handler ikke om mengden informasjon, men om hva styret trenger av informasjon for å styre etter.

Styret har ikke tatt jobben med å definere hva de trenger for å ivareta sitt ansvar. Tilsyn Revisor konkluderer med at styret ikke har vedtatt instruks for daglig leder og at styret verken får eller etterspør tilstrekkelig med informasjon for å føre tilsyn med virksomheten.

På samme måte som i økonomiforvaltningen har ikke styret tatt jobben med å definere overfor administrasjonen hva de trenger for å ivareta sitt ansvar.

Anbefalinger – Revisor vil anbefale eier å:

– Gjennomgå styringsdokumentene med tanke på å reetablere styringslinjene fra eier som følge av at selskapet har blitt et konsern og med bakgrunn i den eierskapspolitikken kommunen har vedtatt. Dette bør omfatte vedtektsendringer, eksempelvis vedtektsfeste valgkomite for B-aksjonærene, vedtektsfeste instruks til valgkomiteen og eventuelle krav til saksbehandling eller rapportering til eier, som går ut over det minimum som er fastsatt i aksjeloven

– Gjennomføre jevnlige eiermøter (i tråd med kommunens eierpolitikk) slik at man sikrer god dialog med selskapet utover det som behandles i generalforsamling.

– Utarbeide en eierskapsmelding som er i tråd med både lovkrav og anbefalinger, samt behandle denne årlig i tråd med egen eierpolitikk

– informere selskapet om hva kommunen regner som rammer av forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar, samt vurdere å sette krav til at retningslinjer for dette utarbeides og revideres jevnlig

– Anbefale styret om å ikke ha konsernstyremedlemmer som styremedlemmer i datterselskap

– Sikre seg kjennskap til om opplæring gjennomføres i styret eller ikke, og vurdere om man vil fastsette krav til dette Revisor vil anbefale selskapet/styret å:

– Revidere selskapets vedtekter med det formål å innarbeide eiers styringsønsker (strategi, etablering av selskaper, risikobilde, konflikter i styret)

– Oppdatere konsernstyrets egne styringsdokumenter i samsvar med føringene fra eierne og sørge for at disse etterleves, herunder lage instruks til daglig leder

– Gi alle styremedlemmer styreopplæring

– Etablere et rammeverk for å utøve tilsyn med virksomheten, herunder definere hvilken rapportering de trenger

– Lage tydelige rutiner for innkalling, saksframlegg og protokoll samt å etterleve dem 

Kontrollutvalget i Røros kommune bestilte en forvaltningsrevisjon av Ren Røros AS den 17. mars 2020. Bakgrunn for bestillingen er at formannskapet i Røros kommune fattet et vedtak om å fremme en sak for ekstraordinær generalforsamling i Ren Røros AS om forvaltningsrevisjon i selskapet. Bakgrunnen for saken i formannskapet var at fire av sju styremedlemmer i Ren Røros AS hadde trukket seg fra sine verv. Revisor utarbeidet et utkast til prosjektplan til bestillingsmøtet som ble brukt som grunnlag for å be om innspill fra alle aksjonærene. Innspill fra aksjonærene ble innarbeidet i prosjektplanen som ble vedtatt i kontrollutvalget 31. mars 2020.

Forvaltningsrevisjonen har behandlet følgende problemstillinger:

1. Utøver Røros kommune sitt eierskap i Ren Røros i tråd med normer for god eierstyring?

2. Forvalter styret i Ren Røros AS selskapet i tråd med utvalgte krav i aksjeloven, eiersignaler og egne vedtekter?

2.1 Styrets arbeidsprosesser

2.2 Styrets strategiarbeid

2.3 Styrets økonomiforvaltning

2.4 Styrets tilsyn med daglig ledelse og selskapets virksomhet for øvrig Den første problemstillingen er en eierskapskontroll og den andre problemstillingen er en forvaltningsrevisjon av selskapet Ren Røros AS på konsernnivå. 

Åpner ny butikk i gata

Pressemelding ang ny butikk i Kjerkgata 18 fra Inger Klæboe & Bjørn Salvesen.

– Som drivere av det Gule Huset & NY Norsk Design i Kjerkgata 19 & 21 på Røros, åpner vi en tredje klesforretning 19.juni i Kjerkgata 18. Lokalet er for tiden ikke utleid, og vi ønsker å fylle Røros sentrum med aktivitet i sommer. I første omgang er dette tenkt fram til midten av august, men går butikken bra kan man tenke seg permanent drift. I den nedstengte perioden vi har bak oss, har vi fått inn svært mange gode varer til våre to andre forretninger, vi ønsker derfor å være offensiv i de nærmeste månedene for å få vist fram alt det flotte vi har. Butikken har et foreløpig arbeidsnavn «På den andre siden» da den jo ligger rett over gata fra våre to andre butikker.

-Drivere av butikken i sommer vil være vår sønn, Theodor Salvesen og hans samboer, Selja Ryöppy.

De er begge studenter, men har i tillegg en mangfoldig arbeidserfaring bak seg fra både butikk og andre serviceyrker.

– Vi gleder oss stort til å åpne butikk i Kjerkgata i sommer, og er veldig klare til å gi fine opplevelser i Norges vakreste handlegate, sier Selja & Theo.

Og fortsetter:

– Selv om denne sommerferien blir annerledes enn normalt, virker det som om nordmenn står klare til å utforske eget land i år, og vi håper mange av dem tenker seg til Røros. Vi ønsker lokalfolk, utenbygds og alle midt imellom velkommen innom fra 19. Juni! 

+ Premieredag for ny kolleksjon

Inger Klæboe lå søvnløs i natt foran presentasjonen av en helt ny kolleksjon hos NY Norsk Design i Kjerkgata 19, på Røros i dag. Hun står bak kolleksjonen «Fahari» produsert på Zanzibar i Tanzania. I dag strømmet folket til NY Design for å se den nye kolleksjonen.

+ På vei opp etter hard smell

Nedstenging som følge av covid-19 var et hardt slag for Røros Tweed. Nærmest over natten stengte forhandlerne, og omsetningen falt drastisk. Det ble full brems i produksjonen og omfattende permitteringer.

Nå begynner det å lystne, og alle ansatte er tilbake i jobb, i forskjellige stillingsandeler. Daglig leder Erland Sjøvold har tro på at bedriften skal komme tilbake på nivået før pandemien slo til, og igjen kunne fokusere på den veksten som var planlagt. Han tror Røros Tweed vil trenge neste år på å reise seg helt.

Erland Sjøvold intervjuet av Tore Østby
Iselin Nybø besøkte Røros Tweed før pandemien slo til, og ble veldig imponert. Foto: Tore Østby

Presenterer ny kolleksjon

Pressemelding fra Ny design

Inger Klæboe er eier og driver av NY Norsk Design i Kjerkgata 19, Røros,  sammen med sin mann Bjørn Salvesen. Hun står bak kolleksjonen «Fahari» produsert på Zanzibar i Tanzania. I morgen lørdag 30.mai kommer kleskolleksjon for salg i forretningen.

Modell Selja Ryøppy viser en av Ingers kjoler.
  • Fahari betyr «a sense of pride» på svahili, og vår systue bygger sin forretningsfilosofi på gode arbeidsforhold, god kvalitet og etisk bærekraft med fokus på kvinnelige arbeidsplasser. Klærne er laget av bomull, og stilen kalles «ketenge» som karakteriseres av Afrikas sterke fargepallett, sier Inger Klæboe.
  • Vi har alltid hatt fokus på det internasjonale, det gjør det ekstra interessant å drive med egen design, sier hun videre.
  • I over tjue år produserte vi klær på Bali i Indonesia for det norske engrosmarkedet. Etter noen års pause fra det, ønsket vi igjen å sette i gang en produksjon utenlands. Øya Zanzibar, som er en autonom del av Tanzania, har et fantastisk spennende og kreativt handelsmiljø med en smeltedigel av folk med afrikanske, arabiske, indiske og europeiske aner. Etter et besøk der for et par års siden, ble vi inspirert til å prøve å lage noe nytt og spennende, sier hun.
  • Men denne gang blir det altså kun til egen forretning. Vi har laget en liten fargerik kolleksjon til å begynne med. Slår det an, vil vi utvikle den videre. Inger tilfører at medeier og ektefelle Bjørn Salvesen står bak den praktiske gjennomføringen av prosjektet.
  • Det er faktisk ikke bare å sette i gang. Man må ha kunnskap om og evne til å tilpasse seg store kulturforskjeller. Klarer man det, åpenbarer det seg store muligheter, avslutter Inger entusiastisk. Før hun ønsker alle innom i dagene framover for å se på denne unike kolleksjonen. 

+ Slår til mot matsvinn

Bergstadens Hotel har brukt tiden med pandemistengt hotell på å forberede tiltak mot den andre store utfordringen i vår tid; miljøet. Matsvinn er et betydelig problem i restaurantbransjen. Bergstaden hotell har engasjert det europeiske innovasjonsnettverket for matsvinn Total ctrl og Charlotte Aschim får innarbeide systemet som trengs.

Kenneth Ericson og Charlotte Aschim intervjuet av Tore Østby